Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Registerbasert boligstatistikk. Dokumentasjon og videre arbeid
Get PDFFormålet med dette notatet er å dokumentere produksjonen og kvaliteten av den registerbaserte boligstatistikken i SSB.
Boligstatistikken ble første gang publisert i 2006, og det har vært store endringer i datatilfang og metoder siden forrige dokumentasjon av statistikkproduksjonen i 2008. Det har derfor vært behov for å lage en ny dokumentasjon.
Boligstatistikken har mange knytninger til andre statistikker. Det er om lag 150 statistikker som på en eller annen måte kan knyttes til bygg og bolig. Boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen.
Utover å dokumentere dagens boligstatistikk, ser notatet også framover. Særlig er det et stort behov for å få bedre sammenheng mellom bosetting og bosteder. Dette er et område av stor betydning for samfunnsplanlegging og forvaltning av boliger som ressurs. Erfaringer med samordning av boliger og husholdninger i forbindelse med Folke- og boligtellingen 2011 og senere, viser at dette er et viktig og særlig utfordrende og tidkrevende arbeid.
Dagens kilder for boligstatistikk er en rekke ulike registre, som i hovedsak ikke har statistikk som formål, men som er saksbehandlerverktøy for håndheving av ulike lover og forskrifter. Dette er knyttet til plan- og bygningsloven, kulturminnevern, skattlegging av boliger og tildeling av ulike offentlige tjenester (f.eks. vann, avløp, renovasjon, energimerking og nødplakater)
Utvinnings- og rørtransportnæringen i nasjonalregnskapet. Dokumentasjonsnotat
Get PDFDette notatet gir en samlet oversikt over begreper, viktige beregningsprinsipper og hovedelementer i beregningsopplegget for petroleumsvirksomheten i nasjonal¬regnskapet.
Notatet fokuserer på hvordan de to hovedkildene, Oljestatistikken og investeringsstatistikken for petroleumsvirksomheten, anvendes i det årlige realregnskapet og belyser derigjennom definisjonsavvik mellom grunnlags-statistikkene og nasjonalregnskapet. Omkodingskataloger for hovedstørrelsene produksjon, produktinnsats og bruttoinvesteringer er gjengitt i sin helhet
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk. Dokumentasjonsnotat
Get PDFLevekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig levekårsundersøkelse som gjennom¬føres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC- samarbeidet (Statistics on Income and Living Conditions) koordinert av Eurostat.
Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårs-undersøkelsen EU-SILC var i 2017 friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 721 personer i alderen 16 år og over til undersøkelsen i 2017. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2017. Av disse var 202 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 53,6 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for mål¬gruppen. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjev¬hetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser opp mot kjennetegn i populasjonen man har trukket fra. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikk¬behov i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets temaområder. Dataene tilgjengeliggjøre for forskere gjennom NSD
Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017
Get PDFI Norge er elektrisitet det viktigste energiproduktet i innenlandsk anvendelse. Det er stor interesse knyttet til hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen i kraftproduksjon, eksport og import samt innenlandsk strømforbruk.
Formålet med denne rapporten er å beskrive og analysere utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017. I det norske kraftmarkedet er tilgang av kraft gitt ved summen av innenlandsk produksjon og import, mens anvendelse er definert som eksport og innenlandsk forbruk. Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. For året 2017 er det også benyttet data fra månedlig elektrisitetsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
Det norske kraftsystemet har i hovedsak vært basert på vannkraft i løpet av hele perioden 1993-2017. Av den totale kraftproduksjonen i 2017 utgjorde vannkraft 95,8 prosent, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,3 og 1,9 prosent. Til sammenligning utgjorde vann og varmekraft henholdsvis 99,6 og 0,4 prosent av kraftproduksjonen i 1993. Vindkraftproduksjonen var kun 7 GWh i 1993 og utgjorde 0,06 promille av den totale elektrisitetsproduksjonen.
Utveksling av kraft bestemmes av regionale forskjeller i produksjons- og forbruksforhold, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. I perioden 1993-2017 har Norge hatt nettoeksport i 17 år og nettoimport i 8 år, og samlet nettoeksport var 130 TWh. Det har vært en utvikling mot mer nettoeksport av kraft i løpet av perioden. Fra 1993 til 2004 hadde Norge nettoeksport i halvparten av årene og samlet nettoeksport var 6 TWh, mens fra 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år og samlet nettoeksport på 109 TWh. I 2017 hadde Norge en nettoeksport av elektrisitet på hele 15,2 TWh.
I siste del av rapporten drøfter vi utviklingen i strømforbruket for følgende grupper:
Kraftintensiv industri
Utvinning og industri utenom kraftintensiv industri
Tjenesteyting
Husholdninger og jordbruk
Vi presenterer også utviklingen i strømforbruket for viktige undergrupper til de fire forbruksgruppene. Fra 1993 til 2017 har det totale strømforbruket i Norge gått opp med om lag 21 TWh. Oppgangen må ses i sammenheng med blant annet generell velstandsutvikling og befolkningsvekst. Det er vanlig i studier av strømforbruk å analysere om forbruket blir mer effektivt over tid. Når produksjon, antall sysselsatte, antall husholdninger etc. stiger, øker behovet for elektrisitet. Elektrisitetsforbruket kan imidlertid effektiviseres, slik at vi bruker stadig mindre strøm målt i forhold til relevante aktivitetsvariabler. For kraftintensiv industri og industri utenom kraftintensiv industri dividerer vi strømforbruket på produksjon i faste priser for å få et bilde på den underliggende utviklingen. For tjenesteyting og husholdninger måles strømforbruket i forhold til henholdsvis antall normalårsverk og antall husholdninger. Målt i forhold til en relevant variabel har strømforbruket blitt effektivisert for alle de fire gruppene
The marginal cost of public funds in large welfare state countries
Get PDFThe marginal cost of public funds (MCF) is substantial in generous welfare state countries according to Kleven and Kreiner (2006).
