Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Nasjonalt program for offisiell statistikk 2024–2027. Dokumentasjon
Notatet dokumenterer arbeidet og erfaringene med utvikling av det andre nasjonale statistikk programmet i Statistisk sentralbyrå (SSB) og samhandlingen med brukere, statistikkprodusenter og
andre interessenter i Utvalget for offisiell statistikk.
Det gir en kortfattet oversikt over hva som er nytt i programmet sammenlignet med programmet for
2021–2023. Deretter drøftes noen spørsmål om kravene til offisiell statistikk og hva det vil si å være
ansvarlige myndigheter for produksjon av slik statistikk. Prosessen med å utvikle programmet
beskrives, og lærdommer som kan trekkes av arbeidet omtales avslutningsvis. Notatet følger opp
dokumentasjonen av arbeidet med det første statistikkprogrammet.
Notatet viser viktigheten av samarbeid og samordning, både ved utarbeidingen av programmet og i
utvikling, produksjon og formidling av offisiell statistikk. SSB vil følge opp temaer omkring
samordningstemaer sammen med de øvrige produsentene og Utvalget for offisiell statistikk. I
arbeidet med statistikkprogrammet 2024–2027 var det krevende å skaffe finansiering til alle
utviklingstiltakene som bør prioriteres på bakgrunn av innspill i brede høringsprosesser med
brukerne. Det er viktig at de aktuelle utviklingstiltakene løftes fram i prioriteringsdiskusjoner for
framtidige budsjetter og i dialog med departementer og andre interessenter som eventuelt kan
bidra med finansiering.
Notatet illustrerer at offisiell statistikk må utvikle seg for å være relevant og møte økte forventninger
til ny og forbedret statistikk fra brukerne
Kulturbruksundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat
Fra og med 1991 har SSB jevnlig gjennomført kvartalsvise undersøkelser om kulturtilbud. Formålet
er å kartlegge i hvilket omfang folk bruker ulike typer kulturtilbud.
Tidligere har disse undersøkelsene vært gjennomført omtrent hvert fjerde år, og da sammen med
Mediebruksundersøkelsen. Fra og med 2021 blir Kulturbruksundersøkelsen gjennomført som en
separat undersøkelse med et mixed-mode design. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut
et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju.
Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et landsrepresentativt hovedutvalg på 6 000 personer fra 9
år og oppover. I tillegg ble det trukket et tilleggsutvalg på 3 000 personer, i samme aldersgruppe,
blant innvandrere og personer med to innvandrerforeldre. Undersøkelsen ble gjennomført i første
og tredje kvartal, med halvparten av de to utvalgene i hvert av de to kvartalene.
Vel 57,2 prosent av hovedutvalget og nesten 51,9 prosent av tilleggsutvalget svarte på under søkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i
utvalget, deretter at personer ikke ønsket å delta. Det er personer med lav eller ingen utdanning
som er vanskeligst å få med på undersøkelsen. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalg.
Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og
utdanning. Vi finner at avvikene mellom fordelingen i netto- og bruttoutvalgene stort sett er små, og
at de i de fleste tilfeller ikke har stor betydning for analysene, men gruppen med universitets- og
høyskoleutdanning er vesentlig overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med gruppen med
lavere utdannelse. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalg
Husholdningenes finansregnskap for 2023. Finansielle sektorregnskaper
Husholdningenes finansielle nettoformue har økt betydelig de fire siste årene. Forholdet illustreres
av den sesongjusterte nettofordringsraten som steg fra 78,2 prosent av disponibel inntekt ved
utgangen av 2019 til 109,2 prosent ved utgangen av 2023. Den finansielle nettoformuen har vokst
kraftig og raskere enn disponibel inntekt mv. i perioden.
Utviklingen kan forklares av rekordhøye nettofinansinvesteringer og uvanlig store nettogevinster i
tre av fire år i perioden. Nettogevinstene ble beregnet til 184 milliarder kroner i 2023, som
hovedsakelig skyldes markedsprisutviklingen i verdipapirmarkedene. Nettofinansinvesteringene ble
beregnet til 90 milliarder kroner.
De finansielle investeringene utgjorde 250 milliarder kroner, som er 38 milliarder kroner mer enn i
2022. Utviklingen reflekterer at husholdningene fortsatte å bygge opp finansielle reserver det siste
året. Gjelda utviklet seg derimot moderat, med en økning på 160 milliarder kroner i 2023, som er litt
høyere enn året før. Gjeldsveksten er de to siste årene anslått til 3,5 prosent per år.
Det siste året økte kontanter og bankinnskudd med 56 milliarder kroner, som er omtrent samme
økningen som i årene før koronapandemien i 2020. Utviklingen i bankinnskuddene var imidlertid
preget av et stort porteføljeskift. I løpet av de to siste årene har husholdningene flyttet midler fra
transaksjonskontoer til bundne innskuddskontoer med bedre rentevilkår. Porteføljeskiftet
gjenspeiles av en stor reduksjon i transaksjonsinnskuddene og en rekordhøy økning i andre
innskudd på 95 milliarder kroner i 2023. Økningen i andre innskudd bidro til at veksten i
bankinnskuddene ble opprettholdt det siste året.
Verdipapirer utgjør den nest største gruppen av finansobjekter på husholdningenes balanse.
Nettoinvesteringene i verdipapirer beløp seg til 32 milliarder kroner i 2023 som er en økning på 15
milliarder kroner fra året før. Det var særlig nettotegningene av verdipapirfondsandeler som har
drevet utviklingen, med 27 milliarder kroner det siste året mot 7 milliarder kroner i 2022.
Forsikringstekniske reserver representerer den største gruppen av finansobjekter på balansen. I
2023 ble transaksjonene beregnet til 137 milliarder kroner, noe som bidro i betydelig grad til
økningen i de totale finansielle investeringene. Transaksjonene er hovedsakelig bestemt av
utviklingen i opptjente pensjonsrettigheter. Økningen i pensjonsrettighetene i 2023 er et foreløpige
anslag, og basert på et mindre detaljert tallgrunnlag sammenlignet med beregningene når endelig
årsstatistikk foreligger. Anslaget kan bli revidert i oppdaterte versjoner av finansregnskapet.
Den sesongjusterte gjeldsraten har stabilisert seg og raten falt mot slutten av fireårsperioden. Ved
utgangen av 2023 ble gjeldsraten ble beregnet til 241,3 prosent av disponibel inntekt, som er ned fra
246,8 prosent ved utgangen av 2022. Fallet indikerer at gjeldsbelastningen avtar.
Husholdningenes gjeld består i stor grad av lån fra banker og kredittforetak. Den gjennomsnittlige
renta på lån fra banksektoren steg fra 4,25 prosent til 5,80 prosent i løpet av 2023. Høyere rentenivå
har i betydelig grad økt både husholdningenes renteutgifter og rentebelastningen.
Det overordnede bildet av husholdningene i finansregnskapet ved utgangen av 2023 speiler
gjennomsnittshusholdningens fordringer og gjeld. Dette bildet blir mer nyansert hvis makrohusholdningen deles inn i grupper etter inntekt og formue. Denne detaljerte informasjonen er ikke
innarbeidet i dagens versjon av husholdningenes finansregnskap
Drivers and barriers: Adoption of electricity and improved cooking ovens in Mainland Tanzania
Access to electricity and improved cooking solutions is dependent upon policy and available
resources at the national level, the community level and the household level. This report focuses on
the latter two. There are two main supply lines for electricity, connection to a grid or to a solar
device with battery. TANESCO is the government agency running the electricity grid net. But in rural
areas, the government agency REA will build the grid. When the REA network is extended to a
community, connection to the house is free of charge and households only pay for internal wiring.
The main driver for connection to the grid at household level is access to the grid in the community.
In Dar-es-Salaam 87 percent live in a community with access and 86 percent are connected. In other
urban areas 70 percent have access at community level while 59 percent are connected. Even at
rural level, 36 percent have access at community level.
REA usually only builds one customer voltage transformer in the central area of a community. More
remote households will need a second transformer and today this requires a high connection fee.
The only option in many rural areas is still solar power. But this may well be a cost-efficiency
solution.
Households in Dar es Salaam, other urban areas and rural areas have distinctly different cooking
solutions. The majority of rural households relies on a basic fireplace with three stones for cooking.
In urban areas charcoal is the common fuel, while households in Dar es Salaam may even use LPG
gas for cooking.
When identifying the main drivers for connection to the grid or solar power, it is important to
disentangle the causality. Hence, we focused on the household who lived in communities with
recent (last 5 years) access to the grid to learn who choose to connect. For households living in
communities with no access to the grid, we focused on the households who did not have any solar
power 5 years ago to learn the driving force to a recent access to electricity through solar power.
We identified four groups:
• Early birds establishing a solar device before a grid was possible.
• Mid-range households connecting to the grid, when the grid poles arrived.
• Late comers may be able to invest in a solar device at a later point in time.
• Outsiders with few resources or living in the outskirts of the village will often not be able to
get access to electricity within the household.
An energy efficient cooking solution varied from area to area. In Dar es Salaam, the energy efficient
option is to switch to LPG gas. In other urban areas, the energy efficient option is to switch to more
energy efficient charcoal burner with proper air regulation and insulated burning chambers. Rural
household will face a higher threshold when changing to a modern oven for solid fuel or to a
charcoal option.
Policy recommendations:
• When REA extend the grid net to a community, they may consider building several
transformers. Compared with the initial cost, the costs of one more transformer is low.
• If the government wants to expand the access to electricity, the most cost-efficient solution
for remote areas may well be solar energy.
• In order to ensure an efficient market for solar energy panels and batteries, it is essential
that communities and households have access to reliable information on technical options
and a proper balance between solar panel capacity and battery capacity and alternative
battery types. A government contribution in Tanzania may focus on establishing
demonstration sites in cooperation with the business community
PIAAC – Voksnes ferdigheter 2022–2023: Dokumentasjonsnotat
Dokumentasjonsrapporten beskriver SSBs planlegging og gjennomføring av PIAAC-undersøkelsen
fra 2019 til 2023. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid
og utvikling (OECD), og er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes ferdigheter.
Undersøkelsen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Formålet med undersøkelsen var å samle inn internasjonalt sammenlignbare data om den norske
voksenbefolkningens ferdighetsnivå på tre områder: leseferdighet, tallforståelse og adaptiv
problemløsning.
Datafangsten ble gjennomført i perioden 1. september 2022 til 30. juni 2023. Intervjuene ble
gjennomført som besøksintervju. Intervjuene hadde en varighet på omtrent 2 timer. SSBs
intervjuerkorps gjennomførte intervjuene. 39 prosent av intervjuene ble gjennomført hjemme hos
respondentene. 11 prosent av intervjuene ble gjennomført på respondentens arbeidsplass eller
kontor. Øvrige 50 prosent ble gjennomført et annet sted, for eksempel på café, bibliotek eller i SSB
sine lokaler. 11 prosent av intervjuene ble gjennomført i SSBs lokaler i Akersveien 26, Oslo.
I løpet av datafangsten ble det gjennomført 3989 bakgrunnsintervju, 3896 fullførte øvelser og 64
dørstokkintervju1
. Det ble oppnådd kontakt med 85 prosent av utvalget. Svarprosenten ble 43
Velgerundersøkelsen 2023: Tabellrapport
Størstedelen av denne rapporten består av ukommenterte tabeller. De aller fleste spørsmålene i
undersøkelsen er fremstilt etter et fast sett med bakgrunns kjennetegn. Ved hvert kapittel er det en
kort innledning med noen overordnede hovedfunn, mange detaljer er imidlertid ikke ferdig
analysert og vil bli fulgt opp ved senere anledninger. Noen hovedfunn presenterer vi også her i
sammendraget.
Hver sjette hjemmesitter stoler ikke på at valget gikk riktig for seg
I undersøkelsen er det stilt spørsmål om i hvilken grad man stoler på at gjennomføringen av
kommunestyrevalget i 2023 gikk riktig for seg. Man ble bedt om å oppgi svaret på en skala fra 0 til
10, der 0 betyr at man ikke stoler på at valget gikk riktig for seg i delt hele tatt, mens 10 betyr at man
stoler fullt og helt på at valget gikk riktig for seg. Blant dem som stemte i 2023 var det 55 prosent
som gir toppskår, altså 10, blant dem som ikke stemte er det 31 prosent som gir toppskår. Det er en
klar tendens til at dem som ikke stemte i valget har lavere tillit til at valget gikk riktig for seg. 17
prosent blant dem som ikke stemte plaserer seg under midtkategorien (fra 0 til 4). Tilsvarende tall
for dem som stemte er 6 prosent.
Ni av ti blant dem som stemte mener det er en borgerplikt å stemme ved valg
Det er store forskjeller mellom dem som stemmer og dem som ikke stemmer med hensyn til syn på
demokrati og medbestemmelse. Størst forskjell er det i synet på om det er en borgerplikt å stemme
ved valget eller om en kun skal stemme når valget er viktig for en selv. Blant dem som stemte er det
hele 91 prosent som mener det er en borgerplikt å stemme ved valg, blant de som ikke stemte er
det 48 prosent som sier det samme. Det er også stor forskjell i hvilken grad en føler at en forstår de
viktigste politiske sakene i Norge. Blant dem som ikke stemte er det 52 prosent som oppgir dette,
blant dem som stemte er det 81 prosent som sier det samme.
På spørsmålene om ‘demokrati er å foretrekke fremfor alle andre styreformer’ og om man er
‘fornøyd med måten demokratiet virker på i Norge’ er det mindre forskjeller. Selv om det også her er
klare og signifikante forskjeller er det verdt å merke seg at 70 prosent av dem som ikke stemte er
fornøyde med måten demokratiet virker på i Norge, 73 prosent mener at demokrati er å foretrekke.
Tilsvarende tall for dem som stemte er 92 og 88 prosent.
Kun 30 prosent av dem som ikke stemte i valget oppgir at de pratet om valget med familie, venner,
bekjente eller kolleger under valgkampen. Blant dem som stemte er det 67 prosent som oppgir
dette.
Valgomater viktig for de unge voksne
Det er stor aldersforskjell med hensyn til bruk av informasjonskilder under valgkampen. Spesielt
med hensyn til valgomater, i gruppen 18-34 år er det 50 prosent som oppgir at dette var en viktig
kilde til informasjon under valgkampen. Blant de over 50 år er det kun 14 prosent som oppgir det
samme, mens blant dem mellom 35 og 49 år er det 30 prosent, som oppgir det.
Tradisjonelle nyhetsmedier viktigst i valgkampen
De tradisjonelle nyhetsmediene, som riksdekkende aviser, lokale medier, nyhetssendinger i tv og
radio, samt valgkampsendinger er det som hyppigst oppgis som en viktig kilde til informasjon.
Facebook og andre sosiale medier er det langt færre som oppgir som viktig. Det gjelder uavhengig
av aldersgruppe. Men de unge er de hyppigste brukerne av sosiale medier som X/Twitter, Instagram,
Tik tok eller Reditt. 14 prosent av de under 35 år oppgir at dette var viktig, mens blant de over 50 var
kun 3 prosent som oppga at det var viktig, blant de mellom 35-49 år var det 6 prosent som oppga at
det var viktig
Årsak til sluttdato: Kvalitet, konsistens og bruk i statistikkproduksjon
Variabelen årsak til sluttdato har inngått i a-ordninga frå og med 1. januar 2021. Rapporteringa er
obligatorisk for alle ordinære og maritime arbeidsforhold. Formålet med dette notatet er å vurdere
datakvaliteten til variabelen årsak til sluttdato, ettersom variabelen no har vore innrapportert i a ordninga over ein lengre tidsperiode. I tillegg undersøker notatet moglegheita for bruk av variabelen
i statistikkproduksjon og samanhengen med tilsvarande variabel og bruk i Arbeidskraftunder søkinga. Analysen dekker perioden frå januar 2021 til mai 2024, og tar utgangspunkt i statistikken
Antall arbeidsforhold og lønn. Notatet beskriv fyrst datakjelda til og databehandling av variabelen,
samt avgrensing av datagrunnlaget og metoden som vert anvendt.
Funna i notatet viser ei forholdsvis stabil utvikling i rapporteringa av årsak til sluttdato over
perioden, men også tydelege sesongeffektar. Resultata viser noko avvik i talet på rapporterte
arbeidsforhold med sluttårsak mellom påfølgjande periodar, som følgje av sesongvariasjonen i
dataa. Når ein samanliknar antalet mellom same periode for to påfølgjande år, finn ein derimot at
avviket er relativt lite. Funna er tilsvarande for ordinære arbeidsforhold ettersom dei ligg nære
fordelinga til alle arbeidsforhold med obligatorisk rapportering. Rapporteringa for maritime
arbeidsforhold varierer derimot i noko større grad, utan eit klart mønster over perioden. Noko som i
stor grad kan bli forklart av eit avgrensa tal på rapporterte maritime arbeidsforhold. Dette påverkar i
liten grad datakvaliteten til variabelen. Vidare finn ein at omfanget av arbeidsforhold med
manglande verdi for sluttårsak utgjer ein ikkje ubetydeleg andel av totalen, som kan tyde på at det
er noko uvisse i datagrunnlaget i klargjord datatilstand. Ein finn også at det generelt er få arbeids forhold som endrar rapporteringsverdi av sluttårsak mellom to påfølgjande månader, og ein klar
nedgåande trend i andelen som endrar sluttårsak over observasjonsperioden. Andelen ser vidare ut
til å stabilisere seg på eit lågare nivå mot slutten av perioden. Funna frå analysen kan tilseie at
konsistensen i rapporteringa aukar ved at rapporteringsperioden til variabelen aukar.
Vidare finn ein at datagrunnlaget i klargjord datatilstand er avgrensa på så måte at ein del relevant
informasjon for variabelen fell vekk, noko som gjer bruken av variabelen i statistikkproduksjon
utfordrande i nåverande produksjonsforløp. For å sikre tilstrekkeleg datakvalitet for variabelen vil
ein derfor måtte hente informasjon frå inndata ved eventuell statistikkproduksjon som inkluderer
variabelen. Funn frå kartlegginga av variabelen i inndata viser også at andelen som manglar verdi
for sluttårsak går mot null, noko som understrekar nødvendigheita for bruk av variabelen i
inndatatilstand ved eventuell statistikkproduksjon, da det vil redusere uvissa i datagrunnlaget.
Samanlikninga mellom rapporteringa av sluttårsak i a-ordninga og tilsvarande variabel i
Arbeidskraftundersøkinga (AKU), finn at det er lite samsvar mellom variablane, slik det er no. Dette
kjem av ulike avgrensingar av datagrunnlaga og forskjellar mellom variabelverdiane for dei to
datakjeldene. Ein kan samanstille kjeldene om ein koplar på personnivå (mikrodatanivå) i
inndatatilstand, men dette blir vurdert til å vere utanfor ramma til dette notatet.
Det blir konkludert med at kvaliteten på innrapporteringa av variabelen er god nok til bruk i
statistikkproduksjon ved bruk av inndata. Variabelen kan i prinsippet brukast i statistikkproduksjon
frå inndatatilstand, men det er ikkje lagt opp til dette slik databehandlinga og ferdigstillinga av
statistikkdata føregår no, og det vil derfor krevje ein del ekstra tilrettelegging. Omarbeidinga av
produksjonsløpet vil skje i 2025 og 2026 i moderniseringa av a-ordninga. Det er ikkje ressursar eller
moglegheit for å lage statistikk for denne variabelen før moderniseringa er fullført
Forbruksundersøkelsen 2022: Dokumentasjonsnotat
I 2022 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en ny forbruksundersøkelse, ti år etter forrige under søkelse i 2012. Undersøkelsen kartlegger forbruksmønsteret til norske husholdninger.
Hovedformålet er å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk av varer og
tjenester, og å belyse forskjeller i forbruksmønstre mellom ulike husholdningstyper.
Undersøkelsen i 2022 bestod av tre deler. Første del var et telefonintervju på om lag 10 minutter.
Andre del var registrering av private utgifter i 7 dager i en webapplikasjon (elektronisk dagbok).
Husholdningene kunne velge å ta bilde av kvitteringer for automatisk gjenkjennelse av varelinjene,
eller manuelt registrere hver varelinje. Siste del var å fylle ut et selvadministrert webskjema på
omtrent 40 minutter, med spørsmål om faste utgifter og utgifter til varer og tjenester som kjøpes
forholdsvis sjelden.
Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 12 000 husholdninger, hvor minst en av personene i
husholdningen var i alderen 18–84 år. Av disse var 95 husholdninger utenfor målpopulasjonen, slik
at bruttoutvalget var på 11 905 personer. I utvalgstrekkingen ble husholdningene tildelt en tilfeldig
kontaktperiode, det vil si en uke hvor de skulle kontaktes av en intervjuer for gjennomføring av
telefonintervjuet. Undersøkelsen pågikk over et helt kalenderår, og utvalget ble derfor delt inn i 52
kontaktperioder. I hver av husholdningene ble det valgt en kontaktperson etter fastsatte kriterier.
Det var denne personen som ble kontaktet av intervjuer og som mottok informasjonsmateriell og
påminninger.
I intervjuet ble husholdningene tildelt en uke hvor de skulle registrere utgifter. Dette var i utgangs punktet den første hele uken etter at telefonintervjuet ble gjennomført. Husholdningene hadde
imidlertid mulighet til å forskyve registreringsperioden med inntil fem uker.
I alt 3 507 husholdninger fullførte hele undersøkelsen, noe som tilsvarer 29,5 prosent av brutto utvalget. Gruppert etter kontaktpersonens alder, finner vi den høyeste svarprosenten i alders gruppen 25 og 66 år og den klart laveste i gruppen 80–84 år, hvor kun 6 prosent har fullført hele
undersøkelsen. Den lave oppslutningen blant de eldste skyldes både at mange ikke ønsket å delta
og at mange var forhindret fra å delta på grunn av manglende teknisk kompetanse eller utstyr.
Blant kontaktpersoner med høyere utdanning er svarprosenten om lag 41 prosent. Til sammen ligning er den 14 prosent blant personer med lav utdanning og kun 11 prosent for de med uoppgitt
utdanning. I gruppen med uoppgitt utdanning er en stor andel forhindret fra å delta, blant annet på
grunn av utfordringer med språk.
For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i brutto- og netto utvalget for utvalgte kjennemerker. Husholdninger hvor kontaktpersonen har lav utdanning eller
høy alder er klart underrepresentert i nettoutvalget. Det er justert for disse skjevhetene gjennom
frafallsvekting.
Omtrent en av fire husholdninger har forskjøvet registreringsperioden med en eller flere uker.
Andelen forskyvninger er høyest i påske og sommerferieuken, noe som har ført til at antall fullførte
dagbøker er litt lavere i disse periodene. Det er beregnet frafallsvakter for å justere for skjevheter
som følge av forskyvninger i registreringsperioder og at frafallet er høyere i enkelte perioder av året.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til
opplysninger arbeidssted, utdanning, bosted og informasjon om husholdningen. I etterkant kobles
det til informasjon om inntektsopplysninger, ytterligere husholdningsinformasjon, mm. I desember
2023 ble det publisert resultater fra Forbruksundersøkelsen 2022 på ssb.no. Data fra Forbruks undersøkelsen, som kan benyttes av forskere og studenter er tilgjengelig på sikt.no
EU’s carbon border adjustment mechanism CBAM – Industrial effects
We examine the industrial effects of two measures aimed at mitigating carbon leakage: the EU’s
scheduled Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) and the allocation of free emission
allowances. Currently, the EU allocates free emission allowances based on output (known as output based allocation, or OBA) to emission-intensive and trade-exposed (EITE) sectors. This system is
slated to be replaced by the CBAM, which imposes a tariff on imports of EITE goods and electricity
into the EU. We analyze the effects of this transition, focusing on EU EITE industries. OBA boosts
output in the EU’s EITE sectors compared to a scenario without any anti-leakage policies. CBAM
produces similar effects, except in the case of non-ferrous metals, where output declines. Beyond
non-ferrous metals, the positive output effects of CBAM are modest for refined petroleum products
and chemical products compared to OBA. Key factors influencing these differences include the
sectors’ initial emission intensities, export shares, and reliance on intermediate inputs. These factors
may also explain why some sectors are resisting the shift from OBA to CBAM
Familieinnvandring og ekteskapsmønster: 1990-2022
I løpet av perioden fra 1990-2022 var familieinnvandring den viktigste innvandringsgrunnen for ikke nordiske statsborgere, og stod for 35 prosent av all innvandring fra land utenfor Norden. Familie innvandring består av de som kommer for å enten gjenforenes med familie eller for å etablere
familie. I de siste årene mot 2020 gikk familieinnvandringen noe ned, men fra 2020 og til 2022 har
den vært på vei opp igjen. Av de totalt 363 000 familieinnvandrerne som kom i årene 1990-2022 er
33 prosent fra EU/EFTA-området og 67 prosent fra utenfor EU/EFTA-området.
