Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Generic Statistical Business Process Model GSBPM . (Version 5.1, January 2019) Norsk oversettelse
Get PDFGeneric Statistical Business Process Model (GSBPM) beskriver og definerer forretningsprosesser som er nødvendige for å produsere offisiell statistikk. Den beskriver faser, delprosesser og overordnede prosesser i statistikkproduksjonen
Er skattesystemet mer omfordelende nå?
Get PDFI denne rapporten er ambisjonen å besvare spørsmålet om skattesystemet i 2019 er mer eller mindre omfordelende enn skattesystemet i 2013. Dette spørsmålet besvares ved å anvende skattesystemer i tidsperioden 2013–2019 på én og samme inntektsfordeling. Tidligere har vi anvendt samme metodikk for å vurdere omfordelingen ved skattepolitikken til den rødgrønne regjeringen (2005–2013). Nå vurderes utviklingen i skattenes omfordelende effekt i seks år under Solbergregjeringen. Vi spør oss derfor hva fordelingsvirkningen av skattesystemet på inntekt ville vært dersom vi erstattet dagens system med skatte- og avgiftssystemet fra 2013. I vurderingen av de ulike alternative skattesystemene anvender vi SSBs skatteberegningsmodeller, LOTTE-Skatt, LOTTE-Konsum og LOTTE-Arbeid.
Når vi tar hensyn til endringer i både inntekts- og formuesskatt, skatt på forbruk (merverdiavgift og særavgifter), og dessuten endringer i arbeidstilbudet, konkluderer vi med at ulikheten i inntekt som følge av endringer i skatte- og avgiftssystemet har økt noe fra 2013 til 2019. Ser vi nærmere på hvordan enkeltendringer i inntekts- og formuesskatten har bidratt, finner vi at endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet ingen effekt på inntektsfordelingen. Dette skyldes at en del har lav inntekt kombinert med relativt høy formue, slik at lettelsene i formuesskatten også har tilfalt en del husholdninger plassert nederst i inntektsfordelingen. Dersom vi i stedet rangerer etter netto formue, er lettelsene som forventet størst hos de med høyest formue. Den enkeltendring som har bidratt mest til svakere omfordeling av inntekt er den reduserte satsen på alminnelig inntekt, mens innføring av trinnskatt og justering av eierinntekter har trukket i motsatt retning. Videre viser det seg at å ta hensyn til arbeidstilbudsvirkninger i noe grad svekker omfordelingen av inntekt ytterligere. Samlet sett finner vi som nevnt at skatte- og avgiftssystemet har blitt noe mindre omfordelende i 2019 enn i 2013, men det må understrekes at effekten er svært moderat.FinansdepartementetpublishedVersio
Trade-offs between carbon sequestration, landscape aesthetics and biodiversity in a cost-benefit analysis of land use options in Norway
Get PDFNorway is considering a national afforestation program for greenhouse gas (GHG) sequestration on recently abandoned semi-natural pastureland. However, the program may have negative impacts on landscape aesthetics and biodiversity. We conducted a national choice experiment survey to estimate non-market benefits of the afforestation program, compared to an alternative program of recovering pastures and the status quo of natural reforestation. Combining the preference data with secondary data on costs, we derive the social net return on land use alternatives. We find that restoring half of the abandoned pastures for grazing yields the highest net present value. Rural households closer to abandoned pastures are the largest beneficiaries of this policy due to the value they place on pastures and their disutility of natural reforestation. Their willingness to pay (WTP) for recovering pastures is more than three times that of urban households, while non-use values derived from carbon sequestration and biodiversity seem more constant across space. The net present value of all land use alternatives are still positive when limiting the aggregation of WTP to rural households, and when allowing for the presence of substantial hypothetical bias in benefit estimates and for cost increases. Results indicate that landscape and biodiversity values are substantial and should be considered when designing agricultural and climate policies.Norske myndigheter vurderer et nasjonalt skogplantningsprogram for klimagassopptak på seminaturlige beitearealer som ikke lenger er i bruk og er i tidlig gjengroingsfase. I tilegg til virkninger på klimagassopptak, vil programmet påvirke landskapsestetikk og biologisk mangfold. Vi har gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse hvor vi benytter et valgeksperiment til å estimere ikkemarkedsverdier av ulik arealbruk. Vi sammenstiller resultat fra undersøkelsen med sekundærdata på kostnader og utleder samfunnsøkonomiske nytten av de ulike arealbrukalternativene. Vi finner at gjeninnføring av beitedyr på halvparten av de gjengroende beitearealene gir høyest nettonåverdi. Befolkningen i utkantstrøk har størst glede av alternativet da gruppen har glede av beitelandskap og ikke ønsker at arealene gror til med skog. Rurale husholdningers betalingsvillighet for å tilbakeføre arealer i tidlig gjengroing til beitearealer er over tre ganger høyere enn urbane husholdningers betalingsvillighet. Det er liten eller ingen forskjell mellom by og land når det gjelder ikkebruksverdiene knyttet til karbonbinding og naturmangfold. Resultatene holder seg når vi begrenser nyttesiden til kun husholdninger i utkantstrøk, tillater hypotetisk skjevhet i betalingsvillighetsundersøkelsen og øker kostnadsestimatene. Våre funn indikerer verdier knyttet til landskap og biologisk mangfold er betydelige og bør vektlegges i utforming av landbruks- og klimapolitikk.Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Labour market institutions, shocks and the employment rate
Get PDFThe average employment rate for the OECD countries was close to 63 percent in the period 2000-2015 but there is considerable variation within and between countries.
We find that a dynamic model for employment, derived from a multiple equation macro model with institutional and population variables, can explain much of the development. The estimated models capture the dynamics well and they imply interpretable estimates of the normal employment rate level, conditional on the state of the institutional variables in 2015. The estimated normal employment rate is 2 percentage points higher when shocks are included in the model, implying that shocks have persistent effects. Regulations of the labour market are important for the effect of shocks. Regulated labour markets amplify positive shocks while negative shocks are dampened compared to less regulated labour markets. In the estimation of the models, we use standard panel data estimators, as well as a version of the within-group estimator which is robust to structural breaks in the means. Empirically we find that some of the estimated coefficients of the institutional variables are robust with respect to the breaks, while others are not. We find that the interaction effect between benefit replacement ratio and benefit duration is robust, and that is can significantly affect the employment rate. This result implies that changes in replacement ratios (or duration) may be expected to have larger impacts in countries where duration (or replacement ratio) is long compared to countries characterized by short duration (or replacement ratio)
Segregering på arbeidsplassene blant sysselsatte med innvandrerbakgrunn i Norge
Get PDFAt personer med innvandrerbakgrunn deltar i yrkeslivet anses som en viktig faktor for at de skal bli mest mulig integrert i samfunnet. Likevel kan en skjev sammensetning av sysselsatte med innvandrerbakgrunn på arbeidsplassene dempe integreringen til tross for at de er i arbeid. I rapporten analyseres graden av homogenitet og heterogenitet i sammensetningen av arbeidskraft med innvandrerbakgrunn på arbeidsplassene, og hvordan denne sammensetningen har utviklet seg over tid.
Dissimilaritets-indeksen (D-indeksen), og til dels Gini-koeffisienten, brukes for å undersøke segregeringen på arbeidsplassene blant sysselsatte med innvandrerbakgrunn i perioden 2005-2015. D-indeksen måler jevnheten i fordelingen til sysselsettingen av innvandrere og etterkommere av innvandrere sett i forhold til den øvrige sysselsettingen, gitt ulike inndelinger av arbeidsplassene. I utgangspunktet inngår alle arbeidsplasser i landet, definert som alle virksomheter med kjent organisasjonsnummer i statistikkgrunnlaget, men videre avgrenset til å omfatte virksomheter som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn. Videre er analysene konsentrert om virksomheter som har eksistert sammenhengende i den perioden analysene omfatter.
Resultatene viser en moderat nedgang i segregeringen på arbeidsplassene når man legger til grunn for analysene totalt antall virksomheter og alle gjennomgående eksisterende virksomheter i perioden. Dette har sammenheng med at til tross for en økning av virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn, er nedgangen i antall virksomheter som kun har sysselsatte uten innvandrerbakgrunn enda større, slik at antall virksomheter som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn har økt mest. Når analysene konsentreres til kun arbeidsplasser der det finnes sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn, har segregeringen på arbeidsplassene derimot økt gjennom analyseperioden.
Det er en fallende segregering med virksomhetsstørrelse når alle virksomheter er med i analysen, men en økende tendens til segregering med virksomhetsstørrelse for arbeidsplasser som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn. For de siste viser resultatene en økt segregering for alle virksomhetsstørrelser gjennom perioden.
