Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2019
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en årlig undersøkelse av foreldrebetalingen for fulltidsopphold i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen er nå basert på en totaltelling av barnehagene i landet, samt detaljert rapportering fra alle landets kommuner.
1. mai 2015 ble det innført en ny nasjonal ordning for foreldrebetalingen i barnehager. Denne ordningen skal sikre at ingen husholdninger bruker mer enn 6 prosent av deres samlede inntekt på en barnehageplass, opp til en gitt maksimalsats. Fra januar 2019 er denne maksimalsatsen satt til 2 990 kroner. Ordningen gjelder for både private og kommunale barnehager.
Per januar 2019 var gjennomsnittlig månedlig betaling, inkludert friplasser, 2 525 kroner for en barnehageplass. I tillegg krevde barnehagene inn i gjennomsnitt 312 kroner per barn for å dekke kostpenger og andre utgifter. I gjennomsnitt krever private barnehager inn mer kostpenger og andre tilleggsutgifter enn kommunale barnehager.
Et års fulltidsopphold i norske barnehager inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter kostet på landsbasis i gjennomsnitt 31 200 kroner i januar 2019. Dette er 1,5 prosent høyere enn på samme tidspunkt i 2018.Utdanningsdirektoratet (Udir) Kunnskapsdepartementet (KD) Barne- og FamiliedepartementetpublishedVersio
First union formation among the children of immigrants in Norway: Timing and choice of union type
Get PDFUsing Norwegian register data on all individuals born 1985 to 2000 who were either nativeborn or who immigrated as children or teens (N=1,013,734), the current study investigated timing of first co-residential union and choice of union type in the period 2005 through 2018. Descriptive results showed that 64% of the second generation (Norwegian-born children of immigrants) and 75% of the 1.5 generation (immigrated prior to age 18) chose cohabitation as first union, compared with 94% of those without a migration background. Results from competing risk event history models confirmed that second-generation immigrants, and particularly women, were more likely to marry directly and less likely to cohabit than those belonging to the 1.5 generation and Norwegians without a migration background. Secondgeneration individuals originating from Turkey, Pakistan, Morocco, Kosovo, Sri-Lanka, and India were more prone to marry directly than the native-born children of immigrants from other non-Western countries. Conversely, second-generation Iranians were less likely to marry, whereas those originating from Vietnam and Bosnia and Herzegovina were most likely to cohabit. The chance of marrying directly decreased across the study period among immigrant-background and majority individuals alike.Selv om Norge er en relativt ny innvandringsdestinasjon, står et betydelig antall unge med innvandrerbakgrunn nå på terskelen til voksenlivet. Familie -og samlivsatferd er viktige indikatorer på sosioøkonomisk integrasjon. Valg av partner har blitt ansett som særlig viktig, men også valg av samlivstype og når i livet man etablerer seg med en partner for første gang, kan gi en pekepinn på i hvor stor grad personer med innvandrerbakgrunn følger det rådende familieetableringsmønsteret og nye familienormer. Første samlivsetablering er en sentral livsløpsovergang med konsekvenser for videre demografiske hendelser som fruktbarhet og samlivsbrudd. Tidspunktet for første samlivsinngåelse kan også ha ringvirkninger for utdanningsløpet og senere arbeidsmarkedsdeltakelse.
Få studier har undersøkt familie -og samlivsatferden til norskfødte barn av innvandrere. Både i Norge og resten av Europa er dette en befolkningsgruppe som inntil nylig har vært for ung til at denne typen analyser har vært mulig. Jeg bruker registerdata over alle personer født i Norge i perioden 1985 til og med 2000, samt personer født i samme periode som innvandret til Norge før de fylte 18 år, og undersøker tidspunkt for etablering av det første samlivet samt valg av samlivstype (samboerskap eller ekteskap) fra 2005 til og med 2018. Jeg er særlig interessert i barn av innvandrere født i Norge av innvandrerforeldre, da deres atferd kan gi en pekepinn på endringer i innvandrerbefolkningens integrering i det norske samfunnet over tid. Resultatene viser at samboerskap er den foretrukne første samlivstypen for de aller fleste, men samboerskap er aller vanligst blant dem uten innvandrerbakgrunn. Hele 94 % av personer uten innvandrerbakgrunn valgte samboerskap framfor ekteskap, mens tilsvarende andeler for norskfødte med innvandrerforeldre og tidliginnvandrere var henholdsvis 64 % og 75 %. Resultater fra multivariate forløpsmodeller bekreftet at norskfødte med innvandrerforeldre, og særlig kvinner, var mest tilbøyelige til å gifte seg direkte og minst tilbøyelige til å velge samboerskap, etterfulgt av tidliginnvandrere. Det var imidlertid betydelige variasjoner etter opprinnelsesregioner -og land. Separate analyser av norskfødte med innvandrerforeldre viste at de med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Marokko, Kosovo, Sri-Lanka og India oftere valgte å gifte seg og sjeldnere valgte samboerskap enn de med innvandrerforeldre fra øvrige «ikke-vestlige» land (land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS). Norskfødte med innvandrerforeldre fra Iran var mindre tilbøyelige til å gifte seg, mens de med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia og Herzegovina hadde høyere sjanse for å bli samboere, sammenliknet med norskfødte med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. Sjansen for å gifte seg direkte sank i løpet av observasjonsperioden (2005-2018) blant alle grupper.Research Council of Norway (Grant #250486)publishedVersio
Estimation of training costs for the Norwegian Labour Cost Survey (LCS)
Get PDFThe traditional Norwegian Labour Cost Survey (LCS) has been replaced by alternative data sources in 2016. Most of the key costs are easily available and of a high quality through Norway’s extensive registers.
Indirect labour costs associated with training are not however covered by registers and therefore need to be estimated. We investigated alternative data sources for estimating these costs, and develop an estimation based on data from the Continued Vocational Training Survey. We matched the populations and definitions to ensure comparability. Three estimation methods were tested for estimating costs in 2016: a rate model, regression and nearest neighbour imputation. The rate model provided the best estimates and produced totals that were comparable with previous LCS results. Rate models were used to predict training costs per employee and register data on the number of employees was used to calculate total costs. The estimated total indirect labour costs for training in 2016 were approximately NOK 10 billion (excluding apprentices)
Reise- og ferieundersøkelsen 2018: Dokumentasjonsrapport
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt
datainnsamling for annen offisiell statistikk. Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, bruk av tobakk og andre
rusmidler, bruk av internett og informasjonsteknologi, vedfyring, influensavaksine,
barnevaksinasjon og holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal,
mens andre er med kun én gang.
Til hvert kvartal i 2018 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til
79 år. I fjerde kvartal ble det trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun
fikk spørsmål om rusvaner. Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene,
med 52 prosent som den laveste i andre kvartal, og 58 prosent som den høyeste i
fjerde kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, ble svarprosenten 55 prosent. De
viktigste årsakene til frafall er at vi ikke kommer i kontakt med respondentene og
at personer ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44
år og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på
undersøkelsen.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder,
kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for
analysene. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen
25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De
største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med
universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget
sammenliknet med personer med lavere utdanning.publishedVersio
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2018 Tema: boforhold, utsatthet og uro for lovbrudd
Get PDFLevekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg
kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre
år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold,
fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg,
utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i
2018 boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 716 personer i alderen 16 år og
over til undersøkelsen i 2018. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert
intervjuing i perioden januar til juni 2018. Av disse var 323 personer ikke lenger i
målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller
døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52,5 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
De vanligste årsakene til frafall er at folk ikke ønsker å delta, eller at man ikke
kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i
forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man
beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser
mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet
kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og
arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn
opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen
tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov
i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å
dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en
anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.publishedVersio
Innvandrere og stortingsvalget 2017. Valgatferd blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknet med øvrig befolkning
Get PDFVed det siste stortingvalget hadde 7 prosent av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn. 6 prosent var innvandrere som har blitt norske statsborgere, mens 1 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. Størst andel av stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er det i fylkene Oslo og Akershus. De fleste har bakgrunn fra Afrikanske og Asiatiske land.
Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrere sammenliknet med norske borgere uten innvandrerbakgrunn. Dette har vi sett i valg etter valg siden SSB begynte å måle dette. I de to siste stortingsvalgene lå valgdeltakelsen på 80 prosent for norske borgere uten innvandrerbakgrunn, mens den var rundt 55 prosent blant innvandrerne.
Valgdeltakelsen blant mange innvandrere økte litt fra 2013
Blant mange innvandrere som hadde stemmerett både i 2013 og 2017 gikk valgdeltakelsen litt opp fra 2013. Dette gjelder i første rekke innvandrere fra Afghanistan, Irak, Iran, Kosovo, Vietnam, India, Bosnia-Hercegovina og Pakistan. Blant innvandrere fra Norden, Vest-Europa og østeuropeiske EU-land gikk valgdeltakelsen blant dem som hadde stemmerett i begge valg ned i 2017.
Norskfødtes valgdeltakelse er lavere sammenliknet med jevngamle
Norskfødte med innvandrerforeldre ligger i sin valgdeltakelse nærmere sine foreldres deltakelse enn jevngamle uten innvandrerbakgrunn. Samlet sett var deltakelsen på 57 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre i det siste stortingsvalget. Også blant de norskfødte med innvandrerforeldre var det en økning i deltakelsen sammenliknet med 2013.
Tilliten til samfunnsinstitusjoner litt lavere
Andelen blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn som utrykker høy tillit til de samfunnsinstitusjonene hvor det generelt er høy tillit i hele befolkningen (domstolene, politiet, Stortinget), er om lag 10 prosentpoeng lavere sammenliknet med norske uten innvandrerbakgrunn.
Flertallet av innvandrerne fra Afrika, Asia etc. stemmer Arbeiderpartiet
Nær 60 prosent av dem med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. stemte på Arbeiderpartiet, til sammenlikning gjør omtrent 26 prosent av velgerne uten innvandrerbakgrunn det samme. Personer med innvandrerbakgrunn fra østeuropeiske EU-land stemmer i større grad på høyresidens partier og spesielt Frp. De med bakgrunn fra vesteuropeiske land stemmer i stor grad som befolkningen førøvrig.
Færre støtter fri abort, likestilling og homofiles rettigheter
Flertallet av velgerne på venstresiden med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. utrykker holdninger som i stor grad samsvarer med venstresidens øvrige velgere. Men disse velgerne støtter i mindre grad enn venstresidens øvrige velgere opp om fri abort, likestilling og homofilt samliv.
Flere med minoritetsbakgrunn på stortingspartienes lister
Kun fire prosent av stortingsrepresentantene har innvandrerbakgrunn. For partiene representert på stortinget har det i de senere år vært en økning med kandidater med innvandrerbakgrunn på listene. I 2017 var det 137 kandidater med bakgrunn fra Afrika Asia etc. De fleste stiller på venstresidens lister, men alle partiene på stortinget har personer med innvandrerbakgrunn på listene sine.Integreringsavdelingen i KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Taxing Consumption to Mitigate Carbon Leakage
Get PDFThis is a post-print version of an article published in Environmental and Resource Economics, made available in accordance with the copyright policy of the journal publisher. No commercial re-distribution or re-use is allowed. This version may contain minor differences from the journal’s pdf-version.Unilateral actions to reduce CO2 emissions could lead to carbon leakage such as relocation of emission-intensive and trade-exposed industries (EITE). To mitigate such leakage, countries often supplement an emissions trading system (ETS) with free allocation of allowances to exposed industries, e.g. in the form of output-based allocation (OBA). This paper examines the welfare effects of supplementing OBA with a consumption tax on EITE goods. In particular, we investigate the case when only a subset of countries involved in a joint ETS introduces such a tax. The analytical results suggest that the consumption tax would have unambiguously global welfare improving effects, and have welfare improving effects for the tax introducing country as well unless there are strong unfavorable terms-of-trade effects. Numerical simulations in the context of the EU ETS support the analytical findings, including that the consumption tax is welfare improving for the single country that implements the tax.acceptedVersio
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2016 og 2017
Get PDFPetroleumsnæringens etterspørsel er svært viktig for produksjonen i Norge. Denne rapporten analyserer og tallfester leveransene fra øvrige norske næringer til petroleumsnæringen, i tillegg til importen knyttet til aktiviteten på norsk sokkel.
I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen
Effects of changes in electricity prices on the power-intensive industries and other sectors in Norway towards 2030
Get PDFI denne studien studerer vi effektene av ulike fremtidige elektrisitetspriser på den kraftkrevende industriens produksjon, sysselsetting, investeringer og handel i perioden 2020-2030. Vi bruker SSBs SNOW-modell, en generell likevektsmodell for norsk økonomi.
Resultatene våre viser at produksjonen i sektorene Ikke-jernholdige metaller (aluminium) og Jern og stål i stor grad blir påvirket av endringer i framtidige strømpriser. I vårt høyprisscenario er de norske og europeiske strømprisene rundt 50 prosent høyere enn referansestrømprisen i 2030. Dette fører til en reduksjon i akkumulert produksjon fra 2020 til 2030 på 36-40 prosent i Ikke-jernholdige metaller og 32-33 prosent i Jern og stål sammenlignet med situasjonen med en referansestrømpris. Hovedårsaken til at nedgangen er større i Ikke-jernholdige metaller enn Jern og stål er at denne sektoren er mer kraftkrevende.
I vårt lavprisscenario faller både den norske og den europeiske strømprisen slik at prisen er rundt 40 prosent lavere i 2030 sammenlignet med referansestrømprisen. Forutsatt at vi ikke har noen effektivitetsforbedringer i strømbruken over tid når elektrisitetsprisen er lav, vil den samlede produksjonen i løpet av det neste tiåret øke med henholdsvis 52 prosent og 36 prosent i Ikke-jernholdige metaller og Jern og stål, sammenlignet med referansepris-scenariet. Fordi Jern og stål er mindre kraftkrevende enn Ikke-jernholdige metaller, vil de tjene relativt mindre på lavere strømpriser.
Videre viser vi at for begge sektorene følger de relative effektene av strømprisene på eksport, CO2-utslipp og sysselsetting i stor grad samme mønster over tid som virkningene på produksjonen
Job displacement and crime: Evidence from Norwegian register data
Get PDFWe estimate the job displacement effect on criminal behavior for young adult Norwegian men separated from their plant of employment during a mass layoff. Displaced workers experience a 20 percent increase in criminal charge rates in the year of displacement, with effects declining thereafter. Effects are particularly large for property crimes, consistent with the idea that displaced workers turn to acquisitive crimes to replace lost earnings. However, effects are also sizable for violent and alcohol/drug-related crimes, indicating other mechanisms at work. We find strong evidence that displacement increases crime effects through the increased availability of time, and supportive evidence that psychological factors (mental distress, self-control) also play a role.publishedVersio