Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Planteverntiltak i jordbruket i 2022
Full text linkStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2023 en utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av ulike
planteverntiltak på friland i jordbruket i 2022. Dette var en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser
som ble gjennomført i 2001, 2003, 2005, 2008, 2011, 2014 og 2017. Resultatene fra undersøkelsene
er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler
og å vurdere om fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler nås.
Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg,
havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet 96 prosent av jordbruksarealet i 2022.
Populasjonen for undersøkelsen var de 37 300 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i
jordbruket per 1. oktober 2022. Bruttoutvalget omfattet 4 097 jordbruksbedrifter. Ved tolking av
resultatene må en ha i minne at bruken av plantevernmidler kan variere betydelig fra et år til et
annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.
32 prosent av arealene som var med i undersøkelsen ble behandlet med plantevernmidler i 2022.
Dette var om lag på nivå med, eller litt lavere enn de foregående undersøkelsene. Mens mindre enn
6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet, ble 91 prosent av det resterende jordbruksarealet
behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av jordbruksarealet som ble behandlet
minst én gang med plantevernmidler fra 70 prosent til 98 prosent.
Undersøkelsene for 2017 og 2022 omfattet også integrert plantevern. Dette er en rekke tiltak som
benyttes som ledd i å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. For eksempel benyttet
minst 90 prosent av jordbruksbedriftene med gulrot, hodekål, jordbær, kepaløk, havre, høsthvete,
vårhvete og oljevekster forebygging av problemer gjennom vekstskifte, resistente arter/sorter, god
dyrkingsteknikk, tilpasset gjødsling, drenering, bevaring av nytteorganismer, godt renhold og
tilsvarende tiltak.
Forbruket av plantevernmidler, målt som virksomt stoff har variert mellom 282 og 357 tonn i de
årene det er gjennomført undersøkelser. Det totale forbruket av plantevernmidler i jordbruket økte
fra 2017 til 2022, men det ble likevel brukt mindre enn i de fleste av årene som er undersøkt utenom
2008 og 2017. Målt etter mengde gikk forbruket av plantevernmidler opp med 21 prosent fra 2017
til 2022. Det var et større forbruk av midler mot ugras og skadedyr og mindre mot sopp sammen liknet med 2017. Av det totale forbruket på 311 tonn, utgjorde ugrasmidler 64 prosent og sopp midler vel 20 prosent. Skadedyrmidler representerte i underkant av 2 prosent av totalt forbruk.
Andre midler, som i hovedsak omfatter stråforkortingsmidler i korn, stod for nesten 14 prosent av
forbruket i 2022
Produksjon av SSBs arealbrukskart. Oppdatert dokumentasjon av metode
Full text linkSSBs arealbrukskart er et detaljert kart over arealbruk og arealdekke som utarbeides årlig. Kartet
inngår som et grunnlag i de fleste av SSBs geografiske analyser og arealstatistikker.
Kartet er landsdekkende og omfatter både bebygde og ubebygde områder. De bebygde områdene
klassifiseres etter arealbruken, de ubebygde områdene etter arealdekket. Kartet ble produsert
første gang for 2011, og har blitt produsert årlig siden 2013. Fra 2016 har de bebygde delene av
kartet blitt gitt ut som et eget kartprodukt, kalt SSB-arealbruk. SSB-arealbruk kan lastes ned av
Norge digitalt parter via Geonorge, og kan fritt deles via innsynsløsninger. Fra 2024 vil SSBs
arealbrukskart også innarbeides i det nye kartproduktet «Grunnkart for arealregnskap», et
samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, Miljødirektoratet, Kartverket og SSB.
SSBs arealbrukskart er et datasett i stadig utvikling. Nye datagrunnlag blir innarbeidet, og reell
samfunnsutvikling gjør at nye fenomener bør være med. I tillegg er det noen datagrunnlag som ikke
lenger produseres og må erstattes av andre kilder. I tillegg kan brukerbehov gi grunn for endringer.
Notatet dokumenterer endringer i metoden siden sist produksjonen ble dokumentert (Steinnes,
2013), og hvordan kartet produseres per 2023.
Metoden for å produsere SSBs arealbrukskart baserer seg på at det kvalitetsmessig beste
datagrunnlaget skal brukes der det er tilgjengelig. Der slikt datagrunnlag ikke finnes, må
datagrunnlag av enklere kvalitet tas inn. Slik sikres best mulig kvalitet, og best mulig fullstendighet.
Metoden er i praksis et automatisk geografisk informasjonssystem som avgrenser, klassifiserer og
setter dataene sammen i et hierarki.
Datasettene som inngår i det endelige hierarkiet er basert på en lang rekke ulike grunnlagskart som
er bearbeidet i større eller mindre grad. Datasettene tilpasses også til hverandre, der det er
uoverensstemmelse mellom to eller flere datasett velges det med best kvalitet.
SSBs arealbrukskart er basert registerinformasjon, først og fremst matrikkelen og detaljerte
kartgrunnlag som datasettene i Felles kartbase (FKB). NIBIOs arealressurskart (AR5 og det
landsdekkende Arstat) danner basis for beregningen av arealressurser i de ubebygde områdene, og
delvis avgrensningen av bebygde områder. Ubebygde områder overstyres der andre kartgrunnlag
viser at de er bebygde.
Siden metoden er automatisk og det ikke blir gjort manuelle vurderinger av enkeltobjekt, er det
nødvendig å sette opp generelle kriterier for når en type data skal foretrekkes. For å sørge for at
slike kriterier fungerer best mulig i alle kommuner er disse vurderingene basert på
grunndatasettene. Også reglene for hvordan de enkleste objektene (punkt og linjer) skal
flatedannes, er basert på informasjon fra tilrettelagte grunndatasett.
De avgrensede arealene klassifiseres etter «Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål»
(Statistisk sentralbyrå, 2023a). Dette er et hierarkisk klassifikasjonssystem SSB har utarbeidet, i
hovedsak basert på eksisterende klassifikasjoner. Utgangspunktet er praktisk/pragmatisk: For å
kunne etablere en kostnadseffektiv arealbruksstatistikk som omfatter alle landets kommuner, er det
nødvendig og hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende kartdatabaser og registre og
inndelingene disse er basert på. Klassifikasjonen omfatter både arealbruk og arealressurser
Uregistrert utvandring fra Norge. Kartlegging av omfanget
Full text linkEt presist anslag på befolkningsstørrelsen er vesentlig for brukere av befolkningsstatistikk. I Norge,
der befolkningsstatistikk er basert på et kontinuerlig oppdatert befolkningsregister har vi en god idé
om hvor stor befolkningens størrelse er og hvordan den er sammensatt. Men, mangelfull
registrering av utvandring kan føre til at personer som har utvandret inkluderes i befolkningstallet.
Mangel på insentiver til å melde utvandring er en av grunnene til at en betydelig andel av de som
utvandrer, ikke registrerer dette i Folkeregisteret. De fremstår dermed fortsatt som bosatt i Norge,
selv om de har utvandret. Dette notatet kartlegger hvilke metoder som egner seg for å anslå
omfanget av uregistrert utvandring i Norge, og utforsker hvem som etter vår metode er antatt
uregistrert utvandret.
Uregistrert utvandring bidrar til overdekning av befolkningen, ved at antallet faktiske utvandrede
overstiger antallet registrerte utvandrede. Dette gjelder utvandring utover unntakene i
meldeplikten, som omfatter for eksempel utenlandsstudenter, vernepliktige, og norske diplomater.
Denne formen for overdekning påvirker ikke bare størrelsen og sammensetningen av befolkningen,
men også andre demografiske mål som fødsels- og dødsrater, samt befolkningsframskrivinger.
Det finnes enda ingen internasjonale standarder rundt identifisering av uregistrerte utvandrere i
befolkningsregistre. Dette notatet sammenligner forskjellige «signs of life» metoder, som er brukt i
litteraturen, for å estimere antall uregistrerte utvandrere i Norge. Metodene vi benytter inkluderer
data fra en rekke kilder over en 5 års periode. Vi definerer modeller etter forskjellige sammen settinger av datakilder og tidsavgrensninger som til slutt gir oss forskjellige anslag på det totalet
antallet uregistrerte utvandringer. Den første metoden vi benytter, er nullinntektstilnærmingen.
Denne metoden har minimale beregnings- og datagrunnlagskrav, og fungerer som et grunnlag for
estimeringsoppgaven. Videre bygger vi på nullinntektstilnærmingen ved å kontrollere for
husholdningsinntekt. Dette tillater en mer nyansert vurdering av sannsynligheten for at en person
uten registrert inntekt er uregistrert utvandret. Til slutt benytter vi oss av en såkalt «register-trace
approach», eller registermodellen. Denne metoden følger mønstre av inaktivitet i diverse registre
over tid, og identifiserer dermed personer som antagelig har emigrert, men som fortsatt står
oppført som bosatt i Folkeregisteret. Registermodellen er den metoden som gir det mest
omfattende bildet av uregistrert utvandring. Våre anslag tyder på ca. 0,44 prosent overdekning som
følge av uregistrert utvandring i Norge.
Videre i notatet analyserer vi de demografiske kjennetegnene til de antatt utvandrede. Vi finner at
problemet med uregistrert utvandring ikke er likt fordelt over befolkningen, noe som indikerer at
noen undergrupper er mer utsatt for avvik enn andre deler av befolkningen. Blant innvandrere er
overdekningen som følge av uregistrert utvandring betydelig høyere enn for befolkningen som
helhet, og utgjør 2,29 prosent av innvandrere i Norge. Av de antatt uregistrerte utvandrede er de
fleste arbeidsinnvandrere, og 62 prosent er menn
IKT i husholdningene 2023. Dokumentasjonsnotat
Full text linkGjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å rapportere IKT-statistikk til Eurostat. Undersøkelsen om
IKT i husholdningene er utarbeidet gjennom et felles europeisk prosjekt i regi av Eurostat/OECD, og
handler om tilgangen til og bruken av internett i befolkningen.
Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 5 000 personer i alderen 16
til 79 år fra Folkeregisteret. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert
webskjema eller ved å svare på et telefonintervju. Lenke til webskjema ble sendt ut via Altinn eller
brev i posten.
Totalt fikk vi svar fra 2 152 personer, som tilsvarer omtrent 43 prosent av bruttoutvalget. Litt under
85 prosent av intervjuene ble gjennomført på web.
Den viktigste årsaken til frafall i undersøkelsen, er at det er mange vi ikke har kommet i kontakt
med. Dette gjelder spesielt for aldersgruppen 25 til 44 år, de med lav eller uoppgitt utdanning og for
de som har annen landbakgrunn enn norsk.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at de som er intervjuet i undersøkelsen ikke
nødvendigvis er helt representative for målgruppen. Det er her avdekket skjevheter som følge av
frafall for kjennetegnene alder, utdanning og landbakgrunn
Access to Electricity and Modern Cooking Solutions in Mozambique Multi-Tier Framework (MTF). Impact of Access to Sustainable Energy Survey, Mozambique (IASES 2022)
Full text linkInstituto Nacional de Estatistica (INE) and Statistics Norway (SSB) conducted a survey named Impact
of Access to Sustainable Energy Survey (IASES) from 2019 to 2022 in Mozambique. The survey was
funded by the Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad) and received in kind
support from the Government of Mozambique. The current report builds on the Sustainable
Development Goal number 7 (SDG7.1) and its indicators which articulates on the need to ensure
access to affordable, reliable, sustainable and modern energy and cooking solutions for all by 203
Kompetanse blant ansatte i laget rundt grunnskoleeleven. Kartlegging av ansatte i arbeid rettet mot elevene og deres kompetanse. 4. kvartal 2022
Full text linkLærere i grunnskolen og deres kompetanse er dekket i en rekke tidligere kartlegginger og eksister ende statistikk, men i denne rapporten legges det særlig vekt på andre ansatte i arbeid rettet mot
barna og deres kompetanse. Denne yrkesgruppen utgjør en viktig del av laget rundt eleven, og som
understreket i Tett på- meldingen fra Kunnskapsdepartementet (Meld. St. 6 (2019–2020)) er det
viktig også å styrke kunnskapen om andre yrkes- og kompetansegrupper i skolen enn lærerne.
Av de 116 790 ansatte i grunnskolen i 4. kvartal 2022 som er med i innledende oversikter i
rapporten, konsentrerer den videre kartleggingen seg om yrkesgruppene andre ansatte i arbeid
rettet mot barna (26 914 ansatte) og ledere (6 177 ansatte). Tabeller og figurer om lærere (78 466
ansatte) er lagt til vedlegg B, mens de 5 233 øvrige ansatte ikke omtales videre. I tillegg til yrke deler
vi inn i ulike kompetansegrupper basert på fullført formell utdanning. Vi ser på lærerutdanninger,
utdanninger i pedagogikk utenom lærerutdanninger (spesialpedagogikk og annen pedagogisk
utdanning) og andre utdanninger som er relevant i arbeid rettet mot barna (fagbrev som barne- og
ungdomsarbeidere, sosionom-, barnevernspedagog- og vernepleierutdanning). For ledere omtales
også utdanning i økonomiske og administrative fag.
Både lærere og ledere i grunnskolen har i stor grad en fullført lærerutdanning eller annen
pedagogisk utdanning. Det er mange ledere som har oppnådd studiepoeng i enkeltemner innenfor
økonomiske og administrative fag, uten nødvendigvis å ha fullført et løp mot en oppnådd grad. Hele
63 prosent av lederne har oppnådd studiepoeng, og det er omtrent like vanlig å ha inntil 30
studiepoeng som å ikke ha studiepoeng i økonomiske og administrative fag.
Andre ansatte i arbeid rettet mot barna har i mindre grad fullført en lærerutdanning eller annen
pedagogisk utdanning, men i denne yrkesgruppen er andre utdanninger med relevans for arbeid
rettet mot barna vanligere enn blant lærere, ledere og øvrige ansatte. 1 av 3 ansatte i arbeid rettet
mot barna har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. Dette utgjør 8 567 ansatte. Gruppene av
barnevernspedagoger og vernepleierutdannede er klart mindre, hver med litt i underkant av 1000 i
yrkesgruppen andre ansatte i arbeid rettet mot barna. For kompetansegrupper som er mindre
utbredt har skolestørrelse mye å si for om en gitt skole har ansatte med denne kompetansen.
Over halvparten av andre ansatte i arbeid rettet mot barna mangler en fullført utdanning som er
relevant for dette arbeidet. Ansatte 60 år eller eldre er overrepresentert blant de som ikke har
relevant utdanning. Ansatte med spesialpedagogikk, annen pedagogisk utdanning, barneverns pedagogutdanning og sosionomutdanning har en yngre aldersprofil enn andre kompetansegrupper.
Bruk av ansatte uten relevant utdanning er ikke primært et trekk ved grunnskoler av en viss
størrelse, men blant ansatte i denne kompetansegruppen er det noe større andel som jobber ved
små skoler enn det vi finner for de øvrige kompetansegruppene.
Utover formell utdanning ser rapporten på arbeidserfaring. I gruppen av andre ansatte i arbeid
rettet mot barna som ikke har fullført relevant utdanning, har over 4 av 10 vært ansatte i grunnskole
i alle av årene 2018-2021.
Kun 14 prosent av andre ansatte i arbeid rettet mot barna har full stilling i deres største arbeids forhold i grunnskolen, og det er få ansatte som har flere arbeidsforhold innenfor grunnskole næringen. Derimot har 46 prosent også et arbeidsforhold i skolefritidsordning (SFO). Summerer vi
over arbeidsforhold i grunnskolenæring og SFO finner vi at vel 1 av 3 har en samlet stillingsprosent
på 100 prosent eller mer. Nær 1 av 4 ansatte i arbeid rettet mot barna har også et arbeidsforhold
utenfor grunnskolenæring og SFO, og dette er vanligst for de med annen pedagogisk utdanning eller
de som ikke har relevant utdanning for arbeid rettet mot barna. Slike arbeidsforhold utgjør ofte lave
stillingsprosenter
Lokalvalgundersøkelsen 2023: Dokumentasjonsnotat
Full text linkLokalvalgundersøkelsen ble gjennomført høsten 2023. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra
Institutt for samfunnsforskning (ISF) som har vært ansvarlig for innholdet i spørreskjemaet. Formålet
med undersøkelsen var å kunne beskrive valgdeltagelse og undersøke politisk adferd og politiske
holdninger. Undersøkelsen om lokalvalg har vært gjennomført av SSB fem ganger før1
.
Til undersøkelsen ble det trukket 3 992 stemmeberettigede personer fra Folkeregisteret og
kontrollert opp mot manntallet. Halvparten av disse var også med i utvalget til Lokalvalgundersøk elsen 2019 (gammelt panel). Resterende del av utvalget ble trukket i 2023 (nytt panel). Utvalget ble
trukket tilfeldig etter 6 kommunestørrelser. Kommunestørrelse er basert på folketallet i hver
kommune per 1. juli 2023. Stratifiseringen etter folketall er identisk med tidligere lokalvalg undersøkelser.
Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinert telefon-, og webundersøkelse. Feltperioden gikk
over åtte uker, fra 12. september til 5. november 2023. Respondenter fikk først tilbud om å svare på
web. Etter omtrent tre uker ble de som ikke hadde svart på web fulgt opp med tilbud om telefon intervju. Det ble sendt ut informasjon om undersøkelsen til alle som var trukket ut. Informasjon smateriell ble sendt via Altinn, med unntak av personer som har reservert seg mot digital kommu nikasjon som har fått brev via posten. I løpet av datainnsamlingen ble det sendt ut flere påminnelser
til de som ikke har svart på undersøkelser eller til de som har begynt å svare på undersøkelsen uten
å fullføre.
Vi oppnådde intervju med 65,5 prosent av utvalget. Svarprosent for gammelt panel endte på 74,2
prosent, og for nytt panel på 58,5 prosent. De viktigste årsakene til at vi ikke fikk svar fra alle, var at
en del personer ikke ønsket å være med samt at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i
løpet av datainnsamlingsperioden.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Vi har undersøkt om
frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanningsnivå og landsdel. De
største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget finner vi når vi ser på alder og utdanningsnivå.
Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammen liknet med personer med lavere utdanning. Aldersgruppen 45–66 år er overrepresentert i
nettoutvalget sammenliknet med andre aldersgrupper
Aldersgrensene i pensjonssystemet. Impact case forskning
Full text linkImpact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken
måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. SSB har som
målsetting å levere forskning og analyser som skal være til nytte for forvaltningen, Stortinget,
partene i arbeidslivet og allmenheten. For å synliggjøre hvordan og i hvilken grad SSB leverer på
dette området, har vi tatt i bruk impact cases basert på aktiviteten i forskningsavdelingen.
I dette notatet beskrives arbeidet som ble gjennomført av SSB for Pensjonsutvalget (NOU 2022: 7)
og det påfølgende arbeidet med stortingsmeldingen (Meld. St. 6, 2023–2024). SSB deltok i
Pensjonsutvalgets sekretariat med beregninger foretatt på mikrosimuleringsmodellen MOSART,
dokumentert i Rapporter 2022/22
Innenlandske flyttinger. En kohortanalyse av flytting til og fra storbyene, distriktskommunene og Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark
Full text linkHele 69 prosent av kohortene vi fulgte har vært innom en annen kommune enn den de bodde i som
15-åringer innen de ble 35 år gamle. Ifølge Folkeregisteret i hvert fall. I realiteten har nok mange av
de 31 prosent bofaste også vært en periode hjemmefra for å ta utdanning, uten å melde flytting.
Mange flytter imidlertid hjem igjen. I landet som helhet bodde halvparten i oppvekstkommunen sin
da de var 35 år, litt over halvparten i de mest sentrale kommunene og kun 35 prosent i de minst
sentrale.
Noen flytter likevel fra de mest sentrale kommune til de minst sentrale, men det er ikke mange, og
mange av dem flytter også tilbake igjen innen få år. Det er mer vanlig for unge voksne med lav
utdanning enn for dem med høy utdanning å flytte fra bystrøk til utkantene. Av de som flytter, er det
flere kvinner enn menn som blir værende i utkantkommunene. Alt i alt er det likevel over 40 prosent
av dem som har flyttet fra sentralitet 1-4 til sentralitet 5-6 som fremdeles bodde i sentralitet 5-6 da
de var 35 år gamle. For distriktene er imidlertid problemet at strømmen den andre veien – fra utkant
til sentrum – er så mye større.
Vi har sett spesielt på innflytting til storbyene, som her er avgrenset til de fire største: Oslo, Bergen,
Trondheim og Stavanger. De som har flyttet til storbyene, har i stor grad valgt seg nærmeste storby,
med unntak av de som har flyttet fra Nord-Norge, som har Oslo på førsteplass. Hadde Tromsø vært
regnet med som en storby, ville vi imidlertid sett at mange fra Troms og Finnmark har flyttet dit. For
mange blir oppholdet i de store byene kun midlertidig, og det er mange som da flytter i retning
oppvekstkommunen. Oslo skiller seg imidlertid fra de tre andre byene, med at flere blir boende
lengre tid, og at flyttingen ut av Oslo i større grad forsetter etter fylte 35 år, som medfører at en
større andel barnefamilier flytter fra Oslo enn fra de andre byene.
Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark er begunstiget med tiltak som har som mål å skape en
attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. I vår rapport har vi sammenlignet
utviklingen i tiltakssonen med tilsvarende sentralitetsklasser i landet ellers. I sentralitetsklasse 4 –
som er Alta og Hammerfest – skiller tiltakssonen seg positivt fra samme sentralitetsklasse i landet
ellers, med mindre utflytting og mer innflytting. Det samme er faktisk tilfellet også for kommunene
med sentralitet 5 og 6 i tiltakssonen, om enn ikke i like stor grad som i Alta og Hammerfest. Samtidig
er gjennomtrekken i tiltakssonen mye høyere enn kommuner med samme sentralitet i landet ellers.
Etter at utflyttingen av innflyttere er trukket fra, er likevel nettoeffekten større innflytting i
tiltakssonen enn i kommuner i samme sentralitetsklasse i landet ellers
Statistics for use in the evaluation of medical and health sciences. Analysis of research personnel in 2013, 2017 and 2021
Full text linkThe statistics and indicators presented in this report provide background data for the evaluation of
medical and health sciences conducted by The Research Council of Norway. Data are compiled by
Statistics Norway and include data for 35 higher education units, 27 health trust units and five
research institutes belonging to the institute sector for the years 2013, 2017 and 2021.
9 212 people involved in medical and health sciences in 2021
In 2021, R&D personnel/researchers in the evaluation units amounted to 9 212 people. 4 469 were
employed at health trusts, 4 045 in the higher education institutes, and 1 285 in the institutes sector.
There has been a growth in the number of R&D personnel equivalent to about 40 per cent since
2013, which was the same growth as both the higher education institutions and health trusts, while
the research institutes in the institute sector had a smaller growth at about 16 per cent.
Stable overall age structure
The average age among the evaluated units was stable over the years and at about the same level
for all three institutional types: 44 years among higher education institutions, 46–47 years among
health trusts and 46 years for units in the institute sector. When it comes to the share of personnel
at 62 years and older this constitutes 40 per cent of professors in the higher education sector
institutions and 16 per cent of senior physicians at the health trusts. At the research institutes the
total share of researchers at 62 years or older was only 10 per cent in 2021.
Female researchers are in majority within medical and health sciences
In higher education institutions there was an increase in the share of women from 57 per cent in
2013 to 62 per cent in 2021. Among health trust gender balance was more even with an increase in
the share of women from 48 to 54 per cent in the period. Among research institutes the share of
women was 63 per cent in 2021, a decrease from 64 per cent in 2013.
23 per cent of researchers had a foreign doctoral degree in the higher education sector
The share of R&D personnel (exclusive PhD-students) with a foreign PhD was 23 per cent for
researchers in the higher education institutions, 5 per cent for researchers in the health trusts and
13 per cent for research institutions belonging to the institute sector. The share has increased for all
groups. In comparison, the share of foreign PhD-degrees in the total higher education sector was 14
per cent, while within medical and health sciences it was 8 per cent. In the institute sector, 6 per cent
of the researchers within medical and health sciences had a foreign PhD-degree in 2021