Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035
Get PDFI denne rapporten studerer vi sysselsetting og arbeidsstyrke og hvilke drivkrefter som har betydning for sammensetningen av de to frem i tid. Vi framskriver sysselsetting og arbeidsstyrke i perioden 2016 til 2035 etter fem utdanningsnivå og 28 utdanningsfelt
Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2011-2015
Get PDFIntroduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80).
Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Store bevilgninger gis til kommunene for gjennomføring av programmet. Undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt, sammen med arbeidspraksis og andre tiltak som skal føre til arbeid eller utdanning. Introduksjonsordningen er et viktig verktøy for kommunene i deres integreringsarbeid med nyankomne flyktninger. Siden 2010 har det fra myndighetenes side vært en uttrykt målsetting at 70 prosent av tidligere deltakere skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program.
Rapporten følger personene som har gått ut av introduksjonsprogrammet i 2011 til 2015 fra og med ett år etter endt introduksjonsprogram, fram til 2016. Vi ser på deltakelse i arbeid og utdanning, samt inntektssituasjonen til de tidligere deltakerne.
I 2016 var 61 prosent av deltakerne som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2015 i arbeid eller utdanning. 58 prosent var i arbeid eller utdanning i 2015 blant dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014. Når vi ser på alle årgangene tilbake til 2011, er andelen i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program mellom 58 og 63 prosent. For de fleste årgangene går andelen i arbeid eller utdanning for menn noe opp fra ett år til to år etter avsluttet introduksjonsprogram, og deretter flater det ut eller går ned. For kvinner som gikk ut av introduksjonsprogrammet i perioden går andelen derimot noe opp i alle årene.
Andelen kvinner i arbeid og utdanning er betydelig lavere enn for menn. Blant kvinner som gikk ut av programmet i 2014 eller 2015, var 49 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program. Blant mennene i de samme årgangene var andelen i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program henholdsvis 66 og 71 prosent.
Yrkesinntekt gir en indikasjon på grad av tilhørighet til arbeidslivet og sier noe om hvorvidt husholdningene klarer å underholde seg selv. Andel yrkesinntekt av samlet inntekt øker fra om lag 50 til over 60 prosent for alle avgangskullene i årene etter avsluttet introduksjonsprogram. Mottak av sosiale stønader som sosialhjelp, bostøtte og kvalifiseringsstønad, går samtidig ned fra om lag 25 til under 15 prosent i årene etter endt program
Rusundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført en årlig undersøkelse om rusmidler siden 2012. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk og andre rusmidler.
I dette notatet dokumenteres gjennomføringen av undersøkelsen.
Populasjonen er befolkningen i landet. Utvalget er trukket blant personer i alderen 16-79 år. Fordi det er et ønske å kunne få detaljer om en yngre gruppe i undersøkelsen er det det trukket et tilleggsutvalg tilfeldig på 700 personer i alderen 16-30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste aldersgruppen er dokumentert i rapporten.
Det ble gjennomført intervju med 60 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk svar fra alle var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med var 15,7 prosent. I tillegg var det 14,3 prosent som selv oppga at de ikke ville delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av frafallet
Measuring labour services: Quality‐Adjusting the entry and exit of workers
Get PDFMany statistical agencies use the sum of hours worked when measuring labour services. This implies that all workers provide work of equal quality. Various indices for adjusting for labour quality have been employed in a large body of literature. However, this literature has not yet addressed the issue of how to quality‐adjust the impact of workers entering and exiting the labour market. We outline a theoretical framework for dealing with quality adjustment of labour services caused by workers entering and exiting employment. To illustrate the theoretical framework, we use the case of Norway in the period 1997–2013. The impact on labour services due to our quality adjustment of net entry is found to be cyclical. While the adjustment for the quality of net entry amounts to about −0.3 percentage points annually during expansions, it is offset by about the same magnitude during contractions.acceptedVersio
Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2016
Get PDFRapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb eller under utdanning (dvs. andel aktive) blant personer i alderen 16-34 år.
Rapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb eller under utdanning (dvs. andel aktive) blant personer i alderen 16-34 år. Det er tre befolkningsgrupper som sammenliknes:
De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand.
De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene
Personer uten innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen.
Rapporten bygger på registerbaserte sysselsettingsstatistikker per 4. kvartal 2016.
Norskfødte med innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen når det gjelder andelen aktive enn det innvandrerne gjør. For aldersgruppen 16-34 år sett under ett er forskjellen i forhold til majoriteten 4 prosentpoeng for norskfødte med innvandrerforeldre, mens den er på 26 prosentpoeng for de som selv er innvandrere. Imidlertid ligger innvandrere som innvandret før skolepliktig alder, omtrent på nivå med norskfødte med innvandrerforeldre. Tallene samsvarer med hovedmønsteret fra tidligere rapporte
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2017
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge.
Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene, først for eneboliger, deretter for småhus og leiligheter, fordelt på regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 75 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype
Undersøkelse om rusmidler og tobakk 2016. Dokumentasjon
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen om tobakk- og rusmidler årlig siden 2012.
Undersøkelsen er finansiert av Folkehelseinstituttet (FHI). Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk og andre rusmidler. I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av datainnsamlingen.
Utvalget et trukket blant personer i alderen 16-79 år. Utvalget er trukket disproporsjonalt for å sikre flere observasjoner i aldersgruppen 16-30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste aldersgruppen er dokumentert i rapporten.
Det ble oppnådd intervju med 56 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Spesielt gjelder dette unge voksene i aldersgruppene 21-30 og 31-40 år. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet
House sales indicators. An overview of sources and possibilities
Get PDFThe aim of this initiative was to set up procedures, data collection systems and technical solutions for establishing and developing complete quarterly house sales indicators.
Review of existing statistics
Our review of the existing sales statistics revealed that the sales recorded as free market sales include a certain amount of sales to family members. These sales have a lower average purchase price. However, we do not have information about whether these are gifts, but there are strong indications that this is indeed the case. So far, we have chosen not to publish separate indicators for these in our statistics releases.
We have also devised a method for distinguishing dwelling sales to a non-personal buyer. These are recognisable by having a much higher purchase price on average than the dwelling sales to individuals. We will consider making this distinction in our statistics.
We have also looked at the possibility of simplifying and improving the existing production process. The most important aspect is to further develop the automatic alignment routines with the Cadastre. So far, we have only established alignments with the Cadastre in cases where registration data is missing.
Statistics on housing cooperative dwelling sales
As from Q1 2017, the statistics on housing cooperative dwelling sales are included in the ongoing quarterly release of property sales statistics. By linking to the Cadastre and other registers, we have improved the quality of some important variables, such as address, type of dwelling and type of property.
As from 2017, data for quarterly sales of housing cooperative dwellings can be part of the deliveries to Eurostat.
With statistics on freehold dwellings and housing cooperative dwellings in place, only one type of ownership is missing in order to make the statistics on dwelling sales complete. This ownership form, dwellings owned through shares or bonds, constitutes around 2 per cent of the sold dwellings.
New and existing dwellings
By using registration data for both housing cooperative and freehold dwellings we will have a more comprehensive source for sold dwellings. The paper presents some measures on how to distinguish between new and existing dwelling sales. When it comes to the number of sales, new detached houses are challenging to capture. The value of the dwellings is especially difficult for housing cooperatives where the shared debt is missing in the registration. Although some adjustments might be necessary in the future, Statistics Norway can start to produce indicators on house sales distributed by estimates of new and existing dwellings
Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005
Get PDFRapporten beskriver utviklingen i bostedssegregering blant innvandrere og norskfødte innbyggere med to innvandrerforeldre i perioden 2005 til 2017.
