Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Optimal Carbon Taxes and Foreign Aid
Get PDFThis article explores whether altruistic preferences toward households in poor high-temperature
countries stimulate global warming policies within rich low-temperature countries that avoids
damage from global warming. The article analyzes optimal carbon taxes on commodities within
such rich low-temperature countries when damage inflicted upon poor high-temperature countries
are accompanied with foreign aid. The article contributes to the literature by identifying two cases
where the second-best optimal carbon tax for such rich countries exceeds the marginal damage
inflicted on poor countries. First, when rich countries place a higher altruistic welfare weight on
environmental damage than on economic well-being within poor countries. Second, when foreign
aid is hampered by taxes within aid-receiving countries. The article also identifies cases where the
Pigouvian tax implements the social planner solution. Hence, altruistic preferences and foreign aid
contributes to solve the free-rider problem associated with global warming
Arbeidsmarkedsstatistikk om personer med nedsatt funksjonsevne: Vurdering av mulighetene for å reintrodusere temaet i AKU
Get PDFHensikten med dette notatet er å vurdere muligheten for å gjenoppta tilleggsundersøkelsen om
personer med nedsatt funksjonsevne i Statistisk sentralbyrå sin Arbeidskraftundersøkelse (AKU).
Dette temaet har vært en del av undersøkelsen siden 2002 til den ble bestemt tatt ut i 2022 av
grunner redegjort for i notatet. I årene fram til og med 2020 finansierte Arbeids- og
inkluderingsdepartementet (AID) tilleggsundersøkelsen, mens den fra og med 2021 har vært en del
av Statistikkprogrammet. Dette notatet er finansiert av AID.
I dette notatet bruker vi begrepene personer med nedsatt funksjonsevne eller med
funksjonsnedsettelse, i tråd med det som er publisert av offisiell statistikk fra SSB. Dette innebærer at
vi ikke følger anbefalingen i NOU2023:13 om å bruke begrepet funksjonshindret. NOU-en fra 2023
diskuterer begrepsbruken i sitt punkt 1.4 og begrunner sitt valg om anbefaling der
Innvandrere og norskfødte ved kommunestyrevalget 2023: Valgdeltakelse og representasjon
Get PDFHistorisk lav valgdeltakelse blant innvandrerne
Det har aldri tidligere blitt målt så lav deltakelse blant innvandrerne i noe valg i Norge.
Valgdeltakelsen gikk generelt ned i 2023 sammenliknet med 2019, nedgangen er langt mer markert
for dem med innvandrerbakgrunn. Ved det siste lokalvalget var valgdeltakelsen blant øvrige norske
velgere 69 prosent, den var 38 prosent blant innvandrere som er blitt norske statsborgere, 36
prosent blant norskfødte med to innvandrerforeldre og 25 prosent blant utenlandske statsborgere.
Valgdeltakelsen har alltid vært lavere blant innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkning,
men forskjellene har økt. Forskjellene i valgdeltakelsen mellom dem med og uten
innvandrerbakgrunn gjelder uavhengig av bakgrunnsvariabler det er relevant å ta høyde for. Tar vi
hensyn til utdanningsnivå, alder og kjønn, blir forskjellene noe mindre, men de forsvinner ikke.
Størst nedgang blant innvandrere fra Afrika og Asia
Samlet sett gikk valgdeltakelsen ned med 2,3 prosentpoeng fra 2019. Blant norske borgere som er
norskfødt med to norskfødte foreldre var nedgangen kun på 0,6 prosentpoeng. Blant innvandrerne,
norske borgere, var nedgangen på 8 prosentpoeng, og omtrent lik for kvinner og menn. Blant
norskfødte med innvandrerforeldre var nedgangen på hele 11 prosentpoeng. Mens nedgangen for
utenlandske borgere var på 4 prosentpoeng. Nedgangen er størst for innvandrere fra Afrika og Asia.
For innvandrerne fra Afrika som er blitt norske borgere er nedgangen på 14 prosentpoeng. For dem
fra Asia er den 10 prosentpoeng. Blant utenlandske statsborgere fra Afrika er nedgangen på 11
prosentpoeng. For borgere fra asiatiske land er nedgangen på 9 prosentpoeng.
