Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Utdanningsløpet til personer født i 1975, 1985 og 1995
Get PDFDet norske utdanningssystemet har blitt endret gjennom flere reformer i løpet av de siste tiårene. Men hvordan har utdanningsløp og utdanningsvalg til elever og studenter endret seg over tid
Moving (back) to greener pastures? Social benefits and costs of climate forest planting in Norway
Get PDFNorway is considering a national afforestation program for greenhouse gas sequestration on recently abandoned semi-natural pastureland. However, the program may have negative impacts on landscape aesthetics and biodiversity. We conducted a nation-wide choice experiment survey to estimate non-market values, combined with secondary data on program costs and other impacts, to derive the social net return on land use scenarios. Our results indicate that the scenarios where either half of the abandoned pastures are recovered, or half of the pastures are recovered, and a quarter are designated to the climate forest program, yields the highest net present value. The net present value of all land use scenarios remains positive when limiting the aggregation of willingness to pay to rural households, and when allowing for potential hypothetical bias in benefit estimates and cost increases. Results indicate that landscape and biodiversity values are substantial and should be considered when designing agricultural and climate policies.publishedVersio
Kommunale avløp 2018 : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2018. Gebyrer 2019
Get PDFAvløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter som generer avløpsvann
Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019
Get PDFDe fleste innbyggerne i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi, selv om befolkningen som helhet opplevde en liten nedgang i realinntektene mellom 2014 og 2017. Inntektsforskjellene var noe større i 2017 enn i 2014 og forskjellen mellom dem med høye og lave inntekter har dermed vokst noe. Samtidig har andelen personer med lavinntekt økt. I 2017 var det i alt 11,2 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhørte en husholdning med lavinntekt, mot 10,8 prosent i 2014 og 9,6 prosent i 2011. Hovedformålet med denne publikasjonen er derfor å belyse økonomi og levekår for grupper som er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen, som for eksempel enslige med barn, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere.
Det går fram av rapporten at lavinntekt ofte er forbundet med det å stå utenfor eller ha en svak tilknytning til arbeidslivet. Det er særlig blant aleneboende med minste alderspensjonsnivå eller minsteytelse for uføretrygd, og blant mottakere av ulike støtteordninger som sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og supplerende stønad at det er svært mange med lavinntekt: over 65 prosent. På den annen side er det blant personer med nedsatt arbeidsevne, enslige og par med barn under 18 år og uføretrygdede at andelene med lavinntekt har økt mest mellom 2014 og 2017. Samtidig har andelene med lavinntekt blitt mindre i grupper som innvandrere fra EU/EØS etc., norskfødte med innvandrerforeldre, langtids arbeidsledige, aleneboende 67 år og eldre og alderspensjonister generelt.
Noen personer kan av ulike grunner tilhøre husholdninger med lave inntekter over en relativt kort periode, som for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring i sin husholdnings inntekter. Det er derfor færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9,6 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2015 til 2017, ut i fra EUs målemetode. Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil rundt 8 prosent i mange år frem til perioden 2010-2012. I årene etterpå har derimot andelen med vedvarende lavinntekt økt for hvert år.
Et flertall av lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten opplever i større grad dårlige boforhold enn befolkningen i stort, samt at en stor del har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende. Mange av gruppene rapporterer også om økonomiske problemer, og det er langt større andeler som ikke klarer å betale en uforutsett utgift enn befolkningen som helhet. Sammenlignet med befolkningen er det også klart større andeler som rapporterer om mangler av grunnleggende materielle eller sosiale goder som følge av sin økonomiske situasjon. I flere av lavinntektsgruppene er det også betydelig lavere yrkesaktivitet enn i befolkningen, noe som bidrar sterkt til deres økonomiske situasjon. Det er spesielt sosialhjelpsmottakere og innvandrere fra Afrika, Asia etc. som i størst grad rapporterer om dårlige levekår, men også enslige forsørgere, par med barn og lav inntekt, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygdede rapporter i større grad om boligproblemer, økonomiske vansker og mangler av goder.
I internasjonal sammenheng har Norge en liten andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Sammenlignet med nordiske land som Danmark og Finland, er likevel andelen barn i lavinntektshusholdninger relativt stor i Norge, og har vokst de siste årene. Den samme utviklingen gjelder også i Sverige. I forhold til mange EU- og OECD-land er Norge og de andre nordiske landene blant dem med minst andel som mangler materielle goder, og det er relativt få som er i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon.Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)publishedVersio
Treffer vi? En sammenligning av forskjellige utdanningsframskrivninger
Get PDFI dette notatet evaluerer vi modellen som brukes til å framskrive arbeidsstyrke etter utdanning, og diskuterer hva slike framskrivinger kan bidra med. Vi tar for oss resultater fra MOSART, som er en mikrosimuleringsmodell, samt to modeller basert på trendforlengelse. Vi sammenligner framskrivingsmodellene med observerte tall mellom 2010 og 2018 for arbeidsstyrken etter utdanning.
