Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Structural Labour Supply Models and Microsimulation
Get PDFThe purpose of the paper is to provide a discussion of the various approaches for accounting for labour supply responses in microsimulation models.
The paper focus attention on two methodologies for modelling labour supply:
The discrete choice model
The random utility – random opportunities model
The paper then describes approaches to utilising these models for policy simulation in terms of producing and interpreting simulation outcomes, outlining an extensive literature of policy analyses utilising these approaches. Labour supply models are not only central for analyzing behavioural labour supply responses but also for identifying optimal tax-benefit systems, given some of the challenges of the theoretical approach. Combining labour supply results with individual and social welfare functions enables the social evaluation of policy simulations. Combining welfare functions and labour supply functions, the paper discusses how to model socially optimal income taxation
From Classes to Copulas: Wages, capital, and top incomes
Get PDFPublic debates about the rise in top income shares often focus on the growing dispersion in earnings, and the soaring pay for top executives and financial-sector employees.
But can the change in the marginal distribution of earnings on its own explain the rise in top income shares? Are top executives replacing capital owners in the group of top-income earners, or are we rather witnessing a fusion of top capital and top earnings? This paper proposes an extension of the copula framework and uses it for exploring the changing composition of top incomes. It illustrates that changes in top income shares can easily be decomposed into respective changes in the marginal distributions of labour and capital income and the changing association between the two types of income. An application using tax record data from Norway shows that the association between top labour and capital incomes grew stronger between 1995 and 2005 in the top half of the wage and capital income distribution, though it declined for the top 1 per cent of capital income receivers. A gender decomposition demonstrates that the association of wage and capital incomes at the top is particularly striking for men, while women are largely under-represented in the top halves of the two marginal distributions
Collusive tax evasion by employers and employees. Evidence from a randomized field experiment in Norway
Get PDFThird-party reporting and employers’ tax withholding are powerful compliance mechanisms, as long as the employer and employee do not collude to evade.
Using data from randomly assigned on-site audits among 2,462 Norwegian firms, we provide evidence of collusive tax evasion. We find that firms assigned to be audited increased their subsequent wage reporting on behalf of their employees by 18 percent relative to firms assigned to the control group. The effect is more pronounced among small firms with few employees. Our results document the limitations of third-party reporting, but also that these limitations can be counteracted by relatively inexpensive on-site audits
Quantitative security assurance metrics: REST API case studies
No full textSecurity assurance is the confidence that a system meets its security requirements based on specific evidences that an assurance technique provide. The notion of measuring security is complex and tricky. Existing approaches either (1) consider one aspect of assurance, like security requirements fulfillment, or threat/vulnerability existence, or (2) do not consider the relevance of the different security requirements to the evaluated application context. Furthermore, they are mostly qualitative in nature and are heavily based on manual processing, which make them costly and time consuming. Therefore, they are not widely used and applied, especially by small and medium-sized enterprises (SME), which constitute the backbone of the Norwegian economy. In this paper, we propose a quantification method that aims at evaluating security assurance of systems by measuring (1) the level of confidence that the mechanisms fulfilling security requirements are present and (2) the vulnerabilities associated with possible security threats are absent. Additionally, an assurance evaluation process is proposed. Two case studies applying our method are presented. The case studies use our assurance method to evaluate the security level of two REST APIs developed by Statistics Norway, where one of the authors is employed. Analysis shows that the API with the most security mechanisms implemented got a slightly higher security assurance score. Security requirement relevance and vulnerability impact played a role in the overall scores.acceptedVersio
Samisk statistikk 2018
Get PDFPublikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk. Den dekker de fleste relevante områder.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst
Enslige mindreårige flyktninger 2015-2016. Demografi, barnevern, arbeid, utdanning og inntekt
Get PDFHvem kommer som enslige mindreårige flyktninger til Norge, og hvordan går det med dem etter bosetting?
Rapporten omhandler de som har blitt bosatt i Norge som enslige mindreårige flyktninger i perioden 1996-2016. Vi analyserer hvordan det går med dem i årene etter bosetting i Norge, med fokus på demografi, barnevern, deltakelse i arbeid og utdanning, og inntekt.
Les mer om hovedfunnene i rapporten her!
Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.
