Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Omlegging av indikatorene for penger og kreditt: Harmonisering med internasjonale standarder og tilpasning til nye kilder
Get PDFArbeidsgruppa vil rette en spesiell takk til Norges Bank som har gitt tillatelse til å publisere rapporten fra Utlånsbegrepgruppen som vedlegg til denne rapportenOmlegging av rapporteringen fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, statlige
låneinstitutter og Norges Bank fra 2018 førte til at arbeidsprosesser, metoder og
programmer i pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk
kreditt måtte tilpasses nytt kildegrunnlag. Samtidig var det naturlig å vurdere
statistikken opp mot internasjonale standarder for å sikre best mulig tilpasning. Det
var en målsetning for arbeidet at endringene ikke skulle påvirke utviklingen i
indikatorene og at nye vekstberegninger skulle gi en forlengelse av tidligere vekstserier. Bakgrunn og formål med arbeidet er omtalt i kapittel 1. Kapittel 3 gir en
kort presentasjon av indikatorene, mens internasjonale forpliktelser og anbefalinger
er omtalt i kapittel 4.
For at pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk kreditt skulle
bli best mulig tilpasset internasjonale standarder, ble omfanget på finansobjektene
samt metoder endret. Påløpte, ikke-forfalte renter ble inkludert i innskudd i pengemengdestatistikken og i utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Videre
ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med
netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne
valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Dessuten
ble det besluttet å legge om rutinen for sesongjustering, slik at denne blir bedre
tilpasset den anbefalte løsningen fra Eurostat. For at endringene i objektsomfang
ikke skulle forårsake brudd i vekstseriene måtte vekstberegningen endres. Sertifikater og obligasjoner ble slått sammen for å tilpasses norsk lovgivning og for å
harmonisere omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt. Endringer
og anbefalinger fra arbeidsgruppa er oppsummert i kapittel 2. Endringer i objektsomfang er nærmere omtalt i kapittel 5, mens endringer i metoder er omtalt i
kapittel 6.
Arbeidsgruppa valgte bevisst å fravike de internasjonale standardene for verdsetting av finansobjektene samt for påløpte, ikke-forfalte renter på verdipapirlån.
Grunnet manglende informasjon i kildegrunnlaget, ble ikke påløpte, ikke-forfalte
renter inkludert i verdipapirlånene. Av samme grunn benyttes nå bokført verdi på
innskudd og utlån, og ikke nominell verdi som er anbefalt i standardene og som
tidligere ble benyttet. Fordi pålydende verdi gir et bedre bilde av gjeldsutviklingen
enn markedsverdi, blir verdipapirene fortsatt verdsatt til pålydende verdi, i strid
med anbefalingene for finansregnskapet. Avvikene fra standarden og begrunnelsen
for disse er nærmere omtalt under 5.2.
I indikatoren for samlet kreditt er det ikke gjort noen endringer i den utenlandske
kreditten. Det skyldes at kildene for utenlandsgjelden er uendret samt at endringene
i omfang og metoder i indikatoren for innenlandsk kreditt førte til at de to delene
av indikatoren for samlet kreditt ble bedre harmonisert. Ved gjennomgangen ble
det likevel klart at omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt ikke
er godt nok harmonisert i omfang. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at omfanget på
de to delene av indikatorene for samlet kreditt harmoniseres bedre og at konsernlån
tas ut av indikatoren for publikums samlede kreditt. Dette er omtalt nærmere under
5.2.
For å forenkle produksjonsrutinene ble det besluttet å legge ned to serier for innenlandsk kreditt som viste seg å ikke ha noen regelmessige brukere. Dette gjaldt
seriene Vekst hittil i år og Tre måneders glidende gjennomsnitt og er kort omtalt
under 7.2.
Endringene har vært mange og til dels omfattende. Størst effekt på statistikken
hadde endringene i objektsomfang, som forårsaket i brudd i beholdningsseriene.
For pengemengdestatistikken ble likevel de største bruddene forårsaket av feil i
tidligere rapporterte innskuddsdata. Omfanget på endringene og tidligere feilrapportering, samt konsekvensene for statistikken og statistikkproduksjonen, er
omtalt nærmere i kapittel 7. I kapittel 8 er arbeid som gjenstår listet opp.publishedVersio
Kjørelengdestatistikk. Endringer i metode og beregninger 2018
Get PDFStatistikk for samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder for den norske bilparken ble første gang publisert i 2009. Oppdaterte beregninger av kjørelengdene har siden blitt offentliggjort hvert år basert på beregningsmodellen som ble utviklet av Statistisk sentralbyrå i prosjektperioden 2007-2009.
Den raske tekniske utviklingen de siste årene, spesielt innenfor mer miljøvennlig motorteknologi og nye drivstofftyper, har imidlertid skapt behov for tilpasninger i kjørelengdemodellen for å sikre beregninger av god kvalitet på detaljerte nivåer. På bakgrunn av dette foretok Statistisk sentralbyrå en gjennomgang av statistikken i 2018, med formål å kvalitetssikre og videreutvikle det metodiske grunnlaget for beregningene.
Omleggingen av kjørelengdemodellen i 2018 besto av to hoveddeler:
1. Forenkling og kvalitetssikring av modellen
2. Utvikling av en mer detaljert estimeringsmodell
I den første fasen ble kjørelengdemodellen forenklet ved at en omfattende sekvens med rettealgoritmer ble erstatt av estimering, uten at statistikken ble vesentlig påvirket av endringen. Produksjonsflyten ble samtidig strømlinjeformet og en feil i grupperingen av campingbiler ble rettet opp (kapittel 2).
I den andre fasen ble det utviklet en mer detaljert estimeringsmodell for kjørelengdene ved å innføre totalvektklasser for hver kjøretøytype og en mer detaljert inndeling i drivstoffgrupper (kapittel 3).
Med unntak av campingbiler og lastebiler med totalvekt under 12 tonn er effekten av omleggingen fra gammel til ny modell mindre enn 1 prosent i absoluttverdi for kjøretøygruppene i statistikken. Det er likevel en generell tendens til at den nye modellen gir noe lavere beregnede kjørelengder for kjøretøyer eldre enn 15 år innenfor de fleste av kjøretypene i statistikken (tabell 3.4).
I sum vil endringene som følger av omleggingen fra gammel til ny kjørelengdemodell:
• Ha begrenset innvirkning på de samlede og gjennomsnittlige kjørelengdene som offentliggjøres og brukes som grunnlag for annen statistikk.
• Gjøre det mulig å frigi statistikk på mer detaljert nivåer enn tidligere for ulike drivstofftyper innenfor hver kjøretøytype.
• Sikre en robust estimeringsmodell som er godt rustet til å håndtere framtidige endringer i motorteknologi og kjøremønster.
• Gjøre produksjonen av statistikken mer oversiktlig og effektiv.publishedVersio
Transport med varebiler 2018. Dokumentasjonsnotat
Get PDFFormålet med undersøkelsen av transport med varebiler (små godsbiler) som SSB gjennomførte i 2018 var å gi bedre oversikt over dette transportsegmentet som har en viktig rolle i godstransporten i Norge. Små godsbiler er definert som varebiler, kombinerte biler og lette lastebiler med nyttelast på under 3,5 tonn. Undersøkelsen skal dermed utfylle den løpende kvartalsvise lastebilundersøkelsen og gi et bedre totalbilde over godstransporten på vei.
SSB gjennomførte undersøkelser om transport med små godsbiler både i 2008 og i 2014-15. En av målsetningene med undersøkelsen i 2018 var å gi sammenlignbare tall med tidligere årganger, og å oppdatere nøkkeltall for transport med små godsbiler til bruk i annen statistikk og beregninger om veitransporten. Spørsmålene og metodene brukt i 2018-undersøkelsen samsvarer derfor i stor grad med tidligere undersøkelser, bortsett fra enkelte justeringer gjort for å øke kvaliteten.
Populasjonen i undersøkelsen besto av omtrent 507 000 små godsbiler som var registrert i Det sentrale motorvognregisteret. Dette inkluderer biler som ble avregistrert eller nyregistrert i løpet av året. Det store flertallet var små varebiler med nyttelast på under 1 tonn. Siden 2008, da SSB gjennomførte undersøkelsen for første gang, er trenden at det blir stadig færre kombinerte biler og lette lastebiler, og flere varebiler. Undersøkelsen ble derfor i 2018 «døpt om» fra Transport med små godsbiler til Transport med varebiler.
Undersøkelsen ble gjennomført som en skjemaundersøkelse, der 12 000 biler ble trukket ut til å delta. Eierne av bilene fikk tilsendt et elektronisk spørreskjema i Altinn. 2 000 av disse bilene var nullutslippsbiler. Disse bilene ble overrepresentert i utvalgstrekkingen, fordi et av formålene med undersøkelsen var å legge ekstra vekt på kartleggingen av disse bilene.
I 2018 kjørte små godsbiler 7,3 milliarder kilometer, hvor 2,5 milliarder kilometer var med gods. De fraktet 10,6 millioner tonn, fordelt på 87 millioner turer. Statistikken over transport med varebiler i 2018 er tilgjengelig på internettsidene til SSB: http://.www.ssb.no/transpsg/.
Det er utarbeidet usikkerhetsberegninger til statistikken. Variasjonskoeffisientene for f.eks. variablene til antall godsturer og totalt godstransportarbeid var henholdsvis 2,6 og 6,3 prosent. Generelt blir usikkerheten i tallene større når det er et lite antall enheter i nettoutvalget som ligger til grunn, for eksempel i tall på regionsnivå.publishedVersio
Pensjonsformue i Norge 2017
Get PDFPensjonssystemet i Norge er komplisert og sammensatt av ulike pensjonsordninger. Folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen i Norge som alle får. Jobber man i offentlig sektor har man i tillegg en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning som utbetales over levetiden. I privat sektor ble det i 2006 lovfestet obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for de aller fleste ansatte, en tjenestepensjonsordning som overveiende er innskuddsbasert og utbetales frem til 77 år. I tillegg kan man tegne egen individuell pensjonsordning.
Datagrunnlaget om opptjening av private pensjonsrettigheter på individnivå, er innhentet fra de fleste pensjonsleverandørene i Norge. Noen mindre pensjonskasser mangler. For disse siste har man benyttet data om medlemmers pensjonsgivende inntekt for å beregne verdien av opptjente pensjonsrettigheter. Data om folketrygden og offentlig tjenestepensjon er beregnet ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART, mens det for privat tjenestepensjon er innhentet innskuddssaldo eller beregnet verdi fra Norsk Pensjon AS.
Rapporten viser at beregnet pensjonsformue i snitt per person var på 2,9 millioner kroner ved utgangen av 2017. Norges samlede pensjonsformue er mer enn tre ganger så stor som BNP.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio
Leiemarkedsundersøkelsen 2019. Dokumentasjonsnotat
No full textStatistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år Leiemarkedsundersøkelsen for å kunne utarbeide statistikk over leiepriser for ulike typer boliger i ulike deler av landet.
Undersøkelsen heter Bolig og boforhold (BOB) når vi kontakter leieboere. Navnet Bolig og boforhold benyttes for å forenkle kommunikasjonen om undersøkelsen da leieboere skal rapportere om sin egen bolig og ikke om leiemarkedet generelt.
Populasjonen i BOB er alle utleieboliger bosatt av private husholdninger i Norge. Trekkrammen lages fra registre vi har tilgjengelig i SSB. Utvalget i 2019 ble etablert ved at det ble trukket 37 000 adresser fra den etablerte trekkrammen av antatte utleieboliger. Utvalgsenhet er adresse til antatt utleiebolig, og svarenhet er person som bor på adressen.
BOB gjennomføres som en ren webundersøkelse. Undersøkelsen ble i 2019 gjennomført over tre uker, med oppstart 1.oktober.
Av de 37 000 adressene som var med i det opprinnelige utvalget, ble 2 142 adresser kodet som avgang. Avgang vil si at vi underveis i undersøkelsen har identifisert at adressen ikke lenger er en utleiebolig.
Av et bruttoutvalg på 34 858, fikk vi svar fra 10 698 personer som bodde i utleieboliger. Det gir en svarandel på 30,7 prosent. Denne svarandelen tar ikke hensyn til at mange boliger i bruttoutvalget sannsynligvis ikke er utleieboliger
29 recommendations to combat social inequalities in health. The Norwegian Council on Social Inequalities in Health
Get PDFAll political parties in Norway agree that social inequalities in health comprise a public health problem and should be reduced. Against this background, the Council on Social Inequalities in Health has taken action to provide specific advice to reduce social health differences.
Our recommendations focus on the entire social gradient rather than just poverty and the socially disadvantaged. By proposing action on the social determinants of health such as affordable child-care, education, living environments and income structures, we aim to facilitate a possible re-orientation of policy away from redistribution to universalism.
The striking challenges of the causes of health differences are complex, and the 29 recommendations to combat social inequality of health demand cross sectorial actions. The recommendations are listed thematically and have not been prioritized. Some are fundamental and require pronounced changes across sectors, whereas others are minor and sector-specific.acceptedVersio
Declined Total Fertility Rate Among Immigrants and the Role of Newly Arrived Women in Norway
Get PDFThis article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license, and indicate if changes were made.In many Western countries, the total fertility rate (TFR) of immigrant women has declined over the last decades. This paper proposes two methods for investigating such changes in the aggregate immigrant fertility level: what-if scenarios and a formal decomposition. Both methods disentangle the efect of changed composition—by origin area and duration of stay—from the efect of changed fertility within subgroups. The methods are applied to data from Norway, where immigrant TFR declined from 2.6 births per women in 2000 to below 2.0 in 2017. The results show that this decline is not due to successful integration, nor changed composition of immigrant women by origin area or duration of stay. A main reason for the decline is found among newly arrived immigrant women, particularly from Asia. They have a considerably lower fertility now than what the newly arrived had 15–20 years ago. After investigating several possible reasons for the TFR decline among the newly arrived, decreased fertility in origin areas is suggested as a key driver.Open access funding provided by Stockholm University. Financial support from the Swedish Research Council (Vetenskapsrådet) via the Swedish Initiative for Research on Microdata in the Social and Medical Sciences (SIMSAM), Grant 340-2013-5164, as well as from the Swedish Research Council for Health, Working life and Welfare (FORTE), Grant 2018-00310.publishedVersio
Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2016
Get PDFIntroduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80).
Undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt, sammen med arbeidspraksis og andre tiltak som skal føre til arbeid eller utdanning
Om mulighetene for å etablere relevant styringsinformasjon for Norges Forskningsråds næringsrettede virksomhet, basert på SSB-data
Get PDFI dette notatet presenterer vi statistikk som belyser utviklingen i Norges
forskningsråds tildelinger til næringslivet og FoU-aktiviteten blant NFR sine
næringslivskunder. Formålet er å gi et grunnlag for diskusjon om måloppnåelse og
innretning av forskningsrådets virkemidler for næringslivet, men notatet har ikke
som målsetning å være en effektevaluering. Derimot gir vi en vurdering av
potensialet for bruk av statistikk for løpende evaluering av NFRs næringsrettede
tilskuddsordninger, sett i lys av departementets tildelingsbrev om mål for
virksomheten og behovet for styringsinformasjon.publishedVersio
Private kommersielle og ideelle tjenestetilbydere i helse- og omsorgstjenesten: Omtale av data og datagrunnlag
Get PDFNotatet er et resultat av et oppdrag Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført for Helsedirektoratet andre halvår 2018. Oppdraget er utført innenfor rammene av en egen avtale om forsknings- og utredningsoppdrag.På oppdrag fra Helsedirektoratet har SSB sett nærmere på eksisterende informasjon
om private tjenestetilbydere i omsorgstjenesten. Mer spesielt har SSB forsøkt å
presentere private tjenestetilbyderes andel av bestemte tjenester (KOSTRAfunksjoner) på henholdsvis nasjonalt og kommunalt nivå.
SSB fikk i oppdrag å levere et produkt som inkluderer:
• Å drøfte og omtale muligheter og begrensninger i eksisterende datamateriale
i et kortfattet notat
• Å produsere relevante tabeller med gode metadata som kan utnyttes i videre
analyser av kommunenes bruk av private tjenestetilbydere
• Å sette opp oversikter/lister der dette er relevant og hensiktsmessig
Hovedformålet med notatet er å drøfte og omtale muligheter og begrensninger i
eksisterende datamateriale, jf. første kulepunkt ovenfor. I tillegg er det produsert
noen tabeller og lister i henhold til Helsedirektoratets bestilling.
Strukturen i notatet er basert på delproblemstillingene for oppdraget (jf. kap. 2).
Notatet tar følgelig for seg henholdsvis kostnader (jf. kap. 3), plasser i institusjon
(jf. kap. 4), tjenestemottakere (jf. kap. 5), timer i hjemmetjenesten og døgn i
institusjonstjenesten (jf. kap. 6) og sykehjem og institusjoner (jf. kap. 7). Innenfor
oppdragets tids- og budsjettmessige rammer har det ikke vært mulig å utføre alle
oppgaver og belyse alle delproblemstillinger innenfor de ulike kapitlene.
For kapitlene 3-7 er strukturen den samme. Først presenteres eventuelle funn,
dernest utfordringer og til sist noen innspill og forslag til videre arbeid.publishedVersio