Resultatene viser at den enkleste modellen med trendforlengelse overvurderer veksten for de fleste utdanningsnivåene, mens en modell justert til den samlete veksten i arbeidsstyrken i historien treffer bedre enn simuleringsmodellen MOSART på kort sikt. Vi kan ikke måle treffsikkerheten lenger enn 2018, siden vi ikke observerer arbeidsstyrken etter utdanning etter dette tidspunktet. På lenger sikt skiller modellene med trendforlengelse seg fra simuleringsmodellen MOSART. Endringstakten avtar i MOSART, mens den er konstant i modellene basert på trendforlengelse. En drivkraft i simuleringsmodellen er utskiftningen av eldre mot yngre arbeidstagere. Unge personer med høy utdanning innen forholdsvis brede fagfelt erstatter personer som går ut av arbeidsmarkedet med i gjennomsnitt lavere utdanning. Trendforlengelsene tar ikke høyde for at erstatningstempoet vil endre seg over tid. I tidsperspektivet vi sammenligner med i dette notatet har dette lite å si, mens det har større betydning når tidsperspektivet utvidesKunnskapsdepartementet Arbeids- og Sosialdepartementet Nærings- og fiskeridepartementetpublishedVersio
Challenges in predicting poverty trends using survey to survey imputation. Experiences from Malawi
Get PDFPoverty in low-income countries is usually measured with large and infrequent household surveys. A challenge is to find methods to measure poverty more frequently.
The objective of this study is to test a method for predicting poverty, based upon a statistical model utilizing consumption surveys and light annual surveys. A decade of poverty predictions and regular poverty estimates in Malawi provides us with a unique real-life experience to better understand the suitability of such approaches to monitor trends in poverty.
The analysis from Malawi suggests that a modelling approach works per se, given that information on the household’s demographic composition is included in the model. The main challenge when predicting onto other surveys seems to be related to comparability between the surveys. Differences in implementation, questionnaire design and survey sample size are aspects that may contribute to incomparability of data collected between the surveys
Spillover bias in multigenerational income regressions
Get PDFIntergenerational persistence estimates are susceptible to several well-documented biases arising
from income measurement, and it has become standard practice to construct income measures to
mitigate these. However, remaining bias can lead to a spurious grandparent coefficient estimate in
multigenerational regressions, a recent focus of the mobility literature. We show with theory and
simulations that even using a 30-year income average can result in a small positive spurious
grandfather coefficient estimate. We further propose an IV approach, showing that it is not
susceptible to this spillover bias in simplified settings and that it can provide bounds on the
parameters in a more general scenario. With administrative data from Norway, we reveal a positive
spillover bias in the grandfather coefficient estimates, and the combined evidence from our OLS and
IV approaches suggest the preferred small positive OLS estimate could still be upward biased
Leiemarkedsundersøkelsen 2018: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrås Leiemarkedsundersøkelse er en årlig undersøkelse om
leienivåer for leide boliger i Norge. Denne publikasjonen dokumenterer
gjennomføringen av datainnsamlingen og viser en enkel analyse av frafall og
eventuelle skjevheter i utvalget.publishedVersio
Modell for beregning av boligformue: Oppdatert med tall for 2018
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har laget en metode for å beregne markedsverdier for boliger i Norge (Jf Notater 2009/53). Beregningene har blant annet blitt brukt i SSBs mikrosimuleringsmodell LOTTE der man anslår endringer i skatteinntekter og inntektsfordeling av endringer i inntektsskatt og formuesskatt for personer. Samme metode brukes også av Skatteetaten i Norge for å beregne ligningsverdier for boliger. Modellen ble i 2010 reestimert med ny funksjonsform og oppdatert med data for 2009. I 2016 ble inndelingen i prissoner justert og tettstedsinndelingen differensiert slik at vi skiller mellom større og mindre tettsted innenfor regionene. Dette notatet dokumenterer siste versjon av modellen der vi har brukt data fra perioden januar 2009 til november 2018.Formålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB
har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på
boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser
for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene, først for eneboliger, deretter for småhus
og leiligheter, fordelt på regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene
viser at omtrent 75 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20
prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet
samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype.publishedVersio
Etablering av en plattform for måling av livskvalitet. Teknisk dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne rapporten beskriver SSBs arbeid våren 2019 med å etablere en webplattform for måling av livskvalitet. Dette arbeidet er finansiert av Helsedirektoratet og utgjør et steg i etableringen av et helhetlig nasjonalt system for måling av livskvalitet i Norge.
Rapporten inneholder tre kapitler. I det første kapittelet beskriver vi tilpasninger som er gjort for å ferdigstille spørreskjemaet. Utgangspunktet for spørreskjema er anbefalinger fra rapporten «Livskvalitet – Anbefalinger for et bedre målesystem» (Bang Nes, Hansen & Barstad, 2018). Tilpasninger vi har gjort er hovedsakelig språklige. Dessuten har vi lagt til bakgrunnsspørsmål og gruppert spørsmålene etter tema. Det endelige skjemaet på bokmål og nynorsk fremgår av vedlegg A og B.
I det andre kapittelet beskriver vi programmering av skjema. Kapittelet inneholder skjermbilder av hvordan vi har valgt å vise ulike typer spørsmål på data- og mobilskjerm. Til slutt kommer et kapittel om piloteringen av skjema og veien videre. Her beskriver vi kort piloten som er gjennomført i Hallingdal og hvordan dataene fra piloten kan brukes i forkant av en nasjonal undersøkelse. Datafangst og sentrale funn fra piloten vil være omtalt i en egen dokumentasjonsrapport, som vil bli publisert i løpet av sommer 2019.HelsedirektoratetpublishedVersio