3,3 prosent av representantene er innvandrere eller er barn av innvandrere
I 2019 var det 281 representanter med innvandrerkategoriene ‘innvandrer eller norskfødt med
innvandrerforeldre’. Det utgjorde 3,0 prosent. I 2023 ser vi en beskjeden økning til 301
representerer med denne bakgrunnen, som betyr at andelen nå er på 3,3 prosent. Til
sammenlikning var andelen i 2007, 2 prosent. Andelen kandidater har økt fra 3 prosent i 2007 til 6
prosent i 2023. Økningen i andelen stemmeberettigede i gruppen ‘innvandrer eller norskfødt med
innvandrerforeldre’ stiger raskere enn andelen med innvandrerbakgrunn på listene og ikke minst
andelen med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer. Siden valgdeltakelsen, i denne gruppen,
sank relativt mer enn dem uten innvandrerbakgrunn ser vi for første gang en beskjeden nedgang i
andelen opptalte stemmer fra denne gruppen.
18 prosent var innvandrere eller barn av innvandrere i 2023
9 prosent av alle stemmeberettigede i lokalvalget 2023 var utenlandske statsborgere, 8 prosent var
innvandrere med norske statsborgskap, og 1 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. To
ting har påvirket andelen utenlandske statsborgere siden forrige kommunevalg. For det første
reduserte koronapandemien nettoinnvandring til Norge, utenlandske statsborgere som kom etter
september 2020 kan ikke ha vært bosatt i landet lenge nok til å ha stemmerett. For det andre ble det
fra og med 1. januar 2020 tillatt med dobbelt statsborgerskap i Norge. Det betyr at personer bosatt i
Norge kunne søke norsk statsborgerskap uten å måtte gi avkall på andre statsborgerskap. Dette
førte til at andelen stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap gikk noe ned i forhold til
tidligere valg. Det var dermed en nedgang på 0,4 prosentpoeng av stemmeberettigede utenlandske
statsborgere av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere siden 2019 valget
Getting Back on Track: Forecasting After Extreme Observations
Get PDFThis paper examines the forecast accuracy of cointegrated vector autoregressive models when
confronted with extreme observations at the end of the sample period. It focuses on comparing two
outlier correction methods, additive outliers and innovational outliers, within a forecasting
framework for macroeconomic variables. Drawing on data from the COVID-19 pandemic, the study
empirically demonstrates that cointegrated vector autoregressive models incorporating additive
outlier corrections outperform both those with innovational outlier corrections and no outlier
corrections in forecasting post-pandemic household consumption. Theoretical analysis and Monte
Carlo simulations further support these findings, showing that additive outlier adjustments are
particularly effective when macroeconomic variables rapidly return to their initial trajectories
following short-lived extreme observations, as in the case of pandemics. These results carry
important implications for macroeconomic forecasting, emphasising the usefulness of additive
outlier corrections in enhancing forecasts after periods of transient extreme observations
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2024: Oppslag til hjelp ved rapportering av filuttrekk for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd - rapportering 2024» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i
filoppbygging og konvertering av fellesråda/sokneråda sine interne årsrekneskap til rekneskaps rapport tilpassa KOSTRA-kyrkje. Erfaringane tilseier at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan
brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men òg for å syne kva filstruktur rekneskaps rapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein
viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Vi gjer merksam på at det ikkje lenger er mogleg å rapportere inn tal på skjema 31A og 31B, det er
no berre mogleg å sende inn filuttrekk. Rettleiing for levering og oppbygging av filuttrekk finn ein i
kapitla 2, 4.1 og 4.2.
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret
2024. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittel 3.1 "Kontrollar ved rapportering "
gjev ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen
hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikke
Kommuners bruk av midler på barnehage og grunnskole: 2023
Get PDFRapporten Kommuners bruk av midler på barnehage og grunnskole har, med bakgrunn i tabeller fra
KOSTRA (KOmmune-STat-RAportering) for 2023, tatt for seg totale driftsutgifter, korrigerte brutto
driftsutgifter, driftsutgifter per innbygger og driftsutgifter per målgruppe. Sammen med helse og
omsorg er barnehage og grunnskole de tre største tjenesteområdene i kommunene. Rapporten
benytter de 17 KOSTRA-gruppene, samt sentralitetsindeksen, til å sammenligne mellom kommuner
og grupperinger av kommuner.
I 2023 gikk nær 267 000 barn i til sammen 5 312 barnehager i fastlands-Norge (totalt i 2023 var det
5 314 barnehager inkludert Svalbard). Andelen kommunale barnehager var 49 prosent og ikke kommunale barnehager var 51 prosent, og det er stor variasjon i denne fordelingen mellom
kommunene og da også mellom KOSTRA-gruppene.
