Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Understanding enterprise growth. Using multiple indicators to shed light on growth in micro-enterprises and the dynamics of firm growth over time
Statistics on ordinary high growth enterprises (10 or more employees) have since 2014 been reported annually to Eurostat. To explore aspects of high growth not covered by the reporting, a pilot with three different working programs (WP) were set up
Kommunale avløp 2019 : Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering
Avløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter som generer avløpsvann.
Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam
Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet : Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass
Hvordan skal Norge kunne nå mål om reduserte klimautslipp framover og hva er de økonomiske konsekvensene av ulike tiltak som iverksettes for å nå klimamålene? Dette er det store bakteppe for denne rapporten
Scope elasticity and economic significance in discrete choice experiments
Sensitivity to scope in nonmarket valuation refers to the property that people are willing to pay more for a higher quality or quantity of a nonmarket public good. Establishing significant scope sensitivity has been an important check of validity and a point of contention for decades in stated preference (SP) research, primarily on contingent valuation. Recently, researchers have begun to differentiate between statistical and economic significance. This paper contributes to this line of research by studying the significance of scope effects in discrete choice experiments (DCE) using the scope elasticity of willingness-to-pay (WTP) concept. We first formalize the scope elasticity concept in a DCE context and relate it to economic significance. Next, we review a selection of DCE studies from different fields and derive their implied scope elasticity estimates. We observe that scope tests as validity checks are uncommon in the DCE literature. Most studies assume unitary elastic scope sensitivities by employing linear functional forms, and when more flexible specifications are employed, the tendency is towards inelastic scope sensitivity. Then, we apply the scope elasticity concept to primary DCE data on people’s preference for expanding the production of renewable energy in Norway. We find that all scope elasticity estimates are statistically significant and vary between 0.18 and 0.46, depending on attribute analyzed, model specification, geographic subsample, and unit of measurement chosen for a key attribute. While there is no strict, universally applicable benchmark for determining the economic significance of scope impacts, we deem these estimates to be of an adequate and plausible order of magnitude. Implications of the results for future DCE research are provided
Etterspørselen etter omsorgsplasser med heldøgnsbemanning mot 2060. Betydningen av flere eldre, helsetilstand og familieomsorg
Denne rapporten fremskriver etterspørselen etter heldøgnsbemannede omsorgsplasser (HDOP) mot 2060.
HDOP omfatter:
Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning (OHB)
Plasser i omsorgsinstitusjoner for korttids- og langtidsopphol
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018
Vi beskriver i denne rapporten situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2018. Tall for flyktninger sammenliknes med tall for hele befolkningen i alderen 15-66 år. Familieinnvandrede til flyktninger er inkludert i flyktninggruppen
Fra overgrep til straff. Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden 2010-2017
Rapporten inneholder resultatet av prosjektet:
«Straffesakskjeden – fra anmeldt til dom: Mishandling i familieforhold og overgrep
mot barn»
Oppdraget var å vise hvordan det går med anmeldelsene av vold i nære relasjoner
og overgrep mot barn i rettssystemet, ved bruk av statistikk over straffesakskjeden.
Den langsiktige målsettingen var at prosjektet skulle danne et kvalifisert grunnlag
for å kunne utvikle en fremtidig ny offisiell SSB kriminalstatistikk over
straffesakskjeden, for alle typer av lovbrudd.
Resultatene av prosjektet presenteres samlet i denne rapporten, med dokumentasjon
av grunnlagsdata og beskrivelser og analyser av innholdet i statistikkene som er
utviklet – det vil si straffesakskjeden 2010-2017 for flere typer av familievold
lovbrudd og lovbrudd mot barn under 16 år.
Statistikkene og rapporten er utarbeidet av Reid Stene, med støtte fra
medarbeiderne i Gruppe for kriminalstatistikk ved Seksjon for inntekts- og
levekårsstatistikk i SSB. Vidar Strandseter har gitt teknisk bistand til nye løsninger
i bearbeidingen av grunnlagsdata, og Ina Kristiansen har bidratt med
illustrasjonene som viser avgjørelsene i hele straffesakskjeden. Kari Onshus og
Marit Vågdal har bistått i det siste arbeidet med å ferdigstille rapporten.
Prosjektet er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2020
Siden 1992 har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført en undersøkelse av
foreldrebetalingen for fulltidsopphold i kommunale og private barnehager, årlig per
januar. Fra 1992 til 2008 ble resultatene presentert i serien Notater, og fra 2009 i
serien Rapporter. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av Barne- og
Familiedepartementet, senere Kunnskapsdepartementet (KD), og er nå finansiert av
Utdanningsdirektoratet (Udir).
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge nivået på og betalingsregler knyttet til
foreldrebetaling i barnehager. Undersøkelsen omfatter fra og med 2016 en
totalteltelling av kommunale og private barnehager basert på tall fra Udirs
rapporteringsportal BASIL. Seksjon for prisstatistikk har stått for gjennomføringen
av undersøkelsen med Gunnar Larsson som ansvarlig for analysen av resultatene i
denne rapporten
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal : Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2019
Rapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i status og kortsiktige perspektiver
for norsk økonomi på nasjonalt nivå, og noe mer detaljert oversikt over status og
kortsiktige perspektiver for befolkning og økonomisk utvikling i Møre og
Romsdal.
Tallmaterialet som er lagt til grunn for de nasjonale og regionale beregningene i
rapporten er basert på Statistisk sentralbyrås «Konjunkturtendensene for norsk
økonomi» publisert 5. desember 2019 i Konjunkturtendensene nr. 4/2019.
Reviderte nasjonalregnskapstall publisert 7. februar 2020 er innarbeidet i teksten.
I rapporten er Møre og Romsdal i all hovedsak definert ut fra de grenser fylket har
per 1. januar 2020. Noen virkningsberegninger for folketall og sysselsetting som
følge av kommunejusteringer i forbindelse med regionreformen er gitt i egen boks i
rapporten. En kort beskrivelse av modellverktøyet som er benyttet på nasjonalt og
regionalt nivå er gitt i vedlegg i rapporten.
Prosjektet er finansiert av Sparebanken Møre
Modeling R&D spillovers to productivity: The effects of tax policy
We study the role of R&D spillovers when modelling total factor productivity (TFP) by industry. Using Norwegian industry level data, we find that for many industries there are significant spillovers from both domestic sources and from technological change at the international frontier. International spillovers contributed with 38 per cent to the total growth in TFP from 1982 to 2018 while domestic channels contributed with 44 per cent. The remaining 18 per cent is due to interaction effects. We include these channels into a large-scale econometric model of the Norwegian economy to study how R&D policies can promote economic growth. We find that current R&D policies in the form of generous tax deductions have increased growth in productivity and income in the Norwegian economy. The simulation results lend some support to the view that there are fiscal policy instruments that may have very large multipliers, even in the case of a fully financed policy change