Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Vehicle-to-Grid: Impacts on the electricity market and consumer cost of electric vehicles
Get PDFHigher battery storage capacity in electric vehicles (EV) can potentially serve two purposes: First, the larger the capacity, the less need for inconvenient recharging during long trips. Second, the larger
the capacity, the larger the potential gains from vehicle-to-grid (V2G) electricity supply during peak prices or during periods of imbalance. We present an analytical model for the intertwinement of the
consumers’ choice of battery capacity and the potential for supplying power to the electricity market. We show that V2G increases the consumers’ choice of battery capacity, and it may reduce the cost
of owning an EV vis-à-vis a traditional car. Furthermore, V2G alleviates the capacity pressure on peak hours, and thereby reduces the need for investment in backup power, saving social costs.
Based on a future scenario for the Belgian electricity market, we provide a numerical illustration indicating that the savings may be substantial.We are also grateful for financial support by the Norwegian Research Council (NRC) and the Industry Partners Co-Financing the NRC-project 255077 (Energy Norway, Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Ringeriks-Kraft AS, Norwegian Public Roads Administration and Statkraft Energi AS).publishedVersio
The consumption Euler equation or the Keynesian consumption function?
Get PDFWe formulate a general cointegrated vector autoregressive (CVAR) model that nests both a class of consumption Euler equations and various Keynesian type consumption functions. Using likelihoodbased methods and Norwegian data, we find support for cointegration between consumption, income and wealth once a structural break around the financial crisis is allowed for. That consumption cointegrates with both income and wealth and not only with income points to the empirical irrelevance of an Euler equation. Moreover, we find that consumption equilibrium corrects to changes in income and wealth and not that income equilibrium corrects to changes in consumption, which would be the case if an Euler equation is true. We also find that most of the parameters stemming from the class of Euler equations are not corroborated by the data when considering conditional expectations of future consumption and income in CVAR models. Only habit formation seems important in explaining the Norwegian consumer behaviour. Our preferred model is a dynamic Keynesian type consumption function with a first year marginal propensity to consume out of income close to 25 per cent.publishedVersio
The costs of taxation in the presence of inequality
Get PDFThis paper provides a new and improved measure of the marginal cost of public funds (MCF). It is based on a benchmark tax which is distributionally neutral and non-distortive. This is in contrast to the MCF-measure used in the previous literature, that has used the regressive uniform lump-sum tax as the benchmark. Our proposed MCF-measure more precisely accounts for the distributional aspects of public funding (the tax scheme) and makes a clear distinction between this and the distributional aspects of the public good considered. Compared to the previous literature, we find a higher MCF both in the case of a uniform lump-sum tax and in the case of distortive taxes. Due to its regressive distributional consequences, we find that the MCF of a uniform lump-sum tax is always greater than one when not combined with distortive taxes. Moreover, we find that the MCF could be greater than one also with an optimal combination of a uniform lump-sum tax and distortive taxes.publishedVersio
Public acceptance and willingness to pay cost-effective taxes on red meat and road traffic in Norway
Get PDFThe paper is based on research funded by the Norwegian Research Council (grant numbers 235560 and 280393).The Norwegian high-level Green Tax Commission proposes inter alia cost-effective taxes on red meat and increased toll charges on road traffic to reduce greenhouse gas emissions and local air pollution, respectively. Implementation requires support by the public, but the acceptance of such taxes is not known. We have conducted a national survey of the public's acceptance of the two taxes. The survey instrument showed dynamically the reduction in emissions/pollution for each tax level. Despite survey information about the purpose of the taxes, only 25 percent, on average, were in favour of their introduction, the rest did not know, had zero willingness to pay, or opposed the tax. In this respect, preferences for the two taxes are similar. However, on average people are willing to pay approximately 90 percent of the optimal tax for red meat, but only about 25-35 percent of toll charges on road traffic depending on fuel type. Earmarking the tax revenue for environmentally friendly technology increased acceptable tax level, but only for red meat. Earmarking tax revenues for reduced income tax did not increase the acceptable tax level.publishedVersio
Teknisk rapport for pilotundersøkelsen av forsøpling i Kristiansand kommune
Get PDFSøppelundersøkelser har blitt gjennomført i Sverige i rundt ti år i samarbeid med Hold Sverige Rent (HSR), Statistiska centralbyrå (SCB) og svenske kommuner. I 2017 ble det planlagt å gjennomføre en slik undersøkelse i Norge under ledelse av Hold Norge Rent (HNR) for å kartlegge forsøpling i norske kommuner. Målet med å gjennomføre en slik undersøkelse er å overvåke forekomsten av søppel for deretter å gjøre nødvendige tiltak mot forsøpling.
Det ble bestemt at en pilotundersøkelse skulle gjennomføres i Kristiansand kommune. Målet med pilotundersøkelsen var å finne ut hvordan man kan kartlegge mengden av søppel i norske kommuner. Den svenske metoden ble brukt uten noen endringer, bortsett fra stratifiseringen av utvalgsområdene.
Områdene som måles kan deles inn i to grupper: i) gateområder og ii) parker og grønne områder. Gravaneparken og en fjerdedel av Kvadraturen i Kristiansand ble valgt som målområder for henholdsvis park- og gatemålinger. Målet var å gi estimater for mengde søppel av ulike typer per ti kvadratmeter. Utvalgsramme, utvalgsenhet, spørreskjema og måten å samle inn data på er forskjellig for de to områdene.
