Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Materielle og sosiale mangler i den norske befolkningen : Resultater fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC
Get PDFDenne rapporten er en kartlegging av fattigdomsproblemer i befolkningen.
Formålet med rapporten er å belyse fattigdomsproblemer i befolkningen med utgangspunkt i hvordan folk selv opplever sin økonomiske og materielle situasjon. Hoveddelen av analysene er basert på data fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2015. Rapporten kartlegger omfanget av materielle og sosiale mangler og økonomiske vansker i befolkningen som helhet, samt viser hvilke befolknings¬grupper som i størst grad rapporterer om slike problemer.
I kapittel 2 presenteres datagrunnlag og definisjoner. I samme kapittel drøfter vi hvorvidt grupper med særlig risiko for fattigdom er underrepresentert i utvalget i Levekårsundersøkelsen. Andelen som tilhører en lavinntektshusholdning i levekårs¬utvalget er noe mindre enn i inntektsregisteret som er en fulltelling for populasjonen. Også innvandrere er underrepresentert i levekårsdataene, og dette gjelder trolig særlig innvandrere med kort botid og begrensede norskkunnskaper. Dette gir grunn til å anse omfanget av selvrapporterte fattigdomsproblemer i denne rapporten som et nedre anslag på omfanget i befolkningen.
I kapittel 3 ser vi nærmere på omfanget av ulike mangler, mens kapittel 4 omhandler økonomiske vansker. Gruppene som i størst grad rapporterer om fattigdomsproblemer, er sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer i husholdninger med årlig og vedvarende lavinntekt, samt innvandrere fra Afrika, Asia etc. Av de godene som er kartlagt, er det størst andel i befolkningen som ikke har råd til nye møbler (6 prosent), bil (5 prosent), en ukes ferie utenfor hjemmet (5 prosent), og tannlegebehandling (4 prosent). Dette er også godene som flest mangler i de mest vanskeligstilte gruppene, samtidig som en større andel av disse også mangler goder som nye klær, ukentlige kjøtt- eller fiskemåltider, og sosiale goder som fritidsaktiviteter og mulighet til å gå ut og spise.
Kapittel 5 viser endringer i fattigdomsproblemer i perioden 2009-2017. Hovedbildet er at andelen av befolkningen som mangler goder er stabil. Lite tyder altså på at fattigdomsproblemer har blitt mer utbredt i perioden. Samtidig er det viktig å ta forbehold, fordi andelen med lavinntekt blant de som deltar i Levekårs¬undersøkelsen har gått noe ned i samme periode, mens den motsatte utviklingen observeres i det heldekkende inntektsregisteret. Hvis de mest vanskeligstilte i økende grad er underrepresentert i levekårsdataene, vil vi kunne undervurdere en eventuell økning i fattigdomsproblematikk i befolkningen med utgangspunkt i disse dataene.
Lavinntekt er et utbredt mål på risiko for fattigdom. Mange som tilhører en lavinntektshusholdning rapporterer likevel ikke om fattigdomsproblemer. I kapittel 6 ser vi også at rundt halvparten av dem som mangler goder ikke tilhører en lavinntektshusholdning. Dette reflekterer kompleksiteten i fattigdom som fenomen og viser viktigheten av å supplere inntektsmål med kartlegging av selvrapporterte fattigdomsproblemer. Analysene viser at personer i lavinntektsgruppa, som også mangler goder, skiller seg fra andre i lavinntektsgruppa ved at de er yngre, bosatt i sentrale strøk, at de oftere er innvandrere og oftere tilhører grupper som står utenfor arbeidslivet.
Omfanget av materielle og sosiale mangler blant barn er kartlagt i kapittel 7, og viser at det ikke er veldig utbredt med mangler blant barn i Norge. Det er likevel slik at barnefamilier med lavinntekt, lav utdanning, lav arbeidsintensitet, mottakere av sosialhjelp og innvandrere i langt større grad rapporterer om at barna mangler goder og at de mangler flere goder samtidig. Analysen viser at barn som vokser opp i økonomisk utsatte familier i fremste grad opplever at de ikke har råd til de samme sosiale godene som andre barn, men at det også er slik at disse gruppene i større grad rapporterer om mangel på både grunnleggende goder og forbruksgoder
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2015
Get PDFI denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører.
Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen.
Til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for, har vi benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i nasjonalregnskapet. Vi har beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen.
