Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Jordbruk og miljø 2018 : Tilstand og utvikling
Get PDFRapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kastar lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Framstillinga er inndelt etter ulike tema, mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk, gjødsling, plantevern, tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav samt utslepp til luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken bygger på eit bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB.
Jordbruksareal og jordbruksbedrifter
Frå 1999 til 2017 er jordbruksarealet i drift redusert med 5 prosent til 9,85 millionar dekar. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,05 millionar dekar, medan areal med innmarksbeite har auka med 32 prosent til 1,61 millionar dekar. Frå 1999 til 2017 er talet på jordbruksbedrifter redusert med 43 prosent. Totalt var det 40 300 aktive jordbruksbedrifter i 2017.
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord
I 2017 blei det omdisponert 8 800 dekar jord til andre føremål enn landbruk, fordelt på 4 000 dekar dyrka jord og 4 800 dekar dyrkbar jord.
Økologisk jordbruk
Det godkjente økologiske jordbruksarealet i drift og karensarealet omfatta 470 400 dekar, eller 4,8 prosent, av jordbruksarealet i 2017. Talet på økologiske jordbruksbedrifter var om lag 2 000 og utgjorde 5,1 prosent av alle jordbruksbedriftene.
Kulturlandskap
I 2017 budde 7 prosent av befolkninga på ein landbrukseigedom. Om lag 21 prosent av dei 146 100 landbrukseigedomane med bustadhus var utan fast busetjing. Det var 861 setrar i drift i 2017. Frå 2000 er talet på jordbruksbedrifter med seterdrift redusert med 58 prosent, og i 2017 var det 1 100 jordbruksbedrifter med seter eller med del i seter.
Gjødsel
Sum verdistoff i handelsgjødsel var i 2016/2017 om lag på same nivå som på slutten av 1960-talet. Omsetnaden av nitrogen i handelsgjødsel var på same nivå som på midten av 1970-talet. Omsetnaden av fosfor i handelsgjødsel har sidan rundt 1990 vore lågare enn omsetnaden på 1950-talet.
Plantevern
Mattilsynet har utvikla risikoindikatorar som viser helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmiddel. Berekningane baserer seg mellom anna på tal frå undersøkingane om bruk av plantevernmiddel på friland. I 2011 var bruken om lag den same som ved den første undersøkinga i 2001, medan miljø- og helserisiko var redusert med høvesvis 15 og 18 prosentpoeng. Bruken i 2014 auka med 3 prosentpoeng, medan helse- og miljørisikoen minka høvesvis med 1 og 15 prosentpoeng samanlikna med 2001.
Tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav
EU sitt rammedirektiv for vatn har som mål at alle ferskvassførekomstar i Noreg skal ha ein god økologisk tilstand innan 2021. Av dei klassifiserte vassførekomstane i Noreg, er 76 prosent i god eller særs god tilstand, medan 24 prosent har moderat eller dårlegare tilstand.
Utslepp til luft frå jordbruket
I 2017 stod jordbruket for 75 prosent av totale utslepp av lystgass (N2O) i Noreg. Utslepp av ammoniakk (NH3) frå jordbruk har dei seinaste åra utgjort over 90 prosent av dei totale utsleppa i landet.Delfinansiert av LandbruksdirektoratetpublishedVersio
Holdninger til innvandrere og innvandring 2019
Get PDFResultater fra SSBs undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring i juli-august 2019
Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over holdninger til ulike spørsmål som gjelder innvandrere og innvandring. Årets undersøkelse viser at trenden fra de siste års utvikling fortsetter, med stadig mer innvandrervennlige holdninger
Fiscal effects of the Norwegian pension reform – A micro–macro assessment
Get PDFPublished online: 11. October 2017The main goal of the Norwegian pension reform of 2011 is to improve long run fiscal sustainability, not least through stronger labour supply incentives. We assess to what extent the reform is likely to live up to these intentions. To this end we combine a dynamic microsimulation model, which includes a complete description of the Norwegian population and the pension system, with CGE-modelling of the effects on all government revenues and expenditures. We find that the reform is likely to make a great fiscal impact in the long run, and higher employment plays an important role in this respect.acceptedVersio
Fastlegers inntekter og kostnader: Om etablering av et datamateriale
Get PDFI dette notatet presenteres fastlegers inntekts- og kostnadsforhold for årene 2014-
2017.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger tidligere gjennomført kostnads- og
inntektsundersøkelser for privatpraktiserende leger for HOD. Arbeidet som
presenteres i dette notatet er en videreutvikling av undersøkelsene som SSB har
gjennomført tidligere. Notatet inneholder tabeller som har blitt publisert tidligere,
oppdatert med nye årganger. I tillegg presenteres nye tabeller for 2017 som viser
hvordan legenes økonomiske betingelser påvirkes av ulike variabler som
listelengde, alder, kjønn og kommunens størrelse. I notatet presenteres også en ny
tabell som viser spredningen i fastlegenes inntekter og kostnader.
Som en del av prosjektet har SSB også vurdert om nye datakilder kan brukes som
supplement til SSB-data. Notatet oppsummerer også dette arbeidet.
HOD gjennomfører hvert år inntektsforhandlinger med privatpraktiserende
behandlere som har inngått avtale med kommuner og regionale helseforetak.
Formålet med dette notatet er å fremskaffe et grunnlagsmateriale som kan være til
hjelp i forhandlingene om fastlegenes økonomiske vilkår våren 2019.publishedVersio
Årsverk i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. En kvalitetsvurdering av årsverk fordelt mellom de ulike deltjenestene i 2017
Get PDFHovedformålet med notatet er å analysere og vurdere kvaliteten på årsverksdata fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder de innrapporterte tallene i KOSTRA-skjema 1 fordelt på de ulike deltjenestene og årsverkstall fra register for tjenesten samlet hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk basert på Aordningen.
Notatet har følgende problemstillinger som er belyst i større eller mindre utstrekning:
1. Hvilken kvalitet har de innrapporterte årsverkstallene via KOSTRAskjema 1 når de fordeles på de ulike deltjenestene innenfor helsestasjonsog skolehelsetjenesten?
2. Hva var de største utfordringene for kommunene som rapporterte årsverkstallene via KOSTRA-skjema 1?
3. Hvilken kvalitet har de innrapporterte tallene i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten?
4. Hvilke anbefalinger gir SSB for videre publisering og rapportering av årsverkstallene via KOSTRA-skjema 1?
Strukturen i notatet er basert på de ulike delproblemstillingene (jf. kap.2).
I kapittel 3 vurderes kvaliteten på de innrapporterte årsverkstallene i KOSTRAskjema 1 for 2017-årgangen, ved å sammenligne dem med Helsedirektoratets kartlegging fra 2016 og andre relevante datakilder.
I kapittel 4 vurderes kvaliteten på årsverkstall for helsestasjons- og skolehelsetjenesten hentet fra register, ved å sammenligne dem med tallene fra KOSTRA-skjema 1 og andre relevante datakilder.
I kapittel 5 presenteres de største utfordringene for kommunene som rapporterte inn årsverkstallene i KOSTRA-skjema 1.
I kapittel 6 oppsummeres hovedfunnene og anbefalinger for videre oppfølging.
Basert på sammenligningen av årsverkstallene fordelt på de ulike deltjeneste i helsestasjons- og skolehelsetjenesten mellom Helsedirektoratets kartlegging sommeren 2016 og SSBs kartlegging via KOSTRA-skjema 1 for 2017-årgangen, vurderer SSB kvaliteten på at de innrapporterte tallene i KOSTRA-skjema 1 som ikke tilstrekkelig til at de kan publiseres. SSB anbefaler å gjennomføre minimum ett år til (2018-årgangen) med rapportering via KOSTRA-skjema 1 og gjøre en ny kvalitetsvurdering før en eventuell publisering av årsverkstallene fordelt på de ulike deltjenestene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det er grunn til å tro at kommunenes rapportering gjennom skjema vil bli bedre med årene blant annet fordi at spørsmålsformulering og veiledningstekst vil tydeliggjøres basert på tilbakemeldingene fra kommunene, og at rapporteringen dermed kan bli brukt som fordelingsnøkkel for registerdata med større grad av sikkerhet.publishedVersio
Hva er energiintensitet, og hvordan kan den måles?
Get PDFEnergieffektivitet er viktig for å utnytte de ressursene vi har på en best mulig måte og for å redusere kostnader for den enkelte, næringslivet og for samfunnet. Det finnes ulike metoder for å beregne energiintensiteter på, i dette notatet har vi fokusert på energiforbruk delt på produksjon og bruttonasjonalprodukt, samt Norge totalt og Fastlands-Norge. De ulike metodene beskriver ulik utvikling og passer til å beskrive ulike ting, derfor er det viktig å være tydelig på hvordan de er beregnet og hva man tar utgangspunkt i.
Det er ikke noe som nødvendigvis er rett eller galt når man beregner energiintensiteter på ulike måter, men de beskriver ulike ting og det er viktig å bruke en metode som får frem de effektene man ønsker å forklare. Den aller beste måten å måle energieffektivitet ville vært og målt energibruk per produsert (fysiske) enhet, men dette blir en stor og vanskelig matrise når man aggregerer opp til næring og nasjonalt, derfor kan det være hensiktsmessig å bruke produksjon eller bruttoprodukt som aktivitetsindikator på aggregerte nivåer. I forhold til valg av aktivitetsindikator, hhv. produksjon og bruttonasjonalprodukt (BNP) eller bruttoprodukt, så er sammenhengen størst mellom energibruk og produksjon. Likevel kan interne leveranser/kryssleveranser av varer og tjenester blåse opp produksjonsvolumet på et aggregert nivå og utgjøre en utfordring som gjør at utviklingen kan bli misvisende. Derfor anbefales ofte at man bruker bruttoproduktet som tar bort effekten av slike kryssleveranser. Selv om de årlige vekstratene er ulike, er de svært parallelle. De gir begge et tilnærmet likt bilde av år-til-år endringene.
Valg av energiintensiteter knyttet til BNP for Norge som helhet eller FastlandsNorge avhenger av hva man er interessert i å forklare. I økonomiske analyser tar man ofte utgangspunkt i BNP for Fastlands-Norge fordi man er interessert i å si noe om hvordan produksjon utenom petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart påvirker den økonomiske utviklingen og sysselsetting. Tilsvarende kan man ønske å se på energieffektivitet for Fastlands-Norge, dvs. at energiforbruket i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart holdes utenfor.
Samtidig er det stor energibruk i oljevirksomheten og derfor er det viktig å også kunne vise Norges totale energibruk og energiintensitet, dvs. samlet energiforbruk i forhold til totalt BNP. Det kan være mange tilfeller hvor det er fornuftig med ulike tilnærminger, enten om man ser nærmere på enkelte områder/sektorer eller gjør internasjonale sammenligninger. Analysen har vist at både utviklingen og nivået mellom indikatorene produksjon, bruttoprodukt/BNP og Norge vs. FastlandsNorge varierer. Det er ulik energiintensitet samlet for Norge sammenlignet med Fastlands-Norge, og som nevnt over, kan det også være mindre forskjeller for et næringsområde alt etter om man velger å studere energiforbruket i forhold til produksjonen eller i forhold til bruttoproduktet.publishedVersio
Historisk statistikk for olje- og gassvirksomheten. Tidsserier og dokumentasjon
Get PDFLange og sammenlignbare tidsserier med statistikk kan fortelle viktige historier som ikke kommer fram i de korte øyeblikksbildene som ofte publiseres i dagens statistikker. Tidligere ble slike tidsserier publisert i NOS-serien, Statistisk årbok og Historisk statistikk. I dag gir ikke SSB ut slike publikasjoner regelmessig, men konsistente økonomiske hovedvariabler etter næring publiseres tilbake til 1970 i nasjonalregnskapet.
