Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Norskfødte med innvandrerforeldre - hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt
Get PDFNorskfødte med innvandrerforeldre utgjør en økende andel av befolkningen. Fra å være en svært liten gruppe med litt over 2 000 personer i 1970, eller beskjedne 0,06 prosent av den norske befolkningen, har denne gruppen økt til nesten 180 000 personer i 2019, og utgjør nå 3,4 prosent av folketallet. De fleste er fremdeles relativt unge – så mange som tre av fire er under 18 år. Kun 14 prosent er 25 år og eldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre oppnår noe svakere resultater i grunnskolen sammenlignet med den øvrige befolkningen. De har også en lavere andel som fullfører videregående opplæring. Sammenlikningen av disse gruppene gir et annet bilde når resultatene sees i lys av foreldrenes utdanning. Der foreldrene har høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå, oppnår norskfødte med innvandrerforeldre bedre resultater enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerbakgrunn deltar dessuten i større grad i høyere utdanning etter videregående enn den øvrige befolkningen. Når de er i voksen alder (25-39 år) jevner dette seg ut, og nær én av fire norskfødte med innvandrerforeldre har grunnskolenivå, mens nesten halvparten har universitet- og høgskolenivå – omtrent tilsvarende som den øvrige befolkningen.
Et viktig mål for integreringspolitikken er å sikre økonomisk selvforsørging gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet. I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk må man ha en yrkesinntekt høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp for å bli regnet som yrkestilknyttet. Når vi måler yrkestilknytning på denne måten finner vi at norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra India og Vietnam har en meget sterk yrkestilknytning, og ligger på nivå med, eller litt over, den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder for begge kjønn. For norskfødte kvinner og menn 25-39 år med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Chile og Marokko er yrkestilknytningen en del svakere målt på denne måten, og ligger klart under nivået i den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
Ulik grad av deltakelse i arbeidsmarkedet bidrar mye til å forklare forskjeller i husholdningsinntekt mellom ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre. Uansett husholdningstype så har norskfødte med indisk og vietnamesisk bakgrunn et høyere inntektsnivå enn norskfødte med chilenske, marokkanske, pakistanske og
tyrkiske innvandrerforeldre – og også et høyere inntektsnivå enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. I parhusholdninger er det til dels store forskjeller i hvilken grad begge voksne i husholdningen er yrkestilknyttet. Andelen med minst to yrkesaktive i husholdningen er lavest blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan, og høyest blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og India. Dette gjelder for både par med og uten barn. Blant norskfødte 25-39 år med pakistansk bakgrunn i parhushold med barn, har 59 prosent to eller flere yrkestilknyttede, mens dette gjelder for 53 prosent blant norskfødte med tyrkiske innvandrerforeldre. Til sammenligning er tilsvarende andel blant jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn på 83 prosent, og 86 prosent blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og India.
En undersøkelse av inntektsmobiliteten viser at mange norskfødte barn av innvandrerforeldre har gjort det klart bedre inntektsmessig enn sine foreldre da de var på samme alder. Mange norskfødte har langt mer utdanning enn foreldregenerasjonen, og dette har bidratt til en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og høyere yrkesinntekter enn tilfellet var for deres innvandrerforeldre da de var på samme alder (25-39 år). Resultatene samsvarer med andre undersøkelser som viser at mange norskfødte barn av innvandrere har gjennomført en klassereise, og har plassert seg høyere i inntektsfordelingen sammenlignet med sine foreldre, og for en del også når vi sammenligner med deres jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Trade and foreign direct investment‐related impacts of Brexit
