Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Problematic response margins in the estimation of the elasticity of taxable income
Get PDFThe elasticity of taxable income (ETI) holds the promise of representing a summary measure of tax efciency costs, which means that further information about the behavioral components of the ETI is not required for its use in tax policy design. However, since there are response margins that can cause biases in the estimation of the elasticity, this paper warns against neglecting information about the composition of the behavior summarized by the ETI. When using responses of the Norwegian self-employed to the tax reform of 2006 for illustration, we discuss how three diferent response margins relate to the overall ETI: working hours, tax evasion and shifts in organizational form. We provide empirical illustrations of efects of each of these margins and argue that the standard procedure for estimating the ETI produces a biased estimate due to the organizational shift margin.acceptedVersio
Utredning av ny levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse
Get PDFPersoner med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap.
Det mangler mye faktakunnskap om levekårene til personer med funksjons-nedsettelse. Norges tilslutning til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD (FN, 2008), har også utløst behov for ny og mer detaljert statistikk.
Eksisterende levekårsstatistikk er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser, og ikke innrettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelse. Gjennom 2018 og 2019 har Statistisk sentralbyrå derfor gjennomført et prosjekt for å vurdere om offentlige registre kan brukes til å identifisere personer med funksjonsnedsettelse. Man kan så lage levekårsstatistikk for tydelig avgrensede grupper ved hjelp av andre kilder som utdanning, inntekt, arbeidslivstilknytning, boligforhold m.m., på samme måte som dagens levekårsstatistikk for hele befolkningen.
Det eksisterer ikke et eget register over personer med funksjonsnedsettelser. Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet. Populasjonen i levekårsstatistikken for personer med funksjonsnedsettelse avgrenses derfor til: Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen.
Til å lage populasjonen har følgende registre vært benyttet: Utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene. Stønadsregistrenes diagnosedata har vært viktige for å kunne identifisere personer med funksjonsnedsettelse som er under 18 år eller som i liten grad benytter tekniske hjelpemidler.
Funksjonsnedsettelse kan grovt deles inn i bevegelseshemming, utviklings-hemming, synshemming, hørselshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser. Personene dette gjelder kan i ulik grad gjenfinnes i de tilgjengelige registre. En sammenlikning med estimater av populasjonen fra andre kilder, indikerer at personer med bevegelseshemming og utviklingshemming er mest fullstendig dekket av registrene. Andelen av personer med varig hørsels¬hemming, syns¬hemming eller psyko-sosiale funksjonsnedsettelser som finnes registrene, er så liten at levekårsstatistikk om disse gruppene vil ha begrenset statistisk verdi. Tilgang til ytterligere diagnoseinformasjon fra flere registre vil trolig gjøre den registerbaserte statistikken mer fullstendig i forhold til populasjonen. Det samme gjelder muligheten til å differensiere funksjonsnedsettelse etter alvorlighetsgrad.
I 2020 vil Statistisk sentralbyrå publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig
Environmental Sustainability Perspectives of the Nordic Diet
Get PDF"The Nordic diet” is an umbrella term that compasses any interpretation that combines Food-Based Dietary Guidelines (FBDGs) with local Nordic foods. The five Nordic countries have collaborated on Nordic Nutrition Recommendations for forty years, including FBDGs, so their national guidelines are similar. The countries also share similar public health issues, including
widespread nonconformity to the guidelines, although in different ways. The aim of this concept paper is to discuss environmental sustainability aspects of the Nordic diet, describe the status of and make suggestions for the inclusion of sustainability in future work on the Nordic diet. We exploit the sustainability–health synergy. A food intake more in line with the current FBDGs, which emphasises more plant-based and less animal-based foods, is necessary for high environmental sustainability. In turn, sustainability is an important motivator for health-promoting dietary shifts. Policy development requires long-term efforts. Since the Nordic diet can be considered a further
development and improvement of old, traditional diets, there is huge potential to formulate a Nordic diet that benefits both human and planetary health. It is time for concerted engagement and actions—a new Nordic nutrition transition."publishedVersio
Implementering av grunn i inntekts- og kapitalregnskapet
Get PDFDette prosjektet har hatt som formål å forbedre beregningene som gjøres av leie av grunn, samt kjøp og salg av grunn på tvers av sektorer og type grunn.
Inntekts- og kapitalregnskapet (IKR) viser alle inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital grunn. Regnskapet deler økonomien i sektorer, og beskriver transaksjoner mellom disse. Grunn er i nasjonalregnskapet definert som ikke-produsert kapital og er derfor ikke en del av realregnskapet, hvor kun produsert kapital inngår. Endringer i beholdningen av grunn innen hver sektor i en periode skal være gitt ved kjøp og salg, samt volumendringer og omvurderinger av grunn. IKR har til nå manglet beholdningsstørrelser for grunn, samt hatt ufullstendige tall for kjøp og salg av grunn. I tillegg har det ikke vært beregnet tall for leie av grunn som er konsistente med tallene for leie av bolig og næringseiendom i realregnskapet. I realregnskapet finnes kun tall på leiekostnader av produsert kapital, som betyr at leie av grunn fjernes fra kostnadene. Dersom resultatene fra prosjektet implementeres, kan det også føre til mindre endringer i leieinntektene og -kostnadene i realregnskapet.
Dette prosjektet har hatt som formål å forbedre beregningene som gjøres av leie av grunn, samt kjøp og salg av grunn på tvers av sektorer og type grunn. De nye beregningene skal også sikre at tallene harmonerer med beholdningstallene som beregnes i et eget produksjonsløp. Med årlige tall på beholdninger av grunn, er det nødvendig med en dekomponering av verdiendringen på henholdsvis transaksjoner, omvurderinger og volumendringer.
Nye kilder har blitt tatt i bruk for å øke kvaliteten på beregningene, samt dekke flere sektorer enn tidligere. Primært er dette arealbruksstatistikk og tinglysnings-statistikk. Ved å benytte de nye kildene ble det også funnet støtte for den eksisterende fordelingen av leiekostnader på henholdsvis bygg og grunn, på 95/5 prosent fordeling. Det har også blitt utformet et system for å kunne gjøre disse beregningene til den årlige publiseringen av IKR
Arbeidsgrupperapporter 2019. KOSTRA
Get PDFNotater 2019/30 er den siste rapporten fra KOSTRAs arbeidsgrupper som publiseres, senere rapporter arkiveres kun internt.Dette notatet omfatter rapporter fra KOSTRAs arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og vedlikehold av rapporteringsinnholdet av statistikk. Representantene i arbeidsgruppene er fra Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle fagdepartementer, KS (Kommunenes Sentralforbund) og ev. andre brukere.
Implementering av forslagene vil omfatte statistikkåret 2019 i 2020, etter at rapportene blir gjenstand for behandling høsten 2019.publishedVersio
Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon – tredje runde (NorLAG3). Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2017 den tredje runden med datainnsamling for den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG3) på oppdrag fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
NorLAG er en studie av midtlivet og eldre år i Norge. Formålet med studien er å få økt kunnskap om livet etter fylte 40 år. Fokus er på sentrale livsområder som arbeid og pensjonering, familie og generasjoner, helse og omsorg, mestring og livskvalitet.
NorLAG er en longitudinell studie som gir økt kunnskap om variasjon og endring i sosial deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livet ved å studere atferd og overganger på sentrale livsområder. Det har vært to runder med datainnsamling tidligere – første gang i 2002/2003 og andre gang i 2007/2008. I tredje runde ble alle som var 50 år eller mer og hadde deltatt i minst en av de tidligere rundene kontaktet.
Det var til sammen 9 330 respondenter i utvalget. Hundre av disse ble tilfeldig trukket ut til å delta i en forundersøkelse. Utvalget i hovedundersøkelsen var dermed på 9 230 respondenter. Respondentene skulle først delta i et om lag 30 minutters telefonintervju. I etterkant fikk de tilsendt et selvutfyllingsskjema som de kunne velge å fylle ut enten på web eller papir. Det ble totalt gjennomført 6 099 telefonintervju. Dette utgjør 68 prosent av bruttoutvalget. Selvutfyllingsskjemaet ble besvart av 4 461 personer, noe som tilsvarer 73 prosent av de som fikk tilsendt skjema. Det var på forhånd knyttet spenning til hvor stor andel vi ville få svar fra på web, gitt at personene som skulle svare var fra 50 til 95 år. Blant de som svarte på selvutfyllingsskjemaet, svarte 81 prosent på web og 19 prosent på papir.
Telefonintervjuskjemaet er tilpasset livssituasjonen til den enkelte respondent. I intervjuet brukte vi derfor både informasjon fra register som SSB har tilgang til og informasjon fra tidligere runder av NorLAG. I tillegg til informasjon om respondenten selv, ble det koblet på registerinformasjon om foreldre, barn og partner. Det ble også koblet på en stor mengde registerinformasjon i etterkant av intervjuingen, hovedsakelig om utdanning, inntekt, formue, trygd og stønader.publishedVersio
Sykepleieres arbeidssted og nyutdannede sykepleieres tilknytning til arbeidslivet
Get PDFRiktig og god bemanning er en forutsetning for et velfungerende helsevesen. Nye behandlingsmuligheter, flere eldre og høyere levealder i befolkningen vil øke behovet for helsepersonell i fremtiden. Sykepleiere er en av personellgruppene det vil bli sterkest etterspørsel etter. For å rekruttere og beholde flere sykepleiere i helsetjenesten, trenger vi mer kunnskap om hvem som blir sykepleiere og hvilke valg de tar underveis i arbeidskarrieren.
Rapporten beskriver sysselsettingssituasjonen blant sykepleiere i Norge i 2016, og nyutdannede sykepleieres tilknytning til arbeidsmarkedet i tiden etter fullført utdanning. Målet er å avdekke trender som kan gi bedre forståelse for dagens og fremtidens tilbud av sykepleiere. I analysens første del studerer vi arbeidsmarkedssituasjonen blant alle sysselsatte sykepleiere i 2016. I analysens andre del bruker vi sykepleiere som avsluttet utdanningen i 2005, 2009 og 2013 for å sjekke status på arbeidsmarkedet i tiden etter fullført utdanning.
Rapporten viser at det var sysselsatt 111 036 sykepleiere i Norge i 2016. 85 prosent av disse jobber i helsetjenesten, mens 15 prosent jobber i andre næringer. Innenfor helsetjenesten jobber de fleste i spesialisthelsetjenesten. To av tre jobbet heltid, og en av tre hadde videreutdanning. Den vanligste videreutdanningen er anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleier, som 15 prosent har.
I 2005 ble det utdannet 3 646 sykepleiere i Norge. Blant de av disse som var yrkesaktive i 2016, jobbet 88 prosent i helsetjenesten og 12 prosent i andre næringer. Regner vi med de som ikke er yrkesaktive, var det samlet sett en av fem som ikke jobbet i helsetjenesten i 2016. Syv av ti jobbet heltid, og 38 prosent hadde videreutdanning. De fleste starter karrieren sin i spesialisthelsetjenesten, men etter noen år i arbeidslivet er det vanligst å jobbe i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Sammenligningen av arbeidssituasjonen blant utdannede sykepleiere fra 2005, 2009 og 2013 tre år etter fullført utdanning, viser at andelen yrkesaktive som jobber i helsetjenesten har økt over tid. Samtidig er andelen utenfor arbeidslivet redusert.
Samtidig viser rapporten at både alder og arbeidserfaring har betydning for om en sykepleier jobber i helsetjenesten eller ikke. Yrkesprosenten blant alle sykepleiere i 2016 er synkende med økende alder. Blant sykepleiere utdannet i 2005 avhenger yrkesprosenten i tiden etter fullført utdanning av både alder og arbeidserfaring. Sykepleiere med mer erfaring jobber i mindre grad i helsetjenesten enn sykepleiere med kortere erfaring i samme aldersgruppe.publishedVersio
Helsefagarbeideres arbeidssted og nyutdannede helsefagarbeideres tilknytning til arbeidslivet
Get PDFNødvendig og tilstrekkelig bemanning er en forutsetning for et velfungerende helsevesen. Nye behandlingsmuligheter, flere eldre og høyere levealder i befolkningen, vil øke behovet for helsepersonell i fremtiden. Helsefagarbeidere er en av de personellgruppene det vil bli sterk etterspørsel etter i tiden som kommer. For å rekruttere og beholde flere helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten, trenger vi mer kunnskap om hvem som utdanner seg som helsefagarbeidere og hvor disse arbeider.
Rapporten beskriver dekningen av helsefagarbeidere i Norge i 2016, og belyser nyutdannede helsefagarbeideres tilknytning til arbeidsmarkedet en tid etter fullført utdanning. Målet er å avdekke trender som kan gi bedre forståelse av dagens og fremtidens tilbud av personell med utdanning i helsefag.
I første del av analysen studerer vi arbeidsmarkedssituasjonen blant alle sysselsatte helsefagarbeidere i 2016. I andre del av analysen omtaler vi helsefagarbeidere som avsluttet utdanningen i 2005 og 2013, for å sjekke hvilken arbeidslivstilknytning de har en tid etter fullført utdanning.
Situasjonsbildet for 2016 viser at helsefagarbeidere er et kvinnedominert yrke. Menn utgjør knappe 4 prosent av alle helsefagarbeidere. Videre var mer enn halvparten av alle sysselsatte helsefagarbeidere over 45 år, samtidig som andelen helsefagarbeidere under 30 år lå på 10 prosent.
Det var sysselsatt 89 778 personer med helsefagarbeiderrelatert utdanning (helsefagarbeiderutdanning og de tidligere omsorgsarbeider- og hjelpepleierutdanningene) i 2016. Det tilsvarer 74 prosent av alle med registrert helsefagarbeiderrelatert utdanning dette året. De fleste helsefagarbeidere jobbet i helse- og omsorgstjenesten, hvorav 70 prosent var ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mens knappe 8 prosent jobbet i spesialisthelsetjenesten. To av tre helsefagarbeidere jobbet i deltidsstilling.
I 2016 stod 26 prosent av alle med helsefagarbeiderrelatert utdanning utenfor arbeidslivet. Varig uførepensjonering var årsaken til at om lag 12 000 av dem ikke var i jobb. Blant helsefagarbeidere i alderen 45 til 59 år mottok 10 prosent uførepensjon.
Blant alle sysselsatte helsefagarbeidere i 2016, var 12 000 innvandrere. Litt over halvparten av innvandrerne fikk sin utdanning i Norge, mange av dem fra Thailand og Filippinene. De som kom til Norge ferdig utdannet var i hovedsak fra Filippinene og Sverige.
Det har blitt gjennomført noen endringer i utdanningsløpet for helsefagarbeidere i 2006, og da spesielt i kjølvannet av Kunnskapsløftet. Utdanningens innhold og varighet, samt sammensetting av teori og praksis, er forskjellig for de to utdanningskullene vi har sammenlignet – hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i 2005 og helsefagarbeidere i 2013. Disse endringene kan ha påvirket både alderssammensetningen på 2013-kullet og helsefagarbeidernes arbeidsvalg tre år etter fullført utdanning.
Sammenligningen av de to utdanningskullene viser at andelen yngre helsefagarbeidere økte for 2013-kullet, samtidig som færre voksne over 25 år utdannet seg til helsefagarbeidere. Flere valgte en jobb innenfor helse- og omsorgstjenesten, samtidig som større andel jobbet deltid.HelsedirektoratetpublishedVersio
Smart hedging against carbon leakage
Get PDFPolicy makers in the EU and elsewhere are concerned that unilateral carbon pricing induces carbon leakage through relocation of emission-intensive and trade-exposed industries to other regions. A common measure to mitigate such leakage is to combine an emission trading system (ETS) with output-based allocation (OBA) of allowances to exposed industries. We first show analytically that in a situation with an ETS combined with OBA, it is optimal to impose a consumption tax on the goods that are entitled to OBA, where the tax is equivalent in value to the OBA-rate. Then, using a multiregion, multi-sector computable general equilibrium (CGE) model calibrated to empirical data, we quantify the welfare gains for the EU to impose such a consumption tax on top of its existing ETS with OBA. We run Monte Carlo simulations to account for uncertain leakage exposure of goods entitled to OBA. The consumption tax increases welfare whether the goods are highly exposed to leakage or not, and can hence be regarded as smart hedging against carbon leakage.Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy (CREE) Research Council of Norway through CREE.publishedVersio
Rentebegrensningsregelen. En empirisk evaluering
Get PDFForskjeller i skattesatser på tvers av land gir multinasjonale selskaper mulighet til skatteunngåelse ved å flytte overskudd til land med lavere skatterater.
En måte å gjøre dette på er ved å låne penger fra et nærstående selskap i et land med lavere skatt, for dermed å flytte overskudd fra Norge til et land med lavere skatt og minimere skattebyrden ettersom slike rentekostnader kommer til fratrekk før skatt beregnes. I et forsøk på å begrense slik skatteunngåelse innført Norge i 2014 den såkalte rentebegrensningsregelen, som begrenser selskapenes mulighet til å fradragsføre slike interne rentekostnader dersom de overskrider en andel av bedriftens resultat før skatt.
Denne rapporten tar sikte på å evaluere effektene av denne regelen på bruk av interngjeld, skatteinntekter og omfanget av overskuddsflytting. Ved hjelp av rike registerdata fra bedriftenes næringsoppgaver og skattemeldinger samt unike data fra skjema for rentebegrensning mellom nærstående beskriver vi deskriptive trender i interne rentekostnader som blir omfattet av rentebegrensningsregelen, herunder i hvilke land selskapene som yter slike lån er lokalisert. Vi finnner at en relativt stor del av rentekostnadene som er omfattet av regelen er betalt til nærstående parter i Norge, og kan dermed ikke ha vært brukt som et ledd i overskuddsflytting.
Videre bruker vi en generalisert difference in differences-modell for å forsøke å isolere kvasi-eksperimentell variasjon i hvilke selskap som var utsatt for regelen da den ble innført. Resultatene tyder på at regelen har ført til en dramatisk nedgang i bruken av interngjeld og rentekostnader betalt på slik gjeld blant selskaper som blir rammet av regelen sammenlignet med tilsvarende selskaper som ikke ble det. Dette har i sin tur økt skattbart overskudd og innbetalt skatt, og dermed økt skatteprovenyet med anslagsvis 2,5 milliarder kroner per år de første par årene etter at regelen ble innført. Dette ser ikke ut til å ha gått på bekostning av investeringer eller profitabilitiet i disse selskapene.
Til slutt sammenligner vi responsen på rentebegrensningsregelen blant selskaper med tettere tilknytning til selskap i lavskatteland med selskap uten slik tilknytning. Resultatene kan tyde på at effekten av rentebegrensningsregelen er noe mindre blant selskaper som ser ut til å ha større mulighet til å drive overskuddsflytting. Dette kan skyldes at disse selskapene har andre mekanismer for å drive overskuddsflytting som substituerer for interngjeld. På tross av dette er det også i denne gruppen positive effekter på skatt. Regelen ser dermed ut til i noen grad å ha motvirket internasjonal overskuddsflytting som helhet