Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Holdninger til innvandrere og innvandring 2020
Get PDFI denne rapporten fremstilles resultatene fra årets undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring. De siste årene har undersøkelsene vist stadig mer innvandrervennlige holdninger, og denne trenden fortsetter også i år
Refunding emission payments: Output-based versus expenditure-based refunding
Get PDFWe analyse two mechanism designs for refunding emission payments to polluting firms: output-based refunding (OBR) and expenditure-based refunding (EBR). In both instruments, emission fees are returned to the polluting industry, typically making the policy more politically acceptable than a standard tax. The crucial difference between OBR and EBR is that the fees are refunded in proportion to output in the former but in proportion to the firms’ expenditure on abatement technology equipment in the latter. To achieve the same abatement target as a standard tax, the fee level in the OBR design is higher, whereas the fee level in the EBR design is lower. The use of OBR and EBR may lead to large differences in the distribution of output and costs across firms. Both designs imply a cost-ineffective provision of abatement, as firms put relatively too much effort into reducing emissions through abatement technology compared with reducing output. However, a standard tax may be politically infeasible and maintaining output may be seen as a political advantage by policymakers if they seek to avoid activity reduction in the regulated sector.publishedVersio
Byggekostnadsindeks for boliger: Definisjoner og beregningsmetode. Vektgrunnlag 2019
Get PDFByggekostnadsindeksene for bolig består av indeks for boligblokk, enebolig av tre
og bolig i alt. I tillegg publiseres det en rekke fagindekser med materialindekser for
hvert fagområde og en totalindeks med arbeidskraftkostnader.
Denne publikasjonen dokumenterer kvalitetsforbedringene som har blitt
gjennomført i disse indeksene de siste to årene. De viktigste endringene er
innføringen av Statistisk sentralbyrås kvartalsvise arbeidskraftskostnadsindeks med
forbedringer fra a-ordningen som datagrunnlag for arbeidskraftsomkostningene fra
og med august 2018, samt endringer i vektgrunnlaget med representantvarer fra og
med august 2019
Livskvalitetsundersøkelsen 2020: Dokumentasjonsnotat
Get PDFVåren 2020 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om
livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet. Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet finansierte en øking av utvalget for undersøkelsen.
Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvalitet til den norske
befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper.
Undersøkelsen om livskvalitet bygger på flere års forarbeid for kartlegging av
livskvalitet i Norge. Resultatet av undersøkelsen er dokumentert i et eget notat
(Støren, Rønning & Gram 2020).
Datainnsamlingen ble i sin helhet gjennomført på web. Feltperioden gikk over tre
uker, fra 9-29.mars 2020. Utvalget bestod av 40 000 personer 18 år eller eldre som
var bosatt i Norge. De som var trukket ut mottok e-post eller brev og SMS med
informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema (vedlegg A).
Respondenter brukte i snitt 22 minutter på å svare på skjema. Mediansvartid var på
21 minutter. Undersøkelsen oppnådde en svarprosent på 44 prosent. Blant dem som
fikk invitasjon til å delta per e-post var svarprosenten 48 prosent, og blant dem som
fikk den via brev var svarprosenten 12 prosent. Frafallet var størst blant personer
over 80 år og personer med lav utdanning.
Spørreskjema om livskvalitet inneholder flere indikatorer på subjektive og
objektive komponenter av et godt liv. Undersøkelsen dekker følgende temaer:
generell livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeidsforhold og -miljø, økonomisk
situasjon, bolig og bomiljø, samfunnsforhold, hverdag og fritid. Se vedlegg B for
spørreskjema på bokmål. I tillegg har vi lagt til en del registerinformasjon i
etterkant, blant annet om utdanning, bolig, arbeid og inntekt. Hvilke opplysninger
som ble hentet fra register er beskrevet i kapittel 7.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene aldre,
kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Det største avviket mellom netto- og
bruttoutvalget forekommer når en ser på utdanningsnivå og alder. Respondenter
med universitets- og høyskoleutdanning er overrepresentert, mens de med lav eller
uoppgitt utdanning har en underrepresentasjon. Aldersgruppen 45-66 år er mer
representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. Det er også en
overrepresentasjon i nettoutvalget av personer med norsk landbakgrunn
sammenlignet med personer med annen landbakgrunn. For å korrigere for noen av
skjevhetene i forbindelse med frafall, vektes dataene i analyser
A-ordningen i Landbrukstellingen 2020
Get PDFÅrsaken til å undersøke potensiell bruk av A-ordningen i Landbrukstellingene og
Landbruksundersøkelsene, forklares med at bruk av opplysninger fra A-ordningen
kan redusere både produksjonskostnader og oppgavebyrde i tellinger og utvalgs undersøkelser.
Slik det er kjent, blir ikke den faktiske arbeidstiden meldt inn i A-ordningen, men
vi kan finne et tilnærmet riktig tall for faktisk arbeidstid ved hjelp av utbetalt lønn,
avtalte timer og andre opplysninger tilgjengelige i A-ordningen. Likevel er det ikke
nok nødvendige opplysninger tilgjengelig, og resultater viser at:
• A-ordningen omfatter ikke alle enheter (jordbruksbedriftene) i
populasjonene til landbruks-tellingene og landbruksundersøkelsene.
• A-ordningen omfatter ikke alle grupper som skal oppgi timer arbeidet på
jordbruksbedriftene. Innehaver av ENK, deltakere i ANS/DA,
ektefelle/samboer og delvis familiemedlemmers arbeidstid mangler.
• Avtalt arbeidstid fra A-ordningen kan ikke brukes som faktisk arbeidstid.
Avtalt arbeidstid fra A-ordningen er tilnærmet lik faktisk arbeidstid, men
må justeres ved bruk av utbetalt lønn og andre relevante opplysninger. For
det formålet kan brukes vanlige logiske regler, nærmeste nabo imputering
(NNI) og Ratemodell (RM).
• Det anbefales ikke å bruke A-ordningen til å erstatte spørsmål i Landbruks tellingen eller Landbruksundersøkelsene. Men en del av opplysninger kan
brukes fra A-ordningen med editeringsjustering, og som et trinn videre til
reduksjon av oppgavebyrden
Effects of policy on fertility: A systematic review of (quasi)experiments
Get PDFThis work was funded by the Norwegian Ministry of Children and Families, the Ministry of Health and Care Services, the Ministry of Labour and Social Affairs and the Ministry of Education and Research through the “Determinants of falling fertility” project, and supported by the Norwegian Research Council through its Centres of Excellence funding scheme (#262700) and the FAMGEN project (#236926).This paper describes the results of a systematic review of the literature of policy effects on fertility after 1970 in Europe, USA, Canada and Australia. Empirical studies were selected through extensive systematic searches, with subsequent literature list screening. Inclusion was conditional on implementing an experimental or quasi-experimental design. 57 published papers and recent working papers were included, covering the topics of parental leave, childcare, health services, universal child transfers and welfare reforms. Childcare and universal transfers seem to have the most positive effects on fertility. Few effects were found for parental leave, but this could be linked to these reforms not lending themselves to efficient (quasi)experimental evaluation. Withdrawing cash transfers to families through welfare reforms has limited fertility effects. Subsidizing assisted reproductive technologies show some promise in increasing birth rates of women above age 35
Økonomisk integrering for innvandrere over tid. En analyse av innvandreres inntektsutvikling basert på ankomstkohortene 1993, 2000 og 2005
Get PDFDenne rapporten ser på ulike innvandrergruppers økonomiske integrering de 12
første botidsårene i Norge, for ankomstkohortene 1993, 2000 og 2005. Ved hjelp
av ulike deskriptive indikatorer for økonomisk integrering måles innvandrergruppene opp mot nivåer i øvrig befolkning. Innvandrerkohortene er avgrenset på
personer i alderen 18-50 år ved ankomst til Norge, og kun de som sammenhengende har vært registrert bosatt ved utgangen av året i 12-års-perioden,
inkluderes i analysen.
Natasza P. Sandbu og Jon Epland takkes for tekstlige innspill og faglige
tilbakemeldinger.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet
Empirical Bayes estimation of local demographic rates. An application using Norwegian registry data
Get PDFLocal governments and businesses rely on regional population projections to make informed planning and policy decisions.
A prerequisite for producing reliable regional projections is access to high quality demographic rates. However, it is difficult to produce local demographic rates in a setting where many populations are small.
To solve the small area problem, we propose the use of hierarchical empirical Bayes (EB) methods. It provides a unified framework for estimating local age-specific rates for fertility, mortality, internal migration and emigration. This method also produces rates that are stable and regular across all types of municipalities while still allowing substantial local heterogeneity.
In this document, we contribute by describing an efficient and low-cost method for implementing the technique, which can easily be used by other practitioners using off-the-shelf statistical software packages. We demonstrate how the EB-method outperforms naïve estimates of local demographic rates. Finally, we provide fact sheets with results for all municipalities, demonstrating the performance of the method
Capturing Key Energy and Emission Trends in CGE models: Assessment of Status and Remaining Challenges
Get PDFThe present article is forthcoming in Journal of Global Economic Analysis vol. 5 (2020) No.1, 196-272. It is a product of fruitful discussions in the OECD/GTAP workshop "Shaping long-term baselines with CGE models” in the OECD, Paris, 24-25 January 2018, in particular, the break-out session on energy and the environment.Limiting global warming in line with the goals in the Paris Agreement will require substantial technological and behavioural transformations. This challenge drives many of the current modelling trends. This article undertakes a review of 17 state-of-the-art recursive-dynamic computable general equilibrium (CGE) models and assesses the key methodologies and applied modules they use for representing sectoral energy and emission characteristics and dynamics. The purpose is to provide technical insight into recent advances in the modelling of current and future energy and abatement technologies and how they can be used to make baseline projections and scenarios 20-80 years ahead. Numerical illustrations are provided. In order to represent likely energy system transitions in the decades to come, modern CGE tools have learned from bottom-up studies. Three different approaches to baseline quantification can be distinguished: (a) exploiting bottom-up model characteristics to endogenize responses of technological investment and utilization, (b) relying on external information sources to feed the exogenous parameters and variables of the model, and (c) linking the model with more technology-rich, partial models to obtain bottom-up- and pathwayconsistent parameters
Estimating the elasticity of taxable income when earnings responses are sluggish
Get PDFEstimates of the elasticity of taxable income (ETI) is conventionally obtained by “stacking” three-year overlapping differences in the estimation. In effect, this means that the ETI estimate is an average of first-, second-, and third-year effects. The present paper draws attention to this implication and suggests that if there is gradual adjustment the analyst should rather estimate the ETI by a dynamic panel data model. When using Norwegian income tax return data for wage earners over a 14-year period (1995−2008) in the estimation, an ETI estimate of 0.15 is obtained from the dynamic specification, compared to 0.11 for the conventional approach. Importantly, the conventional approach fails to render a long-term elasticity estimate by increasing the time span of each difference