Their main estimate for the Danish economy exceeds 2 mainly because taxation distorts labor force participation. Adjustments in social transfers which alleviate such extensive margin distortions are however not considered. This study shows that MCF within a similar welfare state country, Norway, should be in the interval 1.06- 1.16 when social transfers alleviate such distortions
Productivity growth, firm turnover and new varieties
Get PDFWe reconcile two different strands of the literature: the literature on how new goods impact prices and the literature on productivity growth and firm turnover.
To our knowledge, this is the first paper to provide a fully consistent decomposition of aggregate productivity growth that identifies the contribution from new firms producing new varieties. We extend the estimator for the demand elasticity, proposed by Feenstra (1994) and supplemented by Soderbery (2015), in two dimensions: First, we create a two-stage estimation framework that exploits the boundary cases where simultaneity is not an issue, i.e. when supply is elastic or inelastic, to obtain a more efficient estimator. Second, we make it robust towards choice of reference unit. To illustrate the decomposition and estimator, we analyse the case of firm turnover in Norway, using panel data covering the period from 1995 to 2016 for manufacturing firms. Our results indicate that net creation of new varieties from firm turnover contributes by about one half percentage point to annual aggregate productivity growth
An up-to-date joint labor supply and child care choice model
Get PDFNorwegian parents of preschool children base their care choices on a completely different choice set from their predecessor.
Now there is essentially only one type of nonparental care – center-based care – and on the parental side fathers take a more pivotal role in early childhood care. In the present paper we develop and estimate a joint labor supply and child care choice model that takes account of these new characteristics, on the assumption that this model points to current and future modeling directions for several other economies too. Estimations suggest that the average wage elasticity for mothers is 0.25–0.30
Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem . Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester
Get PDFNotatet er en gjennomgang av variabler og indikatorer som inngår i eller ligger til grunn for SSBs helse- og omsorgsstatistikk, og som kan være med å belyse menneskerettighetssituasjonen for eldre i sykehjem.
I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel:
• Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling
• Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse
• Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.
Det er grunn til å påpeke at det i statistikken ikke finnes rene parallelle mål på i hvilken grad nevnte rettigheter er oppfylt. Det er videre grunn til å understreke at indikatorene som er valgt ut og tallene som presenteres her, ikke sier noe direkte om eventuelle krenkelser av menneskerettighetene til institusjonsbeboerne.
Notatet forsøker å vise til noen variabler og indikatorer som kan fungere som en delvis operasjonalisering av hvordan innholdsbestemte rettigheter ivaretas, noe som i sin tur blant annet kan rede grunnen for å følge utviklingen over tid. Indirekte kan variablene og indikatorene gi et bakteppe for å vurdere menneskerettighets¬situasjonen i norske sykehjem. bl.a. ved å vise hvor mange og hvilke grupper som utsettes for tvangstiltak, hvor mange som får oppfylt retten til privatliv gjennom å disponere eget rom med bad/wc, og hvordan kvaliteten på helsehjelpen kan variere mellom fylker og kommuner. Dette kan dessuten gi verdifulle innspill til videre arbeid, f.eks. til innretning av casestudier ved enkelte sykehjem eller til en bredere kartlegging av forholdene ned på institusjonsnivå
Leiemarkedsundersøkelsen 2015. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) for å kunne utarbeide statistikk over leiepriser for ulike typer boliger i ulike deler av landet.
Populasjonen i LMU er alle utleieboliger bosatt av private husholdninger i Norge. Utvalgsrammen lages fra registre vi har tilgjengelig i SSB. Utvalget i 2015 ble etablert ved at det ble trukket 37 000 adresser fra den etablerte utvalgsrammen av antatte utleieboliger. Utvalgsenhet er adresse til antatt utleiebolig, svarenhet er person som bor på adressen.
LMU ble gjennomført som en ren webundersøkelse. Undersøkelsen pågikk fra slutten av august til slutten av oktober.
Av de 37 000 adressene som var med i det opprinnelige utvalget ble 1 842 adresser kodet som avgang. Avgang vil si at vi underveis i undersøkelsen har identifisert at enheten ikke er medlem av populasjonen. Boliger som ikke er utleieboliger kodes som avgang.
Av et bruttoutvalg på 35 158 fikk vi svar fra 8 720 personer som bodde i utleieboliger i Norge. Det gir en svarandel på 24,8 prosent. Denne svarandelen tar ikke hensyn til at mange boliger i bruttoutvalget sannsynligvis ikke er utleieboliger
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2018. Oppslag til hjelp ved filuttrekk og elektronisk skjemarapportering for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd-rapportering 2018» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsrekneskapen til rekneskapsrapport.
Erfaringane visar at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å visa kva filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret 2018. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittelet "Kontrollar av rekneskapsrapporten" visar ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken