Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Parenthood and couples’ relative earnings in Norway 2005-2014
Get PDFIn the current paper, we investigate within-couple inequality in earnings using Norwegian register data on married and cohabiting couples.
We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women’s relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers’ employment and promoting fathers’ family involvement were strengthened, and there was a sharp increase in women’s level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women’s earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women’s relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers
Kulturbruk ute og hjemme : Noen resultater fra kultur- og mediebruksundersøkelsen 2016 sammenlignet med tidligere år
Get PDFGjennomsnittsalderen på dem som benytter seg av kulturtilbud har de siste 25 årene økt fra 39,1 til 41,7 år. Det er dem med høy utdanning som bruker kulturtilbudene mest.
Formålet med denne publikasjonen er å gi en oversikt over utviklingen i kulturbruken i Norge fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til våre dager, slik den har blitt dokumentert gjennom Statistisk sentralbyrås kultur- og mediebruksundersøkelser. Publikasjonen følger opp deler av SA 147: ”Kulturvaner 1991-2015” (Vaage 2016). Det er lagt mest vekt på å få fram utviklingen i bruken av den kulturen vi finner utenfor hjemmet, slik som scenekunst, konserter og kino, men det er også lagt vekt på å beskrive bruken av kulturformer vi mottar gjennom Internett.
Fra 1991 til 2016 har gjennomsnittsalderen for dem som har benyttet kulturtilbud økt fra 39,1 år til 41,7 år. Høyest gjennomsnittsalder har besøkende på opera/ operetteforstillinger, med 50,0 år i 2016. Lavest gjennomsnittsalder har kinoforestillinger, med 37,3 år. Alderen har økt betydelig for begge tilbud de seinere åra. I alle aldersgrupper er det de med høy utdanning som i størst grad bruker kulturtilbudene.
Det er krim/action, komedier og barne-/familiefilmer vi helst ser når vi går på kino. Det samme gjelder filmer vi ser på DVD. Filmer fra USA dominerer, men besøk på norske filmer øker. Det er stadig flere som ser filmer, TV og videoklipp via Internett. Særlig gjelder det unge og yngre voksne. Youtube og andre nettsteder med videoklipp som spesiale er særlig populært. Når vi lytter til musikk i hjemmet er det helst pop og rock vi hører på. Det gjelder både når vi høre på plater/CD-er/lydfiler og når vi hører på radio. Dette gjelder alle aldersgrupper. De eldre hører også i stor grad på jazz og underholdningsmusikk.
Færre kan spille et instrument nå enn tidligere. Dette gjelder særlig barn og unge. Det er piano og gitar som er de mest vanlige instrumentene folk spiller på. Disse har holdt seg på omtrent samme popularitetsnivå de siste 22 åra. Det er særlig kvinner som er med i kor eller sanggrupper, mens menn er de som i størst grad er med i grupper som spiller rock eller pop. 6 prosent av befolkningen har vansker med å besøke kulturarrangement på grunn av varige helseproblemer. 5 prosent har vansker med å delta aktivt i kulturarrangementer. 44 prosent av dem som har vært på teater, musikal eller revy har sett forestillingen i et teater, 26 prosent var i et kulturhus og 10 prosent så den i en gymsal eller andre steder på en skole.
Lesing av bøker på fritiden har holdt seg på et høyt nivå. Det er mest lesing blant høyt utdannete og kvinner. Vi foretrekker helst utenlandske forfattere, men kvinner er de som leser mest norske forfattere. Jo Nesbø og Anne Karin Elstad er mest lest blant norske forfattere de siste 20 åra. I de seinere åra har stadig færre lånt bøker på folkebibliotek. Det er likevel bøker flest låner, med en andel på 30 prosent av befolkningen i 2016. 3 prosent lånte e-bøker i samme periode, mens 10 prosent lånte CD, film eller lydbok. Mer enn halvparten av dem som er tilskuere på idrettsarrangement ser på fotball. Dette har holdt seg nokså stabilt i 25 år.