Denne rapporten gir en oversikt over hele metodologien som ble brukt i pilotundersøkelsen, samt hensyn og anbefalinger angående ulike deler av metodikken. Undersøkelsesresultater angående de valgte områdene presenteres også. Man må imidlertid være klar over at dette er basert på en begrenset mengde data. Derfor kan de statistiske tallene ha stor usikkerhet.publishedVersio
Pilotundersøkelse om livskvalitet i Hallingdal. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte våren 2019 en pilotundersøkelse om livskvalitet i Hallingdal. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Regionrådet for Hallingdal. Formålet med pilotundersøkelsen var todelt: å gi resultater om livskvaliteten i Hallingdal til oppdragsgiveren, og å teste ut et webspørreskjema om livskvalitet som baserer seg på anbefalingene i rapporten «Livskvalitet – Anbefalinger for et bedre målesystem» (Bang Nes, Hansen & Barstad, 2018).
Pilotundersøkelsen ble gjennomført våren 2019 som en selvadministrert webundersøkelse. Utvalget bestod av 4 000 personer over 18 år som var bosatt i Hallingdal. Undersøkelsen fikk en del oppmerksomhet i lokalmedia (vedlegg F). De som var trukket ut mottok e-post eller brev og SMS med informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema (vedlegg A–E). Respondenter brukte i snitt 26 minutter på å svare på skjema. Mediansvartid var på 24 minutter. Undersøkelsen oppnådde en svarprosent på 53 prosent. Blant dem som fikk invitasjon til å delta per e-post var svarprosent 62 prosent, og blant dem som fikk den via brev var svarprosenten 13 prosent. Frafall var størst blant personer over 67 år og personer med lav utdanning.
Spørreskjema om livskvalitet inneholder flere indikatorer på subjektive og objektive komponenter av et godt liv. Undersøkelsen dekker følgende temaer: generell livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeidsforhold og -miljø, økonomisk situasjon, bolig og bomiljø, samfunnsforhold, hverdag og fritid. Skjema inneholder også et par tilleggsspørsmål om Hallingdal etter ønske fra oppdragsgiver. Se vedlegg G og H for spørreskjema på bokmål og nynorsk. I tillegg har vi lagt til en del registerinformasjon i etterkant, blant annet om utdanning, bolig, arbeid og inntekt. Hvilke opplysninger som ble hentet fra register er beskrevet i kapittel 7. Bakgrunnsvariabler og indikatorer er beskrevet i kapittel 8.
Hovedresultater på utvalgte indikatorer for utvalgte grupper er beskrevet i kapittel 9. Informasjon om de resterende indikatorer og grupper fremgår av vedleggstabellene i Vedlegg I.publishedVersio
Sysselsetting i Norge fra 2000 til 2017. Kan endringer i befolkningssammensetning forklare alt?
Get PDFSysselsetting i Norge har falt fra 70,7 prosent i 2000 til 67,7 prosent i 2017. I denne
analysen foretar vi en dekomponeringsanalyse av sysselsettingsutviklingen – og
finner at endringer i befolkningssammensetning samlet sett i liten grad har bidratt
til utviklingen. I likhet med tidligere studier finner vi likevel at effekten av
endringer i alderssammensetning er negativ. Endringer i sammensetning av alder
og innvandring bidro til å redusere sysselsetting med henholdsvis 2,5 og 0,5
prosentpoeng. Sett bort fra andre forhold kan dermed disse to variablene forklare
hele reduksjonen i sysselsetting. Imidlertid finner vi at endringer i sammensetning
av utdanning motveier bidragene fra alder og innvandring slik at effekten av
endringer i befolkningssammensetning samlet sett er neglisjerbar. Videre viser vi at
det i dekomponeringsanalyser som denne er viktig å ta hensyn til at endringer i
ulike forklaringsvariable kan være gjensidig avhengig av hverandre. Dette kompliserer beregningen av enkeltvise marginaleffekter. Til slutt dokumenterer vi at det
har skjedd viktige simultane endringer i gruppevise sysselsettingsandeler og
befolkningsandeler. Eksempelvis finner vi at ikke bare ble det flere eldre blant
personer i yrkesaktiv alder fra 2000 til 2017, det var også en økning i sysselsettingsandelene for de eldre. Våre resultater tyder på at endringer i befolkningssammensetning ville spilt en sterkere rolle i fravær av slike «simultaneffekter». Vår
analyse gir et bidrag til å forstå utviklingen i sysselsetting over tid og måle virkningene av sammensetningsendringer på denne utviklingen.SysselsettingsutvalgetpublishedVersio
Grunnrenten i norsk akvakultur og kraftproduksjon fra 1984 til 2018
Get PDFEkstraordinær høy avkastning i en kommersiell sektor som baserer seg på en naturressurs omtales som grunnrente. Denne rapporten bruker nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå for å undersøke om det har vært grunnrente i akvakultur og kraftproduksjon i perioden fra 1984 til 2018. En robust konklusjon er at det har vært en betydelig grunnrente i disse sektorene siden år 2000.publishedVersio
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2019. Oppslag til hjelp ved filuttrekk og elektronisk skjemarapportering for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd-rapportering 2019» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsrekneskapen til rekneskapsrapport. Erfaringane visar at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å visa kva filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret 2019. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittelet "Kontrollar av rekneskapsrapporten" visar ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken.
Notatet er og lagt ut på SSBs heimeside:
http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-kirke
Kontaktpersonar:
Corretta Arodi, tlf. 409 02 556, e-post; [email protected]
Else Bredeli tlf. 409 02 653, e-post [email protected]
Child care, parental labor supply and tax revenue
Get PDFWe study the impact of child care for toddlers on the labor supply of mothers and fathers in Norway. For identification, we exploit the staggered expansion across municipalities following a large child care reform from 2002. Our IV-estimates indicate that child care causes an increase in the labor supply of cohabiting mothers who move towards full time employment. Despite this, average taxes paid on the extra income is low, lending little support to the argument that parts of the cost of child care is offset by increased taxes. Meanwhile, we find no impact for fathers.publishedVersio