Get PDFWe offer a general-equilibrium analysis of Brexit incorporating the state-of-the-art differences in productivity and firms' selection within manufacturing sectors a la Melitz (Econometrica, 2003, 71, 1695) and multinationals in services. Our results suggest that trade, output and average productivity diminish across most sectors in the UK and the Rest of the European Union (REU), as well as GDP, welfare, wages and capital remuneration. However, the UK loses more due to the missing preferential access to the huge EU market. Significant welfare losses along the extensive margin occur in the UK due to the lost imported varieties produced by highly productive European firms. These cannot be compensated by the new varieties of less productive domestic firms that enter the British market due to increased protectionism and reduced import competition. In addition, the emergence of barriers against multinationals, which is often ignored in previous studies, explains approximately one third of the negative effect in both the UK and REU. Furthermore, we show that the Brexit impact is about only half if we do not include both foreign direct investment barriers and Melitz structure. Thus, previous studies without these important model features would underestimate the Brexit impact significantly.Trade and foreign direct investment‐related impacts of BrexitGerman Federal Ministry for Economic Cooperation and Development; Spanish Ministry of Economy and Competitiveness, Grant/Award Number: ECO2016‐78422‐RpublishedVersio
Distributional Effects of a Wealth Tax under Lifetime-Dynastic Income Concepts
Get PDFAnnual wealth tax is back on the policy agenda, but the discussion on itseffect is not well informed. When standard methodology is used and wealthtax burdens are measured against annual individual income, a large share ofthe tax burden is found to fall on people with low incomes. The present studyuses rich Norwegian administrative data to discuss the distributional effectsof wealth tax under several different income concepts, ultimately measuringincome over the lifetime of family dynasties. When measured against lifetimeincome and lifetime income in dynasties, wealth tax is mostly borne byhigh-income taxpayers and is seen as clearly redistributive.acceptedVersio
The dual approach for measuring multidimensional deprivation: Theory and empirical evidence
Get PDFThis paper is concerned with the problem of ranking and quantifying the extent of deprivation in multidimensional distributions of dichotomous deprivation variables. To this end, we introduce a family of measures of deprivation justified on the basis of dual social evaluation functions. Two alternative criteria of second-degree deprivation count distribution dominance are shown to divide the proposed family of deprivation measures into two separate subfamilies, which can be justified by a combination of correlation increasing and count neutral rearrangements. Based on EU-SILC data, we show that application of the proposed measures might lead to conclusions that differ from those attained by standard cut-off measures, and that results based on cut-off measures are more sensitive to the choice of specific measure.publishedVersio
Tannregulering blant barn og unge. En analyse av behandlingsforløp og sosioøkonomiske forskjeller
Get PDFBarn og unge har rett på vanlig undersøkelse og behandling gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Tannregulering er ikke en del av tilbudet i det offentlige, og de som trenger regulering henvises til spesialiserte tannleger for videre undersøkelse og behandling. Utgiftene dekkes delvis av det offentlige etter fastsatte takster. Pasienter med størst behov får dekket hele behandlingen, mens de med mindre behov må betale en egenandel utover det som dekkes av offentlige midler.
I tillegg til en eventuell egenandel, må pasientene betale et prispåslag som følge av at tannlegens egne priser er høyere enn fastsatte takster. Behandlingskostnadene kan dermed bli ganske store. Mye av behandlingskostnaden belastes dermed foreldrene, som resulterer i at faktorer som foreldrenes inntekts- og utdanningsnivå kan påvirke om og eventuelt hvilken behandling som gjennomføres.
I takt med økende statlige utgifter til kjeveortopedisk behandling er det behov for mer kunnskap om barn og unge som mottar støtte til kjeveortopedisk behandling og hva som kjennetegner dem. Vi studerer mottak av refusjoner for kjeveortopedisk behandling blant barn og unge i aldersgruppen 6-20 år i perioden 2012-2018, for å kunne belyse typiske behandlingsforløp og sosioøkonomiske forskjeller.
I første del av analysen er målet å avdekke hvordan et typisk behandlingsforløp for barn og unge ser ut. I denne delen av analysen studerer vi behandlingsforløp for pasienter som har gjennomført fullstendig behandling. Vi beskriver hvor lenge det er vanlig at behandlingen varer, hvordan behandlingsforløpet varierer med alvorlighetsgrad, og estimerer samlet behandlingskostnad. Vi beregner også hvor stor andel av en fødselskohort som er i kontakt med reguleringstannlegen.
Resultatene viser at det er 112 000 pasienter som har gjennomført et komplett behandlingsforløp i løpet av perioden 2012-2018. For de som startet behandlingen i 2012, er median behandlingslengde 3 år. For pasienter med svært stort behandlingsbehov, er den totale kostnaden estimert til i underkant av 33 000 kroner. For pasienter med stort og klart behandlingsbehov er kostnaden estimert til i underkant av 30 000. Disse pasientgruppene betaler imidlertid henholdsvis 25 prosent og 60 prosent av kostnaden selv. Når vi følger ulike fødselskohorter gjennom perioden, viser våre beregninger at omtrent 60 prosent av barn og unge er i kontakt med reguleringstannlegen.
I andre del av analysen er målet å gjennomføre en sosioøkonomisk analyse av kjeveortopedisk behandling blant barn og unge. Målet er å avdekke hvordan mottak av refusjoner varierer med faktorer som kjønn, alder, alvorlighetsgrad, bosted, samt foreldrenes utdannings- og inntektsnivå. I denne delen av analysen studeres tverrsnitt av behandlede pasienter i hvert av årene 2012-2018.
Resultatene viser at det i 2018 var 201 458 barn og unge i alderen 6-20 år som mottok refusjoner for kjeveortopedisk behandling. Det er mest vanlig å ha regulering i 13-14 års alderen. Resultatene viser at det både er sosiale og regionale forskjeller i barn og unges mottak av refusjoner for kjeveortopedisk behandling. Det er vanligere å ha tannregulering blant barn med foreldre med høyt utdanningsog inntektsnivå enn blant de med foreldre med lavere utdannings- og inntektsnivå. Barn som bor i fylker på Vestlandet har også i større grad tannregulering enn barn som bor i andre fylker. I tillegg viser resultatene at innvandrerbarn har regulering i mindre grad sammenlignet med alle barn.Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)publishedVersio
Mobilitet blant personer med fag-/svennebrev
Get PDFÅ styrke opplæringen av fagutdannede, definert her som en person som har yrkeskompetanse dokumentert med fagbrev eller svennebrev, har vært en uttalt målsetting for den sittende regjeringen. Denne satsingen har vært begrunnet i at fylkene må utdanne flere fagutdannede for å dekke sine økende behov for kvalifiserte fagarbeidere. Ett spørsmål som melder seg i forlengelsen av dette er imidlertid i hvilken grad fagutdannede forblir i det fylket de tar utdanningen sin i?
Formålet med rapporten Mobilitet blant personer med fag-/svennebrev er å presentere deskriptiv statistikk som gir oversikt over hvor fagutdannede arbeider etter endt utdanning. En oversikt over mobilitetsmønstre til fagutdannede vil gi et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for dimensjonering av fagopplæring i de ulike fylkene. Dette gjøres ved å sammenligne hvor de fagutdannede befant seg på tidspunkt for avlagt fag- eller svennebrev og ved 4. kvartal 2017. Populasjonen er avgrenset til fagutdannede som var bosatte i Norge og i alderen 19-35 år i 2017. Datagrunnlaget bygger på tall fra Nasjonal utdanningsdatabase og System for persondata. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget.
Sør-Trøndelag er fylket med størst andel bofaste fagutdannede. 86 prosent av de som avla fag-/svenneprøve i Sør-Trøndelag i løpet av de siste 5 årene var fortsatt i fylket i 2017. Tilsvarende var 77 prosent av de som avla fag-/svenneprøve for mer enn 10 år siden fortsatt bofaste ved samme tidspunkt. Akershus, Oslo, Finnmark og Sør-Trøndelag peker seg ut som fylkene som mottar flest fagutdannede fra andre fylker. Disse fylkene hadde henholdsvis 22, 33, 17 og 8 prosent flere bosatte fagutdannede i 2017 enn det de selv hadde utdannet blant de som avla fag- /svenneprøve for mer enn 10 år siden.
Som en gjennomgående tendens finner vi at majoriteten av de fagutdannede som drar ut av skolefylket sitt flytter til et av de andre fylkene i samme landsdel. Dermed blir forskjellene på strømmene av fagutdannede mindre når en sammenligner landsdelene. Østlandet er den landsdelen som mottar flest fagutdannede. Landsdelen hadde 7 prosent flere fagutdannede som bodde eller arbeidet i landsdelen enn som ble utdannet i landsdelen. Vestlandet og Nord-Norge er de to landsdelene som avgir flere fagutdannede enn de mottar og sitter igjen med henholdsvis 4 og 3 prosent færre fagutdannede enn de selv utdannet.
Personer med utdanning innen fagfeltet naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag utgjorde 67 prosent av populasjonen i denne rapporten. Sogn og Fjordane var det fylket som avga flest fagutdannede fra dette fagfeltet til andre fylker. 11 prosent færre fagutdannede med denne bakgrunnen jobbet i Sogn og Fjordane enn det fylket utdannet. Oslo på sin side, er det fylket som mottok flest fagutdannede innen dette fagfeltet med 29 prosent flere som jobbet her enn det fylket utdannet selv.
Rapporten ser også nærmere på de som var sysselsatt med en stillingsandel over 50 prosent. Fordelt etter fagfelt og kjønn pekte kvinner med bakgrunn fra helse-, sosial- og idrettsfag seg ut som gruppen med størst andel bofaste fagutdannede, 89 prosent av disse var sysselsatt i skolefylket sitt. Når vi ser på yrkeskode finner vi at de to mest bofaste gruppene blant sysselsatte er bønder, fiskere med videre, og håndverkere hvor henholdsvis 82 og 81 prosent avla fagbrev i det fylket der de var sysselsatt. Når de sysselsatte grupperes etter næring så viskes mye av forskjellene mellom yrker ut, de fleste næringene har en andel bofaste mellom 75 og 80 prosent.KompetansebehovsutvalgetpublishedVersio
Metoder for sosial rapportering
Get PDFSosial rapportering kan defineres som et system for innsamling, presentasjon og analyse av data om befolkningens velferd. Rapporteringen skal gjøre det mulig å følge den sosiale utviklingen i samfunnet, på samme måte som man kan følge den økonomiske utviklingen gjennom bruk av nasjonalregnskaper og annen økonomisk statistikk. De statistiske opplysningene om velferd betegnes ofte som sosiale indikatorer.
Systemer for sosial rapportering har mange aspekter, og i denne rapporten er det hovedsakelig noen utvalgte metodiske utfordringer som drøftes, nemlig valg av metode for statistisk bearbeiding og analyse, for visualisering (radardiagrammer etc.) og for presentasjon av analysen.
De siste ti årene har det vært en fornyet interesse og engasjement rundt sosial rapportering og sosiale indikatorer i en rekke land. I denne rapporten blir det gitt en bred oversikt over forskjellige systemer for dette, i og utenfor Norge. I Norge gjennomgås blant annet Folkehelseinstituttets Folkehelsebarometer for kommuner og bydeler. Utenfor Norge vektlegges utviklingen innenfor flere internasjonale organisasjoner, ikke minst OECD og deres omfattende system for velferdsrapportering: «How’s Life». I tillegg ser vi nærmere på utviklingen av nye systemer i land som det er naturlig å sammenligne seg med, slik som Nederland, New Zealand, Sverige og Danmark.
Kapittel 5 er en gjennomgang av noen utvalgte metoder som ofte tas i bruk innenfor sosial rapportering. De seks metodene er: 1) standardisering (kontroll for demografiske og andre variabler), 2) signifikanstesting, 3) forskjellige mål på ulikhet, 4) konstruksjon av indekser, på aggregert eller individuelt nivå, 5) andre metoder for helhetlig oppsummering, samt 6) visualisering.
I det siste kapitlet gis det anbefalinger for videreutvikling av SSBs systemer for sosial rapportering, på basis av gjennomgangen i de øvrige kapitlene. Her legges det særlig vekt på SSBs temasider «Slik har vi det», og publikasjonen «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper». En av flere anbefalinger er å gjøre mer systematisk bruk av internasjonale sammenligninger. Opplysninger om hva som er «beste verdi» internasjonalt, kan være nyttig som en målestokk for hva som er oppnåelig. En annen anbefaling er å bruke kjønn- og aldersstandardiserte tall i presentasjonen av utvalgte velferdsindikatorer: framfor alt helse, men også sysselsetting.