Målt etter næring, finner man høyest segregering på arbeidsplassene i primærnæringene, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring, mens helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og finansiering og forsikring viser lavere nivåer på segregering. Forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet skiller seg ut med størst økning i segregering gjennom analyseperioden, med økende segregering i retning sysselsatte med innvandrerbakgrunn. På den annen side viser helse- og sosialtjenester nedgang i segregering, med en tendens til fallende segregering i retning sysselsatte med innvandrerbakgrunn.
Segregeringen på arbeidsplassene er høyere blant sysselsatte født i Norge av innvandrerforeldre enn blant innvandrere, men segregeringen faller mer i den første gruppen i løpet av analyseperioden. Det er innvandrere med bakgrunn fra landgruppe 2, det vil si EU-land i Øst-Europa, som viser høyest segregering og størst økning i segregering på arbeidsplassene, mens de med bakgrunn fra landgruppe 3 (land i Øst-Europa som ikke er EU-medlemmer, Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oceania utenom Australia og New Zealand) har en moderat fallende segregering, og spesielt blant de fra tidlige innvandringsland.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017-2035
Get PDFHelse- og omsorgstjenestene (HO) i Norge er av betydelig størrelse og sysselsatte 310 000 årsverk i 2017. Tjenestene forventes å vokse i takt med at befolkningen øker og eldes. Med rimelige forutsetninger kan sektoren innen 2035 telle over 410 000 årsverk (Hjemås mfl. 2019). Det meste av tjenesteproduksjonen i HO-tjenesten skjer lokalt, i den enkelte kommune, eller i opptaksområdet til et av helseforetakene. Det motiverer for undersøkelser av hvordan den økte etterspørselen etter HO-tjenester fordeler seg utover landet.
I denne rapporten framskrives sysselsettingen i helse- og omsorgstjenester i hvert av helseforetakenes opptaksområde fram til 2035. I beregningene forutsettes gjennomsnittlig HO-tjenestebruk per kjønn og alder å være lik tall på nasjonalt nivå for 2017. I tillegg forutsettes at befolkningen utvikler seg som i SSBs regionale befolkningsframskrivinger fra 2018. Målet med analysen er å bidra med informasjon som trengs i beslutninger knyttet til utbygging av HO-kapasitet regionalt, målt ved behovet for HO-arbeidskraft. En viktig driver i beregningsopplegget er hvordan den regionale befolkningsutviklingen kan komme til å påvirke behovet lokalt.
Den regionale etterspørselen rettet mot HO-tjenester avhenger av befolkningens størrelse og sammensetning, spesielt med hensyn på alder og bosted. Bosettingsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert, og forventet levealder stiger. Fortsetter dette mønsteret blir befolkningen stadig eldre med særlig mange eldre i sentrale strøk. HO-tjenestebruken øker markant med alder. Derfor får de sentrale stedene i Norge den høyeste framskrevne veksten i HO-årsverk. Mindre sentrale strøk har imidlertid den høyeste andelen eldre i 2017 og framskrevet for 2035. Regionale forskjeller i forsørgerbyrde for eldre, målt ved antall eldre i forhold til personer i typisk arbeidsfør alder, kan ha implikasjoner for lokal rekruttering til HO-sektoren.
Opptaksområdene til Ahus og Oslosykehusene, men også andre sentrale områder som Bergen og Vestre Viken, vil få den sterkeste framskrevne økningen i årsverk i HO-tjenesten. Fra 2017 til 2035 kan økningen bli på 33-44 prosent. Mindre sentrale områder som Sogn og Fjordane, Finnmark og Helgeland vil få den laveste framskrevne økningen på rett under 25 prosent. Økningen i framskrevne årsverk er spesielt stor i den kommunale omsorgstjenesten.Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)publishedVersio
Registerbasert byggstatistikk. Dokumentasjon og videre arbeid
Get PDFFormålet med dette notatet er å dokumentere produksjonen og kvaliteten av den registerbaserte bygningsstatistikken i SSB. Bygningsmassestatistikken ble første gang publisert i 2006, mens byggearealstatistikken ble første gang publisert i 1967. Disse har imidlertid ikke vært dokumentert i noe offentlig notat. Det er derfor på høy tid å dokumentere metoder og kilder, og planmessig kartlegge nye muligheter.
Bygningsstatistikken har mange knytninger til andre statistikker. Det er om lag 150 statistikker som på en eller annen måte kan knyttes til bygg og bolig. Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen. Mange har også hytter, eller tilgang til disse via familie eller slekt. Og i tillegg kommer alle bygninger knyttet til en eller annen næring eller infrastruktur. Det er derfor knyttet
mange og ulike interesser til statistikk om bygg og boliger.