Av de rundt 17 500 som har søkt asyl som enslige mindreårige i denne perioden, har litt over halvparten, over 8 000, blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger.
Rapporten er skrevet av Anne Berit Dalgard (kapitler om populasjonsavgrensning, demografi, bosettings- og flyttemønster ), Kjersti Stabell Wiggen (kapitler om tilknytning til arbeidsmarked og utdanning og inntekt) og Tone Dyrhaug (kapittel om barnevern).
Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert arbeidet med rapporten
Indikatorer til FNs Bærekraftsmål. Kartlegging av tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål
Get PDFDette notatet er en første kartlegging av statistikk for Norge til det globale indikatorrammeverket for å måle FNs Bærekraftsmål (Sustainable Development Goals).
I 2015 ble FNs 193 medlemsland enige om 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling. Utviklingen skal så langt det er mulig måles ved hjelp av nasjonale datakilder og statistikk.
Notatet gir en oversikt over 232 globale indikatorer med forslag til hvor det finnes data som trengs for å lage indikatorene for Norge. Det er i hovedsak tatt utgangspunkt i kilder som anses for å være offisiell statistikk.
I det globale indikatorrammeverket er indikatorene klassifisert i 3 ulike kategorier etter hvor langt man har kommet i både metodeutvikling og datainnsamling.
Tier I: Indikatoren er konseptuelt klar, har en internasjonalt etablert metodikk og standarder er tilgjengelige, og data produseres regelmessig av landene for minst halvparten av landene og befolkningen i alle regioner der indikatoren er relevant.
Tier II: Indikatoren er konseptuelt klar, har en internasjonalt etablert metodikk og standarder er tilgjengelige, men data produseres ikke regelmessig av landene.
Tier III: Ingen internasjonalt etablerte metoder eller standarder er ennå tilgjengelige for indikatoren, men metodikk / standarder blir (eller vil bli) utviklet eller testet.
Per desember 2017 er fortsatt 68 av 232 indikatorer ikke ferdig utviklet metodisk. Flere av indikatorene er heller ikke utformet slik at de måles statistisk på nasjonalt nivå. For disse er det stort sett henvist til koordineringsansvarlig departement.
FNs statistikkavdeling i Departement of Economic and Social Affairs (DESA) har ansvaret for en global indikatordatabase. Dit rapporteres tallene inn fra de internasjonale organisasjonene og benyttes når FN lager sin årlige Sustainable Development Goals Report med regionale og globale aggregater av indikatorene. For å harmonisere tallene til aggregerings- og sammenligningsformål gjøres det justeringer, lages estimater og modelleres tall. Det er per 2017 ikke planlagt en samlet datarapportering fra landene for de 232 globale SDG-indikatorene da dette i stor grad ivaretas gjennom allerede etablerte rapporteringskanaler til internasjonale organisasjoner.
For om lag halvparten av de globale indikatorene kan det hentes statistikk fra SSB eller andre nasjonale statistikkprodusenter, men for flere av disse vil det kreve noe utvikling eller beregninger tilpasset beskrivelsen til den globale indikatoren.
FN oppfordrer landene til å ha nasjonale indikatorer som et supplement til de globale indikatorene. Kartleggingen SSB har foretatt gjelder kun de globale indikatorene, samt en presentasjon av EUs indikatorer. Det er ikke vurdert om disse er tilstrekkelig for måling av norske ambisjoner for Agenda 2030 da dette mer naturlig ligger til de koordinerende departementene.
EU har utviklet et indikatorsett som består av 100 indikatorer for å måle EUs progresjon mot oppfyllelse av de 17 bærekraftsmålene. Notatet gir en oversikt over hvilke indikatorer som inkluderer tall for Norge og hva disse viser. I all hovedsak er Norge inkludert i rapporten og i statistikkbanktabeller hos Eurostat med unntak av mål 15 hvor Norge ikke er inkludert i noen av de rapporterte indikatorene
Reise- og ferieundersøkelsen 2015. Dokumentasjon
Get PDFDenne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av Statistisk sentralbyrås fire kvartalsvise Reise- og ferieundersøkelser i 2015.
Reise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig, en hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt datainnsamling for annen offisiell statistikk. Foruten data om nordmenns reisevaner samles det også inn data om rus, holdning til innvandring, influensavaksine m.m. Noen temaer gjentas hvert kvartal, mens andre kun er med én gang.
