Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Documentation of ModelSolver. A Python class for analysing dynamic algebraic models
Full text linkThis paper documents the Python class ModelSolver. ModelSolver lets the user define a model object in
terms of equations and endogenous variables. It contains methods to solve the model subject to data (in a
Pandas DataFrame), as well as analysing the model using graph theory and network plots.
What sets ModelSolver apart from other similar solvers is that it does not require the equations of the
model to be written in any particular way, or that the user associates equations with endogenous variables.
Most other solvers require that either 1) the model is normalised (i.e., that the model is written in terms of
endogenous variables), or 2) that the user explicitly associates equations with endogenous variables. This
is non-trivial for models with lots of equations. ModelSolver, however, reads equations in whatever form
they may be written, and performs the necessary analyses, without any input from the user other than lists
of equations and endogenous variables.
ModelSolver was developed to facilitate solving an input-output model for the Norwegian monthly national
accounts. 1
It analyses and solves the model’s more than 15,500 equations over more than 30 periods in
under a minute on a laptop computer
Mediebruksundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat
Full text linkSSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991
har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk.
I 2023 ble Mediebruksundersøkelsen gjennomført som en mixed-mode undersøkelse, første gang
det ble gjort var i 2022. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert
webskjema eller ved å svare på et telefonintervju.
Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et utvalg på 6 000 personer i alderen 9 år og over. Frem til
2022 var det en øvre aldersgrense på 79 år. Undersøkelsen ble gjennomført hvert kvartal, med en
fjerdedel av utvalgene i hvert kvartal.
53,2 prosent av utvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte
å komme i kontakt med alle personene i utvalget. Det er personer med lav eller ingen utdanning
som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
I SSBs mediebruksundersøkelse er intervjuingen dagbestemt. Det vil si at vi spør respondentene om
deres mediebruk for en bestemt dag i uka. For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til
en jevn fordeling av intervju på de ulike ukedagene.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Vi har undersøkt om
frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanningsnivå og landsdel. De
største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget finner vi når vi studerer utdanningsnivået.
Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammen liknet med personer med lavere utdanning. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalget. For å
korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser anbefaler vi at det brukes vekter
Levekårsundersøkelsen 2024: Dokumentasjonsnotat
Full text linkStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt
gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med
den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet
boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I
tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig periode
belyser de roterende temaene levekårskomponentene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for
lovbrudd, frivillighet, politisk deltakelse og tillit, friluftsliv og idrettsaktiviteter. I 2024 var fysisk
aktivitet, trening og friluftsliv tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC.
Til undersøkelsen i 2024 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 810 personer i alderen
16 år og over. Av disse var 85 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen fordi de var
utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 49 prosent.
Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2024.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til
frafall var at vi ikke kom i kontakt med personene i utvalget, dernest at folk ikke ønsket å delta. For å
korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall, vektes dataene i analyser. I analyse sammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man
ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til
opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrol leres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært
med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse
med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale
statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til Sikt som kan benyttes av forskere og
studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets roterende
temaområde(r). Hver vår publiseres også statistikken fattigdomsproblemer basert på de faste
modulene i undersøkelsen og registeropplysninger om inntekt
The Role of Oil Prices in Norwegian Petroleum Investments: An Empirical Study
Full text linkThis paper provides evidence that oil price fluctuations have been an important driver of petroleum
investment in Norway. To show this, I utilize a Bayesian vector autoregressive (BVAR) model
combined with local projections, using various investment data from national accounts and firms’
survey data. I find that a 10 percent increase in real oil prices typically results in about a 4 percent
rise in petroleum investment, primarily boosting activities in exploration and existing fields, while
field development investments show minimal response. These results contribute to a broader
understanding of the role of oil prices in shaping Norwegian business cycles
Voksnes ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning: Resultater fra PIAAC2
Full text linkDenne rapporten viser resultatene fra PIAAC2, tidenes største internasjonale kartlegging av ferdig heter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning blant voksne mellom 16 og 65 år.
Undersøkelsen ble påbegynt i 2022 og avsluttet i 2023.
Resultatene viser at voksne i Norge har gode ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv
problemløsning sammenlignet med 30 andre deltakerland. Sammen med Finland, Japan, Sverige og
Nederland har Norge et av de høyeste gjennomsnittlige ferdighetsnivåene blant voksne på de tre
kartlagte områdene. I de aller fleste land har ferdighetsnivået gått ned de siste årene. Norge har
derimot et stabilt høyt nivå i leseforståelse og en forbedring i tallforståelse siden 2012.
15 prosent av voksne har svake ferdigheter i leseforståelse og kan kun lese enkle tekster, mens 20
prosent har ferdigheter på det høyeste nivået. 13 prosent har svak, og 22 prosent har veldig god
tallforståelse. I både lese- og tallforståelse har andelen med svake ferdigheter holdt seg stabil,
samtidig som andelen med svært gode ferdigheter har økt siden 2012. Undersøkelsen kartlegger
også et nytt ferdighetsområde, adaptiv problemløsning. Her har 15 prosent av de voksne svake, og 9
prosent av voksne svært gode ferdigheter.
Det er forskjeller i ferdighetsnivået mellom ulike grupper i befolkningen, og disse forskjellene er mer
markert i lese- og tallforståelse enn i adaptiv problemløsning. Kvinner har bedre ferdigheter i lese forståelse enn menn, samtidig som menn i snitt er bedre i tallforståelse. Ferdighetene varierer også
mellom aldersgrupper. Personer i alderen 20–24 år og 25–29 år er aldersgruppene med høyest
ferdighetsnivå på alle områdene, mens aldersgruppene 16–19 år og 55–65 år har ferdigheter under
snittet for alle voksne i lese- og tallforståelse. Disse mønstrene går igjen i de fleste landene som
deltok i undersøkelsen. Utdanningsnivået har mye å si for ferdigheter og personer med høyere
utdanning har i snitt bedre ferdigheter enn personer med et lavere utdanningsnivå. I tillegg viser
resultater store forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, hvor innvandrere i snitt
har betydelig lavere ferdigheter enn den øvrige befolkningen på alle kompetanseområdene.
Sysselsatte har i snitt bedre lese- og tallforståelse enn de som ikke er sysselsatt, men det er også
variasjoner i ferdighetene til ulike grupper sysselsatte. For eksempel har ansatte i offentlig sektor
bedre leseferdigheter enn de som jobber i privat sektor, og heltidsansatte er bedre i både lese- og
tallforståelse enn personer som jobber deltid. Det er også forskjeller mellom ulike yrkesgrupper og
næringer, som kan gjenspeile at det er ulike krav til kompetanse.
Ferdighetene har ikke utviklet seg likt for alle grupper i befolkningen mellom 2012 og 2023. Kvinner
har forbedret sine leseferdigheter, mens menns leseferdigheter har vært stabile. Kjønnsforskjellene
i leseforståelse har dermed snudd fra å være i menns favør i 2012, til å være i kvinners favør i 2023.
Kvinner har også en større forbedring i tallforståelse enn menn, og kjønnsforskjellene i favør menn
har blitt mindre. Utviklingen har heller ikke vært lik for alle aldersgrupper. Personer i alderen 20–24
år og 50–54 år har bedre leseferdigheter i 2023 enn de hadde i 2012. I tallforståelse har alle alders grupper mellom 16 og 29 år forbedret sine ferdigheter, og blant unge voksne har forbedringen i
ferdighetene vært mer markert i Norge enn i mange andre land.
Hvordan en bruker ferdigheter på jobb og på fritiden varierer med ferdighetsnivået en har i lese- og
tallforståelse. Jo høyere ferdigheter i leseforståelse, jo oftere leser en på jobb, og det samme
mønsteret gjelder tallforståelse. Lese- og tallforståelse er ikke bare grunnleggende ferdigheter for å
fungere i dagens samfunn, men påvirker også andre aspekter i voksnes liv. For eksempel har
personer med gode ferdigheter bedre helse, er mer tilfredse med livet, og stoler i større grad på
andre personer enn personer med svake ferdigheter
Hedonic regression models for housing tax valuation
Full text linkDifferent types of taxation include the market value of housing or housing returns in their tax base,
making it essential to obtain accurate and up-to-date assessments of property values. However, to
value residential property represents a major challenge for tax administrations due to informational
constraints. In the present paper we present and discuss a simple, inexpensive, and transparent
procedure for assigning market value to each dwelling in Norway, based on deriving estimates from
hedonic regressions. The valuations are updated yearly to reflect changes in market value. This is a
novel example of using predictions obtained from regression estimates to define full-scale housing
values for tax purpose. We present and discuss two iterations of the method: the initial prediction
model introduced in 2010 and a refined version that would offer substantial improvements without
the need for additional data collection efforts
Rusundersøkelsen 2024: Dokumentasjonsnotat
Full text linkDette notatet dokumenterer gjennomføringen av Rusundersøkelsen 2024. Statistisk sentralbyrå har
gjennomført denne undersøkelsen årlig siden 2012. Undersøkelsen er finansiert av Helsedirekto ratet. Hovedformålet er å kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til tobakk, alkohol og andre
rusmidler.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget er trukket blant personer i alderen 16–79 år og
representerer et tverrsnitt av befolkningen.
Det ble gjennomført intervju med 62 prosent av utvalget. For første gang ble undersøkelsen
gjennomført som en mixed mode undersøkelse. Hvem som fikk tilbud om å svare på web eller
telefon, og når de eventuelt fikk tilbud, ble styrt fra seksjon for personundersøkelser. Av personene
som deltok i Rusundersøkelsen 2024, svarte 59 prosent på selvadministrert webundersøkelse og 41
prosent ble intervjuet over telefon av intervjuer. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk flere intervju,
var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med
var 23 prosent. I tillegg var det 11 prosent i utvalget som ikke ville delta, og tre prosent som var
forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av frafallet
Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt
Full text linkNorge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover.
Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023
hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner. Antallet er mer
enn tredoblet siden 2003. De største gruppene innvandrerkvinner som bodde i landet ved
inngangen til 2023, kom fra Polen, Ukraina, Filippinene, Thailand og Litauen. Norskfødte kvinner
med innvandrerforeldre utgjorde 3,8 prosent av den kvinnelige befolkningen i landet. Også tallet på
denne gruppen har økt kraftig fra 2003 til 2023, fra 28 500 til 104 100. Det største antallet
norskfødte kvinner med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Irak og
Vietnam. Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre er en svært sammensatt gruppe med
bakgrunn fra 218 ulike land. Både hvor man kommer fra, innvandringsgrunn og botid vet vi har stor
betydning for integrering. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er også en meget interessant
gruppe i et integreringsperspektiv. Deres foreldre innvandret hovedsakelig som voksne personer,
mens de selv er født og oppvokst i Norge, og vil ha andre forutsetninger enn foreldrene for å klare
seg på samfunnets forskjellige arenaer.
Blant innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre er det store forskjeller i måloppnåelse i
utdanningsløpet, også innad i gruppene vi ser på. Generelt har norskfødte kvinner med
innvandrerforeldre de høyeste resultatene i utdanningsløpet, mens tidliginnvandrede kvinner ligger
litt bak den øvrige befolkningen. Sen-innvandrede gjør det svakest av alle, men det er samtidig
mange naturlige grunner til at disse kvinnene i gjennomsnitt ikke holder følge med de andre
gruppene. Når vi tar høyde for botid, skiller disse seg mindre ut. Alle gruppene med kvinner har økt
utdanningsnivået sitt sammenlignet med sine mødre. Siden utdanning er en viktig faktor i deltakelse
og integrering i det norske samfunnet, kan dette tyde på at døtrene skaper seg muligheter som
foreldrene ikke hadde.
Andelen sysselsatte hos norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og tidliginnvandrede kvinner i
alderen 25-39 år lå ved utgangen av 2022 nokså likt, på 78-79 prosent. Øvrige innvandrerkvinner i
samme alder hadde en lavere sysselsetting, på 65,4 prosent. Dette var 19 prosentpoeng under
nivået blant kvinner uten innvandrerbakgrunn der 84,5 prosent var sysselsatte. Det var ellers helt
marginale kjønnsforskjeller i sysselsetting i disse befolkningsgruppene med unntak av øvrige
innvandrere der menn lå 10 prosentpoeng over kvinner. Det er bare små forskjeller i
sysselsettingsnivået mht. landbakgrunn hos norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og tidlig
innvandrede kvinner. Forskjellene er større blant øvrige innvandrerkvinner. Dette gjelder særlig de
fra Øst-Europa utenom EU, Afrika og Asia som ligger en del lavere enn de fra Norden og EU-landene.
Når kvinnenes samlede husholdningsinntekt benyttes til en rangering i inntektskvartiler, finner vi at
mange innvandrerkvinner er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Mange
innvandrerkvinner i laveste inntektskvartil er aleneboende eller enslige forsørgere,
yrkestilknytningen er svak, og mottak av uføretrygd og ulike stønader er viktig for husholdningens
økonomi. Forekomsten av vedvarende lavinntekt viser at flere grupper av innvandrerkvinner er
sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre har en
inntektsfordeling mer lik jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. Forekomsten av
vedvarende lavinntekt er langt mindre blant disse norskfødte kvinnene sammenlignet med
jevnaldrende kvinner som har innvandret. Men lavinntekt ser i større grad ut til å bli overført fra
innvandrerforeldre og til deres norskfødte døtre, enn det som er tilfellet for foreldre og døtre uten
innvandrerbakgrunn
Hvem tar mer formell utdanning og hvorfor? Deltakelse i kompetanseutvikling blant voksne i alderen 30–69 år
Full text linkFormålet med denne rapporten er å belyse deltakelse i organisert opplæring basert på resultater fra
undersøkelsen om læring blant voksne, som ble gjennomført i 2022. Undersøkelsen kartlegger
deltakelse i ulike former for kompetanseutvikling siste 12 måneder før intervjutidspunktet.
Organisert læring kan skje gjennom deltakelse i det formelle utdanningssystemet eller gjennom
ikke-formell opplæring, som kurs og seminarer. Rapporten belyser deltakelse i formell utdanning
blant voksne i alderen 30–69 år og kartlegger hvem som deltar i utdanning, kjennetegn ved
utdanningen, motivasjon for å ta utdanning og hvilke resultater utdanningen har gitt. I tillegg
kartlegger rapporten kjennetegn ved voksne som ikke deltok i organisert opplæring gjennom
formell utdanning eller ikke-formell opplæring, og hva som oppleves som hindringer for deltakelse.
Rundt 9 prosent av voksne i alderen 30–69 år tok formell utdanning i 2022. Blant deltakerne var det
en overvekt av kvinner og personer med universitets- og høgskoleutdanning som sitt høyeste
fullførte utdanningsnivå. Over halvparten av deltakerne var i aldersgruppen 30–39 år. Mye av
utdanningen som ble tatt, 60 prosent, var på universitets- og høgskolenivå, mens utdanninger
innenfor høyere yrkesfaglig utdanning utgjorde 20 prosent av utdanningene tatt av voksne i alderen
30–69 år. De mest utbredte fagfeltene for utdanning var helse og lærer- og pedagogikkutdanning. For
over 7 av 10 deltakere hadde det gått minst 5 år fra de oppnådde sitt høyeste fullførte utdannings nivå til de begynte på utdanningen de tok siste 12 måneder. Det store flertallet av deltakerne fikk
undervisningen som en kombinasjon av både fysisk og digital undervisning. Kun 1 av 4 deltakere
hadde utelukkende fysisk undervisning.
Det kan være mange grunner til å ta utdanning, og de viktigste faktorene som motiverte deltakerne
til å ta mer utdanning var muligheten for å få eller bytte jobb og yrke, samt å få mer kunnskap om et
felt en er interessert i. De viktigste utfallene etter endt utdanning var at en har opplevd personlig
utvikling og at en gjør en bedre jobb, men likevel kan det også tenkes at deltakelse i utdanning kan
gi flere utfall i fremtiden.
54 prosent av voksne deltok enten i formell utdanning eller ikke-formell opplæring i 2022. Det vil si
at 46 prosent av voksne i alderen 30–69 år ikke deltok i organisert opplæring siste 12 måneder. Blant
personer som ikke deltok i utdanning eller opplæring, var det en overvekt av menn, og 6 av 10 av de
som ikke deltok, var i aldersgruppene 50–59 år og 60–69 år. Flesteparten av personer som ikke
deltok i organisert opplæring, 7 av 10, har grunnskole eller videregående som sin høyeste fullførte
utdanning.
Blant personer som ikke deltok i organisert opplæring, hadde rundt 80 prosent ikke et ønske om å
delta i opplæring. Både personlige grunner og aspekter ved selve opplæringstilbudet var hindringer
for deltakelse i organisert opplæring. Familieforpliktelser var en av de største hindringene. At
opplæringen var for dyr, eller på et tidspunkt som ikke passet, var også vanlige hindringer. Blant
personer som ikke deltok i organisert opplæring, men som hadde et ønske om å delta, var
kostnader den største hindringen for 21 prosent
Velgerundersøkelsen 2021. Tabellrapport inkludert kjernemodul og CSES-modul
Full text linkDenne tabellrapporten handler om velgerundersøkelsen 2021, et kort spørreskjema, som
inneholder kjernemodulen og CSES-modulen. Stortingsvalget 2021 ble gjennomført midt under
koronapandemien. Velgerundersøkelsene er en del av Statistisk sentralbyrås valgstatistiske system,
og er en del av det offisielle statistikkprogrammet i Norge. Statistikken basert på
velgerundersøkelsene viser nordmenns atferd ved valg, for eksempel partivalg, etter kjønn og alder.
Den er basert på intervjuundersøkelser som gjennomføres i samarbeid mellom SSB og
Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Svarene fra
intervjuundersøkelsene koples med relevante registre SSB har tilgang til