Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2017
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2018 en utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler på friland i jordbruket i 2017. Dette var en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001, 2003, 2005, 2008, 2011 og 2014. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å vurdere om fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler nås.
Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet 97 prosent av jordbruksarealet i 2017. Populasjonen for undersøkelsen var de 40 338 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 1. oktober 2017. Bruttoutvalget omfattet 4 089 jordbruksbedrifter.
Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 77,4. Blant vekstene som ble undersøkt, varierte svarprosenten fra 68,2 for kepaløk til 83,1 for hodekål. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantevernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.
32 prosent av arealene som var med i undersøkelsen ble behandlet med plantevernmidler i 2017. Dette var om lag på nivå med, eller litt lavere enn de foregående undersøkelsene. Mens bare vel 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet, ble 90 prosent av det resterende jordbruksarealet behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av jordbruksarealet som ble behandlet minst én gang med plantevernmidler fra 76 prosent til 97 prosent.
76 prosent av kepaløkarealet ble behandlet med plantevernmidler, oljevekster 81 prosent, mens 82 prosent av gulrotarealet ble behandlet. For hodekål-, eple- og havreareal lå andelen mellom 85 og 86 prosent. For bygg var andelen 89 prosent, mens for de resterende vekstene ble mellom 95 og 97 prosent av arealet behandlet med plantevernmidler.
Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt, varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. 94 prosent av høsthvetearealet ble behandlet med ugrasmidler mens i underkant av 30 prosent av oljevekstarealet ble behandlet. Vel 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet med ugrasmidler.
Soppmiddel ble relativt mest brukt i jordbær, høsthvete og potet, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i jordbær, hodekål og oljevekster. En annen gruppe plantevernmidler som ble benyttet var vekstregulatorer. Disse blir i hovedsak benyttet som stråforkortere i korn. Andelen av kornarealene som ble behandlet varierte mellom 37 prosent i havre til 75 prosent i høsthvete. Resultatene viser ellers at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller mindre.
Undersøkelsen for 2017 omfattet også integrert plantevern. Dette er en rekke tiltak som benyttes som ledd i å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.Det var stor variasjon mellom ulike tiltak i de undersøkte produksjonene. For eksempel benyttet mer enn 90 prosent av jordbruksbedriftene med oljevekster, løk og gulrot vekstskifte som et av sine tiltak innen integrert plantevern, mens biologisk bekjempelse ble lite brukt, og ble kun registrert i noe særlig omfang i jordbær- og epleproduksjonen.Statistics Norway carried out an electronic sample survey concerning pesticide use in 2017. Similar surveys were carried out in 2001, 2003, 2005, 2008, 2011 and 2014. The survey results serve as information to national authorities when monitoring the pesticide use and in the ongoing work to reach stipulated goals on reduced health and environmental hazard from such substances.
The survey comprised the following crops: Potatoes, onions, common cabbage, carrots, strawberries, apples, meadows and pastureland, barley, oats, spring wheat, winter wheat and oil-seeds. These crops comprised about 97 percent of total agricultural area in use in 2017.
The population for the survey was 40 338 holdings applying governmental subsidies as per October 2017. The gross sample included 4 089 holdings. It was voluntary to respond the questionnaire. The survey as a whole had a response rate of 77.4 percent. However, the response rate varied significantly by crop, from 68.2 for onions to 83.1 for cabbage. When considering the results from this survey, one should bear in mind that pesticide use varies significantly from one year to another, mainly depending on weather conditions.
32 percent of the areas in the survey were treated with pesticides in 2017. Only 6 percent of meadows and pastureland were treated. Except for meadows and pastureland, the percentage of area treated with pesticides at least once varied by crop from 76 to almost 97. The proportion of onions areas treated were 76 percent and oil-seeds areas treated were 81 percent, while 82 percent of the carrots areas were treated. Furthermore, between 85 and 86 percent of apple tree plantations, cabbage and oats areas were treated with pesticides. 89 percent of barley areas were treated with pesticides. Among the remaining crops between 95 and 97 percent of the areas were sprayed.
Main types of pesticides used varied greatly by crop. Herbicides were used in all the specified crops. Fungicides were most common in onions, potatoes and wheat. The highest proportions of areas sprayed with insecticides were in cabbages, strawberry beds and apple tree plantations.