I 2015 ble om lag 21 prosent av investeringene dekket ved direkte import, mens innenlandske bedrifter leverte resten. De direkte innenlandske leveransene til petroleumsnæringen medførte en rekursiv kjede av indirekte leveranser fra import og innenlandske underleverandører. Av disse ringvirkningene er det leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører som er av interesse, og da verdiskapingen – bruttoproduktet – i hvert leverandørledd samt sysselsettingen denne verdiskapingen gir opphav til.
Basert på kryssløpsberegninger finner vi at det i 2015 var om lag 195 000 sysselsatte personer som kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. For hver leverende næring er petroleumsrelatert sysselsetting forutsatt å være proporsjonal med den andel av næringens bruttoprodukt som ble levert til petroleumsnæringen. Sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen utgjorde 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015.
Basert på kryssløpsberegningene kan vi også anslå at antall personer som kan knyttes til aktiviteten i petroleumsnæringen ble redusert til om lag 170 200 i 2017. Nedgangen knyttet til petroleumsnæringen har ført til at petroleumsrelatert sysselsetting ble redusert fra 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015 til 6,1 prosent i 2017. Dette er på linje med nedgangen i sysselsettingen fra 2013 til 2015, jf. Hungnes m.fl. (2016).
Vår studie analyserer effektene av endringer i etterspørselen fra petroleums-næringen ved å identifisere hvilke næringer som står for leveransene til petroleumsnæringen. Det er ikke det samme som virkningen av petroleums-næringen på norsk økonomi. Ringvirkninger fra husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsaktiviteten, samt de makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og på prisdannelsen er heller ikke omfattet av analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad kunnet vri seg mot andre markeder.
Både beregningsmetode og framstilling i denne rapporten bygger på Prestmo m.fl. (2015) og Hungnes m.fl. (2016). Det gjør at resultatene her kan sammenlignes med de tilsvarende funn i de to tidligere nevnte rapportene
Kompetanseprofil for lærere i videregående skole : Hovedresultater 2017
Get PDFEn lærer defineres i denne sammenheng som alle som underviser i videregående skole, uavhengig av deres utdanningsnivå eller pedagogiske utdanning.
I 2014 ble det innført nye krav for undervisning i fag i videregående opplæring (jevnfør forskrift til opplæringsloven § 14-4). Selv om de fleste lærerne i videregående ble tilsatt før de nye kompetansekravene ble iverksatt, vil denne rapporten i stor grad se på kompetanse i lys av de formelle kompetansekravene for både undervisning og tilsetting.
Vi finner at andelen lærere med formell fagkompetanse er godt over 80 prosent i de fleste fellesfag, men at den varierer fra fag til fag. Lærere i geografi og matematikk har lavest andel med formell fagkompetanse, mens andelen er høyest blant historielærerne. Andelen som har både formell fagkompetanse og som har fullført høyere utdanning med pedagogikk er også laveste blant geografilærerne (67 prosent) og høyest blant historie- og norsklærerne (85 og 87 prosent).
Videre finner vi at det er stor forskjell mellom kompetansen til lærere i fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram og lærere i fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram. Der sistnevnte har både et høyere utdanningsnivå, flere har pedagogisk utdanning samt minst 60 studiepoeng relevant for faget de underviser i. Forskjellen mellom lærere på yrkesfag og studieforberedende er størst i matematikk. Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk, sammenlignet med 79 prosent av matematikklærerne på studieforberedende.
Mellom 74 prosent (i Rogaland) og nær 83 prosent (i Sogn og Fjordane) av lærerne som underviser i fellesfag har både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i fellesfaget de underviser mest i. Det er imidlertid ikke et entydig geografisk mønster på tvers av de ulike fellesfagene. Finnmark har den laveste andelen med både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i to av fellesfagene – matematikk og naturfag – men også den høyeste andelen i to av de andre fellesfagene – norsk og geografi.
Yngre lærere har jevnt over både høyere utdanning og høyere kompetanse relevant for fagene de underviser i. Innenfor elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon står imidlertid mange unge programfagslærere uten høyere utdanning. Mange av disse unge lærerne er på den andre siden i gang med en utdanning på høyere nivå.
