Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Hva kjennetegner private skoler? Kjennetegn ved private grunnskoler og videregående skoler og deres elever og lærere
Full text linkAntall privatskoler og elever i privatskoler har økt jevnt de siste årene, særlig for grunnskoler. I 2022
var 10 prosent av alle grunnskoler private, en økning på 9 prosentpoeng i løpet av 30 år. I samme
periode har andel elever i private grunnskoler økt fra 1 til 5 prosent. Andel private videregående
skoler har økt fra 18 til 23 prosent på 10 år, mens andel elever har økt med 2 prosentpoeng og er 8
prosent av alle elever i videregående i 2022.
Fra og med juni 2022 strammet regjeringen igjen inn privatskoleloven slik at kun skoler med et reelt
supplement til den offentlige skolen godkjennes. Mens tidligere godkjente profilskoler og
yrkesfagskoler fortsetter drift, åpner ikke loven for etablering av nye skoler med disse
godkjenningsgrunnlagene. Profilskolene har hatt en relativ stor økning i grunnskolen siden de første
kom i 2015. Det er imidlertid desidert flest livssynsskoler og skoler med anerkjent pedagogisk
retning i grunnskolen. Disse har også hatt den største veksten de siste årene. I videregående er det
et klart flertall av livssynsskoler.
Privatskolene i både grunnskolen og videregående kjennetegnes av at de har færre elever enn de
offentlige skolene. De har lavere andel innvandrerelever, høyere andel elever med høyt utdannede
foreldre og høyere husholdningsinntekt.
Grunnskoler uten statstilskudd, profilskoler, internasjonale skoler og steinerskoler skiller seg ut med
over 80 prosent elever med høyt utdannede foreldre. Selv om andelen med høyt utdannede
foreldre i privatskoler har vært høyere enn offentlige grunnskoler siden 2011, har forskjellen blitt litt
mindre med årene. Alle gruppene av private videregående skoler har en høyere andel elever med
høyt utdannede foreldre sammenlignet med offentlige skoler, bortsett fra skoler for
funksjonshemmede. Elever i profilskolene, steinerskolene og toppidrettskolene skiller seg ut med en
særlig høy andel elever med høyt utdannede foreldre i videregående. I motsetning til grunnskolen
har forskjellen mellom de offentlige og private videregående skolene i andelen elever med høyt
utdannede foreldre økt litt siden 2011.
Privatskoleelevene har i gjennomsnitt høyere husholdningsinntekt enn elever i offentlig skole og
inntektsforskjellen har vært økende de siste 7 årene, både for grunnskolen og videregående. I
grunnskolen er det tre skolegrupper som skiller seg ut med høyere inntekt enn de offentlige; skoler
uten statstilskudd, profilskoler og internasjonale skoler. Inntekten øker etter skolens sentralitet,
både for offentlige og private skoler, men inntektsforskjellene mellom de private og de offentlige
skolene er større i de sentrale strøkene. Det økende inntektsgapet mellom elever i private og
offentlige grunnskoler skyldes i stor grad en økning i elevtallet på profilskoler og internasjonale
skoler. Også elever på private videregående skoler har høyere husholdningsinntekt enn elever i
offentlige skoler i gjennomsnitt. Steinerelevene i videregående har en relativt stor spredning i
husholdningsinntekt, mens husholdningsinntekten til elevene på toppidrettskolene og skolene uten
særskilt grunnlag er høyere enn de offentlige elevenes. Den økende forskjellen i inntekt mellom
elever i private skoler og offentlige skoler i videregående, skyldes i stor grad det økende elevtallet
ved toppidrettsskolene.
Alle grupper av private grunnskoler har en lavere andel lærere med lærerutdanning sammenlignet
med offentlig skole, men denne andelen har økt i privatskolene de siste 7 årene. Profilskolene har
imidlertid den høyeste andelen lærere med lang høyere utdanning i tillegg til lærerutdanning. Også i
videregående er andelen lærere med lærerutdanning i privatskoler lavere enn i offentlige skoler.
