Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria
Get PDFDenne rapporten beskriver noen viktige aspekter ved innvandrere fra Syria og deres norskfødte barn som demografi, husholdningsstruktur og utdanning.
Hovedtrekkene i rapporten kan oppsummeres kort:
Demografi
Ved inngangen til 2018 var 27 400 innvandrere og 2 500 norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria registrert bosatt i Norge. Fra å være en svært liten gruppe med litt over 1 000 personer i 2010, har personer med innvandrerbakgrunn fra Syria blitt den syvende største gruppen i Norge. Kjønnssammensetningen er relativt typisk for en nyankommen flyktninggruppe, det er langt flere menn enn kvinner. Familiegjenforening og familieetablering kommer sannsynligvis til å jevne ut kjønnsbalansen noe, etter hvert som tiden går. Blant de største innvandrergruppene er syrerne den gruppen med kortest botid. Hele ni av ti hadde botid under fem år. Åtte av ti bosatte innvandrerne fra Syria kom som flyktninger, mens resterende to av ti kom gjennom familieinnvandring. Familieinnvandring fra Syria er fortsatt på et lavt nivå da de fleste flyktningene er nyankomne.
Norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria er en tallmessig liten og veldig ung gruppe. De teller 2 500 personer, hvorav omtrent 67 prosent tilhører aldersgruppen 0-4 år. Tallet på nyfødte med syrisk bakgrunn har økt for hvert år siden 2012. I fjor ble det født 680 barn i Norge hvor begge foreldrene hadde syrisk landbakgrunn. Det er en tredobling sammenlignet med året før.
Syrerne er relativt spredt rundt om i Norge, de er å finne i hele 399 av landets 422 kommuner. I absolutte tall bor flest med innvandrerbakgrunn fra Syria i Oslo, totalt 2 600 personer. Disse utgjør beskjedne 0,4 prosent av folketallet i hovedstaden. Svært mange med syrisk bakgrunn bor i store husholdninger. 42 prosent bor i husholdninger bestående av 5 personer eller flere, noe som er en høy andel sammenlignet med hele befolkingen, hvor i underkant av 15 prosent bor i en stor husholdning. Andelen aleneboende med innvandrerbakgrunn fra Syria er lavere enn for landet for øvrig, 14 prosent. Denne gruppen består i hovedsak av unge menn.
Utdanning
Blant syriske innvandrere som er 16 år eller eldre er det en relativt høy andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant dem som har ankommet etter 2012 (som vi velger å kalle nyankomne) ligger andelen med grunnskole på 67 prosent, og i tillegg har 2 prosent ingen utdanning. Det er relativt få av de syriske innvandrerne som har fullført en utdanning på videregående skole eller fagskolenivå. Totalt er det under 6 prosent blant de nyankomne og om lag 24 prosent blant de ikke-nyankomne, noe som er mye lavere enn for Norges befolkning generelt (40 prosent).
Om lag 25 prosent av de nyankomne syriske innvandrerne har utdanning på universitets- eller høgskolenivå, 21 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene. Dette er noe lavere enn i befolkningen generelt, hvor 33 prosent har høyere utdanning på dette nivået.
Norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria er, som tidligere beskrevet, en veldig ung gruppe. Av de om lag 280 norskfødte med syrisk landbakgrunn, som er 16 år eller eldre, har 14 prosent fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå. 57 prosent har fullført utdanning på grunnskolenivå, og 24 prosent har fullført utdanning på nivå med videregående eller fagskol
Barriers to progress in REDD preparations. Can high quality satellite data save time and costs?
Get PDFThis report discusses economic barriers to participation and progress in REDD Readiness preparation among non-Annex 1 forest countries. The report provides an economic-theoretical framework for discussing cost-effective building of reporting capacities for REDD
Utvinning av råolje og naturgass med rørtransport. Dokumentasjon av årsstatistikk
Get PDFDette notatet dokumenterer hvordan årsstatistikken for olje- og gassutvinning og rørtransport i Norge utarbeides, og er en oppfølger av tidligere dokumentasjonsnotater.