Treatment against weeds was mainly carried out in May and June. Some areas of grains and oil-seeds were treated after harvesting in September and October. Most areas of grains and oil-seeds were treated with fungicides in June and July. Onions were treated in June, July and August. The largest proportion of areas with carrots was treated in August. Potatoes were treated with fungicides mainly in July and August. Most of the treatments with insecticides were done in June and July. The survey results show that almost all areas were treated in accordance with recommended application rates or under this level.LandbruksdirektoratetpublishedVersio
Beregninger av pensjonsformue
Get PDFStatistisk sentralbyrås Inntekts- og formuesstatistikk skal vise fordelingen av inntekter og formue blant landets husholdninger. Formuesstatistikken omfatter finansiell formue (for eksempel bankinnskudd, aksjer, obligasjoner) og realformue som boliger, hytter, biler og andre formuesobjekter. Internasjonale retningslinjer og anbefalinger på området inntekts- og formuesstatistikk, viser imidlertid til at pensjonsrettigheter må med i formuesstatistikken og synliggjøres i fordelingsanalyser. Til tross for dette er det fortsatt svært få land som har gode mål på pensjonsformue på individ- eller husholdningsnivå.
En grunn til at det er vanskelig å finne gode mål på pensjonsformue er at store deler av en persons pensjonsformue består av rettigheter til en framtidig utbetalt formue, som er vanskeligere å måle enn for eksempel bankinnskudd. Man kan si at pensjonsformue er nåverdien av den framtidige strømmen av pensjonsytelser. Størrelsen på den framtidige pensjonsytelsen avhenger primært av regelverket for pensjonsordningene, inntektshistorien og antall opptjeningsår, mens summen av ytelsene vil avhenge av lengden på pensjonsperioden, som igjen er avgrenset i hver ende av pensjoneringsalder og faktisk levealder. Dermed må det gjøres noen antakelser om pensjoneringstidspunkt og forventet levealder for hver enkelt. Forutsetningene som benyttes har betydning for verdien som beregnes.
I denne rapporten går vi først gjennom regelverket som ligger til grunn for beregningene i de ulike ordningene vi har beregnet pensjonsformue for. Dette gjelder primært alderspensjon i folketrygden og ytelsespensjoner i offentlig sektor. Ytelsespensjonsordningene i privat sektor har vi ikke gjort egne beregninger for, men basert oss på beregningene gjort av leverandørene. Videre drøfter vi hvor viktige de ulike forutsetningene er for verdien på, og fordelingen av, pensjonsformue. Vi finner at valget av diskonteringsrente er den klart viktigste forutsetningen for beregningene. Motivert ut ifra hensynet til sammenlignbarhet på tvers av ordninger, og da særlig med de private ytelsespensjonsordningene, har vi valgt en diskonteringsrente som er lavere enn den som er valgt i liknende beregninger for Eurostat og OECD. Ved å velge en ett prosentpoengs høyere diskonteringsrente ville den beregnede pensjonsformuen blitt 20 prosent lavere, og ved å velge den samme renten som Eurostat ville den blitt 35 prosent lavere.publishedVersio
Nye metoder ga høyere verdiskapning. Historisk statistikk for petroleumsnæringene
Get PDFPetroleumsnæringene er store og forholdsvis nye i Norge, men SSBs årsstatistikk for disse næringene – oljestatistikken – besto fram til 2016 av korte tidsserier som ikke ga et helhetlig bilde av utviklingen.
Datagrunnlaget og beregningene i oljestatistikken var lagt om flere ganger i løpet av historien. Dette ga i første omgang statistikk som bedre kunne beskrive petroleumsnæringene, og som dekket flere typer oljevirksomhet. Senere fikk redusert oppgavebyrde for næringslivet og tilpasninger til nasjonalregnskapet større vekt. Omleggingene førte også til at årgangene ikke var beregnet med like metoder, og det var usikkert hvor sammenlignbare de var.
Nå er det for første gang etablert historiske, sammenlignbare tidsserier for hovedstørrelsene i oljestatistikken – sysselsetting, lønnskostnader, produksjonsinntekter og -utgifter, netto verdiskapning og investeringer – der mikrodataene er tilrettelagt for analyser.
De historiske tidsseriene dekker næringene:
• utvinning av råolje og naturgass
• tjenester tilknyttet utvinning
• rørtransport
De omfatter hele perioden fra 1965 til 2017, med mikrodata som dekker perioden fram til 2014 og bakover så langt det ble funnet mikrodata. For utvinning var dette 1972, og noe senere for de andre petroleumsnæringene. For å gjøre tidsseriene komplette er hovedstørrelser fra nasjonalregnskapet og en eldre historisk oljestatistikk hentet inn for de eldste årgangene. I 2015 ble oljestatistikken lagt om på nytt, og fra dette året og framover er også kun hovedstørrelsene hentet inn.
De historiske tidsseriene er i hovedsak fri for brudd. To justeringer av næringen utvinningstjenester etter 2009, som følge av endrede populasjonsgrenser, gir imidlertid brudd som må tas hensyn til når tidsseriene skal tolkes.