Unntaket er privatskolene tilrettelagt for funksjonshemmede, hvor andelen lærere med
lærerutdanning er like høy som i offentlige skoler
NORA — A Microfounded Model for Fiscal Policy Analysis in Norway
Full text linkThis document describes NORA, a microfounded model for fiscal policy analysis in Norway. The model is
based on relatively standard dynamic stochastic general equilibrium (DSGE) models of the type used in
many central banks and international policy institutions. The standard framework is however modified
considerably to allow for a realistic analysis of the general equilibrium effects of fiscal policy on the
Norwegian economy. In particular, the model features wage bargaining between a union representing
workers and firms in the tradeable sector to capture the institutional framework for wage setting in Norway,
a sovereign wealth fund—the Government Pension Fund Global (GPFG)—and related constraints on the use of resources from the GPFG for fiscal financing purposes, and a rich description of the fiscal authority in Norway and its links with the rest of the economy. The model parameters are determined partly through
a calibration of the model’s steady state to long-run averages in the data and partly through Bayesian
estimation using quarterly time series for the Norwegian economy for the period 1999Q1 to 2019Q4. We
illustrate the properties of the model by showing how it responds to some common macroeconomic shocks, by presenting a number of fiscal policy simulations that illustrate typical use cases, and by comparing fiscal multipliers with those from existing models
Livskvalitetsundersøkelsen 2024: Dokumentasjonsnotat
Full text linkVåren 2024 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) Livskvalitetsundersøkelsen. Undersøkelsen ble
gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet (Hdir). Hovedformålet var å få viktig kunnskap om
livskvaliteten til den norske befolkningen, å følge utviklingen over tid og å belyse forskjeller i
livskvalitet blant ulike grupper.
Undersøkelsen om livskvalitet har vært gjennomført årlig siden 2020, og bygger på flere års
forarbeid for kartlegging av livskvalitet i Norge. Resultatene fra undersøkelsene for 2020–2021 er
dokumentert i egne rapporter (Støren, Rønning & Gram, 2020 og Støren & Rønning, 2021). Fra 2022
er Livskvalitet opprettet som en egen statistikk, og sentrale deler av undersøkelsen publiseres som
tabeller i SSBs statistikkbank.
Undersøkelsen ble gjennomført som en selvadministrert webundersøkelse. Feltperioden gikk over
tre uker og tre dager, fra 4. mars til 27. mars 2024. Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 40
000 personer i alderen 18 år og over som var bosatt i Norge.
43 prosent av utvalget svarte på undersøkelsen. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som
innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt
representativt for målgruppen. Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for
kjennetegnene alder, kjønn, utdanningsnivå, landbakgrunn og landsdel. De største avvikene mellom
brutto- og nettoutvalget finner vi når vi ser på alder og utdanningsnivå. Personer med universitets eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med
lavere utdanning. Aldersgruppen 45–66 år er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med
andre aldersgrupper. Det er personer som er 80 år eller eldre som er vanskeligst å få med på
undersøkelsen. For å korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser, anbefaler vi at det brukes
vekter
Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2023: Hovedresultater og dokumentasjon
Full text linkSiden 2005 har det vært gjennomført regelmessige målinger av ressursbruken til forskning
(ressursmålinger) i spesialisthelsetjenesten i Norge, dvs. helseforetak og private, ideelle sykehus
som i rapporten omtales under fellesbetegnelsen helseforetak. Datainnsamlingen dekker også
utviklingsarbeid og dermed databehovet i FoU-statistikken. Etter pilotundersøkelsen for året 2005,
stod Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) for målingene fra og
med 2006-årgangen. Fra og med 2022 og 2021-målingen ble prosjektet virksomhetsoverdratt til
Statistisk sentralbyrå.
I prinsippet registreres all ressursbruk til forskning, uavhengig av finansieringskilde, dvs. både
grunnfinansiert forskning utført av sykehusenes eget personale i tilknytning til pasientbehandling og
forskning finansiert av midler tildelt gjennom eksterne søknadsprosesser.
Henvendelsen om 2023-målingen gikk til 49 helseforetak. Av disse rapporterte 46 om forsknings aktivitet i 2023. Noen hovedresultater er følgende:
Til sammen rapporterte de 46 helseforetakene om driftskostnader til forskning på nær 5,4 milliarder
kroner i 2023. Dette omfatter all ressursbruk til forskning bokført i helseforetakene, dvs. lønn,
pensjon, arbeidsgiveravgift, varekostnader, andre direkte og indirekte driftskostnader, avskrivninger
m.m.
Til sammen rapporterte de 46 helseforetakene å ha utført 3.510 forskningsårsverk i 2023. Tallet
inkluderer årsverk utført av overleger, leger og psykologer i kliniske stillinger, forskere, postdoktorer,
stipendiater og øvrig sykehuspersonale.
Et forskningsårsverk kostet dermed i gjennomsnitt om lag 1,5 millioner kroner i 2023.
Målt i driftskostnader brukte de 46 enhetene 2,8 prosent av sine samlede ressurser til alle
lovpålagte oppgaver i 2023 på forskning. Dette er om lag samme andel som ved forrige måling som
gjaldt året 2021.
Med driftskostnader til forskning på nær 4,3 milliarder kroner og 2.753 forskningsårsverk stod de
seks universitetssykehusene stod for nærmere fire femtedeler av forskningsinnsatsen i spesialist helsetjenesten i 2023.
Helse Sør-Øst er klart største helseregion på forskningsområdet, med om lag to tredjedeler av
ressursene. Nest størst er Helse Vest med om lag en femtedel, mens Helse Nord og Helse Midt Norge stod for henholdsvis 6 og 7 prosent.
29 av de 46 helseforetakene oppga å ha utført forskning innen satsingsområdet psykisk helsevern i
2023. Samlede driftskostnader var her 683 millioner kroner fordelt på 435 årsverk. Dette utgjorde
om lag 12 prosent av den samlede forskningsinnsatsen i spesialisthelsetjenesten i 2023.
13 av de 46 helseforetakene oppga å ha utført forskning innen satsingsområdet tverrfaglig,
spesialisert behandling av rusmisbrukere i 2023. Her ble innsatsen målt til nær 100 millioner kroner
og 66 årsverk, som var om lag 2 prosent av den samlede forskningsinnsatsen det året
The SNOW Global Model : Documentation of SNOW Global
Full text linkIn this document, I provide an algebraic description of the SNOW Global model (SNOW-Global), a multisector multi-region computable general equilibrium (CGE) model tailored to analyze energy, environmental and climate policies of the world including Norway
Utviklingen i inntektsulikhet i perioden 2016–2022
Full text linkFormålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i konsentrasjon av de personlige markedsinntektene og ulikhet i fordelingen av husholdenes disponible inntekter i Norge i perioden 2016–2022. Rapporten supplerer den offisielle inntektsstatistikken ved å sammenlikne mål for inntekt som benyttes i offisiell
statistikk med mål for inntekt som inkluderer personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i aksjeselskaper, på samme måte som i Aaberge m.fl. (2020).
Konsentrasjonen av personlig markedsinntekt beskrives ved toppinntektsandeler, dvs. andelen av samlet
markedsinntekt som har tilfalt de øverste X prosentene i fordelingen av personlig markedsinntekt (for X
lik 10, 1 og 0,1). Utviklingen i inntektsulikhet beskrives ved Gini-koeffisienter for ekvivalensjustert inntekt
etter skatt, dvs. at vi tar utgangspunkt i hvert husholds samlede inntekt etter skatt og tar hensyn til
stordriftsfordeler i forbruk ved å justere samlet inntekt for husholdets forbruksbehov
Velgere og velgeroverganger ved kommunestyrevalgene 2019 og 2023. Basert på de første resultatene fra velgerundersøkelsene 2023
Full text linkKommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 ble gjennomført 11. september 2023. Det var valg til 357
ulike kommune- og bystyrer, samt 14 fylkesting. Denne rapporten handler kun om kommunestyrevalget for hele landet under ett. På nasjonalt nivå var det relativt store endringer sammenliknet med
valget i 2019. I kommunestyrevalget gikk Høyre gikk frem med 5,8 prosentpoeng, Frp gikk frem med
3,1 prosentpoeng. Senterpartiet (Sp) gikk tilbake 6,2 prosentpoeng og Arbeiderpartiet (Ap) gikk
tilbake 3,2 prosentpoeng. MDG gikk tilbake 2,6 prosentpoeng. Et nytt parti, Industri og
Næringspartiet (INP), fikk 3 prosent av stemmene.
De endringene vi observerer i de offisielle valgresultatene fra et valg til et annet er nettoendringene.