I dette prosjektet er det etablert historiske tidsserier for variablene i årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet (oljestatistikken), og mikrodataene er tilrettelagt for analyser og arkivert. De historiske tidsseriene for hovedvariablene dekker hele perioden fra oljealderens begynnelse i 1965 og fram til 2017, mens mikrodataene dekker perioden fra 2014 og bakover så langt det ble funnet mikrodata. For utvinningsnæringen var dette 1972, og noe senere for de andre oljenæringene.
Hovedvariablene for de tidligste årene tilbake til oljealderens begynnelse i 1965, hvor det ikke ble funnet mikrodata, er hentet fra nasjonalregnskapet. Fra 2015 ble det tatt i bruk et nytt skjema for utvinning og rørtransport i oljestatistikken, med nye variabler. Hovedvariablene for 2015-2017 er hentet fra denne statistikken. Tidsserien for investeringer i utvinning og rørtransport er komplettert med tall fra en tidligere publisert historisk oljestatistikk (1971-1984), slik at hele tidsserien er ført etter påløptprinsippet.
For å gjøre hovedvariablene sammenlignbare over tid, ble de omberegnet basert på dagens definisjoner og foreliggende mikrodata og undervariabler. Det ble også gjort en kvalitetsgjennomgang av mikrodataene, som resulterte i enkelte
korrigeringer. Effekten av tiltakene var stor målt i kroner, hvorav det største – at internleveranser mellom land og sokkel ikke lenger telles med som produksjonsverdi og produktinnsats – hadde en effekt på inntil 41 mrd. kroner. Målt i prosent var det stor effekt på produktinnsatsen innen utvinning, men mer beskjeden effekt for de andre variablene og næringene. Endret prinsipp for føring av internleveranser mellom land og sokkel, ny beregning av produksjonsverdi basert på SSBs eksportpriser for råolje og naturgass og reviderte produksjonsdata fra OD, samt tilbakeregnede investeringstall i tråd med SSBs kvartalsvise investeringsstatistikk er årsak til de største endringene.
Det er ingen vesentlige brudd i tidsserien til hovedvariablene i den historiske statistikken, men noen mindre brudd forekommer. På detaljert nivå er det brudd i forbindelse med omlegginger i datafangsten, fordi variabler ikke er videreført. Disse omfatter i første rekke 1984/1985 (utvinning), 1991/1993 og 2004/2005 (utvinningstjenester), samt overgangen mellom år med mikrodata og år med kun hovedvariabler.
Den offisielle oljestatistikken inneholder i dag tidsserier for hovedvariablene tilbake til 1972. De tidligste årgangene er basert på tabeller i NOS og tidligere statistikkpubliseringer. Tidsseriene inneholder brudd som følge av blant annet endrede variabeldefinisjoner og beregningsmetoder, og avviker fra de historiske tidsseriene. Det er lite hensiktsmessig og kan virke misvisende for brukerne, dersom det ligger ute to sett med tidsserier i oljestatistikken og det settet som inneholder brudd og bygger på utdaterte metoder regnes som den offisielle statistikken. Det anbefales derfor at de historiske tidsseriene overtar som offisiell statistikk, mens tidsseriene i dagens offisielle oljestatistikk bevares som dokumentasjon.publishedVersio
Scenarioanalyser av tilgjengelighet i den norske boligmassen
Get PDFI denne rapporten undersøkes hvor stor andel av boliger som er tilgjengelige for
bevegelseshemmede i 2018, og hvordan nybygging vil påvirke denne andelen
fremover. Analyser på kommune-/regionnivå utføres for å forstå om etterspørsel og
tilbud av tilgjengelige boliger vil være mer ubalansert i visse områder. Vi bruker
anslagene på tilgjengelighet fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2018, og tall
på nybygging for de siste årene og boligmasse i 2018 for å framskrive fremtidig
tilgjengelighet i boligmassen. Andelen tilgjengelige boliger estimeres for 2018 og
framskrives til 2025, 2030 og 2040. I tillegg ser vi på forholdet mellom
tilgjengelige boliger og framskrevet alderssammensetning i befolkningen. Andelen
tilgjengelige boliger stiger med ca. 70 prosent fram til 2040, fra 21 til 35 prosent av
boligmassen, men mindre sentrale kommuner henger etter i denne veksten.Kommunal- og moderniseringsdepartementetpublishedVersio
Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall?