Av de som har innvandret fra EU/EFTA-området har 64 prosent kommet som arbeidsinnvandrere.
Antallet familieinnvandrere, spesielt gjenforeninger, økte betraktelig etter at arbeidsinnvandringen
skjøt fart etter EU-utvidelsene i midten og andre halvdel av 2000-tallet. Totalt 26 prosent har
kommet på grunn av familie. Av disse er flest kommet for familiegjenforening, og mest sannsynlig
for å gjenforenes med en arbeidsinnvandrer. Familieetablererne derimot, som har innvandret fra
EU/EFTA-land, har i stor grad kommet til personer i den øvrige befolkningen, det vil si personer som
ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Mange har også kommet for å
etablere familie med en arbeidsinnvandrer, og da spesielt de med landbakgrunn fra Polen, Litauen
og Romania.
Generelt sett ser vi at familieinnvandrere fra EU/EFTA-land er mer bofaste i landet enn de som har
kommet på grunn av arbeid og utdanning. Nesten sju av ti av personene som kom på grunn av
familieetablering og tre av ti av personene som kom gjennom gjenforening på begynnelsen 1990-
tallet er fortsatt bosatt i landet tretti år etter.
Av de som har innvandret fra utenfor EU/EFTA-området har flest, 41 prosent, kommet på grunn av
familie. Om lag tre av ti av familieinnvandrerne fra tredjeland har innvandret til en flyktning. Dette
utgjør 42 prosent av alle som har kommet til en innvandrer. Blant de som innvandrer for å
gjenforenes med familie, kommer nær ni av ti til innvandrere. Blant familieetablerere er det derimot
flest som innvandrer til noen i den øvrige befolkningen.
Familieinnvandrere til øvrig befolkning, norskfødte med innvandrerforeldre, flyktninger og andre
familieinnvandrere er klart mer bofaste enn familieinnvandrere til utdannings- og arbeids innvandrere. Familieinnvandrere til personer som ikke er innvandrere selv eller som er innvandrere,
men som i liten grad utvandrer fra landet, blir oftere i landet enn de som kommer til innvandrer grupper det er stor gjenutvandring blant.
Samtidig som det blir flere norskfødte med innvandrerforeldre i gifteklar alder, ser vi i kapittel 4 at
andelen som er gift i visse aldersgrupper er redusert siden år 2000. Det er litt mer vanlig å være gift
for norskfødte med innvandrerforeldre enn blant dem uten innvandrerbakgrunn. Og det er som
regel de kvinnelige norskfødte med innvandrerforeldre som i større grad enn mennene er gift.
Likevel er det variasjon mellom gruppene etter landbakgrunn og kjønn. Blant norskfødte med
innvandrerforeldre som er samboere med felles barn er det en mindre andel som er samboere med
noen som har samme landbakgrunn sammenlignet med de som er gift og bor med barn. Blant de
som er samboere med felles barn er det også en større andel som er samboere med noen fra øvrig
befolkning.
Selv om mange parforhold varer livet ut, gjelder ikke dette for alle. I rapportens dypdykk har vi
studert samlivsbrudd blant familieetablerere som har innvandret til Norge i perioden 2000-2013, og
spesielt har vi sett på hyppigheten av samlivsbrudd i de første årene etter ankomst. Analysen viser
at forhold der begge partnere har innvandrerbakgrunn er mer stabile enn forhold der en ektefelle
er uten innvandrerbakgrunn, særskilt der familieetablereren er en mann og referansepersonen er
en kvinne uten innvandrerbakgrunn. Familieetableringer hvor referansepersonen er norskfødt med
innvandrerforeldre viser seg å være de mest stabile