Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Compiling physical asset accounts for petroleum resources in Norway
The physical asset accounts for petroleum resources on the Norwegian continental shelf over the
period 2017-2022 are compiled according to SEEA-CF standard, in terms of the suggested form and
classifications, allowing a clearer and more meaningful international comparison.
The physical asset accounts for Norwegian petroleum resources are compiled, with clear distinction
being made across various types of petroleum resources (i.e., oil, gas, NGL, and condensate), as well
as different classes (i.e., Classes A, B, C, and potential deposits that is not included in SEEA-CF
standard). Therefore, not only totals including all classes of individual types of resources, but also
estimates by individual type and class are calculated and reported in the compiled physical asset
accounts.
The compiled physical assets accounts are prerequisite for further compiling the corresponding
monetary assets accounts for petroleum resources in Norway, both expected to be included in the
Norwegian Environmental Accounts (NEA). In addition, the monetary values calculated from the
asset accounts can possibly be incorporated in the balance sheet accounts in the Norwegian
National Accounts (NNA), as suggested by the recent UN Task Team Guidance Note for SNA
updating
Hjemmetjenestens utgifter- oppdeling i to KOSTRA-funksjoner
Dette notatet redegjør for arbeidet som er gjort i forbindelse med oppdeling av KOSTRA-funksjon 254
Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Funksjon 254 utgikk 1. januar 2024 og ble da erstattet av
to nye KOSTRA-funksjoner, 257 Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte
omsorgsboliger og 258 Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer.
KOSTRA-funksjon 254 utgjorde en stor andel av de kommunale utgiftene, og dekket et stort
mangfold av tjenester. Hovedgrunnen til endringene var at funksjonen ikke ga et godt bilde av
kommunenes utgifter til hjemmetjenester, ved at den i liten grad fanget opp de ulike innrettingene
kommunene har av sine hjemmetjenester. Funksjonen var derfor lite egnet som beslutnings grunnlag. Det er også stor forskjell i hvordan kommunene innretter hjemmetjenestene, siden de har
stor frihet til å selv utforme sitt tilbud. Dermed har det vært vanskelig å sammenligne kommunenes
hjemmetjenesteutgifter med hverandre.
Med finere inndeling av utgifter til hjemmetjenesten, åpner det seg helt nye analysemuligheter når
en sammenstiller med andre datakilder. I tillegg til arbeidet med funksjonen 254, har det parallelt
vært arbeidet med ny standard for næringer. Forslaget som skal implementeres i 2025, innebærer
også en mer detaljert og hensiktsmessig inndeling på helse- og omsorgsområdet når det gjelder
inndeling av personelldata og virksomheter i Enhetsregisteret.
For å finne fram til en oppdeling som var praktisk gjennomførbar uten for store omkostninger, og
som samtidig var relevant for flest mulig kommuner, ble alle kommuner spurt om å fordele sine
utgifter til hjemmetjenesten etter ulike tilnærminger i KOSTRA-rapporteringen våren 2023. En
hovedtilnærming var å dele inn etter virksomhetstyper, der ambulerende tjenester og botilbud med
egen personellbase var de viktigste delkategoriene. Den andre hovedtilnærmingen var å dele inn
etter målgrupper, der eldre personer, personer med utviklingshemming, psykiske lidelser eller
rusproblemer var kategoriene. I tillegg var det en tredje tilnærming, som kombinerte disse
hovedtilnærmingene, ved at botilbud med personellbase også skulle deles inn etter målgrupper.
Konklusjonen fra arbeidet var at den mest hensiktsmessige måten å dele opp funksjon 254 på, var å
opprette en egen funksjon for det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten, isolert fra de øvrige
hjemmetjenestene. Resultatene fra SSBs undersøkelser i KOSTRA viste at dette var fordelingen som
var mest kompatibel med den interne regnskapsføringen som mange kommuner allerede hadde
implementert i sine økonomisystemer.
Den nye funksjon 257 dekker det bemannede botilbudet i omsorgstjenesten, altså omsorgstjenester
som gis til brukere i et bofellesskap eller samlokaliserte omsorgsboliger, fra personell som har sin
base i tilknytning brukernes boenheter. Funksjon 258 dekker den øvrige hjemmetjenesten, som
først og fremst utføres gjennom ambulerende tjenester, altså at personellet reiser rundt til
brukernes boliger. Det førende prinsippet for hva som skiller de to funksjonene er med andre ord
brukerens bosituasjon og personellets lokalisering.
Oppdeling av utgiftene er imidlertid bare én del av svaret på behovet for mer detaljert informasjon
om hjemmetjenesten. Det gjenstår å analysere dataene når de nye funksjonene har fått etablert
seg, men foreløpige analyser viser at det er svært godt samsvar mellom årsverk og utgifter til
bemannet botilbud. Dette gir grunnlag for å analysere hvordan ulike organiseringer av tjenestene
påvirker omfanget og kvaliteten på kommunenes hjemmetjenestetilbud. Forutsetningen for dette er
at KOSTRA-regnskapsdata og andre datakilder er av tilfredsstillende kvalitet
Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Indikatorer beregnet for Utdanningsdirektoratet 2024
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle
grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012
og 2013, samt 2014 og 2015.
Skolebidragsindikatorer er fra og med 2019 publisert årlig på Utdanningsdirektoratet sine nettsider,
men indikatorene er beregnet av SSB. Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av
datagrunnlag og beregningsmetode for indikatorene som er levert til Utdanningsdirektoratet for de
sammenslåtte årgangene 2022 og 2023, det vil si skoleårene 2022/2023 og 2023/2024. Det gir også
svar på en del sentrale spørsmål knyttet til presentasjon, tolkning og omfang av indikatorene.
Skolebidragsindikatorer for tidligere årganger er beskrevet i dokumentasjonsnotater (SSB Notater
2019/21, 2020/16, 2021/14, 2022/10 og 2023/11)
Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamener i grunnskolen våren 2020, 2021 og 2022,
har vi heller ikke i år hatt mulighet til å beregne skolebidragsindikatoren for 8.-10. trinn for de
sammenslåtte årgangene 2022 og 2023. Årsaken til dette er at utgangspunktet for å beregne
skolebidragsindikatoren for 8.-10. trinn er den skriftlige eksamenskarakteren elevene får ved
utgangen av grunnskolen.
Indikatorene bygger på samme type data og beregningsgrunnlag som i SSB Rapport 2017/02, men
med litt ulikt valg av skala og presentasjonsform.
I tråd med SSBs Rapport 2017/2 viser også indikatorene beregnet for perioden for de nyeste
årgangene en stabilitet over tid som er på linje med funn i tidligere internasjonale studie
Resultater av Forskningsrådets næringsrettede virksomhet i perioden 2006-2022
I denne rapporten gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges
forskningsråd i perioden 2006 til 2022 og estimerer effekter av finansiell støtte fra Forskningsrådet
på FoU-intensitet (dvs. kostnader til forskning og utvikling per ansatt), antall ansatte, omsetning og
produktivitet.
Mottakere av støtte fra Forskningsrådet er ikke representative for hele populasjonen av norske
foretak. Dette gjelder både størrelse, næringstilknytning og FoU-intensitet. For å avgrense analysen
til sammenlignbare foretak ser vi bare på foretak som har søkt om støtte fra Forskningsrådet og
som har fått ganske lik prosjektvurdering, men der noen har fått tildelt støtte og andre ikke.
Vi tar utgangspunkt i Forskningsrådets tildelingspraksis og identifiserer foretak med
prosjektsøknader som har fått like høy totalkarakter, men der noen prosjektsøknader ble innvilget
og andre avslått. Deretter ser vi på utviklingen i FoU kostnader, antall ansatte, omsetning og
produktivitet i foretak som har fått støtte relativt til foretak som ikke har fått støtte i samme
tildelingsår. Der hvor det er mulig sammenlignes utviklingen i nyetablerte og etablerte foretak.
Våre hovedfunn er at blant foretak som har søkt om støtte i et gitt tildelingsår, og som verken har
fått en annen bevilgning fra Forskningsrådet i året før eller etter dette tildelingsåret, har de med
innvilgete søknader høyere vekst de påfølgende år både i FoU-intensitet, omsetning og antall
ansatte enn foretak som ikke fikk støtte i samme tildelingsår. De estimerte effektene i
regresjonsanalysene tenderer til å være sterkere og tydeligere jo yngre og mindre foretaket er.
For endring i produktiviteten finner vi ingen signifikante forskjeller bortsett fra økt produktivitet i
gruppen som består av de yngste foretakene.
Når det gjelder foretak som har søkt om eller fått støtte to år på rad, så skiller disse seg ut som
større og mer FoU-intensive enn andre foretak. I den grad man kan observere høyere vekst her
enn i kontrollgruppen av foretak som ikke fikk støtte verken i tildelingsåret, året før eller året etter,
så har det trolig mer å gjøre med egenskaper ved disse foretakene enn at de har fått støtte. For
eksempel kan det være slik at foretak med høy FoU-kompetanse og -erfaring har større
sannsynlighet for å få støtte.Arbeidet er gjort på oppdrag fra Norges forskningsråd
Anbefalte kvalitetsindikatorer i offisiell statistikk
Kvalitetsindikatorer er viktig for å måle etterlevelsen av kvalitetskravene som er definert i
«Statistikkloven» (Lovdata, 2019) og «Retningslinjer for europeisk statistikk» (SSB, 2017). «Rapport
om kvalitet i offisiell statistikk, 2023» (SSB, 2023), viser at bruk av kvalitetsindikatorer for å måle
kvalitet i produksjon av offisiell statistikk er varierende og generelt sett lite utbredt. Å ta i bruk
kvalitetsindikatorer er en av hovedanbefalingene i rapporten, og produsentene av offisiell statistikk
anbefales derfor å starte et arbeid med å vurdere relevante kvalitetsindikatorer for utvalgte
statistikker. Kvalitetsindikatorer gir objektiv informasjon for vurdering av kvalitet i statistiske
prosesser eller på statistiske produkter, og vil gi mulighet til å måle og følge et kvalitetsaspekt over
tid, og å dokumentere om forbedringstiltak har effekt.
SSB har igangsatt et arbeid med anbefalte kvalitetsindikatorer, og ønsker å dele anbefalinger og
erfaringer med alle produsenter av offisiell statistikk. Notatet har sin bakgrunn i arbeid med
kvalitetsindikatorer på Seksjon for metoder i SSB, og lista over anbefalte kvalitetsindikatorer er
forankret i SSBs standardutvalg1
. Ved å publisere dette notatet på ssb.no, tilgjengeliggjøres
innholdet for alle produsenter av offisiell statistikk og andre interessenter
Identifying Demand Elasticity via Heteroscedasticity: A Panel GMM Approach to Estimation and Inference
This paper introduces a panel GMM framework for identifying and estimating demand elasticities via
heteroscedasticity. While existing panel estimators address the simultaneity problem, the state-of the-art Feenstra/Soderbery (F/S) estimator suffers from inconsistency, inefficiency, and lacks a valid
framework for inference. We develop a constrained GMM (C-GMM) estimator that is consistent and
derive a uniform formula of its asymptotic standard error that is valid even at the boundary of the
parameter space. A Monte Carlo study demonstrates the consistency of the C-GMM estimator and
shows that it substantially reduces bias and root mean squared error compared to the F/S
estimator. Unlike the F/S estimator, the C-GMM estimator maintains high coverage of confidence
intervals across a wide range of sample sizes and parameter values, enabling more reliable
inference
Datatilstander SSB: 2. utgave
Notatets formål er å beskrive de fem datatilstandene i SSB, og kravene som stilles til
dokumentasjonen av dem
Nedgang i fruktbarhet etter 2009. Impact case forskning
I dette notatet beskrives noe av forskningen om fruktbarhet som har blitt gjennomført i SSB de siste
årene. Befolkningsutvikling er definert som et hovedområde for SSBs forsknings- og analyse-virksomhet. SSBs analyser om fruktbarhet oppsummerer trender og endringer i fruktbarhetsatferd
på regionalt og nasjonalt nivå og blant ulike grupper. Siden 2009 har fruktbarhetstallene i Norge falt
nærmest kontinuerlig og har nådd et historisk lavt nivå. SSBs forskning på dette feltet gir et viktig
bidrag til å forstå utviklingen i fruktbarhetstallene og bidrar dermed til en opplyst debatt om mulige
familiepolitiske tiltak
Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2021
Overgang til norsk statsborgerskap anses ofte som en viktig markør for tilhørighet og integrering i
det norske samfunnet. I løpet av perioden vi tar for oss, 1977 til 2021, var det 423 300 slike
overganger. Antallet overganger har økt sterkt fra slutten av 1970-tallet, fra om lag 2 000-3 000
overganger i året til 41 000 overganger i 2021.
Forskjellige grupper kan ha ulik motivasjon for å søke norsk statsborgerskap. Norsk statsborgerskap
innebærer både potensielle fordeler og ulemper, avhengig av hvilket statsborgerskap en har fra før.
En indikasjon på dette ser vi i sammensetningen blant dem som får norsk statsborgerskap. De
største gruppene har bakgrunn fra land utenfor EU/EFTA-området og da særlig land i Asia og Afrika.
Flest overganger er det blant dem med tidligere statsborgerskap fra Somalia, Irak og Pakistan.
Mange av innvandrerne som får norsk statsborgerskap har kommet som flyktninger eller gjennom
familiegjenforening til flyktninger. Samtidig ser vi at en rekke store innvandrergrupper er
underrepresentert blant overgangene, særlig statsborgere fra nordiske land og andre land i
EU/EFTA-området. Siden avviklingen av prinsippet om kun ett statsborgerskap i 2020, har antallet
overganger blant personer fra disse landene økt sterkt.
Det er litt flere kvinner enn menn som får norsk statsborgerskap. Kvinnene kommer i større grad for
å etablere og gjenforenes med familie, mens flere menn kommer som flyktninger og for arbeid.
Aldersfordelingen viser at de fleste innvandrere er unge voksne ved overgangen til norsk
statsborgerskap. Norskfødte med innvandrerforeldre får norsk statsborgerskap typisk når de er
veldig unge. Vi ser at botiden for dem som kommer fra land i Asia og Afrika og de statsløse er
betraktelig kortere ved overgangen til norsk statsborgerskap enn for andre landgrupper. De som
har lengst botid er de med tidligere statsborgerskap fra USA, de nordiske landene og andre
EU/EFTA-land.
En analyse av tre utvalgte kohorter med innvandrere som ankom i årene 2006 til 2008 avslører at
andelen som har norsk statsborgerskap i løpet av de første ti årene av oppholdet varierer sterkt.
Om lag åtte av ti av dem som kom på grunn av flukt og familieinnvandring til flyktninger har norsk
statsborgerskap etter ti år. Spesielt få overganger er det blant arbeidsinnvandrere og
familieinnvandrere til arbeidsinnvandrere: henholdsvis bare 5 og 16 prosent. Et flertall av personene
som har kommet som statsløse eller med statsborgerskap fra land som Afghanistan, Irak eller
Somalia har norsk statsborgerskap, mens det gjelder de færreste litauere, tyskere og polakker.
Statsløse tenderer dessuten til å få norsk statsborgerskap svært tidlig: over halvparten er norske
statsborgere allerede etter fire år. Det er også en generell tendens til at personer som har kommet
til Norge som barn får statsborgerskap tidligere enn dem som har kommet som voksne.
Det synes videre å være en sammenheng mellom det å ha norsk statsborgerskap og hvorvidt man
utvandrer senere. Forskjellen mellom dem som har og ikke har norsk statsborgerskap er stor blant
arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til disse. Klart flere av dem som ikke har norsk
statsborgerskap ti år etter innvandring har utvandret fem år senere. Blant flyktninger og
familieinnvandrere til disse synes norsk statsborgerskap å ha mindre å si for tendensen til å
utvandre.
Andelen norske statsborgere blant innvandrerne som bodde i Norge per 1.1.2022 reflekterer i stor
grad mønstrene man ser i overgangene i den foregående perioden. Ikke overraskende tenderer
mange av innvandrerne fra land som det generelt er mange overganger blant å ha norsk
statsborgerskap. De samme mønstrene er også til stede blant etterkommerne til innvandrere. Blant
norskfødte med innvandrerforeldre ser man at det i noen grupper, slik som polakker og litauere, er
svært få som har norsk statsborgerskap, selv blant dem som er gamle nok til å ha oppfylt de
strengeste kravene for oppholdstid.Prosjektet er blitt finansiert gjennom støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
gjennom samarbeidsavtalen for innvandrerrelatert statistikk og analyser
Sammenheng mellom lavlønn og lønnsevne
Denne rapporten studerer statistiske sammenhenger mellom lavlønn og lønnsevne. Rapporten viser
at andelen arbeidstakere med lavlønn og foretaks lønnsevne varierer mye mellom og innad i
næringsområder.
Analysene viser en sammenheng mellom lavlønn og lønnsevne, men hvor tydelig denne sammen hengen er avhenger av indikatoren vi bruker for lønnsevne (lønnskostnadsandel vs faktorinntekt pr
årsverk). Rapporten viser at (i) lavlønnsandelen synker markert med økt faktorinntekt per årsverk, (ii)
lavlønnsandelen synker markert med foretakets størrelse og organisasjonsgrad, (iii) utdannings sammensetning har beskjeden betydning for variasjonen i lavlønnsandel mellom næringer og (iv)
virksomhetenes geografiske sentralitet har ulike implikasjoner for lavlønnsandelen i ulike næringer,
men med en tendens til at lavlønnsandelen synker dess høyere grad av sentralitet