Get PDFFlyktninger som får opphold i Norge blir vanligvis bosatt av statlige myndigheter i en av landets kommuner. Norge har mer enn 400 kommuner, og det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder forhold som for eksempel arbeidsmarked, innbyggernes utdannings- og inntektsnivå, sentralitet, folketall og andel innvandrere. Disse forholdene kan tenkes å påvirke hvordan det går med flyktningene på lang sikt. For å si noe om en slik effekt av bosettingskommunens egenskaper på langsiktige integreringsutfall på individnivå er det imidlertid nødvendig at det ikke finnes systematiske forskjeller på såkalte uobserverbare kjennetegn som påvirker både hvem som bosettes hvor og hvordan det går med flyktningene i arbeidslivet og på andre sosiale arenaer. Hittil finnes det begrenset med systematisk informasjon om bosettingspraksisen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), samt hvorvidt hele eller deler av denne praksisen kan brukes som utgangspunkt for et kausalt forskningsdesign. Følgelig er det også begrenset hva vi vet om effekten av å bli bosatt i en kommune med visse kjennetegn for videre integrering. Det er disse spørsmålene som ligger til grunn for denne rapporten.
Rapporten starter med en gjennomgang av internasjonal (og særlig skandinavisk) litteratur på dette feltet og en oversikt over ulike systemer for bosetting. Det norske systemet tar utgangspunkt i at et statlig organ (IMDi, og tidligere UDI) fordeler flyktninger i dialog med kommunene. For å få oversikt over denne prosessen og hvordan ulike retningslinjer utøves i praksis baserer vi oss på rapporter og andre offentlige dokumenter som blant annet budsjettproposisjoner fra de ansvarlige departementer, samt intervjuer med relevante personer i IMDi. Denne gjennomgangen viser at flere hensyn er viktige i bosettingsprosessen, men at rask bosetting lenge har vært et overordnet hensyn.
Videre benytter vi data fra UDI og SSB for å undersøke empirisk hvilke flyktninger som er blitt plassert i hvilke kommuner. Vi tar for oss personer som er 18 år eller mer og som ble bosatt i Norge med offentlig hjelp i årene 2002-2012, og inkluderer både overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) og asylsøkere som er bosatt etter å ha fått innvilget sin søknad. Resultatene bekrefter bildet fra litteraturgjennomgang og intervjuer, og viser at flyktningene ikke plasseres helt tilfeldig. Blant annet blir høyt utdannede flyktninger og kvinner oftere bosatt i sentrale, folkerike kommuner med høyt utdannings- og inntektsnivå og en høy andel innvandrere, mens barnefamilier og overføringsflyktninger i større grad blir bosatt i mindre sentrale kommuner med lavere folketall og lavere inntekts- og utdanningsnivå. Det ser ut til å være en større grad av tilfeldighet knyttet til bosettingen av overføringsflyktninger enn for asylsøkere. I perioder med stor flyktningetilstrømming og ekstra fokus på rask bosetting ser det ut til å være færre systematiske forskjeller i hvem som bosettes hvor.