Oljestatistikken består nå av de nye historiske tidsseriene. Tidsseriene skiller seg fra den gamle oljestatistikken på flere punkter fram til 2014, på grunn av reberegninger og korrigering av mikrodataene:
1) Forbruket av varer og tjenester – produktinnsatsen – er justert kraftig ned mellom 1981 og 2011, fordi internleveranser ikke lenger telles med.
2) Produksjonsverdien er justert betydelig – i hovedsak ned – fordi internleveranser ikke lenger telles med, mens endringer som følge av nytt datagrunnlag trekker opp.
3) Bearbeidingsverdien er justert opp, som følge av nytt datagrunnlag i beregningen av produksjonsverdi.
4) Investeringene er justert opp på grunn av endrede definisjoner.
Akkumulert gjennom alle år er bearbeidingsverdien innenfor utvinning oppjustert med 219 milliarder 2017-kroner, og investeringene med 116 milliarder.publishedVersio
Relational capital. Do board networks exist and are they valuable?
Get PDFThis report is a part of a project entitled “Capturing the value of intangible assets in micro data to promote the EU's growth and competitiveness” — GLOBALINTO, with financial support from the European Commission/Research Executive Agency under the Horizon 2020 program
Linking neighbors’ fertility. Third births in Norwegian neighborhoods
Get PDFThe aim of this paper is to gain more insight on the drivers behind geographical variations in family sizes by pointing out the role of neighborhoods and neighbors for two-child couples’ transitions to third births.
Couples’ decisions about fertility behavior are influenced by their social context where immediate neighborhoods and neighbors may play a significant role. Furthermore, as neighborhoods are important contexts of childrearing, couples may sort geographically based on their fertility preferences. Using detailed geo-data from Norwegian administrative registers to locate couples in flexible ego-centered neighborhoods, this paper introduces a new dimension of spatial fertility variations. Results from regression models show that the family size of neighbors is positively related to each other. That is, the likelihood that two-child couples have a third child increases with the share of families with three or more children in the neighborhood. This relationship remains significant also after controlling for a range of couple characteristics, housing, neighboring women’s educational level and time-constant characteristics of neighborhoods. It is also consistent for various neighborhood definitions which in this study range from the 12 to the 500 nearest neighbors. However, the strength of the association between neighbors’ fertility increases with the number of neighbors, providing evidence that residential sorting is a dominant driver
High school dropout for marginal students: Evidence from randomized exam form
Get PDFWe exploit the assignment of exam form in a high-stakes Norwegian high school exam to estimate the impact of exam form on exam results, later school performance, graduation and longer run outcomes.
Results indicate that written exams significantly reduce exam grades and reduce the probability of passing relative to the alternative oral exam, particularly for initially low-performing students. Because passing the exam is mandatory to obtain a high school diploma, this translates into reduced high school graduation rates that remain significant over time, permanently shifting a group of marginal students to drop out of high school entirely. IV estimates on labor market earnings are close to zero, but these results are too imprecise to draw firm conclusions
Kvalitetsarbeid i Statistisk sentralbyrå
Get PDFSom en faglig uavhengig institusjon med hovedansvaret for å dekke behovet for
statistikk om det norske samfunnet er Statistisk sentralbyrå avhengig av bred tillit.
Denne avhenger av at kvaliteten i våre produkter og tjenester tilfredsstiller
brukerbehovene. Kvalitetsarbeid er også nøkkelen til effektivisering og omstilling
for å sikre at ressursene brukes på best mulig måte.
Statistisk sentralbyrå har arbeidet systematisk med kvalitet lenge. Dette
dokumentet summerer opp prinsippene for dette arbeidet med omtale av
definisjoner, rammer og verktøy, forankret i internasjonale standarder. Det gis
henvisninger til andre relevante dokumenter som dekker mer spesifikke områderpublishedVersio
Efficient taxation of fuel and road use
Get PDFThis study calculates efficient taxes on fuel and road use designed to combat driving related externalities. The study shows that the efficient road user charge on fuel is below the marginal mileage-related damage to prevent tax avoidance due to an excessive economic driving-style. The current US tax rate on gasoline is way below the efficient tax rate while the current UK rate is slightly above the efficient rate in this case. The efficient tax on fuels exceeds the marginal damage of CO2-emissions to promote an economic driving-style when the tax is combined with a GPS-based tax on road use. The efficient GPS-based tax rate on road use is reduced below the marginal damage of mileage-related externalities in this case.publishedVersio
KOSTRA-rapportering 2019. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2019» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret 2019. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til årsregnskapet før innsending er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke årsregnskapet bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan sendes inn til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut i innrapporteringsportalen på KOSTRA sine hjemmesider: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/. Følg linken ”Innrapportering til KOSTRA” på hjemmesiden eller følg direkte link til innrapporteringssidene: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostrainnrapportering
I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder, tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi
oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
• 29.10. – 09.11. 2019 (for testrapportering) og 02.01. - 15.04. 2020 (for ordinær rapportering).
Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i årsregnskapsrapporteringen henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer) legges ut på nettet 1. november sammen med øvrig informasjon vedrørende KOSTRA-rapporteringen i skjemaportalen på http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ og kan også nås fra linken ”Innrapportering til KOSTRA”. Den utgaven som legges ut 1. november er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2019.
Det skjer stadige endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste per 31.12.2019 er det nødvendig å legge ut en ny versjon av denne oversikten. Den nye versjonen vil være tilgjengelig i midten av januar 2020, og det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.publishedVersio
Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035
Get PDFStatistisk sentralbyrå har utarbeidet oppdaterte og forbedrede framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2012, har vi utnyttet oppdatert informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2018. Foruten oppdateringene er det også innarbeidet noen forbedringer i beregningsopplegget. Det gjelder spesielt på etterspørselssiden hvor det er gjennomført en grundigere vurdering av de viktigste faktorene som forklarer utviklingen. Dessuten er det foretatt en grundigere drøfting av endringer i arbeidskraftens sammensetning i de ulike næringene. På tilbudssiden er opplegget forbedret for å håndtere innvandring av helsepersonell.
Etterspørselen etter viktige grupper av helsepersonell rettet inn mot sykehusene og kommunale helse- og omsorgstjenester er i stor grad avhengig av aldringen av befolkningen. En betydelig økning i tallet på eldre i årene fram mot 2035 er en av de viktigste faktorene bak den forventede utviklingen i etterspørselen fram til 2035 for disse gruppene. Dette skyldes at de store årskullene født etter krigen kommer opp i en alder hvor en god del av dem kan bli syke og pleietrengende. Ettersom det første store kullet født i 1946 passerer 75 år i 2021, har betydningen av den demografiske utviklingen vært kjent lenge. Derimot er det langt større usikkerhet rundt de andre faktorene av betydning for ressursbruken ved sykehusene og i kommunale pleie og omsorgstjenester. Usikkerheten går på i hvilken grad helsetilstanden bedrer seg når levealderen øker, omfanget av ubetalt pleie- og omsorgsarbeid i hjemmet, og i hvilken grad det fortsatt vil finne sted standardvekst målt ved årsverk per bruker.
Selv om alle forutsetninger i lavalternativet, slik som bedring i helsetilstanden, familieomsorg som øker i takt med tallet på eldre, og ingen ytterligere standardvekst slår til samtidig, vil det bli en klar økning i etterspørselen etter de aller fleste grupper av helsepersonell. Med noe mer sannsynlige, men likevel moderate, forutsetninger, kan veksten i etterspørselen bli en god del sterkere. For både leger, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, bioingeniører, radiografer, tannpleiere og psykologer har det i tillegg vært slik at bruken av arbeidskraft har blitt vridd i favør av disse på bekostning av andre grupper, og da i de fleste tilfeller helsefagarbeidere og andre med grupper med lavere utdanning. Vi legger til grunn at denne utviklingen kan fortsette. I tillegg vil både den demografiske utviklingen og effekter fra de andre faktorene nevnt ovenfor bidra til å trekke etterspørselen etter disse gruppene oppover.
For mange grupper av helsepersonell kan det imidlertid også ventes en betydelig vekst i tilgangen. Både vernepleiere, tannpleiere, radiografer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og psykologer er grupper hvor det har vært en klar vekst i utdanningskapasiteten i de siste tiårene slik at de nye kullene som kommer inn i arbeidsmarkedet er forholdsvis store sammenlignet med kullene som går av med pensjon. For både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har dessuten norsk helsevesen i økende grad blitt avhengig av innvandring av personer med relevant utdanningen fra utlandet. Med realistiske forutsetninger fra etterspørselssiden og videreføring av dagens mønstre for utdanning og innvandring ventes det å være noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel for leger, fysioterapeuter, helsesykepleiere, tannleger og tannpleiere fram til 2035, mens det kan bli rikelig tilgang på psykologer.
Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det utdannet for få sykepleiere. En allerede registrert mangel vil derfor forverre seg i årene framover. Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter og jordmødre. Det ser også ut til at det utdannes for få bioingeniører, radiografer og helse- og tannhelsesekretærer. For flere av disse gruppene vil selv en klar økning i antall utdannede ikke være tilstrekkelig til å møte den forventede økningen i etterspørselen. Andre tiltak på tilbudssiden vil i praksis være av mindre betydning.Helse- og omsorgsdepartementetpublishedVersio