Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Universal child care and inequality of opportunity Descriptive findings from Norway
Get PDFEncouraging effects from random assignments of intensive and high-quality early child care to disadvantaged children have spurred hopes that publicly funded universal child care can improve human development and social mobility.
However, in a universal system advantaged parents can improve the relative performance of their own children if they are better at identifying and occupying the high-quality centers, relegating children from disadvantaged families to low-er quality centers. To avoid such segregation, the universal child care system of Norway is based on strict regulations of structural quality, parental payment and generous public subsidies. Still, using administrative data covering every child in Oslo over the last decade, we document substantial segregation. The segregation results from parents of similar socioeconomic backgrounds applying to the same centers, and partly from private centers cream skimming advan-taged children. Though this can to some extent be explaiend by residential segregation, we show that reallocating chil-dren across centers only 500 meters from their homes would substantially reduce segregation
Public R&D Support and Firms’ Performance A Panel Data Study
Get PDFWe analyse all the major sources of direct and indirect R&D subsidies in Norway in the period 2002-2013 and compare their effects on individual firms’ performance.
Firms that received support are matched with a control group of firms that did not receive support using a combination of stratification and propensity score matching. Changes in performance indicators before and after support in the treatment group are compared with contemporaneous changes in the control group. We find that the average effects of R&D support among those who obtained grants and/or subsidies are positive and significant in terms of performance indicators related to economic growth: value added, sales revenue and number of employees. The estimated effects are larger for start-up firms than incumbent firms when the effects are measured as relative effects (in percentage points), but smaller when these effects are translated into level effects. Finally, we do not find positive effects on return to total assets or productivity for firms who received support compared with the control group
Encompassing tests for evaluating multi-step system forecasts invariant to linear transformations
Get PDFThe paper suggests two encompassing tests for evaluating multi-step system forecasts invariant to linear transformations.
An invariant measure for forecast accuracy is necessary as the conclusions otherwise can depend on how the forecasts are reported (e.g., as in level or growth rates). Therefore, a measure based on the prediction likelihood of the forecast for all variables at all horizons is used. Both tests are based on a generalization of the encompassing test for univariate forecasts where potential heteroscedasticity and autocorrelation in the forecasts are considered. The tests are used in evaluating quarterly multi-step system forecasts made by Statistics Norway
Reform av offentlig tjenestepensjon
Get PDFHovedformålet med denne rapporten er å belyse virkningene av avtalen om endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene som partene i arbeidslivet kom fram til 3. mars 2018.
Hovedelementene i avtalen er at alle offentlig ansatte født i 1963 og senere skal få en tjenestepensjonsordning som et tillegg til folketrygden og som er i samsvar med hovedprinsippene fra reformen i 2011. Opptjeningen i den eksisterende bruttopensjonsordningen stanser 1. januar 2020, og de opparbeidede rettighetene får status som såkalt oppsatt pensjon. Fra og med samme dato vil årskullene født 1963 og senere starte opptjeningen av et tjenestepensjonstillegg som blir beregnet langs de samme prinsippene som for inntektspensjonen i folketrygden. Den gjeldende AFP-ordningen vil bli avviklet og erstattet med et livsvarig tillegg på linje med AFP i privat sektor
Velgerundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport
Get PDFVelgerundersøkelsen blant personer med innvandringsbakgrunn 2017 ble gjennomført høsten 2017.
Formålet med undersøkelsen var å beskrive innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sin deltakelse ved valg. Undersøkelsen gir kunnskap om målgruppens rolle i det norske demokrati med fokus på ulike former for deltakelse. Undersøkelsen finansieres gjennom SSB sin rammeavtale om innvandrerrelatert statistikk.
Det er trukket 15 740 personer til undersøkelsen fra befolkningsregisteret hvorav respondenter med innvandringsbakgrunn er overrepresentert. Utvalget ble senere kontrollert opp mot valgmanntallet.
Undersøkelsen ble gjennomført som en webundersøkelse. Vi oppnådde intervju med 35 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle, er at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden
Årsrapport 2017. Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk
Get PDFNotatet gjer greie for verksemda i Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk i 2017.
Det inkluderer avtalen til utvalet, mandat og representasjon (kapittel 1), aktiviteten i utvalet (kapittel 2), oversikt over arbeidsgruppene som rapporterer til utvalet (kapittel 3) og sakene i utvalet i 2017 (kapittel 4).
Avtalen til utvalet, mandat og representasjon blei drøfta og endra i 2013, og har i all hovudsak vore uendra i 2017. Avtalen er vedlagt notatet (jf. Vedlegg A).
Utvalet sin aktivitet i 2017 bestod av fire møte haldne i mars, mai, september og november. Til møta blei det utarbeidd referat som alle er godkjente (jf. Vedlegg B-E).
Arbeidsgruppene som rapporterer og soknar til utvalet er uendra frå 2016 og har vore uendra i ei årrekkje. Dei aktuelle arbeidsgruppene har anten utspring i spesialisthelsetenesta eller i KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringa). Bufdir ønskjer å bli medlem i utvalet (har status som observatør) og SSB kjem til å følgja opp dette i løpet av 2018.
Sakene i utvalet for 2017 omhandla fleire tema. Av dei som kan trekkjast fram er status for etablering av Kommunalt pasient- og brukarregister (KPR) v/Helsedirektoratet og prosjekt om registerbasert levekårsstatistikk for personar med nedsett funksjonsevne v/Bufdir. På alle møta var ulike forvaltningseiningar representert og fleire bidrog med å kasta lys over sakene
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016
Get PDFI 4. kvartal 2016 var det i alt registrert 89 195 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 47,4 prosent blant flyktningene 15–66 år. I hele befolkningen i samme alder lå andelen sysselsatte på 71 prosent, dvs. en forskjell i sysselsettingen på 23,6 prosentpoeng.
Sysselsettingen øker med botiden
Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene. Mange av dem deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor i stor grad utenfor arbeidsstyrken. Deretter øker sysselsettingen med botiden:
4–6 år: 46 prosent
7–19 år: 52–56 prosent
20 års botid og mer: litt i overkant av 60 prosent
Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad hos alle flyktninger. Vi ser f.eks. at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom 4 og 9 år. Blant noen utvalgte landgrupper ser vi dessuten at flyktninger fra Afghanistan, Eritrea, Etiopia og Myanmar gjennomgående har et høyere sysselsettingsnivå i botidsgruppene over 4 år enn dem fra Irak, Somalia, Sudan og Syria
Matematikkdidaktisk etterutdanning av lærere og målrettet strukturert matematikkundervisning ved overgang til 8. trinn og VG1. Foreløpig beskrivelse av utforming og gjennomføring av tiltak
Get PDFDette notatet beskriver gjennomføringen så langt av et forsøk i Osloskolen, der vi prøver ut tilrettelagt matematikkopplæring for elever med svak matematikkompetanse og tilpasset etterutdanning av lærere.
Forsøket pågår i tre skoleår, fra 2016-17 til 2018-19. Endelig utforming av tiltaket og endelige resultater vil bli oppsummert i en sluttrapport våren 2020
Forskjellige versjoner av tiltaket gjennomføres på 8. trinn og i VG1. På 8. trinn får elevene med svakest matematikkompetanse tilrettelagt opplæring i små grupper, på inntil 6-8 elever. Skolene får ekstra ressurser til disse gruppene. På skoler der det er mange elever med svake kompetanse er det elevene med svakest kompetanse som får tilbud i smågrupper, øvrige elever med svak kompetanse får tilrettelagt opplæring i større grupper. På VG1 får elevene tilrettelagt opplæring i vanlige grupper. Både i ungdomsskolene og de videregående skolene får lærerne tilrettelagt etterutdanning for å kunne gi den tilrettelagte opplæringen. Lærerne som underviser smågrupper på ungdomstrinnet får også tilrettelagte undervisningsopplegg.