Et klassisk problem innenfor sosial rapportering er hvordan en helhetlig oppsummering av tilstand og utviklingstrekk kan gjøres. I rapporten er det en drøfting av metoder for dette. Inspirert av Folkehelseinstituttets barometer for folkehelse, foreslår vi at indikatorene oppsummeres i en tabell eller figur, i form av et velferdsbarometer. For hver indikator bør det være endringstall, både for siste tilgjengelige år og lenger tilbake i tid, for eksempel siste ti år. Statistisk signifikante endringer markeres med ulike fargesymboler, avhengig av om de er positive eller negative. I barometeret bør også tall for ulikhet og internasjonale sammenligninger inngå, så langt det er mulig å finne tall.
Slike visualiseringer bør suppleres med andre former for helhetlige oppsummeringer. En enkel metode, blant annet brukt av det britiske statistikkbyrået ONS, er å telle opp antallet indikatorer som henholdsvis tyder på en positiv utvikling, en negativ utvikling eller en uendret situasjon. Men dette vil ofte gi et for enkelt bilde. Endringene bør ses i sammenheng med hvordan nivået var i utgangspunktet. Det er framfor alt når en dårlig situasjon forverres eller ikke viser noen tegn til bedring at politiske tiltak er påkrevd. Hva som er en dårlig situasjon kan vurderes ut fra forskjellige kriterier, slik som internasjonale sammenligninger eller politiske målsettinger som det er bred enighet om, slik som FNs bærekraftsmål.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio
Metodedokumentasjon om imputering av byggeår til fritidsbygg
Get PDFProsjektet startet i 2018 for å utvikle en metode for vurdering av nye fritidsbygg uten byggeår. Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk over nye fritidsbygg, spesielt bygg bygd de siste 5 årene. Hvert år registreres det nye fritidsbygg, hvor noen av dem er registrert uten byggeår.
I denne studien bruker vi flyfoto for å identifisere byggeåret til et utvalg av fritidsbygg med tanke på å lage en imputeringsmetode for byggeår. Ved hjelp av flyfotoene ble det notert ned hvilket år bygningsomrissene til fritidsbyggene i utvalget ble først sett med bygg, eller hvilket år bygningsomrissene ble sist sett uten bygg. Fra vår manuelle sjekk av utvalget viser det seg at flertallet, ca. 90 prosent, er etterregistrert. Ved bruk av flyfoto utviklet vi en imputeringsmetode som kan tas i bruk for estimering av hvor mange og hvilke fritidsbygg som skal inkluderes i fremtidige statistikkpubliseringer.
Imputeringsopplegget har to faser: 1) å imputere en binomisk verdi som forteller om fritidsbyggene er bygget før eller innen de siste 5 årene, og 2) å imputere byggeåret til fritidsbyggene fra de siste 5 årene.
Fase 1: Det er testet hovedsakelig tre forskjellige imputeringsmetoder: hotdeckimputering, kalibrert imputeringsmodell med en terskelverdi og random forestimputering. Disse testene er brukt til å bestemme om fritidsbyggene er bygd før eller innen de 5 siste årene. For alle imputeringsmetodene delte vi utvalget i testog treningsdatasett. Resultatene til de predikerte verdiene ble sammenlignet med de observerte verdiene fra flyfotosjekket. Vi fokuserte på: 1) nøyaktighet, og 2) fordelingen på fritidsbygg bygd før eller innen de 5 siste årene, altså hvor mange som er imputert til det motsatte. Terskel-verdien, Imp, fungerte best med 93,84 prosent i nøyaktighet og 0,16 i forhold.
Fase 2: Fritidsbygg som er antatt å være bygd innen de siste 5 årene får imputert et byggeår. På grunn av en veldig liten datamengde var det ikke mulig å teste forskjellige imputeringsmetoder med meningsfulle resultater. Derfor bruker vi en enkel hotdeck-metode med en begrensingsandel som er lik det imputerte resultatet til det siste året.
Denne studien har vist en nyttig bruk av flyfoto i kvalitetsarbeid i SSB. Det åpner opp for andre analyseoppgaver og kvalitetssjekk. Vi anbefaler å jobbe videre med denne datakilden for å finne flere bruksmuligheter.publishedVersio
Evaluating multilateral price indices in a dynamic item universe
Get PDFStatistics Norway has a long history of using scanner data in the Consumer Price Index (CPI). The early research – in Norway as well as internationally – was focused on supermarket data which consists largely of stable items. The attention has since gradually shifted towards the parts of consumption market that are characterized by high item churn, where the methodology initially introduced for supermarket data is no longer adequate. Several National Statistical Institutes (NSIs) including Statistics Norway have been researching on a more generic scanner data methodology. The overall goal is to implement an approach that incorporates expenditure shares at the most detailed level without suffering from chain drift, and that works well across different commodity groups including those with high item churn. A variety of methods and index formulas are currently being tested and implemented for CPIs in different parts of the world. We propose a systematic approach to the investigation process, which has recently been developed at Statistics Norway. This consists mainly of two parts: a Total Effect Framework (TEF), and a set of generic diagnostics. The TEF is defined by the necessary choices required and the elements that affect these choices and we review, synthesize and develop a set of generic diagnostics. Most indices employed in such diagnostics are not genuine candidates for real production, but they are designed and introduced to generate useful empirical evidences, on which a plausible final choice of index method can be based. We shall illustrate the generic diagnostics using scanner datasets mainly from the markets of sport equipment which have high item churn. To this end we summarize our own experiences and put forward some preliminary conclusions of a generic scanner data price index methodology.Statistisk sentralbyrå (SSB) har lang historie med å bruke strekkodedata i konsumprisindeksen (KPI). Fram til i dag har beregningsmetoder som har vært i bruk i offisiell statistikk hovedsakelig fokusert på varer med lang levetid slik som de fleste varer i dagligvarebransjen. SSB har en klar strategi om å øke bruken av transaksjonsdata i KPI, og det er dermed viktig å kunne bruke strekkodedata også for andre varegrupper av mer dynamisk art der utskiftningshastigheten er mye høyere og der dagens beregningsmetoder ikke nødvendigvis er egnet. Internasjonalt har det i løpet av de senere årene vært presentert flere metoder som kan brukes i et dynamisk vareunivers. Mange statistikkbyråer inkludert SSB har derfor testet ut bruk av multilaterale metoder basert på strekkodedata. Multilaterale metoder bryter med mer tradisjonell KPI metodikk ved at man ikke kun sammenligner to tidsperioder, men legger mer enn to perioder til grunn for prisindeksberegningene. Hovedmålet er å implementere beregningsmetoder som fungerer på tvers av ulike varegrupper, inkluderer vektinformasjon på detaljert nivå samt fanger opp nye varer så tidlig som mulig.
For å komme fram til den mest egnede metoden for en norsk KPI er det etablerert et rammeverk som systematisk går i gjennom de valg som må tas ved hjelp av flere definerte generiske tester. Flere av disse testene er ikke nødvendigvis kandidater for faktisk indeksproduksjon, men de kan likevel gi oss nyttige empiriske bevis hva gjelder følgende tre valg: 1) indeks base 2) referanseunivers – bilateral vs. multilateal indeks og 3) produktdefinering og etablering av homogene produkter.
Vi skiller mellom tre ulike typer dynamiske varer: a) nye sammenlignbare varer som det er naturlig å erstatte utgåtte varer med, b) helt nye varer som ikke kan sammenlignes med allerede eksisterende eller utgående varer, og c) sesongvarer som ikke er tilgjengelige i deler av året. Vi illustrerer dette arbeidet ved å blant annet bruke strekkodedata fra det norske sportsmarkedet som karakteriseres av varer med høy utskiftningshastighet.