Det er relativt store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene og program¬områdene når det gjelder kompetansen til lærerne i programfagene. Generelt har lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram lavere utdanningsnivå og mindre formell fagkompetanse enn lærere på studieforberedende. 90 prosent av lærerne som underviser program¬fag på musikk, dans og drama har 60 studiepoeng eller mer som er direkte relevant for det faget de underviser mest i. Til sammenligning har bare 51 prosent av lærerne som underviser i fag knyttet til teknikk- og industriell produksjon formell fagkompetanse i det programfaget de underviser mest i. Det er på den andre siden en relativt høy andel av de lærerne som har formell fagkompetanse på musikk, dans og drama som mangler pedagogisk utdanning
Deunionization and job polarization – a macroeconomic model analysis for a small open economy
Get PDFDeclining unionization rates and job polarization are two important labor market developments of recent decades. A large body of literature has analyzed these phenomena separately, but little has been done to see whether there is a link between them. We employ a macroeconomic model for a small open economy with a large input–output core to analyze how deunionization may cause job polarization. Our analysis shows that medium-skilled workers are negatively affected by deunionization, mainly as a result of the heterogeneity of the elasticities of substitution between different types of labor. While the elasticities of substitution between high- and medium-skilled labor are relatively low, the elasticities of substitution between medium- and low-skilled are relatively high. As a result, when deunionization leads to increased wage dispersion, we find that demand for low-skilled increases at the expense of medium-skilled labor, thus yielding a more polarized labor market.acceptedVersio
Effekten av Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping
Get PDFI denne rapporten presenterer vi resultatene av en analyse av Sivas (Selskapet for industrivekst) næringshager og inkubasjonprogram.
Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2015-16 en evaluering av innovasjons- og verdiskapningseffekter av offentlige næringspolitiske virkemidler. Evalueringen ble foretatt på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet og er dokumentert i Cappelen mfl. (2016). Der presenterte vi resultatene av analyser som omfattet Skattefunn-ordningen, virkemidlene til Innovasjon Norge (IN) og Norges Forskningsråd (NFR), samt Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK).
Oppdraget omfattet også en evaluering av Selskapet for industrivekst (Siva), men denne ble utsatt i påvente av etablering av historiske data. Det arbeidet som presenteres her er et supplement til hovedrapporten. Her undersøker vi effekten på foretakenes vekst og verdiskaping som følge av Sivas Næringshageprogram og Inkubasjonsprogram. Med forbehold om usikkerhet knyttet til årsakssammen¬henger, viser resultatene våre at deltakerne i Sivas programmer viser bedre utvikling enn sammenlignbare foretak i en kontrollgruppe. Sivas virkemidler framstår som like effektive som andre, tilsvarende virkemidler
Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper
Get PDFDenne rapporten skal gi et bredt bilde av boforholdene i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon.
Analysene i rapporten er basert på data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser og registeret over husholdninger og boliger. Kombinasjonen av disse to datakildene gir en unik mulighet til å både gå i bredden og i dybden når vi undersøker boforholdene i befolkningen.
I kapittel 2 tar vi for oss boligeierskap og ser både endringer i eierandeler over tid, og på hvordan andelen som eier egen bolig varierer mellom ulike grupper. Norge har hatt stabilt høye andel boligeiere sammenliknet med andre vest-europeiske land. Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre av fire husholdninger eid boligen de bor i. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning, lav inntekt og mottakere av sosialhjelp og bostøtte.
I kapittel 3 ser vi på boligøkonomi. Hver fjerde norske husholdning har høy boutgiftsbelastning, og noe flere, hver tredje husholdning, opplever boutgifter som tyngende. Det er likevel de færreste som har problemer med å betale sine faste boutgifter. Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer. Vi viser også at de fleste unge boligkjøpere lånefinansierer boligen og halvparten av kjøpere i alderen 20-29 år får foreldrehjelp i forbindelse med boligkjøp.
Kapittel 4 og 5 omhandler henholdsvis boligens standard og bomiljø, som bygningstype, trangboddhet, problemer med fukt og råte og tilgang på trygge nærmiljø. Dette er sider ved boforholdene som har stor betydning for trivsel og livskvalitet. Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike boforhold. Særlig er husholdningene med lavest inntekt, enslige forsørgere og unge utsatt for problemer knyttet til boligstandard og nærmiljø. Selv om en del barnefamilier bor trangt, har de i snitt tryggere nærmiljø enn andre husholdninger.
De aller fleste er tilfreds med boligen og nærmiljøet sitt. I kapittel 6 ser vi likevel at økonomisk utsatte grupper, de som leier boligen, og mottakere av bostøtte og sosialstønad noe oftere er utilfreds med boligen. Lav tilfredshet med boligen henger i størst grad sammen med forholdene som støy og problemer med boligstandard.
I kapittel 7 ser vi nærmere på opphopning av boligproblemer i befolkningen. Vi finner at det gjennomgående er slik at de som opplever utfordringer på ett område også i større grad har andre typer boligproblemer. En større andel av dem som bor i de største byene opplever en opphopning av boligproblemer enn i mindre sentrale strøk. Unge, enslige forsørgere, leietakere og lavinntektshusholdninger har også flere boligproblemer enn befolkningssnittet. I dette kapittelet har vi også sett vårt mål på opphopning av boligproblemer opp mot en definisjon av «vanskeligstilte på boligmarkedet». Analysen viser at en større andel av de vanskeligstilte har en opphopning av boligproblemer sammenliknet med andre husholdninger. Samtidig er det både mange av dem definert som vanskeligstilte som ikke har noen boligproblemer, og en del av dem som ikke faller inn under definisjonen likevel opplever en opphopning av boligproblemer
Levekårsundersøkelsen blant personer med synshemming 2017. Dokumentasjonsrapport
Get PDFFormålet med undersøkelsen er å kartlegge levekår for synshemmede og blinde.
Undersøkelsen ble gjennomført med samme spørreskjema som i Levekårs-undersøkelsen EU-SILC. I tillegg ble grad av synshemming og synshemmingens varighet kartlagt. Levekårsundersøkelsen for synshemmede dekker et bredt levekårsområde. Den kartlegger økonomi, boforhold, bruk av barnepassordninger, helse, materielle mangler, fritid og friluftsliv, politisk deltakelse, organisasjons¬aktiviteter, sosial kapital, livskvalitet og arbeidsforhold.
Fra Norges Blindeforbunds medlemsregister ble det trukket et utvalg på 702 personer i alderen 16 år og over. Av disse var 31 personer ikke i målgruppen fordi de ikke var synshemmet, var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 54,6 prosent.
Undersøkelsen ble gjennomført med telefonintervju (CATI). Innsamlingen ble gjennomført i perioden 06. til 30. juni 2017. Den viktigste årsaken til frafall i undersøkelsen er at vi ikke har kommet i kontakt med intervjuobjektene.
Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning og landsdel. Vi finner at avvikene mellom netto- og brutto-utvalgene stort sett er ganske små når vi ser hele utvalget under ett, men de med høyere utdanning har større tilbøyelighet til å delta enn de med lav utdanning. Det er også en klart høyre tilbøyelighet til å delta blant de i aldersgruppen 60-74 år enn i de yngre aldersgruppene.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Det er koblet på opplysninger om husholdningsmedlemmer, informasjon om inntekt, utdanning og næringskode på fila.
Dataene benyttes av SSB til å undersøke synshemmedes levekår. Mikrodata stilles til rådighet for forskere og studenter via Norsk senter for forskningsdata (NSD)
Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016
Get PDFRapporten presenterer resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre som var med i Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.
Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om innvandreres og deres norskfødte barns levekår i Norge, og å oppdatere den kunnskapen man har fått gjennom tidligere register- og levekårsundersøkelser. Resultater for innvandreres levekår finnes i Vrålstad og Wiggen (2017).
Utvalget består av 1 049 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16 til 39 år med familiebakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. I rapporten sammenligner vi resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre med befolkningen generelt i samme aldersgruppe. Disse dataene er hentet fra de generelle levekårsundersøkelsene.
Helt generelt likner de norskfødte med innvandrerforeldre mer på befolkningen sett under ett enn det innvandrerne fra de samme landene, «deres foreldregenerasjon», gjør. De norskfødte med foreldre fra de fire landene skiller seg samtidig en del fra hverandre på de ulike levekårsområdene
Aggregate behavior in matching markets with fl exible contracts and non-transferable representations of preferences
Get PDFThis paper modifies and extends the aggregate equilibrium models for matching markets developed earlier in the literature.
Agents in the matching market search for a match among potential partners, including agreements about a flexible contract, such as hours and wage combinations in the labor market. Under general utility representations that are non-transferable and assuming the matching is stable, we derive a probabilistic framework for the probability of realizing a particular match, including the choice of contract. We also show that the popular transferable utility model with transferable utilities can be viewed as a limiting case within our modelling framework. The framework is practical to apply for empirical analysis and is at the same time sufficiently general to accommodate essential features of matching markets with heterogeneous agents
Norway’s 2018 population projections. Main results, methods and assumptions
Get PDFThis report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions