Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Langsiktige virkninger på offentlige finanser og verdiskapning av endringer i fruktbarhet
Get PDFAlle gjennomarbeidede fremskrivninger viser at den sterke veksten i antall eldre i de kommende tiårene vil skape et stadig sterkere pres på offentlige finanser. Det har vært hevdet at økt fruktbarhet vil bremse denne utviklingen. Fruktbarheten, beregnet ut fra aldersspesifikke fødselsrater i et gitt år, har variert lite rundt et historisk lavt nivå på 1,8 etter et fall fra 2,75 i 1968 til 1,75 i 1977. I 2017 og 2018 lå dette fruktbarhetsmålet rundt rekordlave 1,6. Denne rapporten belyser virkninger på norsk økonomi, med hovedvekt på offentlige finanser, av varige endringer i fruktbarheten.
Som en første nødvendig, men ikke tilstrekkelig, tilnærming viser vi at økte fødselsrater fører i de første 65 årene til at hver person i yrkesaktiv alder i gjennomsnitt må forsørge flere personer som er for unge eller gamle til å kunne forsørge seg selv. Etter 65 år er denne demografiske forsørgerraten tilnærmet uendret. 65 år er et ganske kort tidsperspektiv når det handler om befolkningsdynamikk, og resultatet følger av prosesser som er nokså sikre, selv om de krever tid for å utspille seg.
Et annet hovedelement i analysen er bidraget fra en gjennomsnittsperson gjennom livet til offentlige inntekter og utgifter. Vi finner at dette bidraget til utgifter, gjennom mottak av skattefinansiert velferd, er vel 8 millioner 2017-kroner større enn bidraget til skatteinntekter, gitt videreføring av dagens gjennomsnittlige arbeidsinnsats, skattesystem og velferdsordninger. Vi anslår at handlingsregelen tillater at rundt halvparten av denne regningen kan dekkes av «oljepenger».
Demografi og aldersspesifikke bidrag til offentlige inntekter og utgifter inngår i modellsystemet DEMEC som vi bruker til å anslå virkningene på økonomisk vekst og offentlige finanser av varige endringer i fruktbarheten fra 2018. Hovedkonklusjonen er at økte fødselsrater reduserer nasjonalinntekten per innbygger og svekker offentlige finanser i rundt 65 år. Deretter er virkningene svært små. Det skyldes først og fremst at sysselsettingen og folkemengden da har økt relativt like mye. Per capita virkningene er beskjedne også i de første 65 årene. Den årlige svekkelsen i offentlige finanser er imidlertid betydelig. Sterkest er svekkelsen på 2040-tallet, fordi økningen i fødselstallene da har gitt en sterk økning i antall barn og unge, mens økningen i sysselsettingen knapt har startet. En forholdsvis beskjeden økning i fødselsraten innebære årlig svekkelse av offentlige finanser på flere titalls milliarder kroner i disse periodene. Virkningene på per capita tallene for nasjonalinntekten og offentlige finanser påvirkes etter hvert merkbart av at SPU-avkastningen må deles på flere innbyggere når fødselstallene øker. Uten denne «utvanningseffekten» ville høyere fødselstall redusert det offentliges udekkede finansieringsbehov etter rundt 55 år.
En beregning av fiskale virkninger beregner ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Den kan derfor ikke tolkes som en anbefaling om å redusere fruktbarheten. Likevel har både problemstillingen og resultatene krav på interesse i en tid der også Norge begynner å merke de statsfinansielle konsekvensene av at en økende del av verdiskapingen må omfordeles fra yrkesaktive til dem som ikke er selvforsørget gjennom arbeid.Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)publishedVersio
Mediebruksundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport
Get PDFI dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram en metodisk dokumentasjon av Mediebruksundersøkelsen 2017.
SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvis undersøkelser om mediebruk.
Til undersøkelsen i 2017 ble det trukket et utvalg på 3247 personer i alderen 9–79 år. Vel 57 prosent av bruttoutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i utvalget, deretter at personer ikke ønsket å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskelige å få med på undersøkelsen.
I SSBs medieundersøkelser er intervjuingen dagbestemt. Det vil si at vi spør deltagerne om deres medieadferd en bestemt dag i uken. For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til en jevn fordeling av intervju på de ulike ukedagene, noe vi klarte i 2017.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner noen avvik mellom brutto- og nettoutvalget når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn personer fra 45 år og oppover. De største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdannelse. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det også på informasjon om utdanning
Legers arbeidssted og nyutdannede legers tilknytning til arbeidslivet
Get PDFRiktig bemanning i helsetjenesten er en forutsetning for et velfungerende helsevesen i Norge. Det er derfor viktig å følge med på både endringer i etterspørsel og i antall og sammensettingen av helsepersonell.
Nye behandlingsmuligheter, flere eldre og høyere levealder i befolkningen vil få betydning for hvordan man vil planlegge helsetilbudet i framtiden. Det vil med stor sannsynlighet påvirke etterspørselen etter helsepersonell. For å kunne rekruttere og beholde flere i helsetjenesten, er det viktig å vite mer om hvem som tar helseutdanninger og hvilke valg de tar underveis i arbeidskarrieren.
Denne rapporten beskriver dagens legeomfang og hvordan tre utdanningskull med leger har beveget seg i arbeidsmarkedet over tid. Formålet med analysen er å avdekke eventuelle trender som kan gi bedre forståelse av dagens omfang og tilbud av leger. Vi analyserer tre utdanningskull som avsluttet utdanningen i henholdsvis 2005, 2009 og 2013 for å se hvordan deres tilknytning til arbeidsmarkedet endres over tid. Utdanningskullene blir kartlagt 3, 7 og 11 år etter fullført utdanning. For utdanningskullene i 2009 og 2013 blir det færre målepunkter.
Rapporten viser at utdanningskullene blir større og at veksten i første rekke skyldes at flere nordmenn reiser til utlandet for å gjennomføre legeutdanningen.
For å beskrive dagens situasjon brukes tverrsnittsdata fra 2016. Statistikk over antall leger et bestemt år gir en beskrivelse av status over legeressurser dette året, imidlertid er det viktig å følge utviklingen over tid for å kunne forstå eventuelle langsiktige utfordringer. Dette kan gjøres med årlig statistikk over status.
Rapporten viser at selv om det i dag er flest mannlige leger så vil dette bildet, hvis prosessene fortsetter, endre seg i løpet av få år. Alderssammensetningen blant leger viser at mannlige leger er betydelig eldre enn kvinnelige leger. I tillegg er det flest kvinner som gjennomfører legeutdanning, og denne andelen øker.
Leger utdannet i Norge begynner oftere arbeidskarrieren i fylker som har et universitetssykehus sammenlignet med norske leger utdannet i utlandet. Denne rapporten viser er at denne forskjellen viskes ut over tid. Dette henger trolig sammen med kravet om spesialisering for leger. Etter endt utdanning bruker leger i snitt 8 år på å fullføre spesialistutdanningen. Dette gjør at legene uavhengig av bakgrunn må følge lignende løp for å bli spesialist.publishedVersio
Energy in the SNOW model. Description of production and consumption of energy in Norway in the base year 2013
Get PDFWe present an input – output analysis of the various energy goods in the Norwegian economy in 2013 as it is classified in the SNOW-NO model. The report describes inter-industry relationships between energy industries and other sectors, showing how energy output from one industrial sector may become an input to another industrial sector, energy related or not. The energy output may also be a delivery to final end use, e.g. as household consumption. Likewise, non-energy sectors can deliver inputs both to energy-producing sectors and final energy use. In the SNOW-NO model the deliveries and receipts are in value terms taken from the National Accounts (2013-NOK). We separate these values into volume and price terms, when we manage finding reliable data from the Energy Accounts and other sources. By doing that we can follow physical energy flows in simulations of the model. Besides being a tool for operators of the model, this report will give insight to stakeholders of how the SNOW model reflects production and consumption of energy in the base year.Olje- og energidepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)publishedVersio
Rusundersøkelsen 2019. Dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne rapporten dokumenterer gjennomføringen av Rusundersøkelsen 2019. Statistisk sentralbyrå har gjennomført denne undersøkelsen årlig siden 2012. Undersøkelsen er finansiert av Folkehelseinstituttet (FHI). Hovedformålet er å kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk og andre rusmidler.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget er trukket blant personer i alderen 16–79 år. Fordi det er et ønske å kunne få detaljert informasjon om unge, er det det trukket et tilleggsutvalg på 700 personer i alderen 16–30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste aldersgruppen er dokumentert i
kapittel 6 i denne rapporten.