Formålet med den årlige statistikken over næring 06 Utvinning av råolje- og naturgass og næring 49.5 Rørtransport, (oljestatistikken) er å synliggjøre den økonomiske aktiviteten innenfor de to næringene.I oljestatistikken utarbeides størrelser som produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats, mv. I tillegg er grunnlagsdataene lagt til rette for bruk i nasjonalregnskapet, analyser, mv. Oljestatistikken er en del av årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet, som i tillegg omfatter næring 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass. Den produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data, og leveres til EU etter forordning for strukturstatistikk. Det er i høy grad konsistens mot annen statistikk fra SSB og Oljedirektoratet
Kvalitet i IPLOS-registeret 2017. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering
Get PDFDette notatet presenterer en gjennomgang av kvaliteten på data over søkere og mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester som landets kommuner har levert til IPLOS-registeret i 2017.
Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ (Elektronisk pasientjournal) /egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene.
Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områdene det lages statistikk for. De siste årene har det vært en betydelig økning i rapportering av diagnoseopplysninger knyttet til tjeneste-mottakere. Denne informasjonen er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov, for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering gir et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer. I 2017 ble det rapportert diagnose for 44 prosent av mottakere av IPLOS-tjenester.
Det ble ikke innført nye variabler i IPLOS-registeret f.o.m. 2017, men det er stadig noen utfordringer knyttet til variablene som ble innlemmet f.o.m. 2016. Det gjelder bl.a. informasjon om legemiddelgjennomgang og ernæringskartlegging. Til tross for utfordringer med registrering i kommunenes fagsystemer og dermed innrapportering til IPLOS-registeret i fjor, har mange flere kommuner klart å sende opplysningene om ernæring og legemiddelgjennomgang til registeret i 2017.
IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. De siste årenes innsats knyttet til kvaliteten på datoopplysningene i registeret, har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester . Det har også gjort at den offisielle statistikken over omsorgstjenester nå presenterer timer (helsetjenester i hjemmet) og døgn (institusjonstjenester) gjennom året, både på nasjonalt og kommunalt nivå.
IPLOS-registeret går nå inn i historiebøkene, og blir en del av og erstattes av et nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra og med 2018-årgangen. I praksis innebærer det at opplysningene om kommunale omsorgstjenester som tidligere ble rapportert til IPLOS-registeret skal rapporteres til KPR. For dem som av ulike grunner og forskjellige formål ønsker tilgang til data fra IPLOS-registeret fram til og med 2017-årgangen, er det stadig SSB som er databehandler og leverer ut data og statistikk
Spending the night. Provider incentives, capacity constraints and patient outcomes
Get PDFHealthcare providers’ response to payment incentives may have consequences for both fiscal spending and patient health. This paper studies the effects of a change in the payment scheme for hospitals in Norway. In 2010, payments for patients discharged on the day of admission were substantially decreased, while payments for stays lasting longer than one day were increased. This gave hospitals incentives to shift patients from one-day stays to two-day stays, or to decrease the admission of one-day stays. I study hospital responses by exploiting the variable size of price changes across diagnoses in a difference-in-differences framework. I find no evidence that hospitals respond to price changes, and capacity constraints do not appear to explain this finding. Results imply that the current payment policy yields little scope for policymakers to affect the healthcare spending and treatment choices.Denne artikkelen studerer effektene av en endring i finansieringssystemet for norske sykehus. I 2010 ble sykehusenes kompensasjon for dagbehandling drastisk redusert, mens kompensasjonen for døgnbehandling ble økt. Dette ga sykehusene insentiver til å flytte pasienter fra dagbehandling til døgnbehandling, eller til å redusere antall dagbehandlinger. Slike tilpasninger til økonomiske insentiver kan ha konsekvenser både for offentlige finanser og for pasienters helse. Artikkelen utnytter variasjon mellom diagnosegrupper i størrelsen på marginalgevinsten av å legge inn pasienten for å undersøke om sykehus responderer på insentivendringene. Resultatene viser at sykehus ikke responderer på endringene i insentiver, og det ser ikke ut til at mangel på ledige sengeplasser forklarer hvorfor pasienter ikke flyttes fra dagbehandling til døgnbehandling. Disse funnene indikerer at dagens finansieringsmodell gir lite rom for at økonomiske insentiver kan påvirke behandlingsvalg og ressursbruk i helsetjenestenpublishedVersio
Distributional implications of joint tax evasion
Get PDF"This is the peer reviewed version of the following article:Nygård, O. E., Slemrod, J. and Thoresen, T. O. (2018), Distributional Implications of Joint Tax Evasion. Econ J. doi:10.1111/ecoj.12619,, which has been published in final form at: https://doi.org/10.1111/ecoj.12619 This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions."Both buyers and sellers of goods and services may benefit from letting their economic transactions go unrecorded for tax purposes. The supplier reduces his tax burden by underreporting income and sales, whereas the consumer may gain from buying a non‐taxed lower‐priced product. The distributional implications of such joint tax evasion depend on the amounts evaded, on where the evaders on both sides of the market are found in the income distribution, and on how the financial gain is split. Our empirical investigations show that the tax evasion‐controlled estimate of income inequality in Norway exhibits more income dispersion than official estimates.acceptedVersio
Arbeidsgrupperapporter 2018. KOSTRA
Get PDFKOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner.
Dette notatet omfatter rapporter fra KOSTRAs arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og vedlikehold av rapporteringsinnholdet av statistikk. Representantene i arbeidsgruppene er fra Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle fagdepartementer, KS (Kommunenes Sentralforbund) og ev. andre brukere.
Implementering av forslagene vil omfatte statistikkåret 2018 i 2019, etter at rapportene blir gjenstand for behandling høsten 2018
Statistikk over ansatte i staten. Kartlegging av brukerbehov og muligheter
Get PDFDette notatet gir en nærmere beskrivelse av ulike avgrensninger av ansatte og årsverk i staten sett i lys av brukerbehovene.
I dette notatet utreder vi muligheten for å lage en mer presis statistikk om årsverk i staten. Notatet avgrenser «hva er staten», både når det gjelder hvilke virksomheter og hvilke ansatte/arbeidsforhold som skal inngå i «staten». Videre ser vi på hvilke muligheter vi har for å lage statistikk for ansatte i staten som dekker statistikkbehovene til blant annet Finansdepartementet (FIN), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi). Statistikken vil også bli tilgjengeliggjort for alle på normal måte gjennom statistikkbanken og egne publiseringer (fase 2 av prosjektet).
Vi foreslår at enhetene som inngår i staten avgrenses på samme måte som i statsregnskapet.no. Videre foreslår vi at statistikken omfatter følgende arbeidsforhold:
Alle ordinære og maritime arbeidsforhold
Både hoved- og biarbeidsforhold
Alle uansett alder
Bosatte og ikke-bosatte personer
Statistikken vil dermed ikke omfatte oppdragstakere/frilansere og vernepliktige.
I notatet foreslås det å lage to årsverksbegreper: a) avtalte årsverk og b) avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.
Utgangspunktet for hva vi kan lage av årsverk er sysselsettingsstatistikken, der a-ordningen er viktigste datakilde. I a-ordningen har vi kun direkte informasjon om avtalt stillingsprosent og dermed avtalte årsverk. Avtalte årsverk omfatter det man forventer å arbeide ifølge arbeidskontrakten, og man tar ikke hensyn til merarbeid, overtid og ulike typer fravær.
Vi mangler informasjon om blant annet arbeidet tid som er ubetalt, ferie og egenmeldt sykefravær på individnivå. Det er derfor ikke mulig å gi tall for utførte årsverk, som er det mest interessante målet dersom man ønsker å se på volumet av arbeidskraft. Men vi har informasjon om foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær. Vi har dermed også mulighet til å lage tall for avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær, og på den måten komme nærmere en måling av utførte årsverk.
Hovedbegrepet for årsverk vil derfor være avtalte årsverk. I tillegg kan vi lage avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.
Ved beregning av årsverk benyttes alle månedene i kalenderåret. Vi får dermed en mer presis måling av årsverk ved at vi tar hensyn til eventuelle endringer i stillingsprosent gjennom året og om man bare jobber deler av året i staten.
Med utgangspunkt i populasjonen vi har valgt i dette notatet og måten vi måler årsverk på, var det i 2017 nesten 165 000 arbeidsforhold i staten. Dette utgjør om lag 152 000 avtalte årsverk og drøyt 143 000 årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær
Energiregnskap og -balanse. Dokumentasjon av statistikkproduksjonen fra statistikkår 1990 og fremover
Get PDFFormålet med dette notatet er å gi en beskrivelse av statistikkproduksjonen for energiregnskap og energibalanse (ER/EB).
Statistikkproduksjonen har gjennomgått en betydelig omlegging med endringer i datagrunnlag, metoder og bruk av verktøy de siste årene. I dette notatet beskrives de ulike elementene i statistikkproduksjonen som ligger til grunn for publiseringen av reviderte tidsserier for 1990-2016 og foreløpige tall for 2017.
Energibalansen (EB) og energiregnskapet (ER) er to statistikker som viser tilgang og anvendelse av energiprodukter. Statistikkene har blitt publisert årlig siden 1976, og for 1990 og fremover er tidsseriene relativt konsistente. Energiregnskapet og energibalansen er stort sett basert på samme tallgrunnlag, men er satt opp etter ulike prinsipper og definisjoner. ER følger nasjonalregnskapets definisjoner for norsk økonomisk aktivitet. Alle energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi er inkludert, også norske virksomheters forbruk i utlandet. EB følger en territorial avgrensing og følger all flyt av energiprodukter på norsk jord, uavhengig av nasjonalitet.
Ny produksjonsløsning ble implementert i 2016-2017. Produksjonsløsningen harmoniserer og sammenstiller data fra mer enn 30 datakilder ved hjelp av utledninger og databearbeiding i en Oracle-applikasjon utviklet i SSB for editering og estimering (ISEE). Samtidig med omleggingen av produksjonsløsningen, ble det tatt en omfattende metodegjennomgang. Datakilder, metoder og teknisk løsning som ligger til grunn for publiseringen i november 2018 presenteres i dette notatet.
Dette notatet starter med å beskrive sentrale begreper og variable som brukes i publiseringen av ER/EB (kapittel 2). Deretter beskrives datakildene som brukes i ER/EB og hvilke beregninger som gjøres utenfor produksjonsløsningen (kapittel 3). Så beskrives den tekniske løsningen (kapittel 4) og beregningene som gjøres i produksjonsløsningen (kapittel 5). Avslutningsvis beskrives retningslinjene som ligger til grunn ved balansering (kapittel 6) og hvordan tallene formidles (kapittel 7). Vedleggene inkluderer lister over sentrale klassifikasjoner i publiseringen og omregningsfaktorer
New estimation methodology for the Norwegian Labour Force Survey
Get PDFLabour Force Survey (LFS) is an important source of the labour market statistics that provides information about the participation of people aged 15 and over in to the labour market and people outside of the labour market. It is a rotating panel
sample survey that is carried out in accordance with the European Union (EU) Council Regulation. Statistics produced are subject to both sampling and non–response errors. Sampling errors are monitored through standard errors, which are provided
alongside with the point estimates for the key variables. In that respect, finding an efficient estimator is one of the main goals for the LFS. This requires data sources that includes good auxiliary variables. Thus we aim to find an estimation methodology which better utilises the auxiliary information in the light of a new available
data source, namely A–ordningen. In this regard, we compare the regular generalised regression estimator (GREG) and the (multiple) model–calibration estimator, which has been shown to be optimal among a class of calibration estimators, in
terms of efficiency by using the Norwegian LFS data. Standard errors are estimated by using the Jackknife linearisation (JL) variance estimator. Overall, for the data used, the (multiple) model–calibration estimators have been more efficient than than the GREG estimators. Thus the former has been chosen to be used in the production of the Norwegian labour force statistics