Siden det ikke er tilfeldig hvilke flyktninger som blir plassert hvor, er det vanskelig å benytte den norske bosettingsordningen som utgangspunkt for overordnede kausale analyser som skal undersøke effekten av å bli bosatt i en kommune med visse egenskaper. Korrelasjonsanalyser viser imidlertid at det er en sammenheng mellom en rekke kommuneegenskaper (herunder sentralitet, folketall og arbeidsledighet) og flere integreringsutfall (inkludert sekundærflytting, sysselsetting og utdanningsnivå) målt fem år etter bosetting. For eksempel har flyktninger som bosettes i mer usentrale kommuner større sannsynlighet for å flytte til en ny kommune og større sannsynlighet for å være i jobb fem år etter bosetting enn de som blir bosatt i mer sentrale kommuner. Men det er imidlertid ikke mulig å fastslå hvorvidt dette skyldes bosettingskommunens egenskaper eller andre ukjente bakenforliggende egenskaper hos flyktningene.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Lærerkompetanse i grunnskolen : Hovedresultater 2018/2019
Get PDFI denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen høsten 2018. Lærerkompetansen presenteres for de ulike undervisningsfagene både på småskole-, mellom- og ungdomstrinn. Rapporten avsluttes med å kartlegge videreutdanning blant lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk. I henhold til forskrift til opplæringsloven § 14, skal lærere på barneskolen ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk innen 1. august 2025. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene.
Ni av ti lærere i grunnskolen er ansatt i faste stillinger. Denne høye andelen må likevel ses i sammenheng med at vår populasjon kun inkluderer lærere med stillingsprosent på minst 50 prosent. Tre av fire lærere i grunnskolen er kvinner. Det er ikke store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere som underviser i kompetansekravsfag (norsk, matematikk og engelsk) med tanke på fagspesifikk kompetanse. Derimot er det opptil 20 prosentpoeng forskjell mellom kjønnene i andre fag, oftest i favør av mannlige lærere. Det vil si høyere andel mannlige enn kvinnelige lærere har kompetanse i faget de underviser i.
Andel lærer som fyller kravene om fagkompetanse, varierer fra fag til fag. Likevel er det slik at i det store og hele har mange grunnskolelærere kompetanse i faget de underviser i. Andel lærere med kompetanse i faget de underviser i, er høyere på ungdomsskoletrinnet enn på småskole- og mellomtrinnet.
Innenfor kompetansekravsfagene norsk, matematikk og engelsk er det størst mangel på lærere med tilstrekkelig fagkompetanse blant de som underviser i engelsk. Dette gjelder alle trinn, men behovet er størst på småskoletrinnet hvor syv av ti engelsklærere mangler tilstrekkelig kompetanse i faget.
Den generelle tendensen er at andelen lærere med tilstrekkelig fagkompetanse i norsk, matte og engelsk øker med antall undervisningstimer. Det vil si at høyest andel lærere med tilstrekkelig fagkompetanse i disse fagene finner vi blant de som underviser i mer enn fem timer per uke. Med hensyn til hovedtrinn, er det høyest andel norsklærere med tilstrekkelig fagkompetanse på småskoletrinn, mens engelsklærere på samme hovedtrinn har lavest andel med tilstrekkelig kompetanse.
Nordland har lavest andel norsklærere, Sogn og Fjordane har lavest andel matematikklærere, mens Vest-Agder og Nordland har lavest andel engelsklærere med tilstrekkelig kompetanse i faget.
Det har de siste årene vært stor satsing på realfagene. Uten å sammenligne denne kartleggingen direkte med tidligere kartlegginger, ser vi likevel at andelen lærere med studiepoeng i matematikk og naturfag har økt. Blant matematikklærerne er det 85 prosent som har studiepoeng i faget i 2018/2019, mens tilsvarende andel var på 81 prosent i kartleggingen i 2013/2014.
Flere matematikklærere enn norsk- og engelsklærere tar videreutdanning i faget, selv om det er høyere andel lærere blant de sistnevnte som mangler kompetanse i faget de underviser i. Av norsklærere uten tilstrekkelig kompetanse i faget som hadde søkt om videreutdanning, fikk 7 prosent avslag fra skoleeieren. Tilsvarende andel var på 6 og 4 prosent blant henholdsvis matematikk- og engelsklærere.KunnskapsdepartementetpublishedVersio