Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Early Childcare and Cognitive Development: Evidence from an Assignment Lottery
Get PDFYoung children are thought to be vulnerable to separation from their primary caregiver. This raises concern about whether early childcare enrollment may harm child development. We use childcare assignment lotteries to estimate the effect of enrollment at age 1–2 on cognitive development in Norway. Estimates show significant gains in language and mathematics at age 6–7 and a substantial drop in scores below publicly set thresholds for low performance. Across subsamples, we find a pattern of stronger effects on underperforming groups. We find little support for childcare quality or family income as drivers of our results.The project received financial support from the Norwegian Research Council (grants
212305 and 236947). The project is also part of the research activities at the Center for
the Study of Equality, Social Organization, and Performance (ESOP) at the Department of Economics, University of Oslo. ESOP is supported by the Research Council of Norway (grant 179552).publishedVersio
What Causes the Child Penalty? Evidence from Same Sex Couples and Policy Reforms
Get PDFWomen experience significant reductions in labor market income following the birth of children, while their male partners experience no such income drops. This “relative child penalty” has been well documented and accounts for a significant amount of the gender income gap.
In this paper we do two things. First, we use a simple household model to better understand the potential mechanisms driving the child penalty, which include gender norms around child care, female preferences for child care, efficient specialization within households, and the biological cost of giving birth. The model, combined with the estimated child penalties for heterosexual and same sex couples, suggests that the child penalty experienced by women in heterosexual couples is primarily explained by female preferences for child care and gender norms, with a smaller contribution due to the biological costs of giving birth. Second, we provide causal estimates on the impact of two family policies aimed at reducing the relative child penalty: paternity leave and subsidized early child care. Our precise and robust regression discontinuity results show no significant impact of paternity leave use on the relative child penalty. Early subsidized care seems to have more promise as a policy tool for affecting child penalties, as we find a 25% reduction in child penalties per year of child care use from a large Norwegian reform that expanded access to child care
For whom are cities good places to live?
Get PDFThis work was supported by the Research Council of Norway grant number 255509.We use survey data to examine whether there are some sociodemographic groups that particularly value the amenities that cities provide. We find that young, single and childless persons and young men with tertiary education are relatively more satisfied with urban areas as place of residence. Being single is more important for women's appraisal of places, while having children matters more for men’s preferences. There is a high degree of agreement between sociodemographic groups on whether a particular amenity represents an urban amenity or an urban disamenity. Higher education, public transportation, culture, leisure activities and shopping opportunities are urban amenities, whereas other public services, safety, living conditions for children and outdoor recreation are urban disamenities.publishedVersio
Stortingsvalgundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStortingsvalgundersøkelsen ble gjennomført høsten 2017. Formålet med undersøkelsen var å beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant befolkningen. Stortingsvalgundersøkelsen 2017 finansieres av institutt for samfunnsforskning (ISF).
Til undersøkelsen ble det trukket 3 200 personer mellom 18 og 79 år fra Folkeregisteret. Halvparten av disse var også med i utvalget til Stortingsvalgundersøkelsen 2013. Resten ble trukket nye i år.
Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinert telefon-, besøks- og webundersøkelse. Vi oppnådde intervju med 61,8 prosent av utvalget. De viktigste årsakene til at vi ikke fikk svar fra alle, var at en del personer ikke ønsket å være med samt at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden.publishedVersio
Marginal abatement costs under EU’s effort sharing regulation : A CGE analysis
Get PDFNorway intends to join the EU’s proposed Effort-Sharing Regulation (ESR) that regulates the emission sources outside the EU Emission Trading System (ETS) – henceforth the NETS sectors. The NETS sectors include domestic transport, agriculture and households, among others, and account for almost 60% of total EU greenhouse gas (GHG) emissions. This analysis estimates the projected 2030 marginal abatement costs (MACs) for reducing CO2 emissions in EU.
The proposed ESR provides several flexibility mechanisms. The analysis assumes full, efficient buying and selling opportunities across borders. Flexibilities proposed vis-á-vis the ETS and vis-á-vis the Land Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) sector are varied. This analysis quantifies the MACs under different assumptions about these flexibility mechanisms, about the reference emissions and about the abatement of other greenhouse gases (non-CO2 GHGs). The basic scenario assumes proportional abatement of all GHGs, disregards flexibilities proposed vis-á-vis the ETS and LULUCF sectors and results in a 9% CO2 cut in the NETS sectors from the 2030 reference scenario in EC (2016). 11 other different combinations of assumptions leave us with cuts between 4% and 18%.
Based on the scenarios, we have estimated the MACs for the NETS sectors by means of the global Computable General Equilibrium model SNOW. It can be used to assess the marginal costs for meeting different levels of an emission reduction target in the EU. The resulting MAC estimates are in the range of 25–158 €/t CO2. These moderately low costs partly reflect the relatively low remaining abatement commitments on top of reference projections provided by the European Commission (EC, 2016) and the member states (EU, 2017b). The estimated MAC curve is convex, implying that increasing the abatement ambition in NETS increases the MAC relatively more. To address uncertainty, sensitivity analyses of alternative assumptions and comparisons with related scenarios in other analyses are performed. The SNOW scenarios are within the range of previous findings, and sensitivity analysis indicates relatively small impacts of alternative parameter choices when emission reductions are relatively small, as in the basic scenario.
We have analysed two scenarios in detail: the basic 9% scenario and the scenario representing the largest abatement of CO2, the 18% scenario. The MACs of abating 9% and 18% in NETS amount to 64 €/t CO2 and 158 €/t CO2, respectively. In both these scenarios we see that the Transport sector and Household sector reduce their emissions less than the average for NETS, while the Primary and the Other industries cut correspondingly more. Comparing the two scenarios reveals that the composition of the abatement across sectors is insensitive to the level of the abatement ambition. We also find that more than 90% of the abatement is due to increased energy efficiency and fuel switching within the sectors; the remaining mitigation is attained by downscaling production in the sectors.MiljødirektoratetpublishedVersio
Digitalisering i kommunene. Overblikk over tilstanden i 2018
Get PDFI 2018 ble SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten» utvidet til «Bruk av IKT i offentlig sektor» ved å omfatte kommuner og fylkeskommuner i tillegg til statlige virksomheter. Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliseringsprosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet.
Denne rapporten går gjennom hva som ligger i disse begrepene, hvordan de er blitt konstruert, hvilke områder de peker på som har et utviklingspotensial og hvilke problemstillinger hvor det er behov for dypere utforskning. Indikatorene er konstruert på en måte som sier noe om digitaliseringstilstanden i kommunene i forhold til hverandre. Der hvor det er mulig sammenligner vi tilstanden i Kommune-Norge med tilstanden i den statlige sektoren.
Rapporten trekker fram flere aspekter ved digitaliseringstilstanden i KommuneNorge. Under temaet digital prioritering viser rapporten blant annet at en tredjedel av kommunene ikke har en IKT-/digitaliseringsstrategi samtidig som en tredjedel av disse har relativt omfattende IKT-prosjekter. Dette samsvarer dårlig med Difis modellverktøy for en effektiv prosjekt-prioritering, som påpeker at prioriterte prosjekter skal støttes ved hjelp av en strategi. Videre viser rapporten at hvis en kommune først har en IKT-/digitaliseringsstrategi, er det ofte mange områder som blir omtalt i denne. Dette tyder på at strategien er relativt omfattende.
Når det gjelder temaet digital kompetanse viser rapporten at mangelen på kompetanse er en stor utfordring når det gjelder den digitale utviklingen i Kommune-Norge. Hele 42 prosent av kommunene oppgir at nettopp manglende kompetanse i kommunen i svært stor eller ganske stor grad er til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Dette gjelder i større grad de kommunene som bruker mye av interne ressurser for å utføre diverse IKTfunksjoner enn de kommunene som satser mest på eksterne leverandører. I tillegg sier hele 70 prosent av dem som opplever at mangelen på kompetanse er en stor hindring for deres digitale utvikling at de ikke har prøvd å rekruttere ITspesialister. Små kommuner forsøker i mye mindre grad å rekruttere IT-spesialister enn store kommuner. I tillegg merker vi at kommunene som ligger rundt hovedstaden er overrepresentert blant de kommunene som har opplevd problemer med rekrutteringen. Alt dette tyder på at flere kommuner står overfor både finansielle begrensninger og begrensninger på tilbudssiden når det gjelder relevant kompetanse.
Under temaet digital aktivitet finner vi ut at kommunene benytter seg av digitale tjenester i mye høyere grad enn de tilbyr digitale tjenester selv. Samtidig varierer omfanget på bruken av digitale tjenester mye og her finnes det fortsatt et høyt potensial for effektivisering. Dette gjelder særlig tjenester som forsendelse og håndtering av ordrer samt mottak, evaluering og tildeling av kontrakter. Også bruk av skytjenester har et stort utviklingspotensial, da en tredjedel av kommunene her har score «veldig lav». Det er også et fåtall av kommuner som tilbyr avanserte tjenester digitalt. Så på dette området ligger et veldig høyt potensial for videreutvikling.KMDpublishedVersio
Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. Med historiske tabeller over stemmeberettigede og valgdeltakelse 1975-2015
Get PDFI forbindelse med det forestående kommunestyre- og fylkestingsvalget 09/09-2019 mottar SSB mange henvendelser om antall stemmeberettigede i kommunene. De helt nøyaktige oppgavene over antall stemmeberettigede etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandrings kategori foreligger ikke før etter valget og vil bli publisert da. På bakgrunn av et manntall SSB har fått fra Valgdirektoratet per 07/08-2019 kan vi imidlertid fremstille antall stemmeberettigede etter en rekke kjennetegn. Erfaringsmessig er det små avvik mellom det endelige manntallet og manntall som er beregnet i august.
I dette notatet beskrives kort noen utviklingstrekk ved de stemmeberettigede i del 1. I del 2 legges det frem ukommenterte kommunetabeller for stemmeberettigede etter sentrale bakgrunnskjennetegn for årets valg.
Kommune- og regionsreformen fører til de største endringene av kommune- og fylkesgrensene siden 1960-tallet. Det skal velges representanter til 356 kommuneog bystyrer. I 2015 var det 428 kommune- og bystyrer. Antall fylkesting blir redusert fra 18 til 10. De første direkte valgene til fylkestingene skjedde i 1975. Det har også vært endringer av kommunegrenser i perioden 1975 til 2015. I del 3 er det lagt ved historiske tabeller over stemmeberettigede og valgdeltakelse etter kommuner fra 1975 til 2015.
Ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg vil 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett, aldri tidligere har så mange hatt stemmerett i et valg i Norge. 133 av kommunene har under 2 500 stemmeberettigede – ved forrige kommunevalg var det 168. Det er stor variasjon i folketallet i Norges kommuner, og følgelig blir det derfor også stor variasjon i antall velgere i de ulike kommunene. I 2015 var det 50 kommuner med under 1 000 stemmeberettigede, i 2019 er det 37. En større andel bor i folkerike kommuner ved valget i 2019 sammenliknet med 2015. Ved valget nå i høst er mennene i knapt flertall, 50,1 prosent av velgerne er menn. Tidligere var det et knapt flertall av kvinner. I 6 av 10 kommuner er det flest menn. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år. Flere med innvandrerbakgrunn kan stemme.publishedVersio
Efficient Combination of Taxes on Fuel and Vehicles
Get PDFFree Article at IAEE:: http://www.iaee.org/energyjournal/article/3317
http://www.iaee.org/en/publications/init2.aspx?id=0A tax on fuel combined with tax exemptions or subsidies for fuel-efficient vehicles is implemented in many countries to reduce greenhouse gas emissions and other negative externalities from road traffic. This study, however, shows that a tax on fuel should be combined with heavier taxation of fuel-efficient vehicles to curb externalities from road traffic. The tax on fuel is implemented in order to curb externalities linked to both consumption of fuel and road use. A heavier tax on fuel-efficient vehicles prevent motorists from avoiding the road user charge on fuel by purchasing fuel-efficient vehicles.Efficient Combination of Taxes on Fuel and VehiclespublishedVersio
Structural Change and Productivity in the Market Economy of Mainland Norway: 1997-2014
Get PDFBased on a newly compiled Norwegian KLEMS database, this article investigates structural change and productivity in the market economy of mainland Norway for the 1997-2014 period. The findings largely confirm the general trends identified by many other studies. However, detailed sector analyses reveal substantial differences within both goods production and services sectors. In addition, an increased share of skilled labour in value added is found for the total market economy over the entire period, as well as for almost all the sectors, at least for the latter period (2008-2014). For the total market economy, the shares in value added of both software and R&D capital increased, while those of hardware decreased, for the whole period. With a few exceptions, this finding also holds for most of the sectors, at least for the latter period (2008-2014). Finally, test results indicate that the complementarity hypothesis between ICT capital and skilled labour is not supported, but that between Intellectual Property Products (IPP), and esp. R&D capital, and highly skilled labour is supported, implying that intangible assets combined with human capital had been playing an increasingly important role in recent economic growth in Norway.Structural Change and Productivity in the Market Economy of Mainland Norway: 1997-2014publishedVersio
Heterogeneity of the Carnegie Effect
Get PDFPrevious pre-print (pre-refereeing) article published in Discussion Papers No. 853, December 2016, Statistics Norway, Research Department. https://www.ssb.no/forside/_attachment/286151The Carnegie effect is the harm inherited wealth does to a recipient's work effort. Carnegie effect estimates are few, reflecting that such effects are hard to trace. Most previous studies rely on data from limited-size surveys. We use information from administrative data covering the entire Norwegian population, enabling an examination of the heterogeneity of the Carnegie effect. Estimation results show significant reductions in labor supply for recipients of large inheritances. We find that Carnegie effects differ according to transfer size, the recipient's age and eligibility for other transfer programs, and the existence of new heirs in the family chain.submittedVersio