Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Økonomisk utvikling gjennom Covid-19. En sammenligning av utviklingen i Norge, Sverige og Danmark
Get PDFDet er svært vanskelig å skille virkningen av pandemien fra virkningen av smitteverntiltak, selvregulering blant husholdninger, og forstyrrelser i utenrikshandelen.
Denne rapporten prøver å belyse spørsmålet ved å sammenligne de makro-økonomiske utfallene i Norge, Sverige og Danmark. De tre skandinaviske landene valgte ulike smittevernstrategier i 2020: Mens Norge og Danmark raskt innførte strenge tiltak, valgte Sverige en mer forsiktig linje. Det gir oss noe som ligner på et naturlig eksperiment.
Pandemien ga betydelige kostnader i form av tapt verdiskaping i 2020. Tapt verdiskaping, målt som nedgang i BNP, er imidlertid ikke et fullstendig mål på velferdstapet ved pandemien. For det første er det avgrenset til tap av løpende verdiskaping, og ikke tap i senere perioder. Slike tap kan være betydelige, f.eks. dersom mange faller ut av arbeidsmarkedet. For det andre avgrenses det til tap knyttet til økonomisk aktivitet. Det sier ikke noe om kostnader i form av tapt helse eller død for de som blir syke av Covid-19, men heller ikke noe om tilsvarende helseeffekter for andre i samfunnet eller den reduksjon i livskvalitet smitteverntiltakene kan gi. Tapt verdiskaping fanger likevel opp noen viktige kostnader, og kan være et utgangspunkt for en mer helhetlig vurdering
Kapitalflyt og eierskap i Norge, 2004-2018 : En deskriptiv analyse
Get PDFNorge har i perioden 2004 - 2018 gjennomført en rekke endringer på selskaps- og utbytteskatteområdet. Mest vesentlig er skattereformen i 2006, som innførte utbytteskatt og harmoniserte skatteratene på kapital- og arbeidsinntekter, men skatteomleggingen i 2013 - 2019 har også bidratt til omfattende endringer i hvordan utbytte og kapitalgevinster beskattes og hvilke incentiver som finnes
for utbetaling av utbytter fra og organisering av unoterte aksjeselskaper.
Denne rapporten foretar en deskriptiv analyse av endringer i utbytteadferd og eierskapsstruktur
for unoterte selskap i Norge i perioden 2004 - 2018. Vi replikerer og forlenger tidligere deskriptive
analyser (Røstadsand 2008; 2008) over utbytter fra unoterte selskap til norske privatpersoner samt
tilbakeføring av kapital gjennom lån fra eierne og inskutt egenkapital. Resultatene tyder på at at responsen i forkant av innføringen av oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten i 2016 i stor grad lignet på
responsen i forkant av skattereformen i 2006: Ekstraordinære utbytter ble hentet ut i 2015 og disse
ble senereført tilbake til selskapene som lån.
I kapittel 4 sporer vi eierskap gjennom flere ledd, for å kunne nøste opp eierskapsstrukturer der selskap eier selskap. Dette lar oss analysere endringer i eierskapsstruktur på en bedre måte enn ved
enkle opptellinger av ulike former for holding- eller investeringsselskap, og viser at eierskapsstrukturen i Norge har vært relativt stabil i perioden. Dette mønsteret blir overskygget i offisiell statistikk
av den store endringen i indirekte eierskap. Utbytteadferden, derimot, er sensitiv for endringer i
skatte- og avgiftssystemet, særlig for norske private eiere og aksjer som eies direkte.
Til slutt kvantifiserer vi betydningen av unntaksregelen som tilsier at nystiftede bedrifter kan verdsettes til sum av pålydende og overkurs framfor bokført verdi, og finner at verdsettelsen etter unntaksregelen er betydelig mindre enn verdsettelsen etter hovedregelen. Det kan tyde på at eiere
tilpasser seg unntaksregelen ved å plassere verdifulle formuesobjekter i nystiftede selskap.Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Finansdepartementet
Workload, staff composition, and sickness absence: findings from employees in child care centers
Get PDFPersistently, high workload may raise sickness absence with associated costs to firms and society. We proxy workload by the number of adults per child in Norwegian child care centers and find that more educated teachers per child are associated with lower sickness absence. However, more assistants with low or no higher education per child are associated with higher sickness absence, suggesting that observed variation in sickness absence at the center level may be driven by differences in staff composition rather than workload. The importance of the educational composition of employees on sickness absence is supported by findings from fixed-effects models and a fuzzy regression discontinuity design relying on variation from municipal elections.acceptedVersio
Are Carbon Prices Redundant in the 2030 EU Climate and Energy Policy Package?
Get PDFIn 2018, an agreement between the key EU institutions—the Commission, the European Parliament, and the European Council—was reached after a long-lasting discourse over the 2030 EU climate and energy policy package. This paper offers a comprehensive assessment of the EU package, with its three main targets: lower greenhouse gas emissions, higher renewable share in final energy consumption, and improved energy efficiency. We find that the renewable and energy efficiency targets have been set so high that the derived emissions reduction (50 percent) exceeds the EU climate target (40 percent). Hence, there is no need for an EU climate policy, for example, to use carbon prices to reach the EU climate goals. It is, however, not cost-efficient to achieve the climate target by imposing the three EU targets. We demonstrate that a cost-efficient policy that obtains a 50 percent GHG emissions reduction would increase annual welfare (relative to the Reference scenario) by an amount corresponding to 0.6 percent of GDP in Europe.publishedVersio
Politikk på politikk – derfor koster klimapolitikken
Get PDFNorge har ambisiøse mål i klimapolitikken for ikke-kvotepliktig sektor. Kuttene kan gjennomføres billigst mulig ved å stille alle utslippskildene overfor samme utslippspris. Imidlertid oppstår en stor del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at utslippsprisen som må til på uheldig vis samspiller med andre skattepolitiske inngrep. Særlig har arbeidsbeskatningen og elbilstøtten stor innvirkning. Å kombinere økt utslippspris med reduksjon i arbeidsbeskatningen og elbilstøtten vil gjøre klimapolitikken mindre kostnadskrevende for samfunnet som helhet.publishedVersio
Statistikk over kommuneplan og faktisk arealbruk i sjøområder: Hva er mulig å utvikle av statistikk på kort og lang sikt?
Get PDFI dette arbeidet ser vi nærmere på hva som finnes av tilgjengelig plandata for sjøområdet ut til 1
nautisk mil (NM) utenfor grunnlinja, som er plan- og bygningslovens virkeområde. Hensikten er å
finne fram til data som kan danne grunnlaget for framtidige analyse- eller statistikkprodukter.
Alle kommuner har etter Kart- og planforskriften forpliktelse til årlige leveranser av sine digitale
plandata til Kartverket som legger disse inn i felles databasen Norge digitalt (ND). Det er imidlertid
ikke alle kystkommuner som har digitale kommuneplaner eller -delplaner med arealformål for
sjøområder.
I alt 225 av kommunene i Norge har sjøareal, og 185 av disse har arealformål for kommuneplan i sjø
tilgjengelig gjennom ND. Sjøområdet ut til 1 NM utenfor grunnlinja utgjør til sammen 93 931 km2.
Av dette er 57 234 km2, eller om lag 61 prosent, dekket av arealformål. For områdene med
arealformål, har om lag 85 prosent arealformål etter plan- og bygningsloven fra 2008 (pbl 2008).
Områdene som er dekket av arealformål kan deles inn i flerbruks- og enbruksområder. I flerbruks områdene åpnes det for ulike kombinasjoner av underformål, mens det i enbruksområdene kun er
en type arealbruk som er tillatt. Flerbruksområdene utgjør om lag 69 prosent av disse områdene.
Arealformålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» er mest brukt, og utgjør
alene nesten halvparten av det totale arealet. «Fiske» og «Fiskeområde» er eksempler på enbruks formål, og utgjør til sammen om lag 16 prosent av det totale arealet.
Etter nåværende metoder kan det kjøres årlige beregninger av et utvalg statistikker fra kommune og kommunedelplaner. Resultatene kan gis på nasjonalt, fylke- og kommunenivå.
Informasjon om dispensasjonspraksis i sjø og dispensasjonssaker er per i dag ikke tilgjengelig
gjennom ND. Dette gjelder også regionale og interkommunale kystsoneplaner, og det er ingen krav
til rapportering av slike planer.
Tilrettelagt plandata muliggjør overlay mot andre kilder med digitale kartdata som viser faktisk
arealbruk i sjøområder. En slik sammenstilling er gjort for case-området Nordland på temaene
naturområder i sjø, akvakultur-lokaliteter og farleder. I analysen av faktisk bruk versus planlagt bruk,
finner vi at kommuner praktiserer ulike arealformål og arealavgrensninger til samme type formål.
Totalt sett i Nordland, er det i tilknytning til akvakultur mest utbredt bruk av arealformål til enbruk
som «Akvakultur». For farled og vernet areal sjø er det flerbruksområde «Bruk og vern av sjø og
vassdrag med tilhørende strandsone» som dominerer. Tett fulgt av enbruksområde «Fiske» i farled,
og «Naturområde/ Båndlegging etter lov om naturvern» i naturvernområder i sjø. Praktisering og
bruk av hensynssoner og restriksjonsområder i tilknytning til faktisk arealbruk varierer likeledes
mellom kommuner.
Sammenstillingen som er gjort for caseområdet Nordland viser at det kan utarbeides statistikk fra et
utvalg digitale kartdata over faktisk arealbruk, enten uavhengig av plandata eller i kombinasjon med
plan og arealformål. Eksempler på slik statistikk foreligger på akvakultur, farled og naturvern områder i sjø. På lengre sikt vil det også kunne gis arealbruksstatistikk i sjø på andre tema og
datasett
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom: Oppdatert med tall for 2019
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen
som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge.
Modellen bygger på innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til
Skatteetaten i perioden 2010 til 2019, og beregner gjennomsnittlige leieinntekter
pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse, geografisk plassering
og hovedfunksjon til eiendommen
Quarterly National Accounts: Methods and sources of the quarterly and monthly national accounts compilations for Norway
Get PDFStatistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11
September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National
Accounts (QNA) were compiled. The objective of this document is to provide a
transparent and explicit description of the sources and methods in use. It updates
and replaces the description of quarterly compilation of national accounts
published in December 2013 (Korsnes, 2014).
The document is divided into chapters containing detailed information on the
compilation of the QNA. Chapter one serves as a quick summary of the document
and contains the most essential information, which in turn is explained in more
detail in the following chapters. Chapter two presents a publication timeline for
relevant statistics released by the Division for National accounts, as well as
revision- and co-ordination policy. Chapter three goes into detail on the overall
compilation approach, including aspects such as balancing, benchmarking and
seasonal adjustment methods. Chapters four to six deal with the calculation of
gross domestic product from the three different approaches (production-,
expenditure and income approach), while chapter seven explains the sources and
methods of the integrated labour accounts. Chapter eight lists the source statistics
used in the compilation of the Norwegian Monthly National Accounts (MNA) and
QNA.
Due to the timing of the monthly and quarterly estimates (+/- 40 days after the
reference period), flash estimates are not compiled. The proposed chapter eight
about flash estimates in the Eurostat guidelines is therefore left out
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2021: Oppslag til hjelp ved rapportering av filuttrekk for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd - rapportering 2021» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i
filoppbygging og konvertering av fellesråda/sokneråda sine interne årsrekneskap til
rekneskapsrapport tilpassa KOSTRA-kyrkje. Erfaringane tilseier at det er eit behov for eit
oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å syne kva
filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila
har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå
(SSB).
Vi gjer merksam på at det ikkje lenger er mogleg å rapportere inn tal på skjema 31A og 31B, men at
det no berre er mogleg å sende inn filuttrekk. Rettleiing for levering og oppbygging av filuttrekk finn
ein i kapitla 2, 4.1 og 4.2.
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret
2021. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittel 3.1 "Kontrollar av
rekneskapsrapporten" gjev ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i
innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken
Hva koster det å stenge utdanningssektoren?: Impact case
Get PDFDette notatet beskriver hvordan forskning og analyse i covid-pandemiens første fase bidrog til å
tallfeste samfunnets kostnader ved å stenge ned utdanningssektoren