Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
On the effects of linking voluntary cap-and-trade systems for CO2 emissions
Get PDFLinkage of cap-and-trade systems is typically advocated by economists on a general analogy with the beneficial linking of free-trade areas and on the specific grounds that linkage will ensure cost effectiveness among the linked jurisdictions.
An appropriate and widely accepted specification for the damages of carbon dioxide (CO2) emissions within a relatively short (say 5-10 year) period is that marginal damages for each jurisdiction are constant (although they can differ among jurisdictions). With this defensible assumption, the analysis is significantly clarified and yields simple closedform expressions for all CO2 permit prices. Some implications for linked and unlinked voluntary CO2 cap-and-trade systems are derived and discussed
Social networks and tax avoidance: Evidence from a well-defined Norwegian tax shelter
Get PDFIn 2005, over 8% of Norwegian shareholders transferred their shares to new (legal) tax shelters intended to defer taxation of capital gains and dividends that would otherwise be taxable in the aftermath of 2006 reform.
Using detailed administrative data we identify family networks and describe how take up of tax avoidance progresses within a network. A feature of the reform was that the ability to set up a tax shelter changed discontinuously with individual shareholding of a firm and we use this fact to estimate the causal effect of availability of tax avoidance for a taxpayer on tax avoidance by others in the network. We find that take up in a social network increases the likelihood that others will take up. This suggests that taxpayers affect each other's decisions about tax avoidance, highlighting the importance of accounting for social interactions in understanding enforcement and tax avoidance behavior, and providing a concrete example of “optimization frictions” in the context of behavioral responses to taxation
Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017 : Statistikk om tjenester og tjenestemottakere
Get PDFI løpet av 2017 var det totalt 361 402 unike personer som mottok én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester, eller 6,8 prosent av befolkningen i Norge.
I 2007 var det til sammenligning 306 919 mottakere av slike tjenester gjennom året, noe som den gang representerte om lag 6,5 prosent av befolkningen. I perioden 2007-2017 har dermed antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester økt med om lag 18 prosent.
Antallet i befolkningen som mottar omsorgstjenester, øker med alderen. I aldersgruppen 67-79 år var det 12,6 prosent av befolkningen som brukte helse- og omsorgstjenester i 2017. I aldersgruppen 80-89 år er halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er nær 90 prosent som mottar en eller flere slike tjenester. Det var i alt 217 059 personer i alderen 67 år og eldre som mottok helse- og omsorgstjenester i 2017, noe som utgjør om lag 60 prosent av alle som mottok slike tjenester
Inntektspolitikken og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
Get PDFInntektspolitikken i Norge utformes innenfor et institusjonelt system som innbefatter andre deler av samfunnet enn hva som er vanlig når man snakker om økonomisk politikk. Etableringen av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (heretter TBU) i 1967 er et eksempel på hvordan myndighetene i samråd med partene lagde en ny institusjon for å forsterke myndighetenes koordinering av den økonomiske politikken.publishedVersio
Fritidsbygg og -områder innen 4 timers kjøretid fra de største tettstedene i Norge
Get PDFRapporten presenterer tall for fritidsbygg som ligger innen 4 timers kjøretid fra de seks største tettstedene etter befolkningsstørrelse i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes, Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg.
Analysen vil gi forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Til grunn for analysene ligger SSBs «Statistikk over fritidsbygg innen- og utenfor tettbygde fritidsbyggområder» som ble publisert i 2017.
Det er dannet en nettverksanalyse for å beregne kjøretid mellom tettstedsgrensene og alle fritidsbygg i Norge, per 1. januar 2017, og for fritidsbygg som ble nybygd mellom 2012 og 2016. Vi har i tillegg beregnet gjennomsnittlig bruksareal av fritidsbygg og om bruksarealet endrer seg med avstand fra tettstedene.
Totalt 360 000 fritidsbygg er tilgjengelig innen fire-timers kjøretid fra de seks største tettstedene samlet. Det er omtrent 80 prosent av alle de 458 000 fritidsbygg som finnes i Norge per 1. januar 2017
LÆRERMOD 2016-2040 : Fremtidig tilbud og etterspørsel for fem typer lærere
Get PDFI denne rapporten tar vi utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2017 og framskriver tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærerutdanninger basert på framskrivingsmodellen LÆRERMOD.
