Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Transitions from first unions among immigrants and their descendants. The role of partner choice
Get PDFThe family life courses of immigrants and their descendants, particularly intermarriage and the timing of marriage and childbearing, have been widely studied as indicators of societal integration. But largely absent are investigations into the role of cohabitation in the family lives of these subpopulations. Choosing cohabitation as first union may, for instance, signal secularization and less social control. Using Norwegian register data on all first co-residential unions entered 2006-2015 among individuals born 1980 or later (N=218,833 unions, 80.5% cohabitations), we consider associations between partner choice and subsequent partnership transitions. Around half of first unions including second-generation individuals were cohabitations, among which 88% were exogamous (i.e., partners originating from different countries or with a majority partner). These exogamous cohabiting couples were more dissolution-prone and less likely to marry than endogamous immigrant and second-generation cohabiting couples. Among second-generation couples who married directly, on the other hand, 79% were endogamous. These marriages were less likely to divorce than their first-generation counterparts.Research Council of Norway (Grant #250486) Swedish Research Council (Grant #2014-1668)publishedVersio
Holdning til bistand 2017
Get PDFI denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå frem hovedresultatene fra en landsdekkende undersøkelse om folks holdning til norsk utviklingshjelp
Fra stønad til arbeid? Innvandrere med langvarig sykefravær, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger
Get PDFDenne rapporten gir mer detaljert kunnskap rundt statistikken knyttet til innvandrere fra ulike landgrupper og innvandrere etter innvandringsgrunn.
Langvarig sykefravær blant innvandrere var bare litt høyere enn i den øvrige befolkning i perioden 2004-2008. Høyest var fraværet blant innvandrere fra en del land på Balkan, mens innvandrere fra Afrika hadde lavest fravær. Tre faktorer som spiller inn her: dels status som flyktning fra krig, alder på innvandrerne og arbeidstilknytning. Bare vel halvparten av innvandrerne var i arbeid fem år etter fraværet, vel 10 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkning. Alle med langvarig fravær stiller svakere på arbeidsmarkedet enn dem uten. Langvarig fravær reduserer arbeidstilknytningen mest blant innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU, og minst blant innvandrere fra Afrika. Dette siste kan skyldes at innvandrere fra Afrika sammen med innvandrere fra Asia generelt har svakest arbeidstilknytning. Det gjelder også for langtidssyke innvandrere fra Asia og Afrika med høyest utdanning. Den svake tilknytningen viser seg også ved at andelen på arbeidsavklaringspenger (AAP) her er høy. Langtidssyke, både innvandrere og andre, har større fordel av gode arbeidsmarkedskonjunkturer enn dem som ikke har langtids fravær. Blant de langtidssyke klarer kvinner seg bedre enn menn på arbeidsmarkedet
Innvandrerhusholdninger. Husholdningssammensetning og boforhold
Get PDFTema for denne rapporten er innvandrerhusholdninger sin sammensetning og boforhold.
En innvandrerhusholdning er i denne sammenheng definert som en husholdning der alle de voksne som bor i husholdningen har innvandrerbakgrunn. Av de 867 400 personene med innvandrerbakgrunn bosatt i privathusholdninger ved inngangen til 2017, tilhørte 82 prosent en innvandrerhusholdning etter denne definisjonen. Av de bosatte i innvandrerhusholdninger har 2 prosent ikke selv innvandrerbakgrunn
Measuring human capital for Norway 2007-2014
Get PDFUsing the Norwegian register-based database, this document outlines the estimation of Norwegian human capital for 2007-2014.
The estimated results must be interpreted as experimental and are not yet an official version of the value of the Norwegian human capital stock. The lifetime income approach employed in this study, compared to those applied before, has been moderated in several aspects, including a detailed implementation methodology, several practical assumptions, and the choice of exogenous parameters.
Given the assumed annual real income growth rate of 2.3% and discount rate of 5%, both the estimated total and active human capital, regardless of gender, show an increasing trend over the period 2007-2014 for Norway. In addition, the estimated stock values of both total and active human capital are several times larger than that of either fixed capital or oil and gas wealth, indicating that Norway is rich not only in natural resources, but also in human capital, and the latter is by far the most important component in the total Norwegian national wealth.
Finally, to align human capital measures with the Norwegian national accounts, the distribution of Norwegian active human capital by industry in 2014 is presented. Further industry distribution both for the Males and for the Females, as well as by different educational levels are also provided. The presented distributions have given rise to a number of interesting observations
KOSTRA-rapportering 2018. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2018» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport.
Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB)
Voksne i grunnskoleopplæring . En kartlegging av eksisterende registreringer og vurdering av alternative individrapporteringer
Get PDFNotatet kartlegger omfanget og beskriver eksisterende registreringer av deltakere i grunnskoleopplæring for voksne.
Målgruppen for denne kartleggingen og en eventuell fremtidig datainnsamling på individnivå, er deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Voksne i den sammenhengen defineres som personer over opplæringsalder med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A.
På landsnivå var det rapportert i alt 13 146 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne via Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) per 1. oktober 2017. Rapporteringen via GSI er på enhetsnivå. Tre av fire deltakere fikk kun ordinær grunnskoleopplæring etter § 4A-1, mens en av fire hadde enkeltvedtak om spesialundervisning etter § 4A-2. Deltakere fra språklige minoriteter utgjorde 77 prosent av samtlige voksne i grunnskoleopplæring.
Innvandrere som tar grunnskolefag som en del av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, registreres med individopplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I skoleåret 2016-2017 tok i underkant av 4 200 voksne innvandrere ett eller flere grunnskolefag. Dersom vi forutsetter at alle disse også rapporteres til GSI, vil de utgjøre nær 40 prosent av voksne i grunnskoleopplæring. Dermed er NIR på ingen måte et fulltallig register. Dessuten mangler NIR registrering av type fag og andre utdanningsopplysninger.
Kartleggingen av administrative systemer som brukes av enheter med voksenopplæring for voksne viser at de aller fleste enhetene registrerer sine deltakere både med person- og utdanningsopplysninger. De fleste bruker samme type administrativt system for registrering av individdata.
Det finnes i hovedsak to alternativer for å innhente og samle individdata, enten via et nasjonalt register eid av myndighetene, eller at SSB samler inn dataene dirkete fra enhetene.
Etablering av et nasjonalt register eid av myndighetene forutsetter at eieren har hjemmel for å innhente individdata og lagre dem på en sikker måte. Fordelen med denne løsningen er at eieren vil ha tilgang til datagrunnlaget til enhver tid og kan lage egne statistikker og analyser. Dagens statistikklov gjør det mulig for SSB å kunne innhente en samlet datafil fra et slikt nasjonalt register for å kunne publiserer offisiell statistikk.
Rapportering av individdata fra enhetene til et nasjonalt register krever at enhetenes administrative systemer er kompatible med registeret for dataoverføring. Alternativet er å kunne registrere opplysningene online.
SSB kan etter dagens statistikklov beslutte å stå for innsamling av data fra enhetene i en fremtidig individrapportering av voksne i grunnskoleopplæring, og utarbeide offisiell statistikk. Dersom den myndighet som ønsker å etablere statistikken har egen innsamlingshjemmel, kan SSB påta seg å gjennomføre datainnsamling i rollen som databehandler. Som databehandler vil SSB levere de innsamlede data videre til oppdragsgiver, men beholder samtidig en kopi av dataene med hjemmel i statistikkloven for bruk ved utarbeidelse av offisiell statistikk. I begge tilfeller vil SSB gjøre datagrunnlaget tilgjengelig for statistisk bruk i forskning.
Engangskostnadene knyttet til etablering av et nasjonalt register gjør at dette alternativet sannsynligvis er dyrere enn om SSB (eller andre) skulle stå for datainnsamlingen. Likevel kan det være slik at på lengre sikt, vil nytten av et nasjonalt register veie opp for etableringskostnaden
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2018
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en årlig undersøkelse av foreldre-betalingen for fulltidsopphold i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen er nå basert på en totaltelling av barnehagene i landet, samt detaljert rapportering fra alle landets kommuner.
1. mai 2015 ble det innført en ny nasjonal ordning for foreldrebetalingen i barnehager. Denne ordningen skal sikre at ingen husholdninger bruker mer enn 6 prosent av deres samlede inntekt på en barnehageplass, opp til en gitt maksimalsats. Fra januar 2018 er denne maksimalsatsen satt til 2 910 kroner. Ordningen gjelder for både private og kommunale barnehager.
Per januar 2018 var gjennomsnittlig månedlig betaling, inkludert friplasser, 2 492 kroner for en barnehageplass. I tillegg krevde barnehagene inn i gjennomsnitt 302 kroner per barn for å dekke kostpenger og andre utgifter. I gjennomsnitt krever private barnehager inn mer kostpenger og andre tilleggsutgifter enn kommunale barnehager.
Et års fulltidsopphold i norske barnehager inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter kostet på landsbasis i gjennomsnitt 30 725 kroner i januar 2018. Dette er 4,9 prosent høyere enn på samme tidspunkt i 2017
Økonomisk utsyn over året 2017
Get PDFI tillegg til presentasjon av konjunkturtendensene og prognoser for utviklingen i nær framtid, presenterer Økonomisk utsyn utviklingen i økonomisk vekst, befolkning og arbeidsinnsats, offentlig forvaltning og husholdningene. Det er i år første gang Økonomisk utsyn utgis i serien Rapporter. Økonomisk utsyn er en samarbeidsproduksjon mellom statistikkavdelingene og forskningsavdelingen
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal : Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra november 2017
Get PDFRapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i status og kortsiktige perspektiver for norsk økonomi på nasjonalt nivå, og noe mer detaljert oversikt over status og kortsiktige perspektiver for befolkning og økonomisk utvikling i Møre og Romsdal.
De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge er kommet inn i en periode med moderat konjunkturoppgang. Mange av de drivkreftene som har virket ekspansivt under nedgangskonjunkturen de siste årene, vil ha en mer nøytral eller kontraktiv utvikling i årene som kommer. Dette gjelder spesielt penge- og finanspolitikken, bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne samt boliginvesteringene. Dette vil imidlertid ikke stoppe den gryende oppgangen vi ser, men bidra til å moderere den. Veksten internasjonalt ventes å ta seg opp og oljeinvesteringene vil igjen bidra positivt til aktivitets¬utviklingen. Anslagene som gis fremover indikerer at Norge vil være i en tilnærmet konjunkturnøytral situasjon i 2020.
Oljeprisen har steget i rykk og napp siden årsskiftet 2015/2016, da den var under 30 dollar fatet, til et nivå i overkant av 70 dollar i januar i år. Til tross for et fall i oljeprisen til 65 dollar i februar i år, vil en noe høyere oljepris, bedrede inter¬nasjonale konjunkturer og lavere investeringsvarepriser, ifølge våre prognoser bidra til økte oljeinvesteringer. Svekkelsen av krona etter oljeprisfallet i 2014 har gitt positive impulser til økonomien. Med en noe høyere oljepris forventes det at krona vil styrke seg noe i løpet av prognoseperioden.
Med fortsatt relativt lave renter og økende realinntektsvekst, anslås veksten i husholdningenes konsum å holde seg høy fremover. Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien vil ta seg opp, og veksten ser ut til å bli næringsmessig bredt basert