Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Acceptance of National Wind Power Development and Exposure: A case-control choice experiment approach
Get PDFDespite a large stated-preference literature on wind power externalities, few SP studies employ a case-control approach to examine whether people´s acceptance of new wind power developments increases or decreases with exposure to and familiarity with wind turbines.
Furthermore, the existing studies are inconclusive on this issue. In a case-control discrete choice experiment we measure the level of acceptance in terms of people´s willingness-to-accept compensation for having future land-based wind power developments in Norway; comparing exposed and non-exposed people’s WTA. We find that exposure lowers acceptance. Furthermore, exposed people are also unwilling to pay as much as non-exposed people to increase general domestic renewable energy production (from all sources), and thus have lower acceptance for such renewable energy policy initiatives. After testing for type of exposure, we argue that the inconclusiveness in the literature of how exposure affects acceptance of wind power developments could be due to the fact that impacts considered differs somewhat across studies.publishedVersio
Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2018
Get PDFStatistisk sentralbyrå har utarbeidet en kommunegruppering basert på kommunenes
folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Denne grupperingen ble første
gang publisert i 1998. Det er lagt opp til en oppdatering av grupperingen om lag
hvert femte år. Dette er således den sjette versjonen av grupperingen som blir
publisert. Grupperingen blir blant annet benyttet i forbindelse med publiseringen av
KOSTRA-data på ssb.no. Grupperingen gir informasjon om hvilke kommuner som
er sammenliknbare ut fra kjennetegn som er viktige for kommunenes
tjenesteproduksjon. Gjennom oppdatering av grupperingen framkommer det også
informasjon om endringer i kjennetegn som inngår i klassifiseringen av kommuner
Ways to project fertility in Europe: Perceptions of current practices and outcomes
Get PDFNational statistical offices responsible for population projections should regularly evaluate their work. Norway is currently considering changing the way fertility is projected. To establish a solid basis for deciding the way forward, this paper describes the different ways various European countries project fertility in their national population projections. Data were collected in two steps: First, statistical offices in Europe were asked to respond to a questionnaire regarding their current practices. The results were summarized qualitatively and quantitatively. The different methods used by the participating countries were categorized into four broad groups: 1) Model-based deterministic projections; 2) Model-based stochastic projections (frequentist and/or Bayesian); 3) Expert-based projections; 4) Other. A descriptive analysis of similarities and differences was performed to assess which methods were most common, how satisfied the statistical offices were with their method, the public availability of documentation, and the extent to which the accuracy of the projections was regularly assessed. Second, eight countries were selected for a more in-depth analysis. These countries take different approaches to projecting fertility, illustrating the range of options available and in use across Europe. We examined readily available information and documentation online, as well as reports and journal articles. For comparison purposes, this study also includes the fertility projection methods utilized by Eurostat and the UN. Some strengths and weaknesses associated with the different methods are presented, discussing both comments and feedback from statistical offices as well as those which emerge as part of the comparisons made in this study. In summary, a wide variety of methods are currently used. Whereas some countries are satisfied with their methods, documentation and results, others are actively working to improve their projections and outputs. It is hoped this study will act as a useful resource for individuals and agencies considering changing the way they project fertility, while perhaps also facilitating cross-national learning and knowledge exchange
Levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse – mål for sysselsetting
Get PDFSSB anbefaler hvilken informasjon om sysselsetting som burde inngå i registerbasert offisiell levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse, og om det kan hjelpe å belyse Norges oppfyllelse av CRPD artikkel 27 om sysselsetting
Hvordan går det med elever som ikke får læreplass?. Gjennomføring i videregående opplæring og tilknytning til arbeidsmarkedet
Get PDFStatistisk sentralbyrås offisielle statistikk over gjennomføring i videregående
opplæring viser at 32,5 prosent av elevene på yrkesfag ikke fullfører i løpet av 6 år.
Det er 20 prosentpoeng flere som fullfører i løpet av 5 år blant elevene på
studieforberedende utdanningsprogram. Den relativt lave fullføringsgraden på
yrkesfag kan ha sammenheng med mangel på læreplasser.
Denne rapporten undersøker hvilken betydning læreplass har for å fullføre og bestå
videregående opplæring, og for tilknytning til arbeidsmarkedet. Har gruppen som
ikke får læreplass lavere gjennomføring av videregående opplæring sammenlignet
med de som får læreplass? Har de en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet?
Rapporten vil også se på andre kjennetegn som kan ha betydning for
fullføring/tilknytning til arbeidsmarkedet, og hvordan disse virker inn på
betydningen av å ha fått læreplass eller ikke
Kombinasjon av tidligpensjon og arbeid : Inntekts- og formuesutvikling 2012-2018 for personer født i 1949
Get PDFDenne rapporten følger inntekts- og formuesutviklingen i perioden 2012 til 2018
for personer født i 1949. Formålet er å belyse hvordan valg med hensyn til
kombinasjon av yrkesaktivitet og uttak av alderspensjon i 2012 har påvirket
utviklingen i de påfølgende årene. Rapporten følger personer som var bosatte ved
utgangen av 2012 og 2018, og ser på inntekt og formue både på person- og
husholdningsnivå.
Rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet
Drivkrefter bak svak etterspørsel i økonomien. Utredning for Sysselsettingsutvalget
Get PDFDenne rapporten er skrevet på oppdrag for Sysselsettingsutvalget.
Sysselsettingsutvalget skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og
foreslå tiltak for å øke sysselsettingen. Arbeidet er delt opp i to faser. Fase én var
ferdig da ekspertgruppen la fram sine forslag for økt sysselsetting 28. mars 2019. I
fase to er utvalget utvidet og inkluderer partene i arbeidslivet. Fase to begynte 5.
april 2019.
I denne rapporten analyseres hvordan markedsmakt og ulikhet kan påvirke den
økonomiske aktiviteten, herunder sysselsettingen. Prosjektet ble satt i gang før
utbredelsen av koronaviruset i Norg
Do audits improve future tax compliance in the absence of penalties? Evidence from random Audits in Norway
Get PDFThe Norwegian Tax Administration operated multi-year random audits of personal income tax returns. We exploit this exceptional randomized setup to estimate the effects of tax audits on future compliance explicitly distinguishing between dynamic responses of compliant and noncompliant audited taxpayers. A priori, the literature has suggested two competing effects: A post-audit deterrence effect—whereby audits prompt taxpayers to comply in subsequent years—or a “bombcrater” effect—whereby audits lower taxpayers’ subjective probability of detecting future evasion and hence weaken compliance. Our results show improved future compliance for five post-audit years by those that were found noncompliant in the audits, despite the absence of penalty, suggesting that it is not the monetary payment per se that carries a deterrence effect. Those that were found compliant, however, show no signs of behavioral adjustments. Although the findings are consistent with the deterrence effect, mainly stemming from being caught of wrongdoing rather than a penalty, we argue that there is also a “learning” effect with the important implication that better information for taxpayers critically complements tax audits.This research has been carried out as a collaboration between the Norwegian Tax Administration and Oslo Fiscal Studies (Department of Economics, University of Oslo). Support from the Norwegian Research Council to Oslo Fiscal Studies is gratefully acknowledged
Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040
Get PDFRapporten viser framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram til 2040
I jobb, men fattig: Hvordan belyse forekomst av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge
Get PDFDet mangler mye faktakunnskap om personer som lever under fattigdomsgrensen,
til tross for at de er i arbeid. Vi har behov for gode indikatorer på denne gruppen
som gjør det mulig å følge utviklingen over tid og mellom grupper. I dette notatet
belyser vi ulike tilnærminger til hvordan Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og
formuesstatistikk, samt andre relevante statistikkilder, kan brukes til å måle
forekomsten av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge. Formålet med notatet er å
drøfte ulike tilnærminger for å definere "arbeidende fattige", som utgangspunkt for
en videre diskusjon av hvordan andelen av arbeidende fattige i Norge kan måles.
Vi har ingen felles eller offisiell definisjon på personer og husholdninger som er
fattige, til tross for at de er i arbeid. Internasjonalt benyttes ofte begrepet working
poor. I Norge omtales gruppen ofte som arbeidende fattige. I kapittel 2 ser vi
nærmere på hva det vil si å være arbeidende fattig, og hvilke faktorer som påvirker
forekomsten av fattigdom blant de som er i jobb. Vi ser også på hva som er gjort på
feltet, både internasjonalt og i Norge.
For å kunne måle forekomsten av arbeidende fattige må vi først definere hva vi
mener med ‘fattig’ og hva som menes med ‘arbeidende’? I kapittel 3 ser vi på ulike
definisjoner av arbeidende fattig. Fellesnevneren for alle definisjoner av
arbeidende fattige er at en person både må være i arbeid og ha en inntekt under en
viss grense. Men hva vil det si «å være i arbeid» og hvor lav inntekt må man ha for
å være fattig? I kapittel 4 og 5 undersøker vi ulike definisjoner av ‘fattig’ og
‘arbeidende’, og hvilke utslag de ulike definisjonene får for andelen ‘arbeidende
fattig’ i befolkningen og blant ulike grupper. I kapittel 6 presenterer vi indikatorene
vi mener best fanger opp ‘arbeidende fattig’