Vi tar utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2017 og framskriver tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærerutdanninger basert på framskrivings¬modellen LÆRERMOD. De lærerutdannede som inngår i modellen er:
Barnehagelærere
Grunnskolelærere
Faglærere og andre lærere (heriblant lektorer)
Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag (PPU-Y)
Av disse fem lærergruppene er det er bare blant grunnskolelærere at vi framskriver et underskudd, dvs. høyere etterspørsel enn tilbud. Vi har en underdekning av grunnskolelærere i startåret for beregningene på rundt 1 000 årsverk. Dette underskuddet øker til rundt 3 000 årsverk i 2020, 4000 årsverk i 2030 og videre til rundt 6 700 årsverk i 2040
Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017
Get PDFStatistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover.
Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene
Arealbruksendringer 2016-2017. Metode for identifisering av nyutbygd areal
Get PDFArbeidet som dokumenteres i dette notatet er første steg i utviklingen av et fullstendig arealregnskap for bebygd areal. Det vil si en fullstendig oversikt over tilgang og avgang av bebygd areal, samt endringer i type bebyggelse.
Siden 2011 har SSB årlig produsert et detaljert arealbrukskart som grunnlag for den offisielle arealstatistikken. Kartet er basert på en rekke datakilder, blant annet Matrikkelen og flere datasett fra Felles kartdatabase (FKB). Datakildene har vært under oppbygging i perioden, noe som har gjort endringsanalyser utfordrende. Enkle overlagsanalyser mellom årganger har særlig gitt to problem: 1) Justeringer i kartgrunnlag gjør at smale striper av areal framstår som nylig utbygd, uten at det har skjedd reelle endringer; 2) Etterslep i registreringene, det vil si eldre bebyggelse som blir kartfestet for første gang, slik at arealet framstår som utbygd i løpet av siste år.
I 2017 ble den første endringsanalysen utgitt i notatet «Nedbygging av jordbruks¬areal» (Gundersen et.al, 2017). Her ble problemet med etterslep minimert ved at analysen gikk over et lengre tidsrom (2004 til 2016). I tillegg ble analysen kun utført for jordbruksareal, der bebyggelse vil være synlig på flyfoto og bli raskere registrert enn bebyggelse i skog. Problemet med justeringer i kartgrunnlag ble blant annet løst ved at smale striper av nytt areal ikke ble regnet som reelle endringer.
Arbeidet som presenteres her, bygger videre på arbeidet fra «Nedbygging av jordbruksareal», og metodene for å håndtere kartjusteringer videreføres. Målet er imidlertid å utvikle metoder som fungerer uavhengig av hvilken type areal som er nedbygd, og over et tidsrom på bare ett år. Metodene skal være automatiske, kunne kjøres for hele landet med faste mellomrom og også kunne indikere når datagrunnlagene har blitt stabile nok til å gi korrekte og publiserbare resultat.
I arbeidet er det utviklet metoder for 3 hovedtyper av bebyggelse: 1) områder med bygninger, 2) områder med veger og 3) annet bebygd areal, det vil si idrettsanlegg, industriområder og andre bebygde områder uten bygninger.
For alle typer bebyggelse er første steg i metoden en ren overlagsanalyse, som gir alt nyregistrert areal i løpet av 2016 som resultat. Videre tar metodene utgangspunkt i ulike karakteristika ved endringsobjektene, og bruker disse til å sortere endringene, og plukke vekk de som trolig ikke er reelle. Det endelige resultatet viser i størst mulig grad virkelig nyutbygd areal. Metoden består av en serie GIS-program som kan kjøres automatisk, slik at analysene kan gjentas hvert år.
En stor del av arealet som framstår som nytt etter den innledende overlagsanalysen blir kategorisert som ikke reelle endringer og fjernet i løpet av prosessen. Vi starter med totalt 159 kvadratkilometer nytt areal. Etter at alle prosessene er gjennomført, er det 60 kvadratkilometer igjen.