Til hvert kvartal i 2015 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år. I fjerde kvartal ble det trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun fikk spørsmål om røykevaner.
Svarprosenten totalt for året er på 60,4 prosent. Det er noe variasjon i svarprosent gjennom året, med 57,9 prosent som den laveste i 2. kvartal, og 64,9 prosent som den høyeste i fjerde kvartal. Den viktigste årsaken til frafall er at SSB ikke kommer i kontakt med respondentene, samt personer som ikke ønsker å delta.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for analysene
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2016
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge.
Modellen bygger på innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden 2009 til 2016, og beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen.
I notatet blir prisfunksjonen først presentert, etterfulgt av hvordan landet er delt inn i ulike prissoner
Fullføring av videregående opplæring og effekter av tiltak mot frafall. Sluttrapport fra effektevalueringen av Overgangsprosjektet i Ny GIV
Get PDFGjennom Overgangsprosjektet i Ny GIV har elever med svake faglige prestasjoner midtveis i 10. trinn fått tilbud om tilpasset intensivopplæring i vårsemestrene 2011-2013.
Hensikten har vært å øke gjennomstrømningen i og fullføringen av videre-gående opplæring (VGO). Denne rapporten er sluttrapporten fra den pågående effektevalueringen, og presenterer endelige resultater.
Hovedanalysene baserer seg på å sammenligne utviklingen i skoler som innfører Overgangsprosjektet tidlig med skoler som innfører det sent. Vi finner ingen effekter på gjennomføring av VGO. Ikke for noe mål på gjennomføring (fullføring innen tre til fem år, fullføring av Vg1, Vg2 eller Vg3 innen en gitt tid) finner vi tegn til økt fullføring, og gjennomgående kan vi langt på vei utelukke at gjennomsnittlig fullføring har økt mer enn 1-1,5 prosentpoeng. Dette er i tråd med tidligere evalueringer, som ikke har funnet effekter på karakterer eller tidlige mål på gjennomføring av VGO.
Overgangsprosjektet var rettet mot svaktpresterende elever, selv om tidligere rapporter har vist at det er store forskjeller i hvordan elevene faktisk velges ut. Vi finner imidlertid ingen tegn til effekter når vi fokuserer på disse elevene. Vi finner heller ikke tegn til effekter for andre elevgrupper, definert utfra bl.a. kjønn, foreldreutdanning og innvandringsbakgrunn.
Stavanger har avgrenset målgruppen tydeligere enn andre kommuner, noe som gir ytterligere analysemuligheter. Vi har i tidligere rapporter funnet noen tegn til effekter på tidlige mål på gjennomstrømning i Stavanger. Vi finner imidlertid ingen klare tegn til effekter på fullføring i Stavanger nå. I lys av dette tolker vi forskjellene vi har funnet tidligere som tilfeldige, og ikke som en effekt av Overgangsprosjektet.
Selv om vi ikke finner effekter av Overgangsprosjektet har fullføringen av VGO økt i prosjektperioden. I rapportens andre del diskuterer vi fullføring mer generelt. Vi går litt nærmere inn på kompetansen til elevene som ikke fullfører, og ser på betydning av elevenes familiebakgrunn og andre forhold i å forklare forskjeller i fullføring. Vi ser også nærmere på utvikling i slike forhold, uten at dette gjør oss i stand til å forklare utviklingen i fullføring.
Til slutt diskuterer vi utviklingen i fullføring på fylkesnivå og lokale tiltak mot frafall. Vi finner at det er variasjoner mellom fylker i utviklingen i andel som fullfører, og at vi ikke fullt ut kan forklare disse forskjellene. Vi ser også at det er gjennomført en rekke tiltak mot frafall i tillegg til Overgangsprosjektet i regi av fylkene. En mulig forklaring på forskjeller i frafallsutviklingen er at noen av disse tiltakene har hatt større effekt enn andre. Disse tiltakene er imidlertid typisk ikke grundig evaluert og vanskelig evaluerbare, og vi diskuterer hvordan det er mulig å bygge på nasjonale og utenlandske erfaringer for å finne fram til effektive tiltak