Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Hvordan går det med innvandrere fem år etter avlagt fag-/svenneprøve?
Get PDFI perioden 2012-2014 var det 2 044 innvandrere som besto en fag- eller svenneprøve som lærlinger. Denne rapporten ser på hvor disse lærlingene var fem år etter avlagt prøve; hvor mange som var i arbeid, hvilken yrkesinntekt de hadde og hvor mange som enten var i utdanning eller hadde fullført en fagskole eller universitets- og høgskoleutdanning i løpet av de denne femårsperioden
Incarceration, Recidivism and Employment
Get PDFUsing a random judge design and panel data from Norway, we estimate that imprisonment discourages further criminal behavior, with reoffense probabilities falling by 29 percentage points and criminal charges dropping by 11 over a 5-year period. Ordinary least squares mistakenly reaches the opposite conclusion. The decline is driven by individuals not working prior to incarceration; these individuals increase participation in employment programs and raise their future employment and earnings. Previously employed individuals experience lasting negative employment effects. These findings demonstrate that time spent in prison with a focus on rehabilitation can be preventive for a large segment of the criminal population.publishedVersio
Monitor for sekundærflytting : Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016
Get PDFI denne monitoren ser vi på personer med flyktningbakgrunn som har blitt bosatt i en kommune i årene 2007-2016, og i hvilken grad de velger å forlate denne de første årene etter bosetting
Integrering av innvandrere i Norge. Begreper, indikatorer og variasjoner mellom grupper
Get PDFTema for denne rapporten er integrering av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, og hvordan dette kan måles.
Innledningsvis gjennomgås ulike samfunnsvitenskapelige perspektiver på integrering. Det blir understreket at hva som skal telle som «vellykket» integrering er et normativt spørsmål som det ikke finnes noe entydig svar på. I rapporten har vi valgt en bred tilnærming, med utgangspunkt i de viktigste perspektivene i faglitteraturen
Partivalg etter sosiale kjennetegn ved de siste stortings- og kommunestyrevalgene. Med noen historiske tabeller
Get PDFDet er etterspørsel etter mer detaljerte opplysninger om blant annet partivalg etter kjønn, alder, utdanning og yrke. For å imøtekomme dette har utvalget til velgerundersøkelsene i forbindelse med stortingsvalget 2017 og kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 blitt utvidet
Hvor likestilte er mor og far? Resultater fra en beslutningsmodell for familier med førskolebarn
Get PDFModeller som beskriver hvordan foreldre med førskolebarn responderer på endringer i familiepolitikken har så langt kun fokusert på morens arbeidstilbud. Underforstått er det dermed moren som er den alternative omsorgspersonen i familien når barnet ikke er i barnehage. Thoresen og Vattø (2019) lanserer en modell der også fedrenes atferd påvirkes av at det er små barn i familien og her benyttes modellen til å diskutere hvor likestilte mor og far er i barneomsorgen. Selv om den nye «likestilte» modellen passer dataene bedre enn en tradisjonell modell, indikerer resultatene at mor er en viktigere person i barneomsorgen enn farpublishedVersio
Forprosjekt om indikatorer for menneskerettigheter: Innspill fra SSBs arbeidsgruppe
Get PDFSSB har i samarbeid med NIM gått igjennom et omfattende utvalg av statistikker,
analyser og data som kan tenkes å belyse de ulike menneskerettstemaene. I første
rekke har vi tatt for oss rettighets-områder hvor det foreligger forslag fra FNs
høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Målet har vært å sondere
mulighetene for å utvikle et helhetlig system for relevante indikatorer på
menneskerettighetsområdet. Innenfor den gitte tids- og ressursrammen har SSB
først og fremst sett på statistikk og analyser SSB er ansvarlig for, hvor første steg
er å kartlegge eksisterende statistikker og kvantifiserbare data på området. Der hvor
det ikke har vært offisiell statistikk tilgjengelig, har søket også omfattet andre
potensielle dataleverandører.
Med indikatorer menes et mål for noe som er for komplisert eller for kostbart å
måle direkte. Indikatoren skal gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i
tilstand. Vi ønsker at en indikator skal angi et fenomen ved hjelp av tall eller andre
kvantifiserbare størrelser. Noe som er en omfattende oppgave.
For mange av temaene foreligger ikke statistikkene eller dataene ferdig til bruk i
indikatorer som skal beskrive menneskerettigheter. For en del større tema slik som
arbeid, bolig, helse, utdanning og tilfredsstillende levestandard er det likevel stor
bredde i eksisterende statistikk og mulig å finne mange potensielle indikatorer.
Utfordringen her vil ofte være å tilpasse dem slik at de blir relevante for
menneskerettigheter i en norsk kontekst. Også innenfor ulike tema som dekker
kriminalitet og straff finnes det en stor bredde av statistikk som kan benyttes, men
vi peker også på en god del tilfeller der tilfanget av data er langt mer begrenset. Vi
har også pekt på tilfeller der anbefalingene fra FNs høykommissær for
menneskerettigheter er vanskelig å kvantifisere og operasjonalisere i form av
indikatorer
Gjenkjenning av vekster i jordbruket basert på satellittdata: Utprøving av metode for Akershusområdet
Get PDFI dette arbeidet tester vi ut en satellittbasert metode for å identifisere jordbruks vekster. Metoden er utviklet i Tyskland, og brukt med godt resultat der. Her testes
den ut for et studieområde som i hovedsak består av gamle Akershus fylke, samt
noen nabokommuner. I området finnes totalt 969 km2 fulldyrka areal.
Resultatet av arbeidet er et digitalt kart der skifter som er i bruk til ulike
jordbruksvekster er kartfesta som flater. Dette kartet er planlagt brukt videre i
geografiske analyser som krever høy grad av korrekt stedfesting. I første omgang
en analyse av nærheten mellom leveområder for naturlige pollinator (ville bier,
humler), og jordbruksvekster som har nytte av insektpollinering.
Metoden bruker data fra de to radarsatellittene Sentinel-1. Denne typen satellitter
kan fange opp tekstur og volum av vekster på jordoverflaten. Radarsatellitter kan
gjøre opptak uavhengig av lysforhold og gjennom skydekke. Det er derfor mulig å
få mange opptak gjennom plantenes vekstsesong. Metoden for typegjenkjenning er
avhengig av hyppige opptak, da den er basert på vekstenes fenologi, det vil si
gjenkjenning av vekststadier som spiring, blomstring og utvikling av blader.
For å kunne vurdere metodens treffsikkerhet, sammenlignes resultatet med data fra
jordbruksbedriftenes søknader om produksjonstilskudd. En del av arbeidet er å
stedfeste disse i størst mulig grad. Selv om det finnes søknader for 95 prosent av
det fulldyrka arealet, er det bare mulig å stedfeste deler av det nøyaktig nok til å
bruke i analysen. For om lag 100 km2 kan type vekst stedfestes entydig. Disse
arealene kan brukes som «treningsområder» som øker kvaliteten på satellitt analysen. Om lag 250 km2 kan stedfestes entydig på bedriftsnivå. Dette datasettet
brukes til å sjekke treffsikkerheten på den ferdige analysen.
For alle vekstene sett under ett, oppnår metoden en treffsikkerhet på 82 prosent.
Resultatene er best for areal i bruk til korn. Havre oppnår 90 prosent korrekt
stedfesting, bygg 84 prosent og høsthvete 82 prosent. Rug og vårhvete treffer langt
dårligere med 48 og 29 prosent treffsikkerhet. Disse tallene viser imidlertid bare i
hvilken grad vekster blir rett klassifisert på områder der de virkelig dyrkes.
Vekstene er også utsatt for overestimering, det vil si at metoden sier at et areal er i
bruk til en vekst som ikke dyrkes der. Fulldyrka areal i bruk til eng oppnår korrekt
stedfesting for 95 prosent av arealet, men overestimeres også i stor grad.
Vekstene som har nytte av pollinering dyrkes bare på 3 prosent av arealet i
studieområdet. Av disse får oljevekster god treffsikkerhet (83 prosent). For de
øvrige, det vil si erter/bønner, jordbær, frukt og andre bær, kan vi se en tendens til
både lav grad av treffsikkerhet i områdene der de dyrkes, og overestimering i
områder der de ikke dyrkes. Det begrensa arealet og jordleie over kommunegrenser
gjør imidlertid valideringen usikker, og grad av treffsikkerhet kan ikke fastslås
nøyaktig. Enkeltkommuner som har godt med treningsområder for spesielle vekster
kan likevel få gode resultater.
Både over- og underestimering vil være en svakhet når datasettet skal brukes i
detaljerte geografiske analyser, som pollineringsberegninger. Å begrense analysene
til kommuner/områder der man kan fastslå god treffsikkerhet for vekstene man vil
se på, kan være en god løsning. Andre analyser, basert på vekstene som dyrkes i
større omfang, på større skifter, og som har høyere treffsikkerhet, vil være mindre
problematiske
Rusundersøkelsen 2020: Dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne rapporten dokumenterer gjennomføringen av Rusundersøkelsen 2020.
Statistisk sentralbyrå har gjennomført denne undersøkelsen årlig siden 2012.
Undersøkelsen er finansiert av Folkehelseinstituttet (FHI). Hovedformålet er å
kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk og andre
rusmidler.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget er trukket blant personer i alderen
16–79 år. Fordi det er et ønske å kunne få detaljert informasjon om unge, er det
trukket et tilleggsutvalg på 700 personer i alderen 16–30 år. Vekter som korrigerer
for denne overrepresentasjonen i den yngste aldersgruppen er dokumentert i
kapittel 6 i denne rapporten.
Det ble gjennomført intervju med 60 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til
at vi ikke fikk svar fra alle, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i
utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med var 21 prosent. I tillegg var det 15
prosent i utvalget som ikke ville delta, og fire prosent som var forhindret fra å
delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av frafallet
Assessing income tax perturbations
Get PDFWe present a scheme for analysing income tax perturbations, applied to a real Norwegian tax reform during 2016 - 2018. The framework decomposes the reform into a structural reform part and a tax level effect. The former consists of a distributional impact and a social e¢ ciency effect measured as the behavioural-induced change in tax revenue. Considering the overall welfare e¤ect conditional on inequality aversion, we back out the pivotal value of the decision makers’ inequality aversion, according to which unfavourable redistributional e¤ects exactly cancel out a social efficiency enhancement.This paper is part of the research of Oslo Fiscal Studies supported by the Research Council of Norway