Det ble gjennomført intervju med 58 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk svar fra alle var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med var 19 prosent. I tillegg var det 17 prosent i utvalget som ikke ville delta, og 6 prosent som var forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av frafallet.publishedVersio
Impacts of hospital wait time on patient health and labor supply
Get PDFWe estimate the effects of wait time for orthopedic surgery on health and labor market outcomes of Norwegian workers. Our identification strategy exploits variation in wait times for surgery generated by the idiosyncratic variation in system congestion at the time of referral. While we find no significant evidence of lasting health effects, longer wait times have persistent negative effects on subsequent labor supply. For every 10 days spent waiting for surgery, we estimate health-related workplace absences increase 8.7 days over the five years following referral, and the likelihood of permanent disability insurance increases by 0.4 percentage point. Cost benefit calculations point to sizable fiscal savings from shorter wait times.Research Council of Norway (grants #214338 and #227117) Western Norway Regional Health Authority research department at Stavanger University HospitapublishedVersio
A financial accelerator in the business sector of a macro-econometric model of a small open economy
Get PDFWe have incorporated afinancial accelerator mechanism operating through investments in thebusiness sector in a dynamic macroeconometric model of the Norwegian economy. In this newand amended model aggregated credit and equity prices are determined simultaneously in asystem characterized by a two-directional contemporaneous causal link, which has been designedand estimated by a new procedure for simultaneous structural model design. Combined with amechanism where credit and asset prices are mutually influenced by real investments, this cre-ates afinancial accelerator amplified by a credit-asset price spiral. Simulations illustrate how theintroduction of afinancial accelerator significantly reinforces and extends the economic cycles inprojections and forecasts, in particular when confronted by a severe shock. Furthermore,monetary policy has a markedly stronger effect in the short and medium term, while the impactoffiscal policy is affected to a relatively small degree as it is more remotely linked tofinancialmarkets.publishedVersio
NEET Status and Early versus Later Skills among Young Adults: Evidence from linked register-PIAAC data
Get PDFDo skills protect against exclusion in adult ages, and how important are the skills acquired before the age of 16 years versus those acquired later on? We match the scores on numeracy and literacy skills from the 2011 PIAAC for young adults backwards to grade point average (GPA) data from compulsory school education, measured at the age of 16 years (GPA16), and forwards to employment and education register data 2 years after the PIAAC test. There is a high correlation between GPA16 and PIAAC scores even when controlling for parental background, health status, and completion of post-compulsory school education. Including both GPA16 and PIAAC scores in a model of the probability of NEET status 2 years after the PIAAC test shows three times as large differences associated with GPA16 scores than with PIAAC scores, even though the PIAAC test is taken closer in time than the GPA16 results.NEET Status and Early versus Later Skills among Young Adults: Evidence from linked register-PIAAC datapublishedVersio
Verdier i Oslofjorden. Økonomiske verdier tilknyttet økosystemtjenester fra fjorden og strandsonen
Get PDFRapporten har som mål å gi en kunnskapsstatus om økonomiske verdier av Oslofjorden innenfor rammen av arbeidet med å utarbeide en Helhetlig plan for Oslofjorden. For å strukturere arbeidet har vi brukt økosystemtjenester som metodisk ramme. Vi har brukt tilgjengelige data og studier til å anslå verdiene av opplevelses- og kunnskapstjenester (spesielt friluftsbruk og turisme), regulerende tjenester (karbonlagring), forsynende tjenester (kommersielt fiske) og verdsetting av miljøtiltak som støtter generell miljøkvalitet og bruk av fjorden til mange ulike formål (avløpsrensing, sedimentopprydding og oljevern). I rapporten finner vi at friluftsliv er den mest verdifulle av økosystemtjenestene som vi har vært i stand til å kvantifisere.publishedVersio
Beyond the Economic Gaze. Childbearing during and after recessions in the Nordic countries
Get PDFAbstract: This study investigates fertility responses to the business cycle in the Nordic countries by comparing period variation in women’s childbearing propensity. We harmonize register data from Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden to compare childbearing in the aftermath of the two most recent crises that hit those economies: the 1990s and 2010s. We use event-history techniques to present parity-specific fertility, by calendar year, relative to a defined pre-recession year. We further examine any possible impact of the two recessions by women’s age and education. Results show a large heterogeneity across the five Nordic countries in the childbearing developments after 1990. This variation largely disappears after 2008 when period trends in birth hazards become more similar across countries. Likewise, the educational differences that characterized the variation in childbearing relative risk after 1990 considerably diminish in the years after 2010, especially for first and second births. Economic theories do not suffice to explain this reversal from the heterogeneity of the 1990s to the homogeneity of the 2010s in the childbearing response to recession episodes across countries and socioeconomic groups. Our findings suggest the need to expand the theoretical framework explaining the cyclicality of fertility towards the perception of economic and welfare uncertainty.Beyond the Economic Gaze. Childbearing during and after recessions in the Nordic countriespublishedVersio