Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Enslige mindreårige flyktninger 1996–2022. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt
Get PDFEnslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre
eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge
på dette grunnlaget. Fra 1996 til og med 2022 har 10 940 personer fått opphold i Norge og blitt
bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 10 173 fortsatt bosatt ved
inngangen til 2023.
Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 45
prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (14 prosent), Somalia (10 prosent) og Syria
(7 prosent) som de største gruppene. I 2022 ble det bosatt i underkant av 400 enslige mindreårige
flyktninger fra Ukraina som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Ukrainere var den største
gruppen bosatte det året.
Enslige mindreårige flyktninger som kommer til Norge bosettes i utgangspunktet forholdsvis
desentralisert, og i alt 263 av landets kommuner har bosatt enslige mindreårige flyktninger i årene
1996-2022. Mange av dem flytter imidlertid på seg de første årene etter bosetting, og ved utgangen
av 2022 hadde om lag halvparten av flyktningene flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune.
Det er klart flest som flytter fra de minste kommunene, og mange drar etter hvert til Oslo og de
andre store byene. I 2022 bodde en av fem i Oslo, mens under 7 prosent opprinnelig ble bosatt der.
De som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger har i gjennomsnitt lavere
utdanningsnivå enn befolkningen generelt, og så mye som 6 av 10 har bare grunnskole som høyeste
fullførte utdanning. Deltakelsen på arbeidsmarkedet blant de enslige mindreårige flyktningene er
omtrent som tidligere år, og 8 av 10 i alderen 18 til 39 år var aktive (det vi si i arbeid, utdanning eller i
introduksjonsprogrammet) ved utgangen av 2022. Dette er omtrent på nivå med andre mindreårige
flyktninger som har kommet til landet sammen med familien sin, men en god del lavere for
befolkningen i samme aldersgruppe.
Blant de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som er kommet i alderen
mellom 18 og 39 år, var om lag 75 prosent sysselsatte i november 2022. Dette er en god del høyere
enn for andre mindreårige flyktninger (66 prosent), men noe lavere enn for befolkningen generelt i
tilsvarende aldersgruppe (78 prosent). Andelen sysselsatte blant de enslige mindreårige
flyktningene har økt med 3 prosentpoeng fra 2021 og nær 12 prosentpoeng fra koronaåret 2020.
Andelen sysselsatte er høyere for menn (76 prosent) enn for kvinner (63 prosent), og det er
betydelige forskjeller etter landbakgrunn og botid. De enslige mindreårige flyktningene med
bakgrunn fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Etiopia har en høyere andel sysselsatte enn de fra
blant annet Somalia og Irak. Enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra Ukraina har svært
kort gjennomsnittlig botid, og få har passert 18 år. Foreløpig er bare en av ti ukrainere sysselsatte.
Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er relativt lavt
sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder. Blant de som ble
bosatt som enslige mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter
skatt per forbruksenhet 72 prosent av inntektsnivået til den jevnaldrende befolkningen i 2022.
Forskjellene i relativt inntektsnivå minsker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige
mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør tilsvarende inntekt 77 prosent av
medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen. Det relative inntektsnivået målt ved medianen
viser en økning i begge aldersgrupper sammenlignet med de to foregående monitorene. Mye av
dette kan tilskrives at færre er under utdanning og flere er blitt sysselsatt. De som ble bosatt som
enslige mindreårige flyktninger er fortsatt sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, men
andelen med vedvarende lavinntekt faller klart med økende botid og økt inntekt fra arbeid.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporte
Inflasjonsulikhet og måling av reallønn
Get PDFHusholdningenes konsumsammensetning varierer avhengig av inntektsnivå. En husholdning med
lave inntekter bruker typisk en større andel av de totale forbruksutgiftene på nødvendighetsvarer,
slik som matvarer og strøm. Prisutviklingen på de ulike godene, og dermed inflasjonen husholdning ene står ovenfor, vil variere mellom husholdninger med ulik konsumsammensetning. Systematisk
høyere prisvekst på goder som utgjør en større del av budsjettet til husholdninger med lav inntekt
vil eksempelvis medføre at disse husholdningenes realinntekt øker relativt sett mindre enn for
husholdninger med høy inntekt, selv med samme nominell vekst i inntekt.
Vi benytter modellsystemet LOTTE og beregner prisindekser for hver husholdning i Norge. Basert på
dette finner vi at inflasjonen i perioden 2013 til 2022 har vært noe høyere for husholdningene med
lave lønnsinntekter i perioden. Dette gjelder særlig de siste årene
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2023
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB har laget for å
beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene
og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og
geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene for hhv. eneboliger, småhus og leiligheter, fordelt på
regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 75
prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene
hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til
boligtype
Statistics for use in the evaluation of mathematics, informatics and technology. Analysis of research personnel in 2013, 2017 and 2021
Get PDFThe statistics and indicators presented in this report provide background data for the evaluation of
mathematics, informatics and technology sciences (evalmit) conducted by The Research Council of
Norway. Data are compiled by Statistics Norway and include data for 47 higher education units
(university departments and faculties) and 10 research institutes (institute sector) for the years 2013,
2017 and 2021.
Almost 5 600 researchers at the evaluation units in 2021
A total of 5 580 R&D personnel were employed at the evaluated units in 2021, about 3 700 in the
higher education sector and almost 1 900 researchers at the research institutes. Since 2013, there
has been a growth of about 1 430 persons, or around 60 per cent in the higher education sector,
while the growth of researchers in the institute sector was about 380 persons or 25 per cent.
Low share of women in the higher education sector
For the higher educational units in the evaluation, the overall gender balance among researchers
was 25 per cent women and 75 per cent men. The percentage of female researchers was
significantly lower compared to the overall percentage of women in higher education, at 51 per cent,
and for the personnel in all natural sciences units where women have a share of 37 per cent.
However, in the field of engineering and technology, women account for 26 per cent of the research
personnel, which is about the same level as for the evaluated units. At the research institutes, 29 per
cent of the researchers were women. The gender balance is lower than average in the institute
sector, which was 46 per cent in 2021.
Younger researchers than average
The average age of the R&D personnel at the higher education units was 39 years in 2021, which
was a decrease of two years since 2013. Overall, the average age for all positions have been quite
stable over the period. The average age for professors was 54 years for all three years. However,
associated professors decreased in age from 48 years in 2013, to 45 years old in 2021. Compared
with the total population of the higher education sectors, the population within this evaluation is
younger. In the total population of the higher education sector, the average age was 45 years old in
2021, while professors were in average 56 years old. However, the average age of the total
population in the higher education sector, within natural sciences and engineering and technology
was 40 years old for both major fields.
The average age of the researchers among research institutes was 43 years old in 2021. This
average age has been quite stable over time. However, the average age of all institutes in the
institutes sector was 46 in 2021.
A high share of foreign PhD-holder/citizens
About 40 per cent of the researchers in the evaluated units of the higher education sector had a
foreign PhD-degree in 2021, indicating foreign citizenship. Among the professors, the share was also
40 per cent while the share among associate professors was 33 per cent. As many as 48 per cent of
the researchers and postdocs had a foreign PhD-degree as well. Among the research institutes, 20
per cent of the researchers had a foreign PhD-degree
LÆRERMOD 2.0. Teknisk dokumentasjon
Get PDFDette notatet belyser nye LÆRERMOD i form av forutsetninger, likninger og implementering.
LÆRERMOD er en framskrivingsmodell som beregner årlig (fram mot 2060) tilbud og etterspørsel for
syv grupper av lærerutdanninger
Holdninger til innvandrere og innvandring 2024
Get PDFEtter et par år med markant mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, viser årets
undersøkelse en tilbakegang til et nivå nærmere årene før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i
2022. Vi tolker dette som å blant annet reflektere en «normalisering» av fokuset på innvandring. På
de fleste spørsmålene i undersøkelsen er det med andre ord klart mindre positive holdninger til
innvandrere enn året før, som var et år med spesielt positive svar i undersøkelsen.
I det store og det hele er likevel hovedmønsteret at holdningene til innvandrere og innvandring er
positive. Et mindretall mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet eller at de misbruker
sosiale velferdsordninger. De fleste er samtidig enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i
Norge og at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.
For noen spørsmål er det større uenighet mellom respondentene som har svart på undersøkelsen.
Dette gjelder blant annet utsagnet om at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn
som mulig. På dette spørsmålet, som omhandler integreringen av innvandrere, er om lag halvparten
uenig, mens en tredjedel svarer at de er enige. Det samme gjelder spørsmålet om hvor lett eller
vanskelig det bør være for asylsøkere og flyktninger å få opphold i Norge. Her svarer om lag
halvparten at de mener at tilgangen til opphold bør være som den er i dag, og andelene som mener
det bør være henholdsvis lettere og vanskeligere er om lag like store – henholdsvis 18 og 19 prosent.
Mønstrene vi ser i undersøkelsen er i stor grad stabile fra tidligere undersøkelser, og endrer seg kun
i begrenset grad fra ett år til et annet. Endringer over tid går først og fremst i mer positiv/liberal
retning.
Vi ser videre at kontakten med innvandrere fortsetter å øke. Et stort flertall har kontakt med
innvandrere på én eller flere arenaer, og de som har kontakt med innvandrere oppgir i de aller
fleste tilfellene å ha i hovedsak positiv erfaring med dette.
Som i tidligere undersøkelser ser vi at holdningene til innvandrere og innvandring varierer med
bakgrunnskjennetegn ved respondenten. Mange av disse forholdene er noenlunde like på tvers av
undersøkelsene: kvinner, yngre og studenter tenderer til å være mer positive enn henholdsvis
menn, eldre og trygdede og pensjonister. De klareste sammenhengene ser vi mellom holdninger og
graden av kontakt og utdanningsnivå. Disse kjennetegnene synes å ligge bak en del av de andre
forskjellene vi ser når vi sammenligner holdninger etter andre kjennetegn. Personer som bor i
tettbygde strøk har ofte mer positive holdninger enn de som bor i spredtbygde områder. I årets
undersøkelse ser vi imidlertid at personer i tettbygde strøk er noe mer enige i at innvandrere flest er
en kilde til utrygghet enn vi har sett tidligere.
Et nytt bakgrunnskjennetegn, som er tatt med i analysen i årets undersøkelse, er respondentenes
inntekt. Høyere inntekt synes å henge sammen med mer positive holdninger på en del av utsagnene
i undersøkelsen, men noe synes også å ha sammenheng med økonomisk hovedaktivitet og ulikt
utdanningsnivå mellom inntektsgruppene.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk repre sentativt utvalg av målpopulasjonen. På grunn av frafall kan det oppstå skjevheter i nettoutvalget.
Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og
utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i
årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de
langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2024. I kapittel 5 tar vi for oss
endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi
nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på
bivariate og multivariate sammenhenger
Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050
Get PDFDenne rapporten viser framskrivinger av tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanninger fram til 2050. Hovedformålet er å avdekke mulige ubalanser mellom
tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med forskjellige typer utdanning som kan oppstå i framtiden, slik at potensielle tiltak kan settes i verk for å motvirke eventuelle ubalanser. Framskrivingene av tilbud og etterspørsel tar utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk for demografi og makroøkonomiske forhold.
Framskrivingen av tilbudet av arbeidskraft (definert som arbeidsstyrken) etter utdanning er basert
på forutsetninger om den forventede demografiske utviklingen og hvordan befolkningen i gjennomsnitt har tatt utdanningsvalg, og gjøres ved bruk av MOSART-modellen. Resultatene for framskrevet tilbud av arbeidskraft viser en klar økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå i årene framover mot
2050.
Framskrivingen av etterspørselen etter arbeidskraft (definert som sysselsetting) etter utdanning gjøres med utgangspunkt i forventninger om utviklingen i internasjonal økonomi, finanspolitikk og omfanget av petroleumsvirksomheten i norsk økonomi, og gjøres ved bruk av KVARTS-modellen. I likhet med tilbudssiden viser framskrivingen av etterspørselen etter arbeidskraft at bedrifter vil etterspørre stadig flere med høyere utdanning i årene framover mot 2050.
Tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft fordelt etter utdanning framskrives separat, og det er
derfor ingen mekanismer i denne framskrivingen som for eksempel justering av lønninger eller substitusjon mellom forskjellige typer arbeidskraft som drar mot en likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Som følge av dette må forskjellen mellom disse to størrelsene i framskrivingsperioden ikke tolkes som framskrevet arbeidsledighet eller arbeidskraftmangel.
Framskrivingene viser at etterspørselen vil være høyere enn tilbudet for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. En allerede observert mangel for disse tre fagfeltene vil dermed kunne forsterke seg med
mindre tiltak blir iverksatt for å motvirke dette eller likevektsskapende mekanismer slår inn. Framskrivingene viser også en høyere vekst i framskrevet tilbud enn i framskrevet etterspørsel for flere
utdanninger på bachelorgrads- og mastergradsnivå, herunder humanistiske, samfunnsvitenskapelige, og økonomiske og administrative fag, samt realfag og teknolog
Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024. Sammendrag av forutsetninger og resultater
Get PDFI de kommende tiårene viser de nasjonale befolkningsframskrivingene 2024 lavere befolkningsvekst,
sterk aldring av befolkningen og en større, mer etablert og eldre innvandrerbefolkning enn i dag.
Ifølge hovedalternativet vil den norske befolkningen øke fra rundt 5,55 millioner i dag til 6 millioner i
2040 og til over 6,2 millioner i 2100. Vi forventer flere fødsler enn dødsfall frem til 2045, hvor
situasjonen snur, og befolkningsveksten blir drevet av innvandring alene. Andelen innvandrere i
befolkningen forventes å øke fra litt under 17 prosent i dag til omtrent 22 prosent innen 2050.
Samtidig vil den fremtidige innvandrerbefolkningen være mer etablert, med mange som har lang
botid. Vi forventer også sterk vekst i eldre aldersgrupper i innvandrerbefolkningen. Dette samsvarer
med en bredere trend med aldring av befolkningen i Norge. I løpet av det neste tiåret vil
befolkningen bestå av flere eldre personer (65+ år) enn barn og unge (0-19 år). Befolkningen over 80
år, en gruppe som i dag er store brukere av helse- og omsorgstjenester, forventes å mer enn doble
seg innen 2050 og utgjøre nesten én million individer innen 2100.
Resultatene av befolkningsframskrivingene avhenger av forutsetningene som brukes for de under liggende demografiske komponentene. Vi bruker ulike forutsetninger for fremtidig endring innen
fruktbarhet, forventet levealder og innvandring: Hovedalternativet (M); høy (H); lav (L); konstant (C);
null nettoinnvandring (E); og ingen innvandring (0). Vi framskriver befolkningen i 15 kombinasjoner
av disse forutsetningene. Hvert framskrivingsalternativ beskrives ved hjelp av tre bokstaver i
følgende rekkefølge: Fruktbarhet, forventet levealder og innvandring. Begrepet ‘hovedalternativ’
brukes for å referere til MMM-alternativet, som indikerer bruk av forutsetningene i
hovedalternativet for alle tre komponentene.
Ifølge de nasjonale befolkningsframskrivingene er det forventet at fruktbarheten gradvis vil øke fra
dagens historisk lave nivå (1,40 barn per kvinne) til 1,44 i 2025 og 1,57 i 2030. På lengre sikt antar vi
at fruktbarheten vil stabilisere seg rundt 1,66 (lav 1,21, høy 1,91). Forventet levealder forventes å øke
gjennom hele århundret. For menn antas den gjennomsnittlige forventede levealderen å øke fra
81,4 år i 2023 til 86,0 (lav 83,3, høy 88,4) år i 2050 og 92,1 (lav 87,3, høy 96,3) år i 2100. For kvinner
forventes en økning fra 84,6 år i 2023 til 88,3 (lav 85,9, høy 90,5) år i 2050 og 93,4 (lav 89,0, høy 97,3)
år i 2100. Innvandringen på kort sikt forventes å være lavere enn i 2022 og 2023, men likevel høy fra
et historisk perspektiv, på grunn av den forventede ankomsten av ukrainske flyktninger. I det
hovedalternativet antar vi at innvandringen til Norge vil avta fra 85 000 i 2023 til 76 000 i 2024 (lav 53
000, høy 94 000). Deretter stabiliserer innvandringen seg på mer stabile, langsiktig trend, med antatt
innvandring rundt 64 000 (lav 45 000, høy 88 000) i 2025, 49 000 (lav 39 000, høy 59 000) i 2030, 44
000 (lav 30 000, høy 66 000) i 2050 og 40 000 (lav 15 000, høy 88 000) i 2100. De framskrevne
utvandringene avhenger delvis av innvandringen, fordi innvandrere (særlig med kort botid) har
høyere sannsynlighet for å utvandre. I hovedalternativet forventer vi en nedgang i nettoinnvandring
fra omtrent 41 000 (lav 19 000, høy 59 000) i 2024 til omtrent 16 000 (lav 9 000, høy 24 000) i 2030.
Fra 2050 forventer hovedalternativet årlig nettoinnvandring på rundt 13 000.
Befolkningen framskrives etter alder og kjønn frem til år 2100. Innvandrere fra tre landgrupper,
norskfødte med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen, framskrives som separate
grupper. Rapporten gir først en oversikt over hovedresultatene, etterfulgt av en mer detaljert
presentasjon og diskusjon av fruktbarhets-, dødelighets- og migrasjonsforutsetningene.
Befolkningsframskrivinger er i seg selv usikre. Fremtidig innvandring er gjenstand for den sterkeste
graden av usikkerhet, men trender innen fruktbarhet, dødelighet og utvandring kan også ende opp
ganske annerledes enn forventet. Den pågående krigen i Ukraina betyr at usikkerheten, i det minste
på kort sikt, er mer uttalt enn vanlig
Sannsynlighet for tidliguttak av alderspensjon i MOSART
Get PDFPensjonsreformen i 2011 ga adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år i kombinasjon med arbeid
uten avkortning. Dette førte til en økning i pensjonsutgiftene, samt medførte at et betydelig antall
personer nå velger å ta ut pensjonen så tidlig som mulig, det vil si fra alder 62 år til tross for at uttak
fra 62 år gir lavere årlig alderspensjon resten av livet sammenliknet med uttak fra 67 år. Blant 62-
åringer er det hele 1 av 3 personer, blant de som kvalifiserer til det, som velger tidlig uttak av
pensjon. Slik adferd har konsekvenser for framskrivinger av pensjon i mikrosimuleringsmodellen
MOSART, som brukes av Statistisk sentralbyrå i analyser av pensjonssystemets
samfunnsøkonomiske bærekraft. Dette notatet beskriver hva som kjennetegner personer som
velger tidliguttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeid, og hvordan sannsynligheten for
tidliguttak er modellert i MOSART
IKT i husholdningene 2022. Dokumentasjonsnotat
Get PDFGjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å rapportere IKT-statistikk til Eurostat. Undersøkelsen om
IKT i husholdningene er utarbeidet gjennom et felles europeisk prosjekt i regi av Eurostat/OECD, og
handler om tilgangen til og bruken av internett i befolkningen.
Til undersøkelsen i 2022 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 5 000 personer i alderen 16
til 79 år fra Folkeregisteret. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert
webskjema eller ved å svare på et telefonintervju. Lenke til webskjema ble sendt ut via e-post eller
brev.
Totalt fikk vi svar fra 2 003 personer, som tilsvarer 40 prosent av bruttoutvalget. Omtrent 85 prosent
av intervjuene ble gjennomført på web.
Den viktigste årsaken til frafall i undersøkelsen, er at det er mange vi ikke har kommet i kontakt
med. Dette gjelder spesielt for aldersgruppen 25 til 44 år, de med lav eller uoppgitt utdanning og for
de som har annen landbakgrunn enn norsk.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Det er her avdekket
skjevheter som følge av frafall for kjennetegnene alder, utdanning og landbakgrun