Hovedfunnet er at bostedssegregeringen har gått ned i de områdene vi studerer når vi bruker dissimilaritetsindeksen (D-indeksen) som mål på bostedssegregering. Vi finner dette til tross for at antall personer med innvandrerbakgrunn mer enn doblet seg fra 2005 til 2017, fra om lag 365 000 i 2005 til om lag 884 000 personer i 2017. Den årlige økningen i innvandringen var relativt moderat i årene 2000-2006 før vi fikk en sterkere vekst i årene 2007-2015
Befolkningsframskrivingene 2018. Modeller, forutsetninger og resultater
Get PDFDenne rapporten presenterer befolkningsframskrivingene 2018, med hovedresultater, beskrivelse av forutsetningene og dokumentasjon av modellene.
En befolkningsframskriving er en beregning av befolkningens framtidige størrelse og sammensetning. Til framskrivingene trengs det forutsetninger om de fire demografiske komponentene: framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer. Ved å bruke ulike forutsetninger om disse komponentene kan vi lage ulike alternative framskrivinger. I hovedalternativet i årets befolkningsframskriving har vi lagt til grunn disse forutsetningene:
Fruktbarheten, som i fjor var rekordlav på 1,62 barn per kvinne, forutsettes å fortsette ned til like under 1,60 barn per kvinne på kort sikt før den stiger gradvis mot et nivå på 1,76 barn per kvinne. Vi forutsetter at fallet i fruktbarhet vil stoppe opp nå som gjennomsnittlig fødealder for norske kvinner har kommet opp på nivå med Sverige og Danmark. Siden stadig færre får et tredje eller fjerde barn, antar vi at kvinner i Norge på lang sikt vil få færre enn to barn i snitt.
Levealderen forutsettes å stige fra dagens 81 år for menn og 84 år for kvinner til henholdsvis 88 og 90 år i 2060. I framskrivingene antar vi at trendene i dødelighet fra 1990 til 2017 fortsetter også framover. Det innebærer at de gamle blir enda eldre. Forventet gjenstående levetid for 70-årige menn og kvinner øker med rundt 4-5 år fram mot 2060, og for 80-årige menn og kvinner øker den med rundt 3 år.
Flyttinger innenlands forutsettes å fortsette i samme mønster som i det siste tiåret. Dermed framskriver vi en fortsatt sentralisering, særlig blant unge voksne. Menn flytter generelt mer enn kvinner, og det er vanligst å flytte før skolealder eller som ung voksen, altså fram til midten av 30-årene. Ved at unge fruktbare flytter mot byen blir også barna født sentralt. De eldre blir da igjen på bygda, og distriktene opplever sterk aldring.
Innvandringen har falt de siste årene, og i framskrivingene forutsetter vi at nedgangen fortsetter fram mot 2030. Det skyldes først og fremst forventet lavere innvandring fra Øst-Europa. Etter 2030 forutsetter vi en svak økning i innvandringen, som avspeiler en forventet befolkningsvekst ellers i verden. Utvandringen forutsettes også å synke fram mot 2030, for deretter å øke svakt. Det gir en nettoinnvandring på 17 000-20 000 årlig gjennom det meste av århundret.
Med disse forutsetningene viser hovedalternativet i årets framskrivinger fortsatt befolkningsvekst i Norge, men på et lavere nivå enn i det siste tiåret. Veksten kommer først og fremst i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får nedgang i folketallet. Vi får en tydelig aldring av den befolkningen, og om femten år vil det for første gang være flere eldre (65+) enn barn og unge (0-19) i Norge. Aldringen blir klart sterkest i distriktene: I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år. Det blir også flere innvandrere i Norge, og veksten blant innvandrere kommer i aldersgruppene over 35 år.
Det er trolig at framskrivingene ikke helt og fullt fanger den faktiske utviklingen framover, og i så måte er tallene usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser og jo mindre grupper vi framskriver. Noe av usikkerheten er illustrert ved våre alternative framskrivinger, der vi bruker andre forutsetninger om de demografiske komponentene. Framtiden vil by på overraskelser, og det vil bli avvik mellom befolkningsframskrivingene – uansett alternativ – og virkeligheten. Likevel er mange elementer i befolkningsutviklingen forutsigbare; de fleste av oss vil være ett år eldre og bo på samme sted også neste år