24 ungdomsskoler og 9 videregående skoler deltar i tiltaket. Forsøket i ungdomsskolen er faset inn over tid: 16 av ungdomsskolene fikk ressurser til smågrupper, men ikke etterutdanning av lærere i 2016-17. Skolene er valgt ut tilfeldig slik at det finnes tilsvarende sammenligningsskoler som ikke deltar.
Dette notatet beskriver bakgrunnen for prosjektet, bakgrunnen for den didaktiske tilnærmingen og kjennetegn ved denne, samt praktisk implementering. Utgangspunktet er at tester viser at en del elever har svak kompetanse, og at disse ser ut til å ha lite utbytte av undervisningen gjennom ungdomstrinnet. En overordnet målsetning for didaktikken er å aktivisere og involvere elvene, og få disse til å trene på matematisk resonnering.
Vi presenterer også de første foreløpige analysene av forsøket. Vi presenterer tre forskjellige analyser: En beskrivelse av implementeringen i skolene, en beskrivelse av undervisningen slik den faktisk gjennomføres, samt en sammenligning av undervisning og resultater i tiltaks- og sammenligningsskoler.
Implementeringen analyseres gjennom intervjuer med deltakende skoleledere, lærere og elever, samt gjennom spørreundersøkelser til lærerne. Hensikten er å lære om hvordan tiltaket oppfattes og gjennomføres av de involverte. Lærerne er positive til prosjektets motivasjon og innhold. Første år var dels preget av praktiske problemer, etter dette har lærerne blitt mer tilfreds med gjennomføringen og fått økt tro på at prosjektet er til nytte for elevene.
Vi beskriver faktisk gjennomføring basert på observasjon av undervisningen. Observasjonene tyder på at forskjellige elementer som inngår i didaktikken brukes i forskjellig grad. De fleste lærere bruker teknikker og elementer fra etterutdanningen, men noen av elementene brukes av flere lærere enn andre.
Vi baserer oss på spørreundersøkelser til lærerne for å sammenligne undervisningen i tiltaks- og sammenligningsskolene. Svarene tyder på at undervisningen i tiltaksskolene er mer preget at de forskjellige didaktiske elementene, selv om disse ikke er unike for tiltaksskolene. Lærerne opplever også at elevene er mer aktive i tiltaksskolene. Vi sammenligner også resultater fra hhv. Nasjonale prøver i regning på 9. trinn og Oslo-prøve i matematikk på VG1 i tiltaks- og sammenligningsskoler. Det er for tidlig å konkludere om effekter av tiltaket på elevenes ferdigheter og resultater
Statistikk basert på kommuneplaner. Utprøving av den nasjonale plandatabasen som grunnlag for geografiske analyser
Get PDFI dette arbeidet er det gjennomført 9 geografiske analyser, der det viktigste datagrunnlaget er kommuneplanens arealdel hentet fra nasjonal plandatabase.
Dette er analysene som er gjennomført, og de viktigste resultatene:
Planlagt framtidig arealformål. En ren opptelling av arealet som er planlagt til ulike formål i kommuneplanene. Områder avsatt til landbruk, natur- og friluftsformål, samt reindrift, altså LNFR-områder, utgjør 87 prosent av planområdene, mens bebyggelse og anlegg bare utgjør 2 prosent av arealet.
Planlagt nedbygging. Analysen gir oversikt over hvilke arealtyper som finnes i områder som er planlagte til bebyggelsesformål, men som fortsatt er ubebygde. 75 prosent av arealet er skog eller åpen fastmark. Jordbruksarealer utgjør 6 prosent. 9 prosent av utbygginga er planlagt på myr.
