Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Livskvalitetsundersøkelsen 2021: Dokumentasjonsnotat
Get PDFVåren 2021 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om
livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvalitet til den norske
befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper.
Undersøkelsen om livskvalitet bygger på flere års forarbeid for kartlegging av
livskvalitet i Norge. Resultatet av undersøkelsen er dokumentert i en egen rapport
(Støren & Rønning, 2021).
Datainnsamlingen ble gjennomført på web. Feltperioden gikk over tre uker, fra 8.
til 28.mars 2021. Utvalget bestod av 40 000 personer 18 år eller eldre som var
bosatt i Norge. De som var trukket ut mottok e-post eller brev og SMS med
informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema (vedlegg A og B).
Respondenter brukte i snitt 26 minutter på å svare på skjema.
Undersøkelsen oppnådde en svarprosent på 44. Blant dem som fikk invitasjon til å
delta per e-post var svarprosenten 48, og blant dem som fikk invitasjon via brev var
svarprosenten 12. Frafallet var størst blant personer over 80 år og personer med lav
utdanning.
Spørreskjema om livskvalitet inneholder flere indikatorer på subjektive og
objektive komponenter av et godt liv. Undersøkelsen dekker følgende temaer:
generell livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeidsforhold og -miljø, økonomisk
situasjon, bolig og bomiljø, samfunnsforhold, hverdag og fritid. Se vedlegg C for
spørreskjema på bokmål. I tillegg har vi lagt til en del registerinformasjon i
etterkant, blant annet om utdanning, bolig, arbeid og inntekt. Hvilke opplysninger
som ble hentet fra register er beskrevet i kapittel 6.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene aldre,
kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Det største avviket mellom netto- og
bruttoutvalget forekommer når en ser på utdanningsnivå og alder. Respondenter
med universitets- og høyskoleutdanning er overrepresentert, mens de med lav eller
uoppgitt utdanning har en underrepresentasjon. Aldersgruppen 45-66 år er mer
representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. Det er også en
overrepresentasjon i nettoutvalget av personer med norsk landbakgrunn
sammenlignet med personer med annen landbakgrunn. For å korrigere for noen av
skjevhetene i forbindelse med frafall, vektes dataene i analyser
Kostnadene ved norsk klimapolitikk: Impact case forskning
Get PDFImpact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken
måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. SSB har som
målsetting å levere forskning og analyser som skal være til nytte for forvaltningen, Stortinget,
partene i arbeidslivet og allmennheten. For å synliggjøre hvordan og i hvilken grad SSB leverer på
dette området, har vi tatt i bruk impact cases basert på aktiviteten i forskningsavdelingen. Dette
notatet beskriver hvordan en makroøkonomisk analyse av hva norske utslippskutt vil koste, bidro til
tallgrunnlaget i politiske prosesser og det offentlige ordskiftet
Modernisering av regionale befolkningsframskrivinger: Impact case forskning
Get PDFRegionale befolkningsframskrivinger anvendes i offentlig planlegging, typisk til investering og
skalering av viktige tjenester som helse, utdanning og infrastruktur. Dette notatet beskriver
utviklingsarbeidet for å gjøre de regionale framskrivingene mer transparente og et bedre verktøy for
de mange brukerne
Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen: Indikatorer beregnet for Skoleporten 2021
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidrags indikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de
sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015.
Skolebidragsindikatorer er fra og med 2019 publisert årlig i Skoleporten.
Skoleporten administreres av Utdanningsdirektoratet, men indikatorene er beregnet
av SSB. Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av datagrunnlag og
beregningsmetode for indikatorene som er levert til Skoleporten for de
sammenslåtte skoleårene 2014 og 2015, 2015 og 2016, 2016 og 2017, 2017 og
2018, 2018 og 2019, og 2019 og 2020. Det gir også svar på en del sentrale
spørsmål knyttet til presentasjon, tolkning og omfang av indikatorene.
Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen våren 2020,
har vi ikke mulighet til å beregne skolebidragsindikatoren for 8.-10. trinn for de
sammenslåtte skoleårene 2019 og 2020. Årsaken til dette er at utgangspunktet for å
beregne skolebidragsindikatoren for 8.-10. trinn er den skriftlige
eksamenskarakteren elevene får ved utgangen av grunnskolen.
Indikatorene bygger på samme type data og beregningsgrunnlag som i SSB
Rapport 2017/02, men med litt ulikt valg av skala og presentasjonsform.
I tråd med SSBs Rapport 2017/2 viser også indikatorene beregnet for perioden for
de nyeste årgangene en stabilitet over tid som er på linje med funn i tidligere
internasjonale studier
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt
gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med
den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet
boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I
tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig periode
belyser de roterende temaene levekårskomponentene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for
lovbrudd, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, friluftsliv og idrettsaktiviteter.
I 2021 var idrett og friluftsliv tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC.
Til undersøkelsen i 2021, ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 697 personer i alderen
16 år og over. Av disse var 155 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var
utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52 prosent.
Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2021.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til
frafall er at man ikke kom i kontakt med personene, dernest at folk ikke ønsker å delta. For å
korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I
analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de
forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til
opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene
kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har
vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse
med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale
statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere
og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets roterende
temaområde(r). Hver vår publiseres også statistikken fattigdomsproblemer basert på de faste
modulene i undersøkelsen og registeropplysninger om inntekt
Assessing income tax perturbations
Get PDFWe present a scheme for analysing income tax perturbations, applied to a real Norwegian tax reform during 2016–2018. The framework decomposes the reform into a structural reform part and a tax level effect. The former consists of a distributional impact and a social efficiency effect measured as the behavioural-induced change in tax revenue. Considering the overall welfare effect conditional on inequality aversion, we back out the pivotal value of the decision makers’ inequality aversion, according to which unfavourable redistributional effects exactly cancel out a social efficiency enhancement.publishedVersio
Green technology policies versus carbon pricing: An intergenerational perspective
Get PDFTechnology policy is the most widespread form of climate policy and is often preferred over seemingly efficient carbon pricing. We propose a new explanation for this observation: gains that predominantly accrue to households with large capital assets and that influence majority decisions in favor of technology policy. We study climate policy choices in an overlapping generations model with heterogeneous energy technologies and distortionary income taxation. Compared to carbon pricing, green technology policy leads to a pronounced capital subsidy effect that benefits most of the current generations but burdens future generations. Based on majority voting which disregards future generations, green technology policies are favored over a carbon tax. Smart "polluter-pays" financing of green technology policies enables obtaining the support of current generations while realizing efficiency gains for future generations
Time to spare and too much care: Congestion and overtreatment at the maternity ward
Get PDFIdentifying the causal effect of resource use on health outcomes is generally complicated by endogenous supply and demand adjustments. This paper tackles these issues in the setting of the maternity ward using the number of women in local areas with the same due date as an instrument for congestion. I find that congestion leads to both fewer and less invasive interventions and better health outcomes, indicating medical overtreatment during slower periods. I also show that absent instrumentation I find similar results and similar signs of bias as the related literature on congestion in maternity wards
A two-stage pooled panel data estimator of demand elasticities
Get PDFIn a seminal paper, Feenstra (1994) developed an instrumental variable estimator which is becoming increasingly popular for estimating demand elasticities. Soderbery (2015) extended this estimator and created a routine which was shown to be more robust to data outliers when the number of time periods is small or moderate. In this paper, we extend the Feenstra/Soderbery (F/S) estimator along two important dimensions to obtain a more efficient estimator: we handle the cases where there are no simultaneity problems, i.e. when supply is either elastic or inelastic, and we generalize the current practice of choosing a particular reference variety by creating a pooled estimator across all possible reference varieties. Using a Monte Carlo study, we show that our proposed estimator reduces the RMSE compared to the F/S estimator by between 60 and 90 percent across the whole parameter space