Det vil si summen av endringene mellom oppslutningen til partiene blant dem som enten stemte i
begge valgene eller bare stemte i et av dem. Ved å se på nettoendringene får vi ikke fullstendig
informasjon om hvordan velgerne vandrer mellom partiene og hvordan de som stemmer i kun et av
valgene fordeler seg på de ulike partiene. I velgerundersøkelsene benytter vi paneldata, der vi
intervjuer de samme respondentene ved to valg. Ved hjelp av disse underøkselsene kan vi studere
bruttoendringene (de individuelle velgervandringene) mellom to valg. Analysene av de individuelle
velgervandringene mellom partiene i denne rapporten viser at velgervandringene er på et historisk
høyt nivå.
54 prosent av dem som hadde stemmerett i 2019 og 2023 stemte i begge valgene
Valgdeltakelsen i 2019 var 65 prosent og 62 prosent i 2023. Blant dem som hadde stemmerett i
begge valgene stemte omtrent 75 prosent i minst ett av valgene, mens kun 54 prosent stemte i
begge valgene. Blant de avgitte stemmene utgjør imidlertid andelen fra dem som stemte i begge
valg rundt 80 prosent.
42 prosent holdt fast på samme parti
58 prosent har byttet parti eller gått ut eller inn av hjemmesittergruppen. Det er høyt sammenliknet
med tidligere undersøkelser. Ser vi kun på dem som stemte i begge valgene er det 41 prosent som
skiftet parti.
Lav velgerlojalitet for Sp
Senterpartiet, som var det partiet som gikk mest tilbake, beholdt rundt 40 prosent av velgerne sine
fra 2019. Venstre, som fikk en oppslutning på 5 prosent ved valget i høst, beholdt 40 prosent av
velgerne fra fire år tidligere. For SV gjaldt dette 42 prosent av velgerne fra 2019. Allikevel gikk både V
og SV litt frem siden de også tar velgere fra andre partier og gjør det relativt godt blant førstegangsvelgerne. Høyre og Krf sine velgere er de som i størst grad oppgir å ha stemt samme parti to ganger
henholdsvis 63 og 62 prosent.
Høyre og Frp var de partiene som gikk mest frem i valget. Analysen viser at disse partiene blant
annet mobiliserte en relativt stor andel blant hjemmesitterne i 2019. Rundt 7 prosent av Høyres
velgere i 2023 stemte Ap i 2019. Blant dem som satte seg på gjerdet og ikke stemte i 2023 ser vi en
større andel som stemte Sp og Ap i 2019. INP «tok velgere» fra alle partiene, men flest fra Sp og
hjemmesittergruppen i 2019
Fortsatt skiller med hensyn til kjønn og sektor
Tidligere undersøkelser viser at kvinner og ansatte i offentlig sektor i større grad stemmer på
venstresidens partier sammenliknet med menn og ansatte i privat sektor. Partiene som utgjør det
parlamentariske grunnlaget for regjeringen Støre (Rødt/SV/Ap/Sp) gikk samlet sett tilbake med 9
prosentpoeng. Tilbakegangen var imidlertid størst blant menn. Kvinner stemmer fortsatt i større
grad på venstresidens partier sammenliknet med menn. 45 prosent av kvinnene stemte Rødt, SV, Ap
eller Sp, mens 34 prosent av mennene gjorde det samme. Dette mønsteret holder seg selv om vi tar
hensyn til hvilke sektorer, yrker og næringer menn og kvinner arbeider innenfor. Personer ansatt i
privat sektor stemmer i større grad på partiene på høyresiden, mens personer ansatt i offentlig
forvaltning i større grad stemmer på partiene på venstresiden
Innvandrere i by og land. Valg og gjennomføring i videregående opplæring blant innvandrere
Full text linkStatistisk sentralbyrå (SSB) ser i denne rapporten på innvandreres valg og gjennomføring i videre gående i lys av hvor de var bosatt. Rapporten bygger videre på tidligere analyser av retningsvalg og
gjennomføring i videregående opplæring etter sentralitet (Lervåg, 2023).
Rapporten følger elevkullet som startet i videregående opplæring Vg1 for første gang i 2016.
Bosettingsmønsteret blant innvandrerne ligner mye på det hos øvrig befolkning i dette elevkullet,
hvor flere bodde i sentrale- og mellomsentrale kommuner enn i distriktskommunene. Innvandrer elevene kjennetegnes likevel av en høyere andel menn, lavere andel med ungdomsrett, kortere
botid, lavere grunnskolepoeng og lavere utdanningsnivå hos foreldrene sammenlignet med elever
fra øvrig befolkning.