Arealbruk i utbygde boligområder. Arealbruk i områder som er planlagte til boligformål, og som allerede er bebygd. 64 prosent av områdene er i bruk til boligbebyggelse, veg utgjør 15 prosent av arealet, annen bebyggelse utgjør 12 prosent, mens ubebygde områder utgjør 10 prosent.
Arealtyper i ikke-utbygde boligområder. Arealtyper i områder som er planlagte til boligformål, men som ennå ikke er bebygd. 65 prosent er skog, mens 17 prosent er planlagt på jordbruksarealer. Boligområder er altså i langt høyere grad enn andre bebyggelsesformål planlagt på jordbruksarealer.
Nye boligbygninger og avstand til eksisterende bygg. Nesten halvparten av boligbygningene som er satt opp innen planformål bolig siste 5 år er bygd mindre enn 20 meter fra en eldre bygning.
Nye boligbygninger og avstand til sentrum. Av boligbygningene som er satt opp innen planformål bolig siste 5 år er 30 prosent bygd mindre enn 1 kilometer fra en sentrumssone. 25 prosent er bygd mellom 1 og 2 kilometer fra en sentrumssone. Totalt finnes 65 prosent av de nye boligbygningene mindre enn 3 kilometer fra et sentrum.
Nye boligbygninger og avstand til tettsted. Av boligbygningene som er satt opp innen planformål bolig siste 5 år er 60 prosent bygd innen det eksisterende tettstedet, altså som fortetting. 30 prosent er satt opp slik at de har ført til tettstedutvidelse, mens bare 10 prosent er bygd utenfor tettsted.
Framtidige boligområder og avstand til sentrum. Av areal som er planlagt for boligformål, og ennå ikke er utbygd, ligger bare 10 prosent nærmere enn 1 kilometer fra en sentrumssone, mens 50 prosent av arealet ligger mer enn 5 kilometer unna.
Framtidige boligområder og avstand til tettsted. Av areal som er planlagt for boligformål, og ennå ikke er utbygd, ligger 66 prosent innen, eller nærmere enn 1 kilometer fra et tettsted. Bare 16 prosent av arealet ligger mer enn 5 kilometer fra et tettsted.
Resultatene er i hovedsak gitt som landstall, det vil si samlet for 308 casekommuner, eller for casekommunene fordelt på fylker. I den grad kommunetall er gitt er dette gjort bare for et fåtall kommuner, og da for å vise hvordan resultatene kan presenteres i statistikkbanken
Leiemarkedsundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år Leiemarkedsundersøkelsen for å kunne utarbeide statistikk over leiepriser for ulike typer boliger i ulike deler av landet.
Undersøkelsen heter Bolig og boforhold (BOB) når vi kontakter leieboere. Navnet Bolig og boforhold benyttes for å forenkle kommunikasjonen om undersøkelsen da leieboere kan rapportere om bolig og boforhold, men har mindre å si direkte om leiemarkedet. BOB 2017 ble hovedsakelig gjennomført i september og oktober.
Populasjonen i BOB er alle utleieboliger bosatt av private husholdninger i Norge. Utvalgsrammen lages fra registre vi har tilgjengelig i SSB. Utvalget i 2017 ble etablert ved at det ble trukket 37 000 adresser fra den etablerte utvalgsrammen av antatte utleieboliger. Utvalgsenhet er adresse til antatt utleiebolig, svarenhet er person som bor på adressen.
BOB gjennomføres som en ren webundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av september til slutten av oktober.
Av de 37 000 adressene som var med i det opprinnelige utvalget ble 2 165 adresser kodet som avgang. Avgang vil si at vi underveis i undersøkelsen har identifisert at enheten ikke er medlem av populasjonen. Boliger som ikke er utleieboliger kodes som avgang.
Av et bruttoutvalg på 34 827 fikk vi svar fra 9 537 utleieboliger i Norge. Det gir en svarandel på 27,4 prosent. Denne svarandelen tar ikke hensyn til at mange boliger i bruttoutvalget sannsynligvis ikke er utleieboliger