Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2018
Get PDFPetroleumsnæringens etterspørsel er svært viktig for produksjonen i Norge. Denne rapporten analyserer og tallfester leveransene fra øvrige norske næringer til petroleumsnæringen, i tillegg til importen knyttet til aktiviteten på norsk sokkel.
I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen
Husholdningenes finansregnskap ved utgangen av 2. kvartal 2020. Finansielle sektorregnskaper for institusjonelle sektorer
Get PDFKoronapandemien har endret husholdningenes tilpasning i kredittmarkedet og endringen reflekteres av historisk høye nettofinansinvesteringer.
Utviklingen forklares i særlig grad av rekordhøye bankinnskudd, men en reduksjon i kortsiktig gjeld har også bidratt til å øke nettofinansinvesteringene i 2. kvartal 2020. Lavere renter på lån hos banker og kredittforetak har redusert husholdningenes renteutgifter og rentebelastning avtok i det siste kvartalet
Nordmenns grensehandel. Fysisk grensehandel
Get PDFSSB har gjennomført en pilotundersøkelse for nordmenns fysiske grensehandel.
SSB publiserer kvartalsvis statistikk for grensehandel. Statistikken dekker nordmenns fysiske handel i utlandet på reiser uten overnatting og publiseres med totalt handlebeløp. For å få mer informasjon om nordmenns handlevaner over grensen, har det blitt utarbeidet en pilotundersøkelse for å utvide statistikken for grensehandel. Piloten dekker i tillegg til det totale handlebeløpet, en inndeling av grensehandelen på varekategorier.
Datainnsamlingen i pilotundersøkelsen har blitt utført med en webassistert spørreundersøkelse, CAWI, fremfor telefonassistert undersøkelse CATI som benyttes for datainnsamling ved kvartalsundersøkelsen.
Hovedfunnene fra pilotundersøkelsen antyder at nordmenns grensehandel er noe høyere enn tidligere estimert. Estimert handlebeløp på grensehandel for september 2019 er på litt over 2 milliarder kroner, sammenlignet med 4,7 milliarder kroner for hele 3. kvartal i 2019. Det høyere estimerte handlebeløpet fra pilotundersøkelsen, kan skyldes ulike metodeeffekter ved å gå fra en CATI til en CAWI undersøkelse. En antakelse er at de som blir intervjuet husker beløp bedre i CAWI, dersom de blir bedt om å oppgi delbeløp fra varekurven heller enn totale handlebeløp fra hele turen.
Det er fire hovedkategorier som skiller seg ut, når nordmenn ble spurt om hva de handlet på grensehandel i september. Mat er den desidert største kategorien, etterfulgt av alkohol. Kategoriene brus og snus/tobakk er også store.
Det understrekes at dette er en pilotundersøkelse, og for å kunne sikre sammenlignbarhet over tid, burde man både utforske nærmere seleksjonseffekter knyttet til den nye undersøkelsen, samt bygge opp en større tidslinje for å kunne ha et reelt sammenligningsgrunnlag
On the Effects of Linking Cap‑and‑Trade Systems for CO2 Emissions
Get PDFLinkage of national cap-and-trade systems is typically advocated by economists on a general analogy with the beneficial linkage of free-trade areas and on the specific grounds that linkage will ensure cost effectiveness among the linked jurisdictions. The paper analyses the less obvious effects of linkage with the bottom-up approach of the Paris Agreement where each country sets its nationally determined contribution for its own carbon dioxide ( CO 2) emissions. An appropriate and widely accepted specification for the damages of CO 2 emissions within a relatively short (say 5-10 year) period is that marginal damages for each jurisdiction are constant (although they can differ among jurisdictions). With this defensible assumption, the analysis is significantly clarified and yields simple closed-form expressions for all CO 2 permit prices. Some implications for linked and unlinked voluntary CO 2 cap-and-trade systems are derived and discussed. A numerical example illustrates the results.publishedVersio
Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen: Indikatorer beregnet for Skoleporten 2020
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidrags indikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de
sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.
Skolebidragsindikatorer er fra og med 2019 publisert årlig i Skoleporten. Skole porten administreres av Utdanningsdirektoratet, men indikatorene er beregnet av
SSB. Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av datagrunnlag og beregnings metode for indikatorene som er levert til Skoleporten for de sammenslåtte
skoleårene 2014 og 2015, 2015 og 2016, 2016 og 2017, 2017 og 2018, 2018 og
2019. Det gir også svar på en del sentrale spørsmål knyttet til presentasjon,
tolkning og omfang av indikatorene.
Indikatorene bygger på samme type data og beregningsgrunnlag som i SSB
Rapport 2017/02, men med litt ulikt valg av skala og presentasjonsform.
I tråd med SSBs Rapport 2017/2 viser også indikatorene beregnet for perioden for
de nyeste årgangene en stabilitet over tid som er på linje med funn i tidligere
internasjonale studier
System for persondata: Dokumentasjon fra og med årgang 2008
Get PDFI dette notatet dokumenteres siste versjon av System for persondata (SFP) som
foreligger for årgangene 2008 – 2019. SFP består av registre som inneholder data
for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er
ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt.
I SFP er registerbasert sysselsettingsstatistikk utvidet til å omfatte også de ikke sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under
utdanning eller mottar ytelser. Systemet ble etablert for å beskrive ulike gruppers
forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Populasjonen i SFP er personer i
alderen 15 år og over, både bosatte og noen grupper ikke-bosatte.
Ved å fokusere ikke bare på sysselsetting og ledighet, men også på andre aktiviteter
og ytelser, kan man få en bedre forståelse av arbeidsmarkedet. Analyser av én
årgang kan f.eks. beskrive hvilke aktiviteter og ytelser personer utenfor
arbeidsstyrken har. Det kan si noe om hvor langt de er fra å bli sysselsatt, f.eks. om
de er under utdanning eller uføre. Det er også mulig å se på kombinasjonsstatuser,
noe som særlig er interessant blant deltidssysselsatte for å belyse hvorfor de ikke
jobber på heltid. I SFP kan man også følge individer over tid, og på den måten
beskrive hvor innstrømningen til sysselsetting kommer fra (f.eks. fra utdanning
eller ledighet), hvor utstrømningen fra sysselsetting går til (f.eks. til ledighet eller
pensjon), og evaluere tiltak (f.eks. se hvordan det gikk 1-2 år etter tiltaket).
SFP inneholder tre hovedtyper av variabler som kan være nyttige for analyser. For
det første beregnes én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet,
utdanning og ytelser. Personer som er aktive i flere statuser samtidig, blir da
plassert på én status ut i fra en bestemt prioritering. Denne variabelen er velegnet
til å gi en enkel og fokusert beskrivelse av befolkningsgruppers situasjon. For det
andre inneholder SFP et sett av fulltellingsvariabler for den enkelte aktivitet/ytelse
(f.eks. ”Alderspensjon eller ei”, ”Under utdanning eller ei”, osv.). Disse variablene
er velegnet til å beskrive den totale forekomsten av hver enkelt aktivitet/ytelse, og
til å gjøre uttrekk av analysepopulasjoner (f.eks. se nærmere på alle personer som
mottar alderspensjon). For det tredje inneholder SFP en rekke demografiske og
sosioøkonomiske kjennetegn ved personene, og kjennetegn ved
jobben/virksomheten for sysselsatte, som man kan bruke bl.a. til å avgrense og
beskrive analysepopulasjoner nærmere ved.
SFP brukes av Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk som datagrunnlag
for analyser av arbeidsmarkedet, både i betalte oppdrag og i egne prosjekter som
formidles gjennom rapporter, artikler og tabelleveranser. Andre seksjoner i SSB
kan søke om tilgang til SFP, og det utleveres også mikrodata til forskere. Systemet
er siden 2018 brukt til å produsere statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning
og velferdsordninger» (https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arbstatus)
Produksjonsmessige endringer i overnattingsstatistikken: Dokumentasjonsnotat om hvordan statistikken produseres og hvordan oppgavebyrden kan reduseres
Get PDFOvernattingsstatistikken gjennomgikk en rekke produksjonsmessige endringer i
perioden 2001-2017. Bakgrunnen for endringene har vært mange. Det har vært
ønske om et mer kvalitetssikret produkt, en mer oversiktlig produksjonsprosess, og
det har i tillegg vært muligheter og krav i forhold til digitalisering av både hvordan
vi produserer statistikk, og hvordan vi samler inn tall fra oppgavegivere.
Fra 2018 ble det gjort ytterligere endringer. Etter en omorganisering av Statistisk
Sentralbyrå, ble overnattingsstatistikken flyttet til seksjon for næringslivets
konjunkturer. Etter denne omorganiseringen ble det foretatt en kvalitets gjennomgang av statistikken for overnattinger, hvor det ble avdekket flere
forbedringsmuligheter. Et av de mest fremtredende tiltakene her var hvordan data
samles inn, og det ble satt i gang en prosess med å forbedre skjema som rapporteres
via Altinn. Ettersom oppgavebyrden som statistikken pålegger samfunnet ble
rapportert til å være høy, ble overnattingsstatistikken i kvalitetsgjennomgangen
utpekt til å ha flere forbedringsmuligheter, blant annet i å redusere denne
oppgavebyrden. Kvalitetsgjennomgangen pekte i tillegg på flere andre
forbedringsmuligheter, og dette samt et tettere internasjonalt samarbeid med andre
statistikkbyråer, ble derfor innført i etterkant av utsending av nytt skjema.
Notatet går så videre i å kortfattet beskrive hvordan Statistisk Sentralbyrå nå bruker
metoder for å estimere verdier, som ikke er forordnet i krav fra Eurostat. Dette
gjelder tall for virksomheter som ligger under grensen for opplysningsplikt, men
metoden kan videreføres til å møte andre brukerbehov som blant annet
estimeringer av nasjonalitetsfordeling etter formål
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2019: Dokumentasjon
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om
arbeidsmiljø har blitt gjennomført 7 ganger tidligere, i 1996, 2000, 2003, 2006,
2009, 2013 og 2016. I 1989 og 2003 var innsamlingen knyttet til temaet i Arbeids og bedriftsundersøkelsen.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike arbeids miljøforhold blant sysselsatte i Norge. Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar opp
temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeids miljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager og sykefravær og krav
og muligheter for selvbestemmelse på jobb.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 19 810 personer i alderen 18-66 år
til undersøkelsen i 2019. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i
perioden august 2019 til mars 2020. Av disse var 123 personer ikke lenger i
målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller
døde. Svarprosenten blant de resterende var på 57 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
Den vanligste årsaken til frafall er at man ikke kommer i kontakt med personene,
dernest at folk ikke ønsker å delta. For å korrigere for noen av skjevhetene i
forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man
beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser
mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet
kobles det til opplysninger om bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres
under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som
har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om
inntekt, utdanning etc.
I juni 2020 ble det publisert resultater fra årets undersøkelse på ssb.no. Det sendes
også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter
På nett med betalingskort over landegrensene. Om utviklingen i netthandelen siden 2010
Get PDFNy statistikk for grensekryssende betalinger med kort over internett viser en sterk vekst i netthandelen siden 2010.
Rapporten viser også beregninger i SSB til nasjonalregnskapet av nordmenns netthandel i utlandet, medtatt beløp under 350 kroner, og statistikk for privatpersoners import av varer for mellom 350 og 3000 kroner basert på tolldata. Rapporten har videre med statistikk basert på spørreundersøkelser om personer som handler på nett etter kjønn og alder. I tillegg omtaler rapporten statistikk som SSB har publisert siden 2008 for handel mot norske nettsteder, basert på Skattedirektoratets oppgaveregister