Andelen som leser papiravis en gjennomsnittsdag har sunket fra 2007 til 2016, mens nettavislesingen har økt. Papirbøkene har derimot holdt stand i forhold til e-bøkene. Mens 25 prosent leste en papirbok per dag i 2016, var andelen 2 prosent for e-bøker. Både når det gjelder lyd- og video/filmmedier har de digitale tilbudene i stadig større grad tatt over for de tradisjonelle tilbudene. Medietilbud som fjernsyn og ukeblader har i tråd med dette fått synkende interesse. Det er også en viss nedgang i interessen for å høre på radio og å lese aviser. Derimot er det ikke noe tegn på at interessen for boklesing synker. Når vi er på tur til utlandet, benytter vi mest kulturtilbud som museer, utstillinger osv. Vi går i mindre grad på konserter og sceneforestillinger som teater, musikal og opera
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass i nasjonalregnskapet. Dokumentasjonsnotat
Get PDFNotatet gir en samlet oversikt over begreper, viktige beregningsprinsipper og hovedelementer i beregningsopplegget for tjenestenæringen tilknyttet utvinning i nasjonalregnskapet.
Notatet fokuserer på beregningsopplegget til det årlige realregnskapet og viser sammenhengen mellom nasjonalregnskap og strukturstatistikken for utvinningstjenestene. Sistnevnte er hovedkildegrunnlaget for det årlige realregnskapet. Omkodingskataloger for hovedstørrelsene produksjon, produktinnsats og bruttoinvestering er gjengitt i sin helhe
Workload, staff composition, and sickness absence. Findings from employees in child care centers
Get PDFWe proxy workload by the number of adults per child in Norwegian child care centers, but do not find that centers with many adults per child have lower sickness absence than other centers. However, we do find that more college-educated teachers per child are associated with lower sickness absence, whereas more assistants (with low or no education) per child are associated with higher sickness absence, suggesting that the observed variation in sickness absence at the center level is mainly driven by compositional differences of the employees rather than workload. The importance of compositional effects is supported by findings from individual fixed effects models and a regression discontinuity approach relying on results from municipal elections
Mortality shifts and mortality compression. The case of Norway, 1900-2060
Get PDFThe aim of the paper is to verify whether the projections predict a continuation of the ongoing compression in mortality and of the steady upward shift in the ages at which people die.
Historically, official Norwegian mortality projections computed by Statistics Norway have consistently under-predicted life expectancy. The projected age distribution of deaths may be used to check if the official mortality projections are plausible. The aim of the paper is to verify whether the projections predict a continuation of the ongoing compression in mortality and of the steady upward shift in the ages at which people die. We use official period data on observed (1900-2015) and projected (2016-2060) sex- and age-specific mortality to estimate the age distribution of life table deaths. We analyse trends in life expectancy at birth, modal and median ages at death, and standard deviation of the age distribution at ages > 30.
The historical shifts towards longer longevity are projected to continue into the future. The projections suggest a steady increase in the modal and the median age at death for men and women towards values between 90 and 94 years in 2060. At present these ages are in the range 83-90 years. Simultaneously, deaths become more concentrated around the mean, as the standard deviation of the age distribution is projected to fall continuously.
Statistics Norway’s projection methodology is capable of tracking ongoing processes of mortality shifts towards higher ages and a compression of mortality around the modal and mean ages. Mortality projections could potentially benefit from including assessments of the age distribution of deaths
Regional variation in healthcare utilization and mortality
Get PDFGeographic variation in healthcare utilization has raised concerns of possible inefficiencies in healthcare supply, as differences are often not reflected in health outcomes.
Using comprehensive Norwegian microdata, we exploit cross-region migration to analyze regional variation in healthcare utilization. Our results indicate that hospital region factors account for half of the total variation, while the rest reflect variation in patient demand. We find no statistically significant association between the estimated hospital region effects and overall mortality rates. However, we document a negative association with relative utilization-intensive causes of death such as cancer, suggesting high-supply regions may achieve modestly improved health outcomes
Formation and realisation of moving intentions across the adult life course
Get PDF"This is the peer reviewed version of the following article: [Dommermuth, L, Klüsener, S. Formation and realisation of moving intentions across the adult life course. Popul Space Place. 2018;e2212. ], which has been published in final form at https://doi.org/10.1002/psp.2212. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions."Residential and migratory moves are frequently regarded as instruments to attain other life goals. Thus, empirical studies increasingly link moves to other life course events. However, to fully understand moving decisions, it is also necessary to consider prior plans in various life domains, as not all life course plans and potentially related moves are realised. On the basis of representative data for Norway, these aspects are analysed for four life phases: the young adult phase, the family phase, the middle age phase, and the retirement phase. For all four life phases, highly significant associations between intentions and events in various life domains and moving intentions and actual moves are obtained. The relevance of specific domains for the formulation of moving intentions and actual moves is subject to variation across the life course and dependent on whether all moves or only moves over longer distances are considered.acceptedVersio
Significant and plausible futures. Global surroundings of Norway’s climate strategies
Get PDFThis report describes the approach and results of a scenario workshop for a transdisciplinary team of 18 experts held in the project SMART PATHS in June 2017.
The purpose was to span out a handful of alternative qualitative scenarios for the forthcoming global development. The specified question that the scenarios set out to shed light on is: what future external drivers are particularly decisive for the design and performance of national climate strategies in the period of 2020-2050? The work resulted in four, internally consistent, qualitative narratives of the global social, economic, technological, and political future and, in particular, of what they would mean for the external surroundings of the small, open Norwegian economy and its climate strategy Ahead
Mobilitet i arbeidsmarkedet. Om måling av jobbstrømmer
Get PDFFormålet med notatet er todelt. Først beskrives ulike typer av strømmer som skjer i arbeidsmarkedet. Deretter går vi grundig inn på en av disse typene som betegnes som jobbstrømmer. For denne presenteres også en del tall.
Endringer i sysselsettingen måles i tradisjonelle statistikker som endring i nivåtall på bestemte tidspunkt. Men bak disse endringstallene ligger det betydelige større tall for strømmer av personer som går ut og inn av arbeidstokken i de enkelte virksomheter. Strømmer gir dermed et betydelig bedre bilde av dynamikken i arbeidsmarkedet.
I notatet går vi først gjennom ulike måter å beskrive strømmer i arbeidsmarkedet på. Deretter går vi grundig inn på ett av disse målene - jobbstrømmer.
Om antall ansatte i en virksomhet øker mellom to tidspunkt betegner vi denne økningen som tilgang av jobb(er). Om en virksomhet derimot har en nedgang i antall ansatte betegner vi dette som avgang av jobb(er). Jobbstrømmer er en fellesbetegnelse på tilgang og avgang av jobber. Vi summerer antall tilganger og avganger på basis av datagrunnlaget som brukes i kvartalsstatistikken om antall arbeidsforhold. Differansen mellom summen av tilganger og avganger av jobber mellom to kvartal, blir likt forskjellen i antall arbeidsforhold mellom de samme kvartalene.
Fra 4.kvartal 2016 til 4.kvartal 2017 økte antall arbeidsforhold (jobber) med 51 000. Bak dette lå en tilgang av jobber på 313 000 og avgang av jobber på 262 000. I notatet presenteres tall for disse jobbstrømmene fordelt etter fylker og etter næringer.
Fra 4.kvartal 2016 til 4.kvartal 2017 vil noen av tilgangene av jobber skyldes etablering av nye virksomheter i perioden (92 000). Tilsvarende vil noen av avgangene (80 000) skyldes at en del av virksomhetene ble nedlagt. Hvis vi hadde laget strømningstall for en periode på mer enn ett år, ville betydningen av nyetableringer og nedleggelser generelt vært relativt større på strømningstallene.
Tall for jobbstrømmer setter store krav til kvalitet på datagrunnlaget i og med at vi følger den enkelte virksomhet og arbeidstokken knyttet til denne over tid. Dette drøftes nærmere i notatet. Datagrunnlaget dekker bare ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende. Nyetablert virksomhet er derfor bare definert ut fra at de ikke hadde ansatt ved periodens start. Virksomheter eid av selvstendige, kan ha vært i aktivitet ved periodens start uten at vi har data for dette. Tilsvarende gjelder for definisjon av nedlagte virksomheter.
SSB planlegger i løpet av 3. kvartal 2018 å starte publisering av tabeller over jobbstrømmer i tilknytningen til kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold
Offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Begreper, prinsipper, kilder og beregninger
Get PDFDette notatet gir en samlet oversikt over begreper, viktige beregningsprinsipper og hovedelementer i beregningsopplegget for offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet.
Det forsøker å gi svar på spørsmål som mange brukere kan ha om offentlig forvaltning, som for eksempel:
Hva er forskjellen på begrepene offentlig forvaltning og offentlig sektor?
Hva er omfanget av offentlig forvaltning?
Hvordan beregnes sentrale størrelser?
Hvordan henger nasjonalregnskapstall for offentlig forvaltning sammen med andre kilder?
Hvordan måles pris- og volumvekst for offentlig forvaltning?
Notatet omtaler også noen endringer som ble gjennomført i definisjoner eller beregningsopplegg i samband med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014
For internt bruk utarbeides i tillegg en mer detaljert teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for offentlig forvaltning