Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
KOSTRA-rapportering 2020: Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2020» er ment å være en samling av
informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne
årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Spesielt vil vi i år redegjøre for
hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale politiske råd
(IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at
det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av
årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur
regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen
har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i
Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er
gyldige for regnskapsåret 2020. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av
kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke
godkjennes. De konkrete kravene som stilles til årsregnskapet før innsending er
listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom disse krav ikke innfris
vil ikke årsregnskapet bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan
sendes inn til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på
KOSTRA: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra innrapportering . I tillegg legges annen generell informasjon om
innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak
som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og
lignende ut der.
Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på
http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-innrapportering, er fra et
situasjonsuttak i starten av oktober 2020. Fordi det stadige skjer endringer i
eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en
oppdatert versjon per 31.12.2020 i midten av januar 2021. Det er denne versjonen
som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og
særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med
avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi
oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
• 2.11. – 20.11. 2020 (for testrapportering) og 04.01. - 15.04. 2021 (for
ordinær rapportering). Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i rapporteringen av
årsregnskapet, henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra
fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
Planlagt utbygd areal 2019 til 2030: En kartbasert metode for estimering av framtidige arealendringer med negativ klimaeffekt
Get PDFDette arbeidet gir en oversikt over forventet nedbygging av ulike arealtyper fram
mot 2030, basert på utviklingen som har vært i perioden 2008 – 2019. Resultatene
presenteres som landstall, og kan danne et grunnlag for klimaberegninger.
Viktige datakilder har vært gjeldende kommuneplaner, som gir en oversikt over
hvilke arealer som er planlagt utbygd, SSBs arealbrukskart, som er et detaljert,
landsdekkende kart over arealbruk og arealressurser, og bygningsinformasjon fra
SSBs matrikkelkopi. Vi har også funnet fram til en metode for å kunne estimere
arealbeslag for større, framtidige vegprosjekter fra Nasjonal transportplan.
I 2019 manglet fremdeles over 100 kommuner planformål for kommuneplanens
arealdel i Norge digitalt arealplankartløsning. Vi har derfor utviklet en metode der
vi beregner det totale utbygde arealet, og finner hvilke arealtyper som er nedbygd
for perioden 2008 - 2019. Resultatene gjelder dermed hele landet.
I tillegg til SSBs arealressurskart, er det nødvendig å ha med matrikkel opplysninger for å finne ut hva som bygges hvor, og hvor store arealer som går
med til de ulike bygningstypene.
For tidsrommet 2008 - 2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag
540 km2
i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klima effekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig
mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag
og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent
jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale
nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt. Beregning av klimaeffekt er
beskrevet nærmere i avsnitt 5.7.
Basert på beregnet totalt utbygd areal de siste 11 årene, kan vi forvente at den
største utbyggingen fram mot 2030 vil skje i, og rett utenfor eksisterende tettsteder
i de mellomsentrale kommunene.
I perioden 2008 – 2019 beslagla fritidsbygg om lag en fjerdedel av det totale
nyutbygde arealet. Vi forventer fortsatt stor utbygging av fritidsbygg i områder
som ligger mer enn 1 km fra tettsted, og spesielt i de mellomsentrale og mindre
sentrale kommunene.
Bygging av motorveg har hatt en kraftig økning de siste årene. Arealbeslaget for
100 km firefelts motorveg der vi antar at 60 prosent er ny veg i dagen (ikke tuneller
og broer) beregnes til om lag 5 km2
, inklusive arealer som går med til kryss områder, til omlegging av lokalveger, adkomstveger og eventuelt nye gang- og
sykkelveger. Dette vil tilsvare om lag 10 prosent av den gjennomsnittlige årlige
nedbyggingen.
Når det gjelder nedbygging av jordbruksareal, så fastsatte Stortinget i 2015 et mål
om at maksimalt 4 000 dekar dyrka jord skal kunne omdisponeres årlig til andre
formål innen 2020. (Landbruks- og matdepartementet, 2018 - 2019). Dersom denne
målsetningen skal oppfylles de neste årene, samtidig som utslippene fra ned bygging av arealer ikke skal øke, må nedbyggingen av dyrka jord erstattes med
bygging på allerede bebygd areal eller åpen fastmark
Technical documentation of the BEFINN model, g2020
Get PDFThis document details the workflow and technical solutions in the BEFINN model,
which constitutes Statistics Norway's main model for national population
projections. Statistics Norway produces national population projections biennially.
Work on model development, as well as substantive research relating to model
assumptions, is undertaken in the intervening years.
The purpose of this documentation is to describe the maintenance and practical
applications of the BEFINN model. In addition to the work implemented in this
model, extensive external work is required in order to produce assumptions for
fertility, mortality and international migration – with resulting files used as input in
the BEFINN model. The external work is documented in the main report
accompanying the g2020 national population projections and is therefore not
discussed in this document.
A schematic overview of the model, including the programs and the input and
output files, is included in Appendix A. Appendix B comprises a “cook book”
detailing the order in which the various programs needs to be run. These brief
descriptive summaries should be regularly consulted during the production of a
new national population projection
Helse- og omsorgstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen: Beregningsmetoder og resultater
Get PDFKoronapandemien utløste en skarp nedgang i økonomisk aktivitet våren 2020,
spesielt i tjenestenæringene. Fall i aktiviteten i helse- og omsorg bidro til
nedgangen. Dette området består i hovedsak av sykehustjenester, primærhelse tjenester, tannlege- og fysioterapitjenester o.l., pleie og omsorgstjenester for eldre
og funksjonshemmede i tillegg til barnehagetjenester. Normalt endrer aktiviteten
seg lite fra kvartal til kvartal for disse næringene, og før pandemien brøt ut sto
bruttoproduktet i helse og omsorg for nærmere 12 prosent av Fastlands-BNP.
Bruttoproduktet i helse- og omsorgsnæringene falt med om lag fire prosent i 1.
kvartal og knappe åtte prosent i 2. kvartal målt fra kvartalet før. Det betyr at helse
om omsorg i 1. kvartal trakk ned BNP for Fastlands-Norge med 0,5 prosentpoeng
og i 2. kvartal med 0,9 prosentpoeng. Helse og omsorg var ett av tjenesteområdene
som ble først rammet av koronatiltakene, og nedgangen i 1. kvartal bidro med vel
en femdel av det samlede fallet i Fastlands-Norge. I 2. kvartal var derimot flere
andre områder sterkt påvirket og samlet nedgang større slik at helse og omsorg
bidro klart mindre (14 prosent – en sjudel). Når tilgangen på tjenester avtar, vil det
føre til tilsvarende nedgang i anvendelsen av tjenestene, dvs. i denne sammenheng
offentlig konsum og konsum i husholdningene.
De statlig eide helseforetakene utgjør om lag 40 prosent av alt tilbudet av helse tjenester i Norge. Koronapandemien har ført til økt aktivitet for deler av helse næringen, men for andre deler er aktiviteten blitt kraftig redusert. Konsultasjoner
og operasjoner er blitt utsatt grunnet hensynet til smittevern, og helsepersonell har
blitt satt i karantene. I tillegg har personer selv valgt å ikke møte opp for å ikke
belaste helsevesenet eller av frykt for smitte. Utviklingen til helseforetakene
forklarer om lag 40 prosent av nedgangen på åtte prosent i bruttoprodukt for helse
og omsorgstjenester fra 1. til 2. kvartal. Private helsetjenester som tannlege,
kiropraktor og fysioterapeut opplevde også kraftig redusert aktivitet i mars og april.
I april var aktiviteten hos tannlegene eksempelvis kun 40 prosent av nivået samme
måned året før.
Omsorgsnæringen har også bidratt til å trekke ned BNP i mars og april. Dette
skyldes barnehagene, som var stengt i perioden 13. mars til 20. april. Nedgangen i
barnehageaktiviteten forklarer om lag 40 prosent av nedgangen i bruttoproduktet
for helse- og omsorgstjenester samlet for 2. kvartal sammenlignet med kvartalet
før.
Det meste av helse- og omsorgsnæringene tilbys av offentlig forvaltning. Siden
tjenestene i hovedsak er gratis for konsumentene må dermed produksjonen
beregnes fra kostnadssiden. Til månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap anslås
normalt volumveksten ved hjelp av utviklingen i sysselsettingen rapportert til a ordningen. Siden offentlig ansatte ikke ble permittert, falt grunnlaget for å benytte
sysselsettingsutviklingen sammen, og man valgte å hente inn ny informasjon som
er mer direkte relatert til produksjonen av de ulike tjenestene. Dette er informasjon
som i stor grad sammenfaller med metodene som benyttes i det årlige nasjonal regnskapet for å beregne volumvekst for disse tjeneste
Levekårsundersøkelsen om helse 2019: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelser om folks helsetilstand
periodisk siden oppstarten i 1968, og fra 1998 inngikk helse i de temaroterende
levekårsundersøkelsene. Dette endret seg i 2015, da undersøkelsen ble slått
sammen med EUs helseundersøkelse EHIS. Tidligere gikk levekårsundersøkelsen
om helse hvert 3-4 år, men fremover vil den gå hvert 6 år. Levekårsundersøkelsen
om helse er en tverrsnittsundersøkelse, og den går i tillegg til de årlige levekårs undersøkelsene (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen om helse har som mål å følge helsetilstanden til den norske
befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på
helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester. Det er
dermed et vidt helsebegrep som kartlegges. I tillegg kartlegges informasjon om
husholdningen, arbeid, sosial kontakt og aktivitet for å se helsetilstanden opp mot
andre viktige levekårsområder.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 14 000 personer i alderen 16 år og
eldre til undersøkelsen i 2019. Av disse var 181 personer ikke lenger i målgruppen,
pga. at de var bosatt på institusjon, utvandret eller døde. Svarprosenten endte på
57,3 prosent. Alle data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert telefonintervjuing i
perioden fra august til desember 2019.
Frafall kan medføre skjevheter i utvalget, noe som innebærer at nettoutvalget (de
som er intervjuet) ikke lenger er helt representative for målgruppen. For å korrigere
for frafall er det konstruert vekter som skal korrigere for noen av skjevhetene i
utvalget. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at
man ikke kommer i kontakt med personene som er trukket ut.
Dataene som hentes inn via spørreskjema kompletteres med opplysninger fra
register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i
husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet.
I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om
trygder og stønader fra NAV.
De innsamlede dataene skal, i tillegg til å være grunnlag for offisiell statistikk, også
dekke nasjonale statistikkbehov i forbindelse med levekår- og helseforskning. Det
sendes anonymiserte filer til NSD som kan benyttes av forskere og studenter. Også
Eurostat låner ut anonymiserte data til forskning og publiserer sammenlignbare
helsedata for EU- og EØS-land på sine hjemmesider
Målrettet og tilrettelagt matematikkundervisning for elever som presterer svakt i matematikk : Resultater fra et randomisert kontrollert forsøk på 8. trinn og videregående skole i Oslo
Get PDFFormålet med denne rapporten er å beskrive og evaluere et tiltak gjennomført i Oslo-skolen. Tiltaket var rettet mot elever med svake matematikkferdigheter på 8. trinn og 1. trinn på videregående (Vg1)
Etterspørselsnedgang og ringvirkninger av disse som følge av Covid-19 og tiltak for å redusere smittespredningen
Get PDFRedusert etterspørsel av sluttleveringer (konsum, investeringer og eksport) som
følge av tiltak for å redusere smittespredningen av koronaviruset rammer ikke bare
de virksomhetene som denne etterspørselen retter seg mot. Disse virksomhetene
kjøper igjen varer og tjenester fra andre virksomheter, og vil redusere sin
etterspørsel av slike varer og tjenester når de selv opplever lavere etterspørsel etter
sine produkter. Dermed blir flere virksomheter rammet av etterspørselsnedgangen.
Denne analysen tar hensyn til slike ringvirkninger og tallfester effekten av fall i
ulike etterspørselskomponenter på BNP Fastlands-Norge
Byggeaktivitet i spredtbygde strøk 2008-2018
Get PDFRapporten er utarbeidet på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), innenfor en samfinansieringsavtale mellom SSB og KMD
om utvikling av statistikk og analyseprodukter. KMD har uttrykt ønske om at SSB
gjør en analyse av hva som har blitt bygget av næring, boliger etc. i de spredtbygde
strøkene av landet de siste årene.
Arbeidet bygger på deler av et datamateriale som ble utarbeidet og tilrettelagt for
rapporten «Planlagt utbygd areal 2019 til 2030. En kartbasert metode for
estimering av framtidige arealendringer med negativ klimaeffekt» (Rørholt og
Steinnes, 2020).
Publikasjonen er utarbeidet av seniorrådgiver Hanne Høiby ved Seksjon for
eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk, Avdeling for nærings- og
miljøstatistikk
Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007
Get PDFI denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007,
og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange
opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år
det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode
og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke.
Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn.
Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet
Urban Green. Integrating ecosystem extent and condition as a basis for ecosystem accounts. Examples from the Oslo region
Get PDFThe article enhances the knowledge base for assessment of urban ecosystem services, within UN System of Environmental-Economic Accounting Experimental Ecosystem Accounting (SEEA EEA), which is based on spatial extent accounts (area of ecosystems) and biophysical condition accounts (ecological state of ecosystems). Case studies from the Oslo region are explored, combining land use/land cover maps from Statistics Norway with satellite data. The approach suggests that especially in an urban context, extent and condition accounts are not separate approaches as suggested by SEEA EEA but should be integrated for ecosystem accounting. Moreover, the basic spatial unit should not be fixed, as suggested by SEEA EEA, but should reflect that modelling of different ecosystem services, as basis for trade-offs in urban planning, requires different spatial units to capture urban green elements