Utover å dokumentere dagens statistikk, ser notatet også framover. Særlig er det et stort behov for å få bedre sammenheng mellom bebyggelse og bosteder. Dette er et område av stor betydning for samfunnsplanlegging og forvaltning av bygg og boliger som ressurs. Erfaringer med samordning av boliger og husholdninger i forbindelse med Folke- og boligtellingen 2011 og senere, viser at dette er et viktig og særlig utfordrende og tidkrevende arbeid.
Dagens kilder for statistikk er en rekke ulike registre, som ofte ikke har statistikk som formål, men som er saksbehandlerverktøy for håndheving av ulike lover og forskrifter. Formål er knyttet til plan- og bygningsloven, kulturminnevern, skattlegging av bygg og boliger og tildeling av ulike offentlige tjenester (f.eks. vann, avløp, renovasjon, energimerking og nødplakater).publishedVersio
Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Indikatorer beregnet for Skoleporten 2019
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.
Skolebidragsindikatorer vil fra og med 2019 bli publisert årlig i Skoleporten. Skoleporten administreres av Utdanningsdirektoratet, men indikatorene er beregnet av SSB. Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av datagrunnlag og beregningsmetode for indikatorene som er levert til Skoleporten for de sammenslåtte årgangene 2014 og 2015, 2015 og 2016, 2016 og 2017, 2017 og 2018, og gir svar på en del sentrale spørsmål knyttet til presentasjon, tolkning og omfang av indikatorene.
Indikatorene bygger på samme type data og beregningsgrunnlag som i SSB Rapport 2017/02, men med litt ulikt valg av skala og presentasjonsform.
I tråd med SSBs Rapport 2017/2 viser også indikatorene beregnet for perioden for de nyeste årgangene en stabilitet over tid som er på linje med funn i tidligere internasjonale studier.publishedVersio
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2017
Get PDFVi beskriver i denne rapporten situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2017. Tall for flyktninger sammenliknes med hele befolkningen i alderen 15-66 år. Familieinnvandrede til flyktninger er inkludert i flyktninggruppen.
I 4. kvartal 2017 var det i alt registrert 95 548 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 48,5 prosent blant flyktningene i alderen 15-66 år. I hele befolkningen i samme alder lå andelen sysselsatte på 71,5 prosent, dvs. en forskjell i sysselsettingen på 23 prosentpoeng. Flyktninger hadde en økning i sysselsettingen på 1,1 prosentpoeng siden 2016, mens det i befolkningen totalt var en oppgang på 0,5 prosentpoeng.
Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene. Mange av disse nyetablerte deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor i stor grad utenfor arbeidsstyrken. De som har en botid på 4 -6 år har 46 prosent sysselsatte, mens flyktninger med botid på 7-19 år har en sysselsetting fra 52 til 56 prosent. Blant dem med 20 års botid og mer ligger sysselsettingen litt i overkant av 60 prosent.
Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad i alle grupper av flyktninger. Vi ser f.eks. at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom 4 og 9 år. Blant noen utvalgte landgrupper ser vi dessuten at flyktninger fra Eritrea, Myanmar, Etiopia og Afghanistan har et høyere sysselsettingsnivå i botidsgruppene over 4 år enn de fra Somalia, Irak, Syria og Russland.
Alder ved bosetting har også mye å si for sysselsettingsnivået. Vi ser f. eks. at gruppene som bosatte seg da de var under 16 år, har en sysselsetting på mellom 70 og 74 prosent når de har bodd mer enn 20 år i Norge.
Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Personer med kun grunnskole har desidert minst andel sysselsatte, uavhengig av flyktningbakgrunn. Da over halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge har derimot en sysselsetting tett opptil hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Mange av disse flyktningene har innvandret i ung alder.
Da flyktninger har flere nykommere på arbeidsmarkedet enn befolkningen i alt, er andelen registrerte arbeidssøkere en del høyere, 5,4 mot 2,0 prosent. Dessuten deltar 9,8 prosent av flyktningene i introduksjonsprogrammet og 9,1 prosent i ordinær utdanning. Når andelen som er i arbeid føyes til, har flyktninger i alt 72,8 prosent i arbeidsstyrken eller under utdanning (inkl. introduksjonsprogrammet) mot 82,7 prosent i hele befolkningen 15-66 år, m.a.o. en differanse på 9,9 prosentpoeng.
67,5 prosent av de sysselsatte flyktningene var i heltidsarbeid. Tilsvarende andel blant sysselsatte i hele befolkningen var 78,3 prosent. Hos flyktninger er andelen i heltidsarbeid til en viss grad proporsjonal med sysselsettingsnivået. Det vil si at gruppene med lavest sysselsetting også har færrest i heltidsarbeid, og at botid spiller en rolle her.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Får de som har rett på det bostøtte? Kjennetegn ved faktiske og potensielle bostøttemottakere
Get PDFMottar husholdningene som har rett på det bostøtte? Bostøtteordningen skal sikre at husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter skal få et egnet sted å bo. Man er altså kvalifisert dersom inntektene er svært lave og boutgiftene er tilstrekkelig høye. Kun skattbare inntekter inkluderes i denne beregningen, mens skattefrie inntekter som f.eks. sosialhjelp ikke er inkludert. Det er en øvre grense på boutgiftene man får dekket. For leietakere er det først og fremst husleie som er en godkjent boutgift, mens det først og fremst er renter og avdrag og felleskostnader eller kommunale avgifter som regnes som utgift for eiere i denne sammenhengen. Noen grupper er utelukket fra å motta bostøtte. Den største av disse gruppene er studenter. De som søker bostøtte blir vurdert langs disse retningslinjene, men søker alle berettigede?
I denne rapporten blir det laget tre anslag på bostøtteberettigede i 2016. I det første anslaget brukes kun inntektene i beregningen av hvem som er berettiget. Grunnen til dette er at vi ikke har sikker informasjon om boutgifter for hele befolkningen. Anslaget gir et anslag på hvor mange som ville være berettiget om ikke boutgift hadde vært et kriterium i innvilgelse av bostøtte. I det andre anslaget estimerer vi likevel boutgifter basert på informasjon fra levekårsundersøkelsen EU-SILC. Mange av husholdningene som kvalifiserer til bostøtte etter disse anslagene har svært lav inntekt av flere grunner. Noen av disse kan ha oppholdt seg i Norge kun deler av året og ha inntekter fra utlandet som vi ikke kjenner til. Andre kan ha utvandret uten at det har blitt registrert. For å ta hensyn til dette lager vi et tredje anslag, der vi sier at husholdninger med samlet inntekt under 50 000 kroner ikke inngår i våre beregninger.
Ifølge anslag 1 ville 163 000 husholdninger kunnet fått bostøtte i 2016 om bare inntektskravet var tellende. Dette var 6,9 prosent av alle husholdninger. 143 000, eller 6,1 prosent, ville kvalifisere etter anslag 2, mens 123 000 eller 5,2 prosent ville kvalifisere etter anslag 3. 128 000 husholdninger fikk bostøtte i 2016. Nesten 60 prosent av bostøttemottakerne var regnet som berettiget i alle tre av våre anslag, men det var en betydelig andel som ikke var kvalifisert på noen av våre kriterier og likevel fikk bostøtte. Halvparten av husholdningene som var kvalifisert ifølge anslag 1 hadde fått bostøtte. Andelen bostøttemottakere var noe høyere blant dem som kvalifiserer etter anslag 2 og 61 prosent blant dem som kvalifiserte ifølge anslag 3. Avvikene oppstår bl.a. fordi Husbanken har lagt inntekter fra tidligere år til grunn for innvilgelse og på grunn av avvik i husholdningssammensetningen. Det viser at også at et betydelig antall antakelig ville fått bostøtte om de hadde søkt.
Det er særlig blant husholdningene som tjener aller minst vi finner mulige bostøtteberettigede som ikke har mottatt ytelsen. Nesten halvparten av husholdningene som kvalifiserer uten å ha mottatt bostøtte har yrkesinntekt som viktigste inntektskilde. Dette er særlig aleneboende som har så lav yrkesinntekt at de ifølge våre kriterier kvalifiserer til støtten. Også blant aleneboende pensjonister er det mange som kvalifiserer uten å ha fått bostøtte. Andelene som både har fått og kvalifiserer til bostøtte er likevel størst blant husholdninger som har andre overføringer som viktigste inntektskilde.
Mange enslige med barn kvalifiserer også til bostøtte. Det er i de mest sentrale kommunene vi finner flest kvalifiserte og Oslo har størst andel bostøtteberettigede av de store kommune. Leiere og husholdninger med innvandrere har også klart større andel som mottar bostøtte enn eiere og husholdninger uten innvandrere. Det er også klart større andel beregnede bostøtteberettigede blant vanskeligstilte på boligmarkedet enn ikke vanskeligstilte.Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)publishedVersio