Tjenesteområdet barnehage omfatter de tre regnskapsfunksjonene 201 Barnehage, 211 Styrket
tilbud til førskolebarn, og 221 Barnehagelokaler og skyss. Brutto driftsutgifter til barnehage i 2023
var 67,2 milliarder kroner, mens korrigerte brutto driftsutgifter på 40,3 milliarder kroner gikk til å
drifte de kommunale barnehagene. Det var de åtte mest skatterike kommunene i Norge (KOSTRA gruppe 17) som hadde de høyeste brutto driftsutgifter til barnehage per innbygger i 2023 med nær
16 000 kroner i snitt. Imidlertid var det Oslo kommune (KOSTRA-gruppe 13) som hadde høyeste
driftsutgifter per barn i kommunal barnehage med 364 000 kroner i snitt. Til sammenligning var
landsgjennomsnittet for utgifter til en kommunal barnehageplass på 296 000 kroner per barn.
I kommunale barnehager var det lønnsutgiftene som utgjorde det meste av de korrigerte brutto
driftsutgiftene. I 2023 var det i snitt 5,6 barn per årsverk i de kommunale barnehagene, mens det
var 5,8 barn per årsverk i de private barnehagene. Det var i de mest sentrale kommunene i Norge
hva avstand til arbeidsplass og servicetjenester angår (sentralitetsindeks 1 og 2) som hadde høyest
gjennomsnittlige utgifter til drift og vedlikehold av kommunale barnehagelokaler, med godt over
2 000 kroner per kvadratmeter bygg.
Det var 637 000 elever i grunnskolen i 2023, som gikk på til sammen 2 711 grunnskoler hvorav 278
skoler var private. Andelen private grunnskoler har økt fra 4 prosent i 2003 til 10 prosent i 2023.
For tjenesteområdet grunnskole tar rapporten for seg følgende regnskapsfunksjoner: 202
Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 215 Skolefritidstilbud (SFO), 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss.
Samlet for alle fem funksjonene var det 109,2 milliarder kroner i brutto driftsutgifter til
grunnskolesektoren i 2023. Korrigerte brutto driftsutgifter var på 105,5 milliarder, og viser
kommunenes utgifter til de kommunale grunnskolene. I likhet med barnehagesektoren, er det også
KOSTRA-gruppe 17 som har de høyeste brutto driftsutgifter til grunnskole og skolelokaler, med
29 600 kroner per innbygger i 2023. Imidlertid var det KOSTRA-gruppe 16 som hadde høyeste
driftsutgifter til egen tjenesteproduksjon til grunnskole og skolelokaler, med 275 000 kroner i snitt
per elev.
Samlet for grunnskolefunksjonene utgjorde de kommunale lønnsutgiftene 79 prosent av korrigerte
brutto driftsutgifter i 2023. Gjennomsnittlige utgifter til kommunale skolelokaler var på 1 400 kroner
per kvadratmeter bygg. Kommunene brukte 639 millioner kroner til inventar og utstyr, samt 1,3
milliarder kroner til undervisningsmateriell i 2023. Til sammen for disse to formålene, var det
kommuner tilhørende KOSTRA-gruppe 16 som brukte mest per elev, med 5 900 kroner.
96 prosent av alle barn som gikk i SFO i 2023, gikk i en kommunal skolefritidsordning. Det har vært
en økning i SFO-deltakelse de senere årene og brutto driftsutgifter og kommunenes
egenfinansiering til SFO har også økt. I gjennomsnitt kostet det 39 700 kroner per bruker i
kommunal SFO i 2023
Norwegian abatement targets for 2035: A CGE analysis
Get PDFThe Norwegian government is in the process of specifying abatement targets applying to the period
between 2030 and 2050 and will submit new pledges to the United Nations in 2025. To inform these
processes, this report examines and discusses the costs and macroeconomic impacts on the
Norwegian economy of introducing different greenhouse gas (GHG) emissions targets and target
structures for 2035. A cost-effective implementation is assumed, where the abatement is achieved
by replacing the current CO2-tax system and GHG price in the EU Emissions Trading System (EU ETS)
with uniform emissions pricing. The analysis is conducted by means of Statistics Norway’s
computable general equilibrium (CGE) model SNOW-NO of the Norwegian economy. With a
perspective of more than ten years, we consider an equilibrium approach to be relevant to capture
the long run adaptation to climate policy. The CGE model allows us to study the interaction among
many simultaneous measures and how they interplay with pre-existing distortions. We also study
the impacts of recycling the revenue from the emissions pricing in a way that dampens pre-existing
distortions, namely reduces the labour taxation.
