Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The marginal (opportunity) cost of public funds
Get PDFSeveral studies show cases where the Samuelson rule holds, or where the marginal cost of public funds (MCF) equals one within optimized tax systems. The conditions for the original Samuelson rule to hold in these studies are quite restrictive, and MCF measures employed are not consistent with MCF measures employed within real-world cost-benefit tests. The aim of the present study is to remove such restrictive conditions, and to construct a MCF measure designed for real-world costbenefit tests. The study shows that such a MCF exceeds one within optimized tax systems. Hence, the optimal supply of public goods is below the supply obtained by the Samuelson rule. The study further shows that income taxation below optimum requires an even higher MCF to prevent that public goods provision crowd out social security transfers with a higher marginal welfare gain
Who and how many can work from home in Norway? - Evidence from task descriptions
Get PDFThe COVID-19 crisis has forced great societal changes, including forcing many to work remotely (work from home) in an effort to increase social distancing. The ability to work fromhome has long been considered a perk, but we have few estimates of how many are actually able to work from home. This paper attempts to estimate the share of the Norwegian jobs that can be performed remotely by combining register-based labor statistics and the official documentationof the ISCO-08 standard. We find that approximately 39% of Norwegian jobs can be performedat home. The results suggest that the pandemic and the government’s attempts to mitigate thiscrisis may have a quite uneven impact on the population. Those who are already disadvantagedare often less likely to have remote-friendly jobs and thus are hit more severely
Acceptance of national wind power development and exposure: A case-control choice experiment approach
Get PDFDespite a large stated-preference literature on wind power externalities, few SP studies employ a case-control approach to examine whether people´s acceptance of new wind power developments increases or decreases with exposure to and familiarity with wind turbines. Furthermore, the existing studies are inconclusive on this issue. In a case-control discrete choice experiment we measure the level of acceptance in terms of people´s willingness-to-accept compensation for having future landbased wind power developments in Norway; comparing exposed and non-exposed people’s WTA. We find that exposure lowers acceptance. Furthermore, exposed people are also unwilling to pay as much as non-exposed people to increase general domestic renewable energy production (from all sources), and thus have lower acceptance for such renewable energy policy initiatives. After testing for type of exposure, we argue that the inconclusiveness in the literature of how exposure affects acceptance of wind power developments could be due to the fact that impacts considered differs somewhat across studies
Productivity Dispersion and Measurement Error
Get PDFSeveral reasons have been put forward to explain the high dispersion of productivity across establishments: quality of management, different input usage and market distortions, to name but a few. Although it is acknowledged that a sizable portion of productivity dispersion may also be due to measurement error, little research has been devoted to identifying how much they contribute. We outline a novel procedure for identifying the role of measurement error in explaining the empirical dispersion of productivity across establishments. The starting point of our framework is the errors‐in‐variable model consisting of a measurement equation and a structural equation for latent productivity. We estimate the variance of the measurement error and subsequently estimate the variance of the latent productivity variable, which is not contaminated by measurement error. Using Norwegian data on the manufacture of food products, we find that about one percent of the measured dispersion stems from measurement error.acceptedVersio
Public acceptance and willingness to pay cost-effective taxes on red meat and city traffic in Norway
Get PDFThe Norwegian Green Tax Commission proposes inter alia cost-effective taxes on red meat and city traffic to reduce greenhouse gas emissions and local air pollution. Implementation requires public support, but the acceptance of and willingness to pay (WTP) such taxes are not known. We conducted a national survey of the public's acceptance of and WTP the two taxes. The survey instrument showed the reduction in emissions/pollution dynamically for each tax level chosen. Despite survey information about the purpose of the taxes, only 25%, on average, were in favour of their introduction, the rest did not know, had zero WTP, or opposed the taxes. In this respect, preferences for the two taxes are similar. However, on average people are WTP approximately 90% of the cost-effective tax level for red meat, but only about 25%-35% of the tax on city traffic, depending on fuel type. The most important concern in designing environmental policy was to avoid increased economic inequality. Earmarking the tax revenue for environmentally friendly technology increased acceptable tax level for red meat. Earmarking tax revenues for reduced income tax did not increase the acceptability of proposed taxes on neither red meat nor city traffic."acceptedVersio
Scheduled to gain: short- and longer-run educational effects of examination scheduling
Get PDFThis article presents findings concerning the effect of examination timing on
high-stakes exam scores and longer-run outcomes. It shows that random variations in
exam schedules that increase the time students have to prepare have positive effects on
test scores. The effect is highly concave, and stronger for females and in quantitative
subjects. I trace the effects of preparation time into tertiary education outcomes,
fi nding signi cant effects for female students on the extensive and intensive margin.
The paper shows how easily exam scores and, consequently, longer-run outcomes are
affected by a random institutional factor unrelated to student ability.acceptedVersio
SNOW-modellen for Norge. Dokumentasjon av framskrivningsmodellen for norsk økonomi og utslipp
Get PDFDette notatet dokumenterer den rekursivt dynamiske versjonen av SNOW-modellen for norsk økonomi (SNOW-NO).
Denne versjonen av SNOW-NO kan brukes til å framskrive norsk økonomi fra et kalibrert basisår til en tenkt likevekt i hvert år framover ved å gi anslag på eksogene variable og parametere.
SNOW er en modell som er utviklet for langsiktige studier av klimapolitikk og utslippsutvikling. Derfor er det i modelleringen lagt vekt på egenskaper som er viktige for klimapolitikk og utslipp, slik som sektorinndeling, spesifisering av skatter og avgifter, substitusjonsmuligheter osv. Modellen inkluderer utslipp av drivhusgasser (CO2, CH4, N2O, HFK, PFK og SF6), utslipp fra langtransportert forurensning som omfattes av Gøteborg-protokollen (NOx, SO2, NH3 og NMVOC) og utslipp av svevestøv (PM10 og PM2,5)
Effects of extended paternity leave on union stability and fertility
Get PDFLong paternity leaves have the potential for lasting effects on parental unions, potentially reducing specialization and increasing union stability and fertility.
We put these hypotheses to a causal test, using an extension of the Norwegian parental leave father's quota from 6 to 10 weeks as a source of exogenous variation in fathers' leave uptake. We implement a Regression Discontinuity design, using full population data from Norwegian administrative registers of parents of children in a four-month window around the reform (N = 9 757). The reform significantly increased the amount of leave taken by fathers by about three weeks and reduced the amount of leave taken by mothers. Neither union stability, fertility nor his or her subsequent earnings were affected by the reform
Revisjoner i årlig nasjonalregnskap
Get PDFI denne rapporten ser vi på revisjoner som oppstår i arbeidet med det årlige nasjonalregnskapet, fra første foreløpige anslag til endelig publisering. Vi gjør dette ved å sammenstille flere tallstørrelser, deriblant BNP, slik de ble publisert i tre foreløpige versjoner med endelig publiserte årstall for årgangene 1972 til 2016. Formålet med analysen er å avdekke hvorvidt de foreløpige nasjonalregnskapstallene har systematiske skjevheter i forhold til endelige tall, og å gi et bilde av hvor stor usikkerhet det er forbundet med de foreløpige anslagene.
For hele analyseperioden viser resultatene at samtlige tallstørrelser i nasjonalregnskapet har tendert til å bli for lavt anslått i de to første publiserte versjonene sammenliknet med endelige tall. Dette resultatet er forårsaket av årgangene fra 70- og halve 80-tallet. Siden den gang har de foreløpige anslagene i snitt truffet rimelig godt på endelige tall for de fleste tallstørrelser, og det som ser ut til å være igjen av systematiske skjevheter i senere tid kan sies å skyldes enkeltstående årganger med store revisjoner. Bruttoinvesteringer i fast realkapital skiller seg ut som en tallstørrelse med særlig store og påfallende skjevheter, og disse har ikke blitt mindre over tid. Det ser ut til at denne størrelsen tenderer til å ligge omtrent 2 prosentpoeng for lavt i de foreløpige tallene helt frem til endelig
årsanslag. BNP Fastlands-Norge har typisk blitt revidert i størrelsesorden 0,3 til 0,5 prosentpoeng fra foreløpige anslag til endelig publisering.publishedVersio
Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060
Get PDFRapporten anslår hvor mye arbeidsinnsats som vil trengs for å dekke etterspørselen etter helse- og omsorgstjenestene (HO) frem til 2060. I tillegg fremskrives behovet for omsorgsboliger. Fremskrivninger av disse størrelsene er viktige for planlegging av kapasiteten i ulike typer HO-produksjon som i hovedsak er et offentlig ansvar. De er også nødvendige i analyser av offentlige finanser i et langsiktig perspektiv. Beregningsmetoden, som er benyttet flere ganger tidligere, legger særlig vekt på å fange opp kjønns- og aldersavhengigheten i bruken av ulike HO-tjenester. Befolkningen fordeles på grupper definert ved kjønn og ettårig alder. For hver HOtjeneste og hver befolkningsgruppe beregnes årsverk som produktet av tre faktorer: i) årsverk per bruker (standard/produktivitet); ii) brukere per person i gruppen (brukerfrekvens), og iii) antall personer i gruppen. Tallfestingen av faktorene (i) og (ii) er basert på individdata fra ulike registre.
Fremskrivningene kombinerer alternativer i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger fra 2018 med ulike scenarier for i) helsetilstand, ii) tjenestestandard; iii) produktivitet, og iv) ulønnet familieomsorg. I vår «referansebane» kombinerer vi hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene med 1 prosent årlig forbedring av tjenestestandardene, 0,5 prosent årlig arbeidsbesparende produktivitetsvekst, konstant familieomsorg tilsvarende 90 000 årsverk, og et gradvis fall i brukerfrekvensene for personer eldre enn 55 år som følge av antatt forbedring av helsetilstand. Denne bedringen er anslått på grunnlag av fallet i aldersspesifikke dødssannsynligheter i befolkningsfremskrivningene. I referansebanen vokser antall HO-årsverk fra 2017-nivået på vel 310 000 - 13 prosent av alle årsverk i norsk økonomi - til 415 000 i 2035, og videre til 618 000 i 2060 – en dobling av dagens nivå. Vi sammenligner disse anslagene med fremskrivninger i andre studier av samlet sysselsetting. Når man tar hensyn til anslag på positive sysselsettingsvirkninger av pensjonsreformen av 2011, impliserer våre fremskrivninger at HO-produksjonens sysselsettingsandel passerer 15 prosent i 2035 og 22 prosent i 2060. Dersom virkningene av pensjonsreformen nøytraliseres av andre effekter, blir disse andelene henholdsvis 18 og 29 prosent.
Bemanningsbehovet kan bli vesentlig høyere enn i referansebanen hvis utviklingen i helsetilstanden fremover ikke slår ut i reduserte brukerfrekvenser, hvis forskjellen mellom vekstratene for tjenestestandarder og produktiviteten øker, og/eller veksten i antall eldre blir enda sterkere enn i hovedalternativet. Bemanningsbehovet vil vokse saktere ved motsatte endringer i disse faktorene, og hvis familieomsorgen øker.
I våre fremskrivninger øker behovet for omsorgsboliger i takt med antall brukere av hjemmetjenester. I 2017 var det 44 529 beboere i alle typer omsorgsboliger sett under ett. I vår referansebane øker dette til 58 000 i 2035 og til 81 000 i 2060. Veksten i antall beboere i heldøgnsbemannede omsorgsboliger går fra 23 261 i 2017 til 30 000 i 2035 og 42 000 i 2060. Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning må ikke forveksles med Omsorgsplasser med heldøgnsbemanning, som inkluderer plasser på heldøgnsbemannede omsorgsinstitusjoner.
Selv om fremskrivningene avhenger, til dels sterkt, av forutsetninger om usikre forhold, mener vi at det skal mye til for at ikke veksten i antall eldre og forventninger om flere og bedre offentlige HO-tjenester, fører til en betydelig vekst i etterspørselen etter HO-arbeidskraft. Det kan imidlertid bli vanskelig å dekke den anslåtte etterspørselen. Det er særlig to grunner til det: i) Arbeidskraften må i langt større grad enn hittil velge HO-sektoren som arbeidsplass; ii) sammen med vekst i andre offentlige utgifter kan dekking av HO-etterspørselen, kreve høyere skattesatser enn det som får politisk aksept.Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)publishedVersio