Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Studiebyer i Norden. En sammenligning av studenters bolig- og levekår, økonomi og tilfredshet med studiene i nordiske studiebyer
Get PDFResultater fra Eurostudent-undersøkelsen gir informasjon om studiesituasjonen og
levekår til studenter i rundt 30 europeiske land, men har hittil først og fremst blitt
brukt til å sammenligne ulike land. I denne rapporten brukes resultater fra
Eurostudent VI til å kartlegge studenters tilfredshet med bo- og levekår samt deres
økonomiske situasjon i ulike studiebyer i Norge, Danmark, Sverige og Finland.
Rapporten kartlegger også betalt arbeid ved siden av studiene og studenters
tilfredshet med studiene i de ulike studiebyene. Hensikten er å gi et bedre sammenligningsgrunnlag for beslutningstakere og interesseorganisasjoner ved å se hvordan
studietilværelsen skiller seg fra hverandre i de ulike nordiske byene.
Tabellene brukt i denne rapporten er utarbeidet av institusjonene som gjennomførte
Eurostudent VI i de respektive landene. Statistisk sentralbyrå har tilrettelagt
tabeller for de norske studiebyene, og det finske statistikkbyrået har tilrettelagt
tabeller for finske byer. Tabellene for Sverige og Danmark er tilrettelagt av
henholdsvis Universitets- och högskolerådet i Sverige og det danske Uddannelsesog Forskningsministeriet.
Rapporten er utarbeidet av Daniel Albertsen og Anna-Lena Keute ved seksjon for
utdannings- og kulturstatistikk. Arbeidet med denne rapporten er finansiert av
StudyTrondheim
Are carbon prices redundant in the 2030 EU climate and energy policy package?
Get PDFIn 2018, an agreement between the key EU institutions – the Commission, the European Parliament, and the European Council – was reached after a long-lasting discourse over the 2030 EU climate and energy policy package. This paper offers a comprehensive assessment of the EU package, with its three main targets: lower greenhouse gas emissions, higher renewable share in final energy consumption, and improved energy efficiency. We find that the renewable and energy efficiency targets have been set so high that the derived emissions reduction (50 percent) exceeds the EU climate target (40 percent). Hence, there is no need for an EU climate policy, for example, to use carbon prices to reach the EU climate goals. It is, however, not cost-efficient to achieve the climate target by imposing the three EU targets. We demonstrate that a cost-efficient policy that obtains a 50 percent GHG emissions reduction would increase annual welfare (relative to the Reference scenario) by an amount corresponding to 0.6 percent of GDP in Europe
Fra utenlandsk til norsk statsborgerskap gjennom mer enn førti år. Med forløpsdata og -analyse
Get PDFHovedtemaet for denne rapporten er overganger fra utenlandsk til norsk statsborgerskap. I særlig grad skal den vise hvem som går over til norsk statsborgerskap, og hvem som lar være. Analysen har et gjennomgående livsløpsperspektiv.
For første gang gis det opptellinger av personer med dobbelt statsborgerskap. Også
utnyttelse av informasjon om søknadsdatoen er nytt. Statsløse blir behandlet
særskilt. Norske statsborgere som tidligere har vært utenlandske er også dekket.
Rapporten tar ellers for seg ulike problemstillinger knyttet til statsborgerskap slik
den opplysningen framtrer i befolkningsdata. Det legges i den forbindelse vekt på å
gi en oversikt over fagfeltet fra et datamessig ståsted.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet
Efficient spatial allocation of wind power plants given environmental externalities due to turbines and grids
Get PDFNegative environmental externalities associated with wind power plants depend on the physical characteristics of turbine installations and associated power lines and the geographical siting. We derive analytically an environmental taxation scheme for achieving the efficient spatial distribution of new wind power production, taking account of both production and environmental costs. Further, we illustrate the analytical results by means of a detailed numerical energy system model for Norway. We show that a given target for wind power production can be achieved at a significantly lower social cost by implementing a tax scheme, compared to the current situation with no environmental taxes. We also show that the environmental costs associated with both turbines and power lines were crucial to the efficient spatial allocation of wind power plants
Overføringsflyktninger 2019
Get PDFOverføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land. Ved inngangen til 2019 bor det 38 000 overføringsflyktninger i Norge. I denne rapporten gir vi en beskrivelse av denne gruppen flyktninger og deres tilknytning til arbeidsmarkedet
Personer 16-39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2018
Get PDFDenne rapporten tar for seg innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16–39 år – blant annet tilknytning til arbeidsmarkedet og lønnsnivå for de ulike gruppene
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2020: Oppslag til hjelp ved rapportering av filuttrekk for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd-rapportering 2020» er meint å vere ei samling av
informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av fellesråda/sokneråda sine
interne årsrekneskap til rekneskapsrapport tilpassa KOSTRA-kyrkje. Erfaringane
tilseier at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan brukast både til
konverteringa av årsrekneskapen, men også for å syne kva filstruktur
rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar,
samt at fila har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten
godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Vi gjer merksam på at det ikkje lenger er mogleg å rapportere inn tal på skjema
31A og 31B, men at det no berre er mogleg å sende inn filuttrekk. Rettleiing for
levering og oppbygging av filuttrekk finn ein i kapitla 2, 4.1 og 4.2.
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for
rekneskapsåret 2020. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av
kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsrekneskapen som ikkje
vert godkjend. Kapittel 3.1 "Kontrollar av rekneskapsrapporten" gjev ei detaljert
oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen
hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken
Nåsituasjonen i norsk økonomi: Anslag for aktivitetsnivået ved utgangen av mars 2020
Get PDFStatistisk sentralbyrå har benyttet nasjonalregnskapets beregningsapparat til å anslå
nåsituasjonen i norsk økonomi ved utgangen av mars 2020. Resultatene er ikke å
regne som offisiell statistikk, men er et forsøk på å anslå hvor norsk økonomi
befinner seg, sammenliknet med situasjonen ved inngangen til måneden. Det er
ikke et anslag på nasjonalregnskap for mars, for nedgangen startet midt i måneden.
Tallene må betraktes som et anslag på størrelsesorden. Beregningene innebærer en
rekke forutsetninger, og informasjonsgrunnlaget er både tynt og uvant. På mange
områder benyttes opplysninger fra flere kilder for å anslå nivået på aktiviteten i
ulike næringer.
Tallmaterialet er vesentlig mer begrenset og av en helt annen karakter enn det som
brukes i det ordinære nasjonalregnskapet. Hovedbildet avtegner seg imidlertid
tydelig. Aktiviteten i fastlandsøkonomien er ved utgangen av mars om lag 14
prosent lavere enn nivået ved inngangen til måneden. Dette reflekterer at
aktiviteten i deler av næringslivet og offentlig forvaltning har stoppet helt opp
Jordbruk og miljø 2019 : Tilstand og utvikling
Get PDFRapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kastar lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa.
Framstillinga er inndelt etter ulike tema, mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk, gjødsling, plantevern, tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav samt utslepp til luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken bygger på eit bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB
Revisjoner i månedlig nasjonalregnskap
Get PDFSeptember 2018 begynte Statistisk sentralbyrå å publisere månedlig nasjonal-regnskap. Månedstallene revideres tilbakegående i større eller mindre grad hver gang nye tall publiseres.
I denne rapporten ser vi på revisjonene i månedlig nasjonalregnskap. Vi gjør dette ved å sette versjonsnumre på de publiserte dataene og se på revisjoner fra én versjon til den neste. Formålet med analysen er å avdekke om revisjonene av månedstallene systematisk går i én eller annen retning, og å vise størrelsesordenen på revisjonene.
Resultatene viser at sesongjustert vekst i BNP for Fastlands-Norge typisk revideres 0,1 prosentpoeng fra første til andre publisering. Etter dette er revisjonene for det meste små innenfor et tolvmånedersperspektiv. Revisjonene tiltar etter tolv og tjuefire måneder på grunn av sesongjusteringseffekter, og førti måneder tilbake på grunn av basisårskifte. Resultatene viser at det ikke er tegn til at sesongjustert vekst i BNP for Fastlands-Norge systematisk revideres verken opp eller ned