Dette arbeidet konkluderer ikke endelig på beregningsmetode, men bidrar med empiriske funn som er viktige i videre arbeid for å kunne konkludere når det gjelder den mest egnede beregningsmetoden.EurostatpublishedVersio
Improving educational pathways to social mobility. Evidence from Norway’s “Reform 94”
Get PDFHigh school vocational education has a controversial history in the United States, largely due to a perceived tradeoff between teaching readily deployable occupational skills versus shunting mostly disadvantaged students away from the educational and career flexibility afforded by general academic courses. We study the effects of a nationwide high school reform in Norway that aimed to move beyond this tradeoff. Reform 94, implemented in one step in the fall of 1994, integrated more general education into the vocational track, offered vocational students a pathway to college through a supplementary semester of academic courses, and sought to improve the quality of the vocational track through greater access to apprenticeships. We identify the impacts of the reform through a difference-indiscontinuity research design, comparing students born just before and after the reform’s birthdate eligibility cutoff to students born around the same cutoff in placebo years. Linking multiple administrative registries covering the entire Norwegian population, we find that the reform substantially increased initial enrollment in the vocational track, but with different subsequent outcomes for different groups. More men complete the vocational track at the expense of academic diplomas, but this has no detectable impact on college-going and leads to reduced criminal activity and higher earnings in adulthood, especially among disadvantaged men. For disadvantaged women, the initial surge in vocational enrollment leads to fewer high school dropouts and more vocational degrees with the college-prep supplement, and hence an increase in the share of college-eligible women; however, this translates into only small and insignificant increases in college completion and adult earnings. We show that men overwhelmingly pursue vocational education in higher-paying skilled trade fields, while women almost exclusively pursue vocational education in lower-paying service-based fields, which helps in interpreting some of these results. Overall, the reform succeeded at improving social mobility, particularly among men, but it somewhat exacerbated the gender gap in adult earnings.Yrkesopplæring på videregående skole har lenge vært kontroversielt i USA, hovedsakelig fordi et studietilbud med undervisning i lett anvendbare yrkesferdigheter kan bidra til å skyve studenter med lav sosioøkonomisk status vekk fra utdannings- og karrierefleksibiliteten som følger av mer generelle og akademisk orienterte utdanningsprogrammer. I denne artikkelen studerer vi effektene av en landsomfattende reform av videregående opplæring i Norge – Reform 94 - som hadde som mål å øke utdannings- og karrierefleksibiliteten for elever med yrkesfaglig studieretning. Reformen innebar blant annet mer allmennopplæring i yrkesfaglige studieretninger, en mulighet for yrkesfagstudenter å få tilgang til høyere utdanning etter å ha gjennomført allmennfaglig påbygning, og forsøk på å forbedre kvaliteten på yrkesfaglige utdanningsretninger gjennom bedre tilgang til læreplasser. Vi identifiserer effekter av reformen ved hjelp av et «forskjell-i-diskontinuiteter»-rammeverk, hvor vi sammenlikner elever født like før og like etter 1. januar 1978 (datoen som avgjør om elever er direkte berørt av reformen eller ikke) med elever som er født like før og like etter 1. januar i andre år.
Vi finner at reformen førte til en betydelig økning i andelen elever som ble oppmeldt til yrkesfaglige studieretninger, og at effektene på seinere utfall varierer betydelig på tvers av ulike grupper. Flere menn fullførte yrkesfaglige studieretninger, på bekostning av allmennfaglig studieretning. Dette førte videre til redusert kriminalitet og høyere inntekter i voksen alder, spesielt blant menn med lavere sosioøkonomisk status, mens andelen av menn med yrkesfaglig studieretning som fortsatte til høyere utdanning ikke ble påvirket av reformen.
For kvinner med lavere sosioøkonomisk status førte reformen til lavere frafall fra videregående opplæring og flere som tok yrkesfaglig studieretning med allmennfaglig påbygging, og dermed en økning i andelen kvinner som var kvalifisert for høyere utdanning. Effektene på fullført høyere utdanning og inntekt i voksen alder er imidlertid ubetydelige. At effektene på inntekt i voksen alder er forskjellige for kvinner og menn kan forstås i lys av at menn i stor grad valgte yrkesfaglige studieretninger med relativt høye lønninger, mens kvinner nesten utelukkende valgte studieretninger rettet mot tjenestesektoren hvor lønningene er lavere. Totalt sett lyktes reformen i å øke den sosiale mobiliteten, særlig blant menn, samtidig som den bidro til en viss økning i inntektsforskjellene mellom kvinner og menn.Norwegian Research CouncilpublishedVersio