Det generelle mønsteret i valg at utdanningsprogram er at jo mer sentralt elevene bor, jo større
andel velger studieforberedende program i videregående. Innvandrere derimot, velger i større grad
yrkesfaglige utdanningsprogram uansett hvor sentralt de bor. Dette henger trolig sammen med at
det er mindre forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå blant innvandrere med bosted på ulike
sentraliteter enn blant befolkningen unntatt innvandrere.
Flertallet av elevene i studieforberedende utdanningsprogram gikk studiespesialisering. Andelen var
enda høyere blant innvandrerne og blant elever i sentrale kommuner. Blant elevene i yrkesfaglige
program, finner vi en stor kjønnsforskjell i tillegg til variasjoner etter innvandringskategori og
sentralitet. Innvandrermenn, sammenlignet med menn i befolkningen unntatt innvandrere, valgte i
mindre grad kjønnstypiske utdanningsprogram, mens det motsatte gjorde seg gjeldende for
innvandrerkvinner. Hele 70 prosent av innvandrerkvinnene i yrkesfaglige program studerte helse og oppvekstfag, og blant innvandrerkvinnene i sentrale kommuner var andelen oppe i 74 prosent.
Analysen viser at en høyere andel blant innvandrere har benyttet seg av retten til omvalg enn øvrige
elever, og denne andelen øker jo mindre sentralt innvandrerne bor. Det vil si at innvandrerelever fra
distriktene er den gruppen som i størst grad tar omvalg i videregående. Blant innvandrere var det
små forskjeller mellom sentralitetene i hvor stor andel som tok påbygg, men for elevgruppen som
helhet var det størst andel som tok påbygg i de mest sentrale kommunene.
Innvandrerne fullførte videregående opplæring i mindre grad enn norskfødte med innvandrer foreldre og den øvrige befolkningen. En høyere andel av innvandrerne som fullførte brukte lengre
enn normert tid, og innvandrerelever i studieforberedende program fullførte oftere enn de i
yrkesfaglig program. Innvandrere med bosted i distriktskommuner hadde samlet sett en lavere
andel som fullførte og høyere andel som slutter underveis. Bildet endrer seg imidlertid når vi skiller
mellom studieforberedende- og yrkesfag. Blant innvandrerelever i studieforberedende program,
økte andelen som fullførte på normert tid jo mer sentralt bosted innvandrerelevene hadde, i
motsetning til innvandrerelever i yrkesfaglige program hvor gjennomføringen var høyest i de minst
sentrale kommunene.
Elever som startet i Vg1 som 16-åringer har høyest andel som fullfører på normert tid, og
innvandrere er i snitt eldre enn øvrige elever. Dette bidrar til lavere fullføring blant innvandrere
samlet sett enn for øvrige elevgrupper. Innvandrerelevene har også i snitt lavere grunnskolepoeng
og større andel med manglende grunnskolepoeng enn øvrige elever, noe som har en klar
sammenheng med gjennomføring i videregående. Innvandrere som har bodd i Norge i 6 år eller
lengre fullfører videregående i større grad enn de med botid på 5 år eller mindre. Elever som tok
omvalg fullførte i mindre grad enn ellers, men elever som tok påbygg fullførte i større grad enn
yrkesfaglige elever ellers. Mange av de nevnte faktorene som har sammenheng med redusert
gjennomføring i videregående er vanligere blant innvandrerelever i distriktskommuner enn ellers i
landet
Assessing fire hazard in coastal heathlands. Predicted impacts of weather, land use and management
Full text linkUnmanaged and overgrown coastal heathlands represent a substantial fire hazard. We analyse how
this hazard in Norwegian coastal heathlands is influenced by weather conditions, land management,
and usage. Our analysis integrates vegetation, maintenance, and management data with emergency
response records from fire departments and weather data. Using panel data regressions, we assess
the risk of fire in response to these variables. A key finding is that increased coastal heathland management significantly reduces fire risk, particularly during droughts, warm weather, and periods with
strong winds. The reason is that well-maintained coastal heathlands having reduced levels of dry
vegetation, making them less susceptible to ignition even during conditions when the overall fire
hazard is increased
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2022
Full text linkFormålet med publikasjonen er å gi en dokumentasjon av siste estimering SSB har utført for å
beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge basert på en modell. Data er basert på
innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden fra og med 2013 til og
med 2022. Modellen beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom,
avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen