Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Nedbygging av jordbruksareal i 2016-2019 basert på bygningsomriss
Get PDFJordbruksarealet i Norge utgjør bare om lag 3 prosent av landarealet, og bare en
tredjedel av dette egner seg egner seg for dyrking av matkorn. Mange av de mest
produktive arealene våre ligger i, eller i tilknytning til, tettsteder i stor vekst. I
perioden 2004-2015 ble det i snitt bygget ned 8100 dekar jordbruksareal årlig
(Gundersen et. al, 2017).
For å bremse denne utviklingen vedtok Stortinget i 2015 et mål om at maksimalt
4 000 dekar dyrka jord skal kunne omdisponeres årlig til andre formål innen 2020.
(Landbruks- og matdepartementet, 2018 - 2019). Dermed oppstår et behov for å
kunne følge med i utviklingen av nedbyggingstakten.
Målet var derfor å finne fram til en enkel, men treffsikker metode for beregning av
årlig nedbygging jordbruksareal raskest mulig etter nedbyggingen er skjedd.
Metoden som danner grunnlaget for analysene, ble utviklet i forbindelse med
notatet Planlagt utbygd areal 2019 til 2030 (Rørholt og Steinnes, 2020), og tar
utgangspunkt i bygningsinformasjon fra matrikkelen og bygningsomriss fra FKB Tiltak/FKB-Bygg. Denne metoden er her videreutviklet med tanke på å kunne
presentere årlige tall for nedbygging av jordbruksarealer.
Metoden vår treffer godt på beregning av totalt nedbygd areal og hvilke arealtyper
som bygges ned. I og med at utgangspunktet er bygningsinformasjon og -omriss,
har metoden en svakhet når det kommer til å skille ut formålet for nedbyggingen
for kategorier der en vesentlig del av arealet er ubebygd. Disse arealene er i all
vesentlighet samlet i kategorien «Annet», som omfatter kategoriene «Annen
bebyggelse og anlegg», «Sports-, idretts-, og grønne områder» og «Veg og bane».
Kvalitetsvurdering av datagrunnlagene utgjør en viktig og vesentlig del av arbeidet.
Vi har her spesielt gått nærmere inn på, og analysert, etterslep i datagrunnlag som
matrikkel og FKB, og hvilke konsekvenser dette har for videre databehandling og
valg av datakilde. For å ha det beste utgangspunktet for videre analyser, har vi på
grunnlag av disse funnene utviklet metoder slik at vi med størst mulig sikkerhet vet
hvilke bygninger som er bygget det enkelte år.
Resultatet fra våre beregninger viser en svakt nedadgående trend de siste årene når
det gjelder nedbygging av jordbruksarealer, fra om lag 9 800 dekar i 2016 til om
lag 7 300 dekar i 2018. De foreløpige beregningene for 2019 viser en nedbygging
på om lag 7 100 dekar, men tatt i betraktning et forventet etterslep i registreringene
på om lag 10 prosent, må vi regne med at den reelle nedbyggingen var nærmere
8 000 dekar.
Nedbygging til landbruksformål og til bolig utgjør de største kategoriene med
henholdsvis 27 og 24 prosent av det totale beregna arealet. Beregningene viser at
mesteparten av nedbygging av jordbruksarealer skjer innenfor 500 meter fra
eksisterende tettsteder, ikke i de mest sentrale kommunene, men i de nest mest og
mellomsentrale kommunene.
Men nedbygging av jordbruksarealer skjer også i de mindre sentrale kommunene –
kanskje som en følge av sentralisering og at den eldre delen av befolkningen som
blir boende igjen ønsker å flytte nærmere kommunesentra og tilbudene som finnes
der. De foreløpige tallene for 2019 viser en påfallende stor nedgang i
nedbyggingen av jordbruksarealer for de minst sentrale kommunene. Spørsmålet er
dermed om en vesentlig del av etterslepet i matrikkelføringen befinner seg nettopp
her – i små kommuner med begrensede ressurser. Det vil i tilfelle de endelige
tallene for 2019 som blir hentet fra matrikkelen 2021 kunne si noe om
Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber
Get PDFRapporten legger vekt på å forklare egenskaper ved de 20 prosent lavest lønnede arbeidsforholdene (jobbene), og når det er relevant belyser vi lønnstakerne som besitter slike jobber
The resource rent in Norwegian aquaculture 1984-2020: Calculations applying the National Accounts
Get PDFExtraordinarily high returns in a sector based on the extraction of a natural resource can be referred to as resource rents. This study uses the National Accounts and the definitions of the System of Environmental-Economic Accounting to calculate the resource rents in Norwegian aquaculture in the period 1984-2020. If we know the remuneration of all input factors such as capital, labour and technology except the remuneration of the aquacultural services, the resource rent will appear as the difference between the value of output and the remuneration of all other input factors. We argue that we are to a large extent able to separate other input factors from aquacultural services. We perform various sensitivity analysis as introducing higher rates of return, applying alternative wage costs and by treating the stock of fish as real capital. A robust conclusion is that there has been a significant resource rent in aquaculture since 2000 and that it has risen markedly since 2012. In the period 2016-2020 it has averaged 18-20 billion NOK.The project is financed by FNI - Fridtjof Nansen Institute
Livskvalitet i Norge 2021
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2021 en undersøkelse om
livskvalitet i den norske befolkningen. Hovedformålet med undersøkelsen var å få
kunnskap om livskvaliteten til den norske befolkningen og å belyse forskjeller i
livskvalitet mellom ulike grupper. I undersøkelsen har vi kartlagt spørsmål som
hvor tilfreds man er med livet, tilfredshet med ulike livsområder, optimisme for
framtiden, engasjement, mestring, sosiale relasjoner og positive og negative
følelser.
I Norge svarer 21 prosent av befolkningen at de har høy tilfredshet med livet
(svarer 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10), mens 28 prosent svarer at de har lav
tilfredshet med livet (svarer mellom 0 og 5 på skalaen). Tilfredsheten i
befolkningen er signifikant lavere i 2021 enn i 2020. Det har vært en nedgang i 10
av 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet mellom 2020 og 2021. Nedgangen
sammenfaller med endringer i flere av levekårene som også er målt. Blant annet er
det en økning i andelen som oppgir å ha helseproblemer eller psykiske plager,
søvnproblemer, smerter, lite sosial kontakt og som opplever ensomhet, faktorer
som er relatert til tilfredshet.
Et gjennomgående funn i rapporten er at yngre oppgir at de er mindre tilfredse med
livet enn eldre. Dette gjelder for mange av livskvalitetsmålene, bortsett fra
tilfredshet med fysisk helse, optimisme for framtiden og om man har givende
sosiale relasjoner. Et annet gjennomgående funn er at personer med lavere
utdanning og lavere inntekt jevnt over oppgir mindre tilfredshet på ulike
livskvalitetsmål enn de med høyere utdanning og inntekt. Et viktig funn i rapporten
er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige
eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er
overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet. Skeive
(personer som oppgir at de er homofil, lesbisk eller bifil) er også en av gruppene
som merker seg ut med lavere livskvalitet enn den øvrige befolkningen.
I rapporten ser vi også nærmere på sammenhengen mellom levekår og tilfredshet
med livet. Resultatene viser at tilfredshet varierer etter indikatorer på helseforhold,
sosiale relasjoner, arbeidsmiljø, skolemiljø, økonomi, boforhold, nærmiljø,
samfunnsforhold, fritid og negative livshendelser. Vi finner at symptomer på angst
og depresjon ser ut til å være den største risikofaktoren for lav livskvalitet av
helseforholdene. Sosiale relasjoner har også en sammenheng med livskvalitet.
Blant annet ser vi at det å være mye plaget av ensomhet er negativt relatert til
tilfredshet med livet. Av arbeidsmiljøforhold ser vi at seksuell trakassering på jobb
er forbundet med nedsatt livskvalitet. Økonomi har også betydning. Det å ha
opplevd diskriminering har betydning for livskvaliteten, og det er dobbelt så stor
andel som ikke er tilfreds med livet blant dem sammenliknet med dem som ikke
har opplevd diskriminering. Til sist finner vi at noen konkrete livshendelser skiller
seg ut ved at en svært stor andel som har opplevd dem rapporterer om lav
tilfredshet med livet. Det gjelder særlig sterkt personlige krenkende hendelser, som
å ha blitt utsatt for vold eller trusler om vold.Livskvalitetsundersøkelsen 2021 er finansiert av Helsedirektoratet (Hdir)
Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne
Get PDFFormålet med denne rapporten er å belyse hvordan usikret gjeld er fordelt i befolkningen og om det er grupper som er spesielt sårbare eller utsatt for slik gjeld
Taxation of fuel and vehicles when emissions are constrained
Get PDFA tax on fuel combined with tax exemptions or subsidies for fuel-efficient vehicles is implemented in many countries to fulfill the Paris agreement and to curb mileage-related externalities from road traffic. The present study shows that a tax on fuel should be combined with heavier taxation of low- and zero emission vehicles to curb mileage-related externalities and to fulfill emission targets within the transport sector. The emission target is fulfilled by adjusting the CO2-tax component on fuel. The road user charge on fuel is designed to curb mileage-related externalities. The heavier tax on low- and zero emission vehicles prevent motorists from avoiding the road user charge on fuel by purchasing low- and zero emission vehicles
Ny datakilde og beregningsmetode for flyreiser i KPI
Get PDFNy datakilde og beregningsmetode for delindeks for passasjertransport med fly ble
ferdigstilt til publisering av konsumprisindeksen (KPI) for januar 2021, men på
grunn av at koronapandemien, strenge reiserestriksjoner og dermed lave reisetall
blir ikke den nye metoden tatt i bruk før publisering av KPI for juni 2021.
Statistisk sentralbyrå (SSB) og seksjon for prisstatistikk har gjennom et EU finansiert prosjekt avsluttet i 2020, sett nærmere på mulighetene for å laste ned data
gjennom API løsninger. Nedlasting av data fra et globalt tilgjengelig API som
dekker bredt flybilletter både innenlands og utenlands har vist seg å fungere godt. I
motsetning til å laste automatisk ned data fra flyselskapenes egne nettsider er det
en fordel å få tilgang til billettpriser fra ulike aktører i ett og samme datasett.
Uttrekk fra API er også normalt mer tekniske robuste løsninger. Den nye metoden
gjør det mulig å ta i bruk et langt større datagrunnlag enn hva som har vært benyttet
tidligere.
Den nye prisindeksen er basert på prismålinger på definerte representative søk i et
tilgjengelig API. Prismålingene forsøker å imitere konsumentatferd ved å søke etter
de billigste flybillettene rettet mot privatreisende på ulike definerte strekninger, på
gitte avreisedager og tidspunkt, innhentet på ulike definerte bestillingstidspunkt før
avreise. Dette betyr at vi sammenligner tilnærmet like flybilletter over
måleperioder, som er et viktig grunnprinsipp i en konsumprisindeks.
Koronapandemien har rammet luftfarten hardt og det er fortsatt knyttet stor
usikkerhet til reisevirksomhet framover. Ny metode for prismålingene av flyreiser
innføres derfor kun for innenlandsreiser fra og med KPI for juni 2021. Prismålinger
basert på faktiske priser for utenlandsreiser vil bli vurdert forløpende, men utgår
inntil videre
Lokalvalgundersøkelsene 2019: Dokumentasjonsnotat
Get PDFLokalvalgundersøkelsene ble gjennomført høsten 2019. Formålet med
undersøkelsene var å beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger
til politiske spørsmål i befolkningen. Utvalgene til lokalvalgundersøkelsene 2019
er i dette notatet beskrevet som tre undersøkelser i hvert sitt kapittel. Det er
benyttet det samme spørreskjemaet i all utvalgene. Lokalvalgundersøkelsene er et
samarbeid mellom SSB og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Til
undersøkelsene 2019 ble det til sammen trukket 19 000 stemmeberettigede
personer fra manntallet.
Lokalvalgundersøkelsene 2019 har flere formål, i noen av analysene vil en ikke
være spesielt opptatt av forskjeller mellom kommunene eller regionene, mens i
andre analyser er det nettopp slike forskjeller som vil være interessante. Folketallet
i norske kommuner varierer mellom rundt 200 og over en halv million. Hvis
formålet er å studere norske velgeres atferd og ta hensyn til bosettingsmønster etc.
vil utvalget gjerne bli for lite i de kommunene det ikke bor så mange. I
lokalvalgene har også utenlandske statsborgere stemmerett, myndighetene som er
ansvarlige for integrering i samfunnet finansierer et utvalg med
innvandrerbakgrunn i undersøkelsen. Utvalget er derfor delt i tre:
• Valgundersøkelsen, tverrsnitt. Tilfeldig utvalg på 5 998
stemmeberettigede trukket uten å ta hensyn til folketall i kommunen.
Undersøkelsen ble gjennomført som en ren webundersøkelse. Vi fikk
svar fra 29,8 prosent av utvalget, og den største årsaken til frafall er at
vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget.
Hovedundersøkelsen, tverrsnitt er beskrevet i kapittel 1.
• Valgundersøkelsen, stratifisert etter kommunestørrelse. Stratifisert
utvalg på 4 002, hvor vi har trukket 667 stemmeberettigede tilfeldig
etter 6 kommunestørrelser. Kommunestørrelse er basert på folketallet i
hver kommune per 01/07-2019. Stratifiseringen etter folketall er
identisk med tidligere lokalvalgundersøkelser. Undersøkelsen er
gjennomført som en kombinert telefon- og webundersøkelse. Vi
oppnådde intervju med 51 prosent av utvalget. De viktigste årsakene til
at vi ikke fikk svar fra alle, var at vi ikke kom i kontakt med alle
personene i utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden samt at en del
personer ikke ønsket å være med. Hovedundersøkelsen, stratifisert er
beskrevet i kapittel 2.
• Valgundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn.
Stratifisert utvalg blant innvandrere og norskfødte med to
innvandrerforeldre. Blant innvandrere ble det trukket 2 000 med
landbakgrunn fra Vest-Europa etc., 3 000 fra Østeuropeiske EU-land,
3 000 blant personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. I tillegg
ble det trukket 1 000 stemmeberettigede under 35 år som er barn av
personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. Undersøkelsen ble
gjennomført som en ren webundersøkelse, og vi fikk svar fra 20
prosent av utvalget. Også her er den største årsaken til frafall at vi ikke
kom i kontakt med alle respondentene. Velgerundersøkelsen er
beskrevet i kapittel 3