Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Livskvalitet blant innvandrere : En analyse basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016
Get PDFHovedformålet med denne analysen er å studere variasjoner i subjektiv livskvalitet blant innvandrere til Norge fra i alt 12 land, basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.
Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har bodd i Norge i minst to år. I hovedsak er subjektiv livskvalitet målt gjennom svarene på et spørsmål om tilfredsheten med livet på en skala fra 0 til 10, der 0 er svært misfornøyd og 10 er svært fornøyd. Resultatene sammenlignes også med tilfredsheten i befolkningen som helhet, basert på data fra Levekårsundersøkelsen om helse 2015
Kommunale avløp 2017 : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2017. Gebyrer 2018
Get PDFAvløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter som generer avløpsvann
Lærerkompetanse i videregående opplæring. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte høsten 2017 en undersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonell i videregående opplæring.
Resultatene fra undersøkelsen blir brukt i SSBs egne publikasjoner, publikasjoner fra KD samt til forskning og undervisning.
Undersøkelsen ble gjennomført som en webundersøkelse, der alle som var trukket ut fikk tilsendt en lenke med passord på SMS og e-post. Vi kontaktet alle som var registrert som lønnsmottaker i videregående skole høsten 2017. Totalt kontaktet vi 25 523 personer og fikk til slutt 16 424 webintervju. Dette tilsvarer en svarprosent på 66
Leiemarkedsundersøkelsen 2016. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år Leiemarkedsundersøkelsen for å kunne utarbeide statistikk over leiepriser for ulike typer boliger i ulike deler av landet. Undersøkelsen heter Bolig og boforhold (BOB) når vi kontakter leieboere.
Bolig og boforhold benyttes for å forenkle kommunikasjonen om undersøkelsen da leieboere kan rapportere om bolig og boforhold, men har mindre å si direkte om leiemarkedet.
Populasjonen i BOB er alle utleieboliger bosatt av private husholdninger i Norge. Utvalgsrammen lages fra registre vi har tilgjengelig i SSB. Utvalget i 2016 ble etablert ved at det ble trukket 37 000 adresser fra den etablerte utvalgsrammen av antatte utleieboliger. Utvalgsenhet er adresse til antatt utleiebolig, svarenhet er person som bor på adressen.
BOB gjennomføres som en ren webundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av september til slutten av oktober.
Av de 37 000 adressene som var med i det opprinnelige utvalget ble 1 908 adresser kodet som avgang. Avgang vil si at vi underveis i undersøkelsen har identifisert at enheten ikke er medlem av populasjonen. Boliger som ikke er utleieboliger kodes som avgang.
Av et bruttoutvalg på 35 092 fikk vi svar fra 9 727 personer som bodde i utleieboliger i Norge. Det gir en svarandel på 27,7 prosent. Denne svarandelen tar ikke hensyn til at mange boliger i bruttoutvalget sannsynligvis ikke er utleieboliger
Local governments, in-kind transfers, and economic inequality
Get PDFWe examine how in-kind transfers provided by local governments affect economic inequality. The allocation of in-kind transfers to households and the adjustment for differences in needs are derived from a model of local government spending behavior. The model distinguishes between fixed and variable costs in production as well as mandatory programmatic spending components versus discretionary spending on different service sectors and target groups. To estimate the model, we combine Norwegian data from municipal accounts and administrative registers for the period 1982-2013. We find that economic inequality is considerably lower when taking in-kind transfers into account. While the poor benefit from receiving a relatively large share of public services, the equalizing effect of in-kind transfers tends to be smaller than the equalizing contribution from public cash transfers. When examining the time trends in inequality, we find that local governments attenuated the growth in cash income inequality by re-allocating in-kind transfers to low-income families. This reduction in inequality is mostly due to changes in spending priorities across service sectors and target groups, whilst the contribution from re-allocation of resources across municipalities is much smaller.Vi undersøker hvordan fordelingen av individrettete kommunale tjenester påvirker økonomisk ulikhet. Verdsettingen, behovsjusteringen og allokeringen av kommunale tjenester til hushold er basert på en modell for kommunenes økonomiske atferd. Modellen allokerer bundne kostnader og frie disponible inntekter til ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper, og den skiller mellom faste og variable kostnader i produksjonen. For å estimere modellen kombinerer vi data fra kommunale regnskaper og administrative registre for perioden 1982-2013. Vi finner at økonomisk ulikhet er betydelig lavere når vi tar hensyn til verdien av mottatte kommunale tjenester. Selv om de fattige mottar en relativt stor andel av de kommunale tjenestene, viser analysen at de kommunale tjenestene virker mindre utjevnende enn offentlige kontantoverføringer. Når vi undersøker utviklingen i ulikhet over tid, finner vi at kommunene har bidratt til å dempe økningen i inntektsulikhet gjennom reallokering av tjenester til lavinntektsfamilier. Denne reduksjonen i ulikhet skyldes for det meste endringer i prioriteringene mellom tjenestesektorer og målgrupper, og i mindre grad omfordeling av ressurser mellom kommunenepublishedVersio
Reise- og ferieundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt datainnsamling for annen offisiell statistikk. Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, bruk av tobakk og andre rusmidler, bruk av internett og informasjonsteknologi, vedfyring, influensavaksine, barnevaksinasjon og holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal, mens andre er med kun én gang.
Til hvert kvartal i 2017 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år. I fjerde kvartal ble det trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun fikk spørsmål om røykevaner. Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 56 prosent som den laveste i tredje kvartal, og 62 prosent som den høyeste i første kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, ble svarprosenten 58 prosent. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskelige å få med på undersøkelsen. De viktigste årsakene til frafall er at SSB ikke kommer i kontakt med respondentene og at personer ikke ønsker å delta.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for analysene. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdannelse
Kartlegging av arbeidsforhold som oppdragstaker i a-ordningen
Get PDFA-ordningen gir mulighet til å få mer kunnskap om noen grupper av jobber utover ordinære arbeidsforhold, som ikke var meldepliktige til det gamle Aa-registeret.
I a-ordningen er arbeidsforhold som lønnstakere delt inn i de to hovedgruppene arbeidstakerforhold og oppdragstakerforhold (omtalt i a-ordningen som henholdsvis «ordinære» eller «maritime» arbeidsforhold og «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.»). Denne todelingen er interessant av flere grunner. Oppdragstakere har ofte et løsere/mer selvstendig forhold til arbeidsgivere enn arbeidstakere. De har også andre rettigheter til en del velferdsordninger og de er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Dette gjør at det er interessant å belyse oppdragstakerne, både for å se hvor mange de er og hvem de er.
Utfordringen ved å lage statistikk om oppdragstakere er at kravene til rapportering til a-ordningen for denne gruppen er klart svakere enn for arbeidstakere. Det går på å identifisere hvilke oppdragsforhold som til enhver tid er aktive og videre at det er frivillig å rapportere viktige sider ved arbeidsforholdet som stillingsprosent og yrke. I foreliggende notat går vi gjennom regelverket for rapportering, hva som i praksis rapporteres, drøfting av kvalitet og hvordan man med basis i dette kan belyse denne gruppen med statistikk.
Bortsett fra at ytelsen oppdragstakere mottar for arbeidet skal være lønn, er det ingen enkel operasjonaliserbar definisjon av hva som er et oppdragsforhold. I veiledningen til a-ordningen er det angitt ved en del eksempler på typiske yrker/funksjoner hvor man er å anse som oppdragstaker. Det mest presise finner man indirekte i forarbeider til Arbeidsmiljøloven hvor det nevnes syv ulike kriterier ved arbeidskontrakter som tilsier at det er et arbeidsforhold. Motsatsen er da enten at det er et oppdragsforhold eller et arbeidsforhold som selvstendig næringsdrivende.
Vi finner større spredning i hva som rapporteres som oppdragsforhold enn det veiledningen til a-ordningen angir. Dette tilsier at det bør gjøres tiltak som sikrer en mer konsistent rapportering for enkelte yrker, men også at man ser på veiledningen på nytt. Som en forlengelse av dette prosjektet vil det være hensiktsmessig å se nærmere på mulige tiltak i samarbeid med de andre etatene for å forbedre innrapporteringen og heve kvaliteten på dataene.
Mange av oppdragsforholdene er slik at det ikke alltid er samsvar i tid mellom når det utbetales lønn/honorar og når arbeidet faktisk utføres. Det gjelder typiske grupper som styremedlemmer og folkevalgte. Andre typiske oppdragstakere har gjerne arbeidsforhold av kort varighet og hvor utbetalingen er basert på at det er levert inn timelister eller levert et ferdig avtalt produkt. Det vil typisk gjelde støttekontakter og oversettere/tolker. Det foreslås at man kan utrede mer i detalj muligheten til å lage spesI altabeller for oppdragstakere hvor man har hele kalenderåret som referanseperiode i stedet for en uke som er det vanlige i sysselsettingsstatistikker. Det vil være bedre tilpasset rapporteringskravene og sikre at man får et mer reelt bilde av utviklingen fra år til år for ulike grupper av oppdragstakere
Structural development in the market economy of mainland Norway 1997-2014
Get PDFUsing the Norwegian KLEMS database, this report investigates the structural development in the market economy of mainland Norway over 1997-2014.
The findings largely confirm the trends that have been identified by many other studies: an increasing share was found in output and employment of services at the expense of goods production; services had become the largest sector in terms of output and employment; productivity growth in goods production sector was higher than in services sector over the entire period.
However, when considering the changes between two subperiods (i.e. 1997-2006, and 2006-2014), productivity performance in the goods production sector was weaker in the first subperiod, while much stronger in the second, than in the services sector.
Moreover, a more detailed sector analysis reveals very substantial heterogeneity both within the goods production sector and among the services sector, leaving the traditional distinction between goods and services outdated. In particular, the characterization of services as stagnant in terms of productivity growth and input structure is no longer true.
Based on the calculated input intensity measures, an increased share of skilled labour in value added is found for the total market economy of mainland Norway over the entire period, as well as for almost all the sectors, at least for the latter period (2008-2014). For the total market economy, the shares in value added of both Software and R&D capital increased, while those of Hardware decreased, for the whole period 1997-2014. With a few exceptions, this finding also holds for almost all the sectors, at least for the latter period (2008-2014).
Finally, the test results show that the complementarity hypothesis between the use of ICT capital and skilled labour is not supported by the Norwegian data. On the other hand, the existence of complementarity between the use of IPP capital and highly skilled labour seems to be suggestive. Furthermore, the complementarity relationship between R&D and highly skilled labour is strongly suggestive based on the Norwegian data
Child care, parental labor supply and tax revenue
Get PDFFor identification, we exploit the staggered expansion across municipalities following a large reform from 2002. Our IV-estimates indicate that child care use causes an increase in the labor supply of mothers. Results suggest that cohabiting mothers move towards full time employment, while single mothers move to part time. Meanwhile, we find no impact for fathers or grandparents. We also find an increase in the taxes paid from cohabiting mothers, lending some support to the argument that parts of the cost of child care is offset by increased taxes
Voksne personer med flyktningbakgrunn med lav utdanning, ingen utdanning eller ukjente utdanningsopplysninger. Hvem er de og hvordan går det med dem 5, 10 og 15 år etter bosetting?
Get PDFI denne rapporten ser vi på voksne innvandrere med flukt som innvandringsgrunn, og som har lav utdanning (barneskole eller grunnskole), ingen utdanning eller ukjente utdanningsopplysninger når de kom til Norge.
Vi inkluderer familieinnvandrere til en flyktning, og denne gruppen utgjør rundt 30 prosent av vår populasjon. I perioden 1990-2010 kom 47 600 personer med flyktningbakgrunn, som er 18 år og eldre og med lav/ingen/ukjent utdanning, til Norge. Dette utgjør 61 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn 18 år eller eldre. En tredjedel i populasjonen har ukjente utdanningsopplysninger. Blant de som har registrert lavt utdanningsnivå, utgjør personer med grunnskoleutdanning den største gruppen