Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Modell for beregning av boligformue: Oppdatert med tall for 2019
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB
har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på
boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser
for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene for hhv. eneboliger, småhus og
leiligheter, fordelt på regioner. I perioden som har gått siden forrige
dokumentasjonsnotat ble publisert har det blitt vist eksempler på at modellen til
dels kraftig har underestimert markedsverdien på dyre boliger. Vi drøfter derfor
eventuelle svakheter og mulige forbedringer av modellen.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene
viser at omtrent 75 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20
prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet
samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype
Metodikk for modernisering av statistikkproduksjonen
Get PDFDet første som ble utarbeidet i arbeidet med å modernisere statistikkproduksjonen
er hvilke prinsipper en moderne produksjon bør vektlegge. Disse prinsippene
gjelder temaer som faglig forankring, metadata, dokumentasjon, arkivering,
automatisering, dataeditering, kvalitet, evaluering og effektive metoder.
Det grunnleggende for å bygge en statistikkproduksjon er å ha tilgang til
funksjoner. Nødvendige funksjoner har blitt identifisert og kategorisert her/i dette
notatet. Funksjoner må være tilgjengelig for statistikkproduksjonen ved at de enten
finnes i et programmeringsspråk man har tilgang til, kan bygges av statistikk produsenten selv eller kan tas i bruk via bruk av «internasjonale biblioteker», slik
som for eksempel Cran for de som bruker programmeringsspråket R.
Deretter har vi sett på hvordan funksjoner kan settes sammen til en prosess. De
fleste prosesser har minst tre prosessteg - forprosess, hovedprosess og etterprosess.
Forprosessen er ofte en tilrettelegging av data for hovedprosessen, mens
etterprosessen er en kontroll av at hovedprosessen har gjort det den skal med
tilfredsstillende kvalitet.
Data går bearbeides gjennom hele produksjonsprosessen. En datatilstand er et
datasett med metadata på et gitt punkt i produksjonsprosessen. Hovedtilstandene er
de viktigste datatilstander i produksjonsprosessen: rådata, inndata, klargjorte data,
statistikkdata og utdata. Vi har laget en oversikt over hvilke delprosesser som
inngår i utarbeidelsen av hver hovedtilstand og hvilke kvalitetskriterier hver av
hovedtilstandene har.
Deretter har vi laget forslag til hvilke kvalitetsmål som kan beregnes for å kunne
måle om kvalitetskravene til hovedtilstandene er oppfylt. Kvalitetsmålene er
kategorisert etter tema: Metadata, populasjon-enhet og variabler. Vi har i tillegg
sett på hva som skal til for å tilrettelegge et statistikksystem for å kunne lage
kvalitetsmålene. Det viktigste er å ta vare på informasjon som genereres underveis,
fra de ulike prosessene, slik at de i etterkant kan brukes til å beregne kvalitetsmål.
Til slutt presenterer vi en prosessmodell som legger vekt på automatisering,
makroperspektiv, kvalitet og datatilstander. Modellen et sett av prosesser satt i
rekkefølge, der den menneskelige interaksjonen med dataene er skilt klart ut fra det
som kan bli gjort maskinelt. I denne modellen har vi integrert kvalitet i alle
prosesser og produkter som inngår. Dette er en metode for å sikre god kvalitet på
sluttproduktene
On the measurement of productivity growth in the Norwegian National Accounts
Get PDFThis document aims to take a review with critique of the current methodologies for
measuring productivity growth at Statistics Norway, with the view of identifying
the availability of better methodologies and data sources. In general, many of the
currently applied methods are acceptable. However, various measures of labor and
total factor productivities are calculated not always in an internally consistent way.
In addition, some detailed methods need to be corrected and updated, in line with
the framework of modern growth accounting. Based on the review results, a
number of comments and suggestions are given for possible improvements in
compiling growth and productivity accounts at Statistics Norway in the future. For
instance, the current method of calculating capital services for KNR industry
should be updated, and the inconsistency across the level of aggregation should be
removed
Distance and choice of field: Evidence from a Norwegian college expansion reform
Get PDFHow can geographical proximity to college explain field of study choices? We empirically address this question using the major expansion of university colleges in Norway in the second half of the twentieth century, when 33 new education institutions were established in areas that did not previously have any institutions for higher education. Our findings indicate that take-up of the relevant educations (nursing, engineering and business administration) increased substantially with the establishment of new colleges. However, we do not find evidence of an increase in education on earnings capacity overall, suggesting that the new colleges shifted individuals on the intensive rather than extensive margin, between education tracks of similar length. We discuss challenges related to the estimation of education choices in a population that often started higher education late, well into their twenties, and also document substantial gender differences in the take-up of different higher education opportunities
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2018
Get PDFFra 1990 til 2018 var familieinnvandring viktigste innvandringsgrunn for ikke-nordiske statsborgere og stod for 36 prosent av all innvandring fra land utenfor Norden.
Familieinnvandring kan deles inn i to grupper; de som kommer for gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie
Educational differences in cohort fertility across sub-national regions in Europe
Get PDFEducational differences in female cohort fertility vary strongly across high-income countries and over time, but knowledge about how educational fertility differentials play out at the sub-national regional level is limited. Examining these sub-national regional patterns might improve our understanding of national patterns, as regionally varying contextual conditions may affect fertility. This study provides for the first time for a large number of European countries a comprehensive account of educational differences in the cohort fertility rate (CFR) at the sub-national regional level. We harmonise data from population registers, censuses, and large-sample surveys for 15 countries to measure women’s completed fertility by educational level and region of residence at the end of the reproductive lifespan. In order to explore associations between educational differences in CFRs and levels of economic development, we link our data to regional GDP per capita. Empirical Bayesian estimation is used to reduce uncertainty in the regional fertility estimates. We document an overall negative gradient between the CFR and level of education, and notable regional variation in the gradient. The steepness of the gradient is inversely related to the economic development level. It is steepest in the least developed regions and close to zero in the most developed regions. This tendency is observed within countries as well as across all regions of all countries. Our findings underline the variability of educational gradients in women’s fertility, suggest that higher levels of development may be associated with less negative gradients, and call for more in-depth sub-national-level fertility analyses by education.publishedVersio
Skatteregningen for helse- og omsorgsutgifter mot 2060
Get PDFRapporten beregner og forklarer langsiktige virkninger på udekket offentlig finansieringsbehov av økt skattefinansiert produksjon av helse- og omsorgs-tjenester (HO)
Formue blant lavinntektsgrupper
Get PDFDe fleste lavinntektshusholdninger har relativt lite i formue. De eier sjeldnere egen bolig enn husholdninger uten lavinntekt, og det er svært få lavinntektshusholdninger som eier aksjer eller andre verdipapirer
Elektrifisering av veitransport – hva er miljøeffektene og kostnadene?
Get PDFIkke noe land har like omfattende satsing på elbiler som Norge. Elbilsalget utgjør nå nær halvparten av nybilsalget. Dette er forårsaket av en velkjent pakke med virkemidler. Politikken bidrar til å redusere våre utslipp av CO2. Men bilene våre, også elbilene, forårsaker mange andre miljøproblemer i tillegg til kø og ulykker. Mange mennesker er sterkt plaget av støy og luftforurensning fra veitrafikken. Reduserer innføringen av elbiler denne typen miljøproblemer?
Eller bidrar politikken til at slike miljøproblemer blir større? Vi skaffer oss i alle fall stadig flere biler. Vi kjører stadig mer. Og bilene vi skaffer oss er tyngre og tyngre. Årets bestselger i privatbilmarkedet (Audi e-tron) veier rundt 2,5 tonn. Er vi på rett kurs i byggingen av et mer miljøvennlig transportsystem i Norge?publishedVersio
Public R&D support and firm performance: A multivariate dose-response analysis
Get PDFWe analyse all the major sources of direct and indirect research and development (R&D) support to the business enterprise sector in a single country, Norway, for the period 2002–2013, treating the financial support for R&D from several instruments as a multivariate dose exposure. The output additionality of support to incumbent firms that regularly perform R&D (R&D-incumbents), which obtain about 65 per cent of all R&D support to business enterprises, is insignificant for any instrument or policy mixture. However, the estimated additionality of support to R&D-starters (firms without prior R&D activity), which obtain about 30 per cent of all R&D support, is generally positive. In this firm category, the main instruments for direct R&D support in Norway generate significantly less output and economic activity per NOK 1 million in support than do tax credits, despite the fact these instruments manage large project portfolios at considerable administrative costs. We do not identify positive effects of R&D support on labour productivity or the return on assets for any of the instruments. Our main policy implication is that R&D instruments for the business enterprise sector should be designed in favour of R&D-starters over R&D-incumbents, that is, shifting the focus from the intensive to the extensive margin.publishedVersio