Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå
Get PDFRapporten tar for seg hvordan innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var fordelt på kommunenivå ved inngangen til 2020. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre behandles hver for seg.
Vi beskriver også innvandringen til kommunene i perioden 1990-2020 og hvordan denne innvandringen har påvirket kommunenes befolkningsutvikling. Vi har også sett på innvandrernes innenlandske flyttemønster.
Siden 1990 er det 1 170 000 registrerte innvandringer til Norge. Oslo er den kommunen i landet som flest personer har innvandret til. Innvandrere fra EU/EØS flytter i stor grad vekk fra de største byene og til kommunene rundt, mens innvandrere fra land utenfor EU/EØS flytter fra små kommuner mot større og mer sentrale kommuner
Regional mobilitet og yrkesaktivitet blant helsefagarbeidere og sykepleiere. Personer utdannet i 2009
Get PDFDenne rapporten studerer hvorvidt det er regionale forskjeller i flyttemønster og yrkesaktivitet blant de to største yrkesgruppene av helsepersonell i helse- og omsorgssektoren, sykepleiere og helsefagarbeidere.
I følge beregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå vil mangelen på helsefagarbeidere og sykepleiere på nasjonalt nivå øke fram mot år 2030 (Hjemås mfl. 2019). Denne mangelen er derimot ikke likt fordelt på tvers av kommunene. Selv om mange kommuner rapporterer at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere, har vi lite kunnskap om hvordan situasjonen vil utvikle seg på regionalt nivå. I denne rapporten studerer vi atferden til nyutdannede helsefagarbