Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Gratis kjernetid i barnehage i Oslo Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn
Get PDFDenne rapporten er den andre oppfølgingsrapporten i en longitudinell studie som Statistisk sentralbyrå gjennomfører for Utdanningsdirektoratet. Utgangpunktet er et forsøk med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer som ble igangsatt i Oslo i 2006 i Stovner, og utvidet i 2007 til Grorud, Alna, Bjerke og Søndre Nordstrand. Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage og bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn. I tillegg skulle det styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre.
I den første delen av denne rapporten, ser jeg på hvordan det går med barna på nasjonale prøver i lesing og matematikk på femte trinn for det samme utvalget som har vært inkludert i tidligere rapporter om resultater på kartleggingsprøvene på 1. - 3. trinn (Drange 2016). Barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid presterer på gjennomsnittet ganske likt sammenlignet med barn i bydeler uten slikt tilbud på nasjonale prøver på femte trinn. Når jeg sammenligner barn fra innvandrerfamilier etter ulik bakgrunn i bydeler med og uten tilbud, finner jeg noe belegg for at barna fra familier med lav familieinntekt og lav yrkesdeltakelse blant mødrene gjør det noe bedre på prøvene. I motsetning til tidligere funn, ser det ut til at guttene også presterer noe bedre enn jentene, særlig på leseprøven
Endringer i yrkesstrukturen 2000-2017
Get PDFRapporten beskriver endringer i yrkesstrukturen fra 2000 til 2017. Endringene sees i sammenheng med næringsutviklingen og utdanningsnivået til de sysselsatte.
Formålet er å beskrive utviklingen i de sysselsatte fordelt etter yrker, hvor vi ser dette opp mot endringer i næringer og utdanningsnivået til de sysselsatte.
Fra år 2000 til 2017 har det vært en vekst i antall sysselsatte på 378 000. Yrker som krever kompetanse på et nivå som svarer til høyere utdanning, har samtidig hatt en vekst på 392 000. Det betyr at det har vært en kraftig vridning bort fra yrker med kompetansekrav svarende til utdanning på videregående- eller grunnskolenivå
Personer med funksjonsnedsettelse. Utredning av mulighetene for å etablere offisiell levekårsstatistikk basert på opplysninger fra ulike registre
Get PDFNotatet er sluttproduktet av forprosjektet «Personer med funksjonsnedsettelse - utredning av mulighetene for å etablere offisiell levekårsstatistikk basert på opplysninger fra ulike registre».
Notatet tar i all hovedsak sikte på å vise hvordan kunnskapsgrunnlaget på området kan styrkes ved at SSB etablerer en offisiell statistikk som sammenstiller levekårsopplysninger fra ulike datakilder som SSB forvalter med opplysninger som er registrert i NAV Hjelpemiddelsentralens utlånsregister (OeBS) og NAVs uføreregister.
Personer med funksjonsnedsettelse er en heterogen gruppe. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bruker gjerne en inndeling i fem undergrupper der det skilles mellom personer med synshemming, personer med bevegelseshemming, personer med hørselshemming, personer med utviklingshemming og personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. Tilnærmingen i form av metoder, definisjoner og innholdsbestemmelser er presentert i kapittel 2.
Utvikling av offisiell statistikk stiller krav til en klar populasjonsavgrensning som sier hvem en framtidig statistikk skal handle om. Det er flere mulige utgangspunkt for en innholdsbestemmelse av personer med funksjonsnedsettelse. Her diskuteres henholdsvis medisinske diagnoser, funksjonskartlegginger, egenrapportert sykdom, lidelse og funksjon, og mottak av hjelpemidler. Utgangspunktet for å avgrense målgruppe og statistisk enhet, er diskutert i kapittel 3.
En framtidig produksjon av offisiell statistikk på området skal bidra til å ivareta udekte kunnskapsbehov slik disse blant annet kommer til uttrykk i FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), av bruker- og pårørendeorganisasjoner, og av Kaldheimutvalgets utredning fra 2016 (NOU 2016:17). I hovedsak er det behov for mer detaljert løpende statistikk, i form av statistikk etter type, alder, kjønn og geografi. Det udekte statistikkbehovet og kunnskapsgrunnlaget på området er skissert i kapittel 4.
Det er flere datakilder som kan utnyttes med formål å etablere offisiell levekårsstatistikk over personer med funksjonsnedsettelse, og det er flere årsaker til at forprosjektet tok utgangspunkt i og anbefaler å gå videre med to av NAVs registre: Hjelpemiddelsentralens utlånsregister og uføreregisteret.. Potensielle datakilder og statistikkmuligheter er drøftet i kapittel 5.
Bufdir har vært i dialog med ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner på området i forprosjektperioden. Det er vesentlig at berørte parter er og blir hørt i statistikkutviklingen. Dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner er omtalt i kapittel 6.
Tilgang til og anvendelse av opplysninger fra ulike registre til statistisk bruk skjer ikke uten hensyn til juridiske rammebetingelser. Noen viktige juridiske rammebetingelser for statistikkutviklingen og innholdet i en framtidig offisiell statistikk er diskutert i kapittel 7.
Forprosjektet anbefaler å videreføre statistikkutviklingen i et hovedprosjekt som løper fra og med høsten 2018, med mål om å utvikle en registerbasert offisiell statistikk over personer med funksjonsnedsettelser som er klar til publisering i 2020. Oppgaver for et hovedprosjekt blir presisert i kapittel 8, mens oppsummering av forprosjektet sammen med anbefalinger om å videreføre utviklingsarbeidet i et hovedprosjekt, er lagt fram i kapittel 9
Husholdningenes netthandel. Dokumentasjonsnotat
Get PDFDette dokumentasjonsnotatet omhandler nasjonalregnskapets behandling av husholdningenes netthandel.
Nasjonalregnskapet skal beskrive alle vare- og tjenestestrømmene i økonomien. En lang rekke kriterier benyttes i sorteringen av disse strømmene i analytisk viktige kategorier, for eksempel husholdningenes konsum. Også de strømmene som forbindes med netthandel skal inkluderes, selv om det ikke er lagt opp til å identifisere netthandel i nasjonalregnskapet. Husholdningers konsum og netthandel diskuteres innledningsvis i notatet.
Netthandel er karakterisert først og fremst ved at kontakten mellom selger og konsument foregår ved hjelp av internett, og er definert i egen næring i Norsk standard for næringsgruppering (Postordre og Handel via internett). Den innenlandske omsetningen i denne næringen er, sammen med omsetning i andre detaljhandelsnæringer, en hovedkilde for bestemmelsen av husholdningenes varekonsum i nasjonalregnskapet.
Husholdningenes netthandel foregår også mot utenlandske butikker og som dermed ikke dekkes av innenlandske omsetningstall. For å få med denne delen av husholdningers varekonsum benyttes informasjon fra statistikk over bruk av betalingskort som Statistisk sentralbyrå lager. Kortdataene skiller betalinger mot utlandet fra innenlandsbetalinger. Det er også viktig å skille ut nettbetalinger knyttet til nordmenns utgifter på reise og opphold i utlandet (import reisetrafikk), idet dette fanges opp gjennom Statistisk sentralbyrås grensehandel- og reiseundersøkelser. De gjenstående betalingene sorteres i betalinger for andre tjenester kjøpt over internett og kjøp av varer.
Varer som husholdningene importerer skal tolldeklareres dersom verdien er på 350 kroner eller mer. Det betyr at varepartier med verdi under denne terskelverdien ikke deklareres og kommer derfor ikke med i statistikken over utenrikshandel med varer. Det er derfor utført særskilte beregninger i samband med tilrettelegging av data inn i nasjonalregnskapet for å få med anslag på denne importverdien.
Kortstatistikken er også benyttet til å beregne husholdningenes import av tjenester via internett. I stor grad vil dette dreie seg om ulike underholdningstjenester, spilltjenester og IT-tjenester.
De beregnede verdiene av import av både udeklarerte varer og av tjenester over internett er av ulike årsaker beheftet med usikkerhet. Andre undersøkelser viser lavere tall enn det som framkommer i beregninger gjort i samband med tilrettelegging av data til nasjonalregnskapet. Tallene som her presenteres vil derfor kunne bli underlagt ny vurdering og om nødvendig revisjon
Støyplage i Norge. Oppdatert dokumentasjon av metode
Get PDFStøy virker sjenerende, kan påvirke søvnkvaliteten og være medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og stress (WHO 2009, 2011). Støy er et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.
For å overvåke støyplage i Norge etablerte SSB, i samarbeid med Miljø-direktoratet, Statens vegvesen, Bane NOR, Avinor og Forsvarsbygg, en nasjonal støymodell. Modellen utnytter eksisterende kartlegginger av støy og har bare gjort tilleggsberegninger der hvor støyberegninger ikke tidligere er gjort. Modellen beregner tall for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer) og støyplage (målt som støyplageindeks - SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år. Modellen er sist dokumentert i Engelien og Steinnes (2011). Tall fra modellen benyttes i overvåking av nasjonale miljømål.
For hver støykilde er det utviklet egne modeller for beregning av støyemisjon, spredning og plagethet av støy. Det blir beregnet en utgangsstøy ved kilden ut fra data om hvor kilden er lokalisert, trafikk/ aktivitet og sammensetning. Støyen blir lagt inn i en spredningsmodell som beregner støyverdier utover i terrenget. Støyen i terrenget kobles til adresser med bosatte, og det beregnes hvor mange personer som blir utsatt for ulike støynivåer fra støykilden. Sammenhengen mellom eksponering for støy og følelse av plage blir det tatt hensyn til i SPI-beregningene, ved at antall personer utsatt for et støynivå blir multiplisert med gjennomsnittlig plagegrad (se kapittel 2.6). Summerer man opp verdiene for gjennomsnittlig plagegrad for alle personer for den enkelte kilde, får man SPI-indeks for kilden.
Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et komplett bilde av virkeligheten. Se mer om usikkerhet knyttet til beregningene i kapittel 6.
Det er siden forrige dokumentasjonsrapport tatt inn et nytt beregningsopplegg for veitrafikk, en forenklet versjon av Norstøy som Statens vegvesen benytter. Det er også utviklet og tatt med resultater fra en forbedret metode for estimering av trafikk på kommunale veier.
Beregningene for støy fra lufthavner baserer seg på støyberegninger utført av SINTEF, trafikktall for lufthavnene, samt geografiske adressedata. Det er siden forrige dokumentasjonsrapport mottatt støyberegninger for flere lufthavner. Støyen er reberegnet for 1999 ut fra disse nye kartleggingene.
Det er også foretatt andre forbedringer og justeringer, se kapittel 1.4 for mer informasjon
Bruk av kommunale boliger
Get PDFDenne rapporten legger frem hovedfunn og dokumentasjon av undersøkelse om bruk av kommunale boliger.
Kommunale boliger er grunnsteinen i kommunenes boligsosiale arbeid. Kommunene rapporterte til KOSTRA at de i 2016 disponerte til sammen 109 000 boliger. Det fins imidlertid ikke pålitelige tall over hvor mange av disse boligene som er omsorgsboliger, hvor mange som er utleieboliger for vanskeligstilte og hvor mange boliger som er tildelt uten behovsprøving, som for eksempel tjenesteboliger for ansatte i kommunen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har finansiert undersøkelsen om bruk av kommunale boliger for å finne ut mer om hva de kommunale boligene brukes til.
Funn fra denne undersøkelsen skal også brukes som grunnlag for å utrede muligheten for rapportering av boligtype i KOSTRA.
Undersøkelsen ble gjennomført ved at kommunene fylte ut et kort spørreskjema på Internett. Alle landets kommuner ble invitert til å delta via Altinn. Totalt svarte 77 prosent av kommunene på undersøkelsen. I kommuner med over 20 000 innbyg¬gere var det 95 prosent svar. De minst sentrale kommunene og kommuner med få innbyggere er underrepresentert blant dem som svarte. Kommunene som deltok forvalter nesten 90 prosent av den totale disponible boligmassen i kommunene, målt mot antall kommunalt disponerte boliger rapportert i KOSTRA for 2016.
Resultatene fra undersøkelsen viser at 42 prosent av de kommunale boligene er omsorgsboliger, 56 prosent er boliger til vanskeligstilte og 2 prosent er boliger tildelt uten behovsprøving. Det er de store byene og de mest sentrale kommunene som bruker størst andel av de kommunale boligene på vanskeligstilte. Dersom man ser på antall boliger til vanskeligstilte per 1 000 innbyggere, er det kommuner med under 2 000 innbyggere og de store byene som har høyest dekning.
Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan boligmassen er fordelt på ulike boligtyper. Ulike kommuner har ulike behov, men variasjonene kan også skyldes at det i en del tilfeller kan være vanskelig å definere om en bolig er en omsorgsbolig eller en bolig til vanskeligstilte. Undersøkelsen har avdekket at det er ulik praksis i kommunene når det gjelder hvorvidt boliger til personer med psykiske lidelser, trygdeboliger for eldre og boliger til personer med rusproblemer regnes som omsorgsboliger eller boliger til vanskeligstilte. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det tilbys helsetjenester i boligen.
En av fire kommuner har ikke svart på spørsmålet om hvor stor andel av de oppgitte omsorgsboligene som er bygget med oppstartings- eller investerings-tilskudd fra Husbanken. Blant dem som har svart, er det en del variasjoner i hvor stor andel av de oppgitte omsorgsboligene som er bygget med slikt tilskudd. Hovedårsaken til at det ikke alltid er samsvar mellom antall omsorgsboliger og antall omsorgsboliger bygget med tilskudd, er at mange kommuner har oppgitt boliger bygget før tilskuddet ble innført i 1994 som omsorgsboliger
Kostnadsindeks for innenriks sjøfart. Endringer i vekter og beregninger fra 2017
Get PDFKostnadsindeksen for innenriks sjøfart - også kjent som nærsjøindeksen - består av delindekser for fartøytypene ferge, liten hurtigbåt, stor hurtigbåt, slepebåt og andre fraktefartøy.
Fra 2009-2017 ble det også produsert en delindeks for cruisefartøy. Hver av delindeksene for fartøy er igjen bygget opp av kostnadsgrupper som representerer de viktigste kostnadskomponentene i næringa.
De viktigste endringene som er innført i kostnadsindeksen fra 1. kvartal 2017 er endringer i vektgrunnlaget, samt forbedringer i metode for prismåling i de viktige delindeksene for mannskap og drivstoff. Drivstoffkostnadene inkluderer nå CO2- og svovelavgift, og mannskapskostnadene inkluderer flere kostnadskomponenter enn tidligere. Endringene for mannskapsindeksen ble på grunn av ressurssituasjonen i seksjon for inntekt og lønn ikke innført før 3. kvartal 2017.
Fordi kostnadsindeksen bare inneholder en type drivstoff – marin gassolje (MGO) – har Statistisk sentralbyrå fra 1. kvartal 2017 igangsatt produksjon av en kostnadsindeks hvor drivstoff ikke er inkludert som kostnadskomponent, etter anbefaling fra referansegruppa. Denne indeksen er et nyttig alternativ for brukere med kontrakter for fartøy som bruker andre typer drivstoff, som f.eks. gass eller elektrisitet. På sikt kan det vurderes å utvikle egne indekser med gass- og elektrisitet som drivstoffkomponenter
Undersøkelse om boforhold for utsatte grupper 2017. Dokumentasjon
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2017 en utvalgsundersøkelse om boligsituasjonen for utsatte grupper, finansiert av by- og regionforskningsinstituttet NIBR.
Undersøkelsen er en del av et større prosjekt kalt “Undesirable housing market positions – ways in an out”.
Det overordnede målet med prosjektet er å studere forbindelsene mellom boligsituasjoner, mobilitet, tilknytning til arbeidsmarkedet og andre kjennetegn ved husholdningene.
Utvalget til undersøkelsen er på 4 574 personer. Omtrent halvparten av disse er personer som var bosatt i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i 2008, og som i perioden 2009 til 2013 har mottatt startlån. Resten er en kontrollgruppe som ikke har mottatt startlån i denne perioden, men som har de samme egenskapene som mottakerne av startlån i forhold til utvalgte kjennetegn.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av webskjema på Internett i perioden 13. mars til 2. april 2017.
Vi fikk svar fra 27 prosent av bruttoutvalget. Menn har lavere svarprosent enn kvinner. En ser også at svarprosenten reduseres med alder. For personer under 40 år er svarprosenten 33, mens den bare er 16 prosent for aldersgruppen 60-69 år.
Vi har undersøke skjevheter ved å sammenligne fordelingen i bruttoutvalg og nettoutvalg for ulike grupper, og har funnet at kvinner og personer under 40 år er klart overrepresentert i nettoutvalget
Prisindeks for nye eneboliger. Dokumentasjon av datagrunnlag og beregningsmetode
Get PDFPrisindeks for nye eneboliger måler kvartalsvis prisutvikling på å sette opp en ny enebolig eksklusive tomt og honorarer.
Sammen med prisindeks for nye flerboliger (småhus og blokkleiligheter) inngår den i publiseringen av prisindeks for nye boliger. Dette notatet gir en oppdatert dokumentasjon av prisindeks for nye eneboligers beregningsmetode og datagrunnlag.
Måling av prisutvikling på nye boliger er utfordrende da sammensetningen av boliger som bygges i to forskjellige perioder aldri er lik. Boliger er en type vare som kan være svært ulike med hensyn til alder, beliggenhet, størrelse og kvalitet. For å måle prisutviklingen for boliger er det derfor nødvendig å bruke en metode som justerer for de kvalitetsmessige ulikhetene, og gjør boligene sammenlignbare over tid. I SSB bruker vi karakteristikkprisings-metode sammen med en log-lineær hedonisk funksjon for å måle prisutvikling for boliger. Notatet gir det teoretiske bakteppet for denne metoden.
Ovennevnte metode krever et datamateriale der man har de viktigste prisstyrende karakteristikkene for boligene. For nye eneboliger gir Matrikkelen informasjon om to viktige egenskaper ved boligene, nemlig boligens areal og beliggenhet. Dette er likevel ikke nok til å lage en tilfredsstillende beregningsmodell og vi må derfor innhente kompletterende opplysninger fra de som eier boligen. Prisstyrende karakteristikker endres gjerne over tid i henhold til tekniske krav og boligeiers preferanser. Det betyr at også datafangsten og beregningsmodellen må justeres med jevne tidsrom.
I 2012 startet Statistisk sentralbyrå, i samarbeid med oppdragsgiveren Finans Norge, en gjennomgang av eksisterende skjemaundersøkelse om standard og pris for nye eneboliger. Målsetningen var å innhente data for nye prisdrivende kjennetegn ved nyoppførte eneboliger. Disse kjennetegnene ville i neste omgang kunne komplettere og/eller erstatte eksisterende forklaringsvariabler i modellen som ligger til grunn for indeksberegningene. I tillegg til å forbedre modellen med nye forklaringsvariabler ble avhengig variabel endret fra kvadratmeterpris til totalpris, samt at det er blitt foretatt en gjennomgang av prissonene som kommunene er delt inn i
Cohort Analysis Documentation for the cohort analysis component of the OECD data table delivery
Get PDFThis document specifies the data sources, assumptions, and constraint that are relevant to the tables that have been produced and delivered in response to the Cohort Analysis-part of a larger data delivery of tables to OECD (Statistics Norway’s reference W15/0716).
The specific data sources are not discussed in detail here, but references to further documentation are provided. Also provided here are some simple descriptive statistics of the target population of the analysis.
The delivery for the Cohort Analysis consists of three main tables (plus a presentational variation of each table):
NEET spell count
Total NEET periods
Timing of NEET periods
These tables are not included with this document.
The delivered tables are based on a longitudinal perspective, in that they follow a specific birth cohort, the 1990 cohort, month by month in the period January 2006 to December 2013, and compares various registered statuses for each person in each month