I det gjenværende arealet vil det fortsatt finnes etterslep, særlig for veger og andre områder uten bygninger. For bedre å kunne skille etterslepet fra faktiske nye utbygginger, må nye datakilder tas i bruk, som satellittbilder eller flyfoto. Å innlemme disse kildene i datagrunnlaget foreslås som en viktig del av videreutvikling av statistikk over arealbruksendringer.
Metodene som er utviklet i dette arbeidet bør ellers integreres i den årlige produksjonen av SSB-arealbruk. Dette vil ha tre hovedfunksjoner 1) ekstra kvalitetssjekker av SSB-arealbruk 2) bedre muligheter til å overvåke de ulike datagrunnlagenes kvalitet og fullstendighet over tid 3) grunnlag for å kunne videreutvikle metodene og, når kvaliteten på resultatet er høy nok, publisere statistikk over årlige endringer
Proxy Interviews in the Norwegian Labour Force Survey. Analysis of self-respondent and proxy interviews, and their impact on estimates
Get PDFThe aim of this study is to investigate selection and measurement effects of proxy interviews in the Norwegian Labour Force Survey.
In 2018 there will be a test-run of a multi-mode data collection for the labour force survey with the use of CAWI. This pilot does not permit proxy interviews, and it is therefore important to get a better understanding on who is responding with proxy interviews and how this may affect the labour force survey statistics. The sampling in the future may change from family selection to person selection.
This document summarises trends in the Norwegian Labour Force Survey between 2006 and 2017, and it summarises the impact proxy interview gives compared to self-respondent interview for persons aged 15 to 74 years. A closer look at background such as gender, age, register and survey employment data, student status and marital status etc. can help us define which group is represented most in proxy interviews. We found that younger persons who mostly are students have higher chance of proxy interviews. They are usually single persons, who haven’t settled yet. The youngest age group from 15 to 19 years has more proxy interviews than self-respondent interviews. The distribution for females and males swapped for proxy interviews during this period. Until around 2012, men were more likely to have proxy interviews, but in the recent years, women are more likely to have proxy interviews.
Odds ratio for certain groups and sub-groups can compare the odds in self-respondent and proxy interviews. The results from odds ratio replicate the tables and plots from the trends between 2006 and 2017. We also compare the odds ratios for register employment and survey employment data for self-respondent interviews compared to proxy interviews, for students and non-students at the age of 15 to 29-year olds in 2000, 2006 and 2017. There is no significant difference for students and non-students by comparing the quarters for each year. However, the odds ratios to employments, (register and survey employment), for self-respondent compared to proxy interviews have increased by the years.
In a sample survey, each person in the net sample is been given a weight of how many persons they represent in the population, and the weights estimate the employment status for the total population. Originally, the weights include both self-respondents and proxies. However, going from family selection to person selection, the proxy interviews are assumed as part of the non-response. This means that the weights are only given to self-respondents. Overall there is an increase in the labour force, employed and unemployed, and a decrease outside the labour force, when we go from the original labour force survey to assume the proxies as non-response. However, the youngest age group 15 to 24 years has a 1 to 3.5 percentage points increase in the labour force, employed and unemployed and a decrease of 3.5 percentage points outside the labour force when we exclude the proxy interviews
Structural labour supply models and microsimulation
Get PDFThe purpose of the paper is to provide a discussion of the various approaches for accounting for labour supply responses in microsimulation models. The paper focus attention on two methodologies for modelling labour supply: (i) the discrete choice model and (ii) the random utility – random opportunities model. The paper then describes approaches to utilising these models for policy simulation in terms of producing and interpreting simulation outcomes, outlining an extensive literature of policy analyses utilising these approaches. Labour supply models are not only central for analysing behavioural labour supply responses but also for identifying optimal taxbenefit systems, given some of the challenges of the theoretical approach. Combining labour supply results with individual and social welfare functions enables the social evaluation of policy simulations. Combining welfare functions and labour supply functions, the paper discusses how to model socially optimal income taxation.acceptedVersionpublishedVersio