Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal
Get PDFI et prosjekt gjennomført av SSB og NIBIO ble nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015 beregnet til 97 600 dekar. Av dette var 22 prosent knyttet til områder klassifisert som «Bebygd område for landbruk». I hovedsak er det dette arealet som kan knyttes til landbrukets egen nedbygging. Nedbygging av jordbruksareal der formålet er knyttet til jordbruksproduksjon (jordlovens § 9) krever ikke søknad om omdisponering av arealene. Eksempler på dette er driftsbygninger, våningshus og driftsveger i jordbruket. Dette er derfor arealer som ikke blir rapportert inn i KOSTRA (kommune-stat rapportering) over jordbruksareal tillatt omdisponert til andre formål enn jordbruk.
SSB har i dette prosjektet gjort en analyse av nedbygd jordbruksareal på landbrukseiendommer, med spesielt fokus på nedbygginger som kan knyttes til jordbruksproduksjon og som kan betegnes som landbrukets egen nedbygging.
Nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015 på landbrukseiendommer var 47 800 dekar. Av det nedbygde jordbruksarealet i alt var dermed 49 prosent på landbrukseiendom per 2015. Resten var på eiendommer med mindre enn 5 dekar jordbruksareal og mindre enn 25 dekar produktiv skog, eller på eiendommer fradelt fra en landbrukseiendom. Dette kan være utbyggingstomter for boliger, næringsformål, vegformål mv. Det nedbygde jordbruksarealet på landbrukseiendommer kan fordeles på ulike formål. Størst andel gikk til «Bebygd område for landbruk» med 39 prosent. Videre utgjorde «Veg og bane» 21 prosent, «Sports, idretts- og grønne områder» 12 prosent, «Tjenesteytende næringer» 11 prosent, «Boligbebyggelse» 8 prosent, «Fritidsbebyggelse» 2 prosent og «Annen bebyggelse og anlegg» 8 prosent.
Det er områder klassifisert som «Bebygd område for landbruk» som med stor sikkerhet kan knyttes til landbrukets egen nedbygging. Det vil også ligge en del gårdsveger innen klassen «Veg og bane» som vil være landbruksrelatert, men det er ikke mulig å skille ut disse vegene uten å legge ned et betydelig arbeid i metodeutvikling. Disse er derfor ikke med i tall over landbrukets egen nedbygging. Jordbruksareal som er nedbygd innen «Bebygd område for landbruk» utgjorde i alt 18 600 dekar, og kan grupperes etter:
1. Nedbygging av områder med bygninger (11 300 dekar) – dette gjelder bygningens grunnflate, pluss et område rundt bygningen som ikke kan drives som jordbruksareal lenger
2. Nedbygging av områder uten bygninger (7 200 dekar) – dette gjelder gårdstun som utvides til plen, parkeringsplass, lagringsplass eller andre opparbeidede arealer som legges der det tidligere var jordbruksdrift
Av alle bygninger oppført helt eller delvis på jordbruksareal, var 63 prosent innen «Bebygd område for landbruk». Det tilsvarer 15 725 bygninger, der driftsbygninger i landbruket utgjorde 68 prosent. Våningshus og garasjer utgjorde 21 prosent.
På landbrukseiendommer er det bygd ned jordbruksareal hvor formålet er klassifisert til bolig, idrett, industri, veg mv. Det er gjort en vurdering av disse formålene mot det som kan inngå under landbrukets egen nedbygging. En del lagerbygninger tilsvarende om lag 290 dekar klassifisert under andre formål enn «Bebygd område for landbruk» ble vurdert som landbruksrelatert. Nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015 knyttet til landbrukets egen nedbygging ble dermed konkludert til å være 18 870 dekar. Dette arealet blir vurdert som et minimum da gårdsveger og veksthus med fast gulvdekke ikke er inkludert.Landbruks- og matdepartementetpublishedVersio
Gambling with the family silver. Household consumption and saving responses to fiscal uncertainty
Get PDFIn the early 2000s, eight Norwegian energy producing municipalities sold up to ten years of future electricity earnings and let two brokers from Terra Securities make investments on their behalf. In the wake of the 2007 credit crash the municipalities lost up to 80 percent of their assets. This paper uses a difference in difference analysis to show that this tightening of the local government budget, and accompanying uncertainty about future economic outcomes, led to a reduction in private consumption of around 2 percent in 2008. I show that the response is driven by households who are the largest recipients of public services - the young and the elderly. The reduction in consumption is a result of households saving more, and not a direct consequence of changes in their disposable income. I also find that households in the affected municipalities rebalance their portfolios to holding a lower share of risky assets. The results are interpreted as households holding back consumption, and reallocating towards safer assets, until uncertainty regarding fiscal outcomes is resolved.På tidlig 2000-tallet gikk åtte norske vannkraftskommuner med på en investeringsplan med to meglere fra Terra Securities. Meglerne administrerte store investeringer for kommunene, og under kredittkrisen i 2007 tapte de opp mot 80 prosent av de investerte beløpene. Disse tapene kom som en overraskelse på både politikerne og den lokale befolkningen. Siden tapene etter norsk lov måtte dekkes innen fire år, var det gjennom 2008 stor usikkerhet rundt hva konsekvensene ville bli for tjenestetilbud, jobber og videre drift i de rammede kommunene. Mot slutten av 2008 fikk de hardest rammede kommunene innvilget ekstrardinære skjønnsmidler for å kunne opprettholde det lovlig pålagte nivået på tjensteytingen. Dette markerte på mange måter slutten på perioden med usikkerhet, siden det ble etablert at staten ville komme kommunene til unnsetning og ikke tillate for store negative konsekvenser av hendelsen.
Artikkelen studerer hvordan husholdninger tilpasset sitt konsum under perioden hvor den finansielle framtiden til kommunen var preget av usikkerhet. Fra registerdata aggregert til familienivå benyttes informasjon om inntekt og endringer i fomue til å imputere konsum for husholdninger. Ved å benytte et difference-in-difference oppsett, hvor jeg sammenligner husholdninger i de rammede kommunene med husholdninger fra andre vannkraftskommuner med like finansielle- og populasjonskarakteristikker (basert på KOSTRA-klassifisering), finner jeg at det private konsumet i de hardest rammede kommunene falt med om lag 2 prosent. I de tre kommunene som tapte penger, men enkelt klarte å dekke tapene uten å havne under statlig administrasjon eller be om ekstraordinære skjønnsmidler, er det ingen signifikant effekt på konsumet.
Ved å studere kategorier av finansielle eiendeler og inntekt, viser jeg at det er økt sparing, og ikke redusert inntekt, som genererer det reduserte konsumet. Dette er i tråd med tidligere funn av Aaberge, Liu og Zhu (2016) og Giavazzi og McMahon (2012), som studerer lignende hendelser.
Funnene har tydelige implikasjoner for økonomisk politikk i perioder med økt usikkerhet og lavt konsum. Dersom konsumet, og dermed den generelle økonomiske aktiviteten, er lav i en nedgangsperiode preget av usikkerhet, bør myndighetene gjøre det de kan for å skape forutsigbarhet og trygghet. Økonomiske stimulansepakker kan derimot være ineffektive om usikkerheten er høy, da disse vil ha mindre gjennomslag i totalkonsum som følge av at konsumtilbøyeligheten er lav.publishedVersio
Robustness of the Norwegian wage formation system and free EU labour movement: Evidence from wage data for natives
Get PDFNorway experienced a high immigration flow after the EEA directive in 2004 stating workers right to free movement within the European Union and EEA-countries.
There is no clear consensus in the literature on how immigration affects native wages, but some studies using Norwegian micro data have estimated a negative effect of higher immigration for some type of workers. In this paper, to capture that the wage setting is highly coordinated in Norway, we model a system of native wages for three sectors; manufacturing, private service industries and public sector. We estimate that labour immigration has had a negative effect on the attainable wage growth for natives in all three sectors, but that the largest and most direct impact on wages has been in the private service industries. Immigration is found to be exogenous with respect to the parameters of our model of wage formation
Muligheter for statistikk om utsendte arbeidstakere
Get PDFFlere brukere av sysselsettingsstatistikk er interessert i å få tall for utsendte
arbeidstakere. Dette er ansatte i utenlandske foretak som kommer til Norge i
forbindelse med at foretaket har fått oppdrag. I notatet drøftes definisjoner av
gruppen og man går gjennom ulike kilder som gir data om dem. Videre ser vi på
hva internasjonale forordninger om statistikk sier om hvem som skal inkluderes i
ulike statistikker.Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansieringen av arbeidet.publishedVersio
The paradox of the unhappy, growing city: reconciling evidence
Get PDFThis work was supported by the Research Council of Norway grant number 255509This paper attempts to explain why large cities tend to score low on indices of happiness/life satisfaction, while at the same time experiencing population growth. Using Norwegian survey and register data, we show that different population segments are behind these seemingly contradictory attributes of large cities. A minority of highly mobile citizens are satisfied with life in Norway’s biggest city, Oslo, and exhibits positive net in-migration to the city. A majority of less mobile groups are dissatisfied and tend to move out of Oslo, but these flows are too small to determine the overall migration pattern. Our results indicate that the Rosen-Roback framework for analysis of regional quality of life, which builds on the assumption of perfect mobility, is appropriate only for the most mobile segments of the population.publishedVersio
Eurostudent VII. Documentation report
Get PDFThe Eurostudent survey is conducted every three years. The survey is part of the European Eurostudent survey that is being conducted in about 30 European countries. The aim is to obtain knowledge on students’ living conditions. Statistics Norway has previously conducted the survey in 2010, 2013 and 2016.
The 2019 survey is the seventh wave in Europe, and the fifth time Norway has
delivered data to Eurostudent.
Eurostudent VII was conducted as an online survey by Statistics Norway. In total, 24 000 students were sampled to participate in the survey. The sample was drawn in March 2019 and included students registered at higher education institutions in spring 2019. Prior to the data collection, the Division for Education and Culture
Statistics sent a letter to student media with a view to encouraging students to participate.
Data for Eurostudent VII was collected in the period 24 April–12 May 2019. Most respondents answered the questionnaire within the first week of the data collection period.
About 46.5 per cent of the gross sample answered the survey. A total of 1 684 of the respondents were not part of the target group, either because they were not studying this semester, they were distance learning students or PhD-students. The main reason for non-response was due to not being able to contact the respondents.
Also, some respondents did not want to participate in the survey.
Non-response may lead to sample biases. This means that the net sample does not necessarily represent the target group. This report investigates the potential consequences of non-response for characteristics such as sex, age and region.
Deviations were found between the sexes in the gross and net sample. However, the greatest deviations were found in different age groups. Persons aged 30 years and above are underrepresented, whilst younger people are strongly overrepresented. The data are weighted in the analysis in order to correct the deviations.
The data collected is supplemented with registry information.publishedVersio
Hvem etablerer eget foretak? Om etablerere og etableringer i Norge
Get PDFDette notatet presenterer deskriptiv statistikk om etablerere og etableringer i Norge.Videre gjengir vi noen resultater fra sammenlignende internasjonale studier fra OECD og SSB-analyser av jobbstrømmer.
Notatet trekker fram flere aspekter ved etableringspraksis i Norge. Jobbskapingen de senere årene har vært størst i tjenestenæringene. Det er klare kjønnsforskjeller i entreprenørskap, både når man ser på andel etablerere og andel av etablererne som velger organisasjonsformen AS. Kvinner er underrepresenterte langs begge dimensjoner, men det er en tendens til at forskjellene mellom kvinner og menn avtar noe over tid.
Når det gjelder aleneboende er det ingen forskjell mellom etablerere og andre i andelen som har barn. For par er det noe større andel med barn blant etablerere enn andre.
Nedsettelse av kravet til minste aksjekapital for aksjeselskaper i 2011/2012 medførte en kraftig økning i antall etablerere. Det har vært noe overgang fra ansvarlige selskapsformer til AS, men likevel en klar nettoøkning av antall etablerere. Effekten var sterkest for kvinner og yngre etablerere. Blant dem som benyttet seg av anledningen til å starte AS med lav aksjekapital kan man videre observere noe lavere inntekt og formue enn de som starter med større aksjekapital. Til sammen indikerer dette at rasjonering i tilgang på kapital kan være en faktor som begrenser nye bedriftsetableringer.
Forfatterne takker Håkon Frøysa Skullerud for hjelp med programmering og Marina Rybalka for kommentarer.Næring- og fiskeridepartementet (NFD)publishedVersio
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap
Get PDFI september 2018 begynte Statistisk sentralbyrå å publisere Månedlig nasjonalregnskap. I den forbindelse publiseres månedsvekst og såkalt rullerende tremånedersvekst for makroøkonomiske hovedstørrelser. Dette notatet viser en tilnærmet sammenheng mellom månedsveksten og den rullerende tremånedersveksten. Formelen kan bidra til å belyse hvordan månedsveksten og den rullerende tremånedersveksten henger sammen.publishedVersio
Lærere uten pedagogisk utdanning i grunnskolen 2018/2019
Get PDFI denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærere som ikke har fullført en pedagogisk utdanning som er nødvendig for å oppfylle tilsetningskravene jf. opplæringsloven § 10-1 og § 10-2, og forskrift til opplæringsloven § 14-2 og § 14-3. Rapporten ser på hvem disse lærerne er, hvor de underviser, deres aldersfordeling, utdanningsnivå og i hvor stor grad de har faglig kompetanse i kompetansekravsfagene norsk, matematikk og engelsk.
I henhold til forskrift til opplæringsloven skal lærere på barneskolen ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i norsk, matematikk, engelsk, norsk tegnspråk og samisk innen 2025. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene. Frem til 2025 kan lærere som mangler tilstrekkelig fagkompetanse, få dispensasjon.
Selv om ingen av lærerne i dette studiet har fullført en pedagogisk utdanning, har flertallet som underviser i matematikk, norsk eller engelsk fagkompetanse i den betydningen at de har tilstrekkelig antall studiepoeng i faget de underviser i. Fagkompetansen er lavest blant de som underviser i engelsk, og høyest blant de som underviser i norsk. Både for engelsk og matematikk er andelen med fagkompetanse lavest på små skoler. I norsk ser vi at andelen med fagkompetanse er minst både på de største og de minste skolene. Det er noe høyere fagkompetanse på ungdomskoler enn på barneskoler og på kombinerte barne- og ungdomsskoler.
Nesten ni av ti lærere uten tilstrekkelig pedagogisk utdanning har fullført en utdanning på universitet eller høyskole. Over halvparten av disse lærerne har påbegynt, men ikke fullført en pedagogisk utdanning. De fleste har påbegynt en allmennlærerutdanning.
To av tre lærere i grunnskolen uten tilstrekkelig pedagogisk utdanning er ansatt i faste stillinger. Denne høye andelen må likevel ses i sammenheng med at vår populasjon kun inkluderer lærere med stillingsprosent på minst 50 prosent. Sju av ti lærere uten pedagogisk utdanning er kvinner. En høy andel kvinner i denne sammenheng bør ses i lys av det faktum at 75 prosent av samtlige lærere er kvinner. Blant mannlige lærere er andelen uten pedagogisk utdanning noe høyere enn hos kvinner.
Andelen uten pedagogisk utdanning er størst blant de unge lærerne, men det er også i denne aldersgruppen vi finner flertallet av lærere som er i gang med en høyere utdanning.
På småskoletrinnet er det 72 prosent av lærerne som oppfyller kravene om tilsetning på dette trinnet, og 8 prosent har tatt en førskole-/barnehageutdanning etter 2007. I tillegg oppfyller 8 prosent kravene om tilsetning på et høyere trinn. Det er blant de yngste lærerne vi finner den høyeste andelen som ikke oppfyller kravene til tilsetning på småskoletrinnet.
Fagkompetansen på småskoletrinnet varierer veldig mellom fagene, seks av ti har fagkompetanse i matematikk og åtte av ti har fagkompetanse i norsk, men kun tre av ti har fagkompetanse i engelsk.UtdanningsdirektoratetpublishedVersio
Information preserving regression-based tools for statistical disclosure control
Get PDFThis paper presents a unified framework for regression-based statistical disclosure control for microdata. A basic method, known as information preserving statistical obfuscation (IPSO), produces synthetic data that preserve variances, covariances and fitted values. The data are then generated conditionally according to the multivariate normal distribution. Generalizations of the IPSO method are described in the literature, and these methods aim to generate data more similar to the original data. This paper describes these methods in a concise and interpretable way, which is close to efficient implementation. Decomposing the residual data into orthogonal scores and corresponding loadings is an essential part of the framework. Both QR decomposition (Gram–Schmidt orthogonalization) and singular value decomposition (principal components) may be used. Within this framework, new and generalized methods are presented. In particular, a method is described by means of which the correlations to the original principal component scores can be controlled exactly. It is shown that a suggested method of random orthogonal matrix masking can be implemented without generating an orthogonal matrix. Generalized methodology for hierarchical categories is presented within the context of microaggregation. Some information can then be preserved at the lowest level and more information at higher levels. The presented methodology is also applicable to tabular data. One possibility is to replace the content of primary and secondary suppressed cells with generated values. It is proposed replacing suppressed cell frequencies with decimal numbers, and it is argued that this can be a useful method.acceptedVersio