The analysis is split into two phases. In phase 1, various 2035 policy scenarios are simulated and
compared to a common reference scenario, with a focus on constructing economy-wide marginal
abatement cost curves for two different target structures. In the first, Policy i), various economy wide targets for 2035 are to be met solely through domestic abatement measures. In the second,
Policy ii), the abatement is split into two sub-targets, one for emissions currently covered by the EU
ETS, and one for remaining emissions, which are covered by EU’s effort-sharing regulation (ESR). The
Policy ii) target structure allows for purchases of allowances in the EU ETS, if cost effective. However,
it disregards similar cross-border options for the abatement in the ESR-covered sector. This is
motivated by limited practical access in the current cooperation with the EU.
In the second phase of the analysis, we examine the macroeconomic and industry-specific
implications of one of the policy scenarios from the first phase in detail. The selected scenario has a
GHG abatement target of 60 per cent compared to the 1990 level which is to be achieved solely by
domestic abatement, i.e., by conducting Policy i). The selected policy scenario is analysed given two
different recycling options for the revenue from emission pricing: a lump sum, non-distortive
transfer back to the household sector, and by reducing labour taxation. The latter option illustrates
how the revenue from carbon pricing can be used to reduce distortive taxes, thus obtaining a
double dividend.
The main results of the analysis are that the uniform emission prices span from 2,900 to 12,300 NOK
(in fixed 2022 prices) per tonne of abated GHG emissions across the simulated 2035 policy
scenarios. We observe that, for the same economy-wide abatement target of 65 per cent cut relative
to 1990, the marginal abatement cost (MAC) is more than doubled if Policy i) is chosen instead of
Policy ii). Further, in the detailed assessment of the selected 60 per cent abatement scenario in the
second phase, we find that revenue recycling via reduced labour taxation can bisect the social cost
as compared with the lump-sum recycling case. This reflects that in the lump-sum case, the
interaction between the GHG emission price and the pre-existing labour taxation adds significantly
to the social cost. The explanation is that labour taxation encourages households to choose more
leisure than socially beneficial, and when an emission price is introduced, even more leisure will be
preferred by the households. The driver behind increased leisure is a drop in the real wage and,
thus, in the marginal benefit of working
Teknisk dokumentasjon av ADMOD-framskrivingen
Get PDFDette notatet dokumenterer framskrivingsmetoden på etterspørselsiden som brukes i ADMOD-rapporten
(Vigtel, 2024), samt forutsetninger som ligger til grunn og kalibrering som utføres for framskrivingen.
Notatet sammenlikner også resultatene for framskrivingen med forrige ADMOD-rapport fra 2020
(Cappelen m.fl., 2020)
Macroeconomic and Industry Effects of Supply-Side Climate Policy: Dutch disease in reverse?
Get PDFPetroleum-producing countries face unique challenges in meeting global emissions targets. As
global petroleum consumption declines, these nations must reallocate resources and phase out a
historically profitable industry. This study examines Norway's economic transformation resulting
from a significant downturn in the petroleum sector, akin to a reverse Dutch disease. Industries
linked to petroleum, particularly those supplying factor inputs, must pivot to new markets, while
other sectors may benefit from real exchange rate depreciation. Our findings indicate that long-term
macroeconomic adjustments are modest, whereas short-term effects can be significant but are
largely mitigated through standard fiscal and monetary policy measures
Undersøkelse om frivillig innsats 2023. Dokumentasjonsnotat
Get PDFDette notatet dokumenterer gjennomføringen av undersøkelsen om frivillig innsats 2023.
Undersøkelsen er finansiert av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Formålet med undersøkelsen er
å kartlegge befolkningens deltagelse i frivillige organisasjoner, både i form av frivillig arbeid og
økonomisk støtte. Undersøkelsen skal også kartlegge frivillig arbeid for andre organisasjoner og for
privatpersoner man ikke bor sammen med.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget på 4000 personer ble trukket tilfeldig fra
Folkeregisteret, og er i alderen 16–79 år.
Dette var femte gang Statistisk sentralbyrå samlet inn informasjon om frivillig innsats. En tilsvarende
undersøkelse ble gjennomført i 2017, 2014 og 2009, og temaet var en del av Omnibusundersøkelsen
i andre kvartal 2004.
Det ble oppnådd intervju med 49 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk flere
intervju, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde
kontakt med var på 31 prosent. I tillegg var det 15 prosent som oppga at de ikke ville delta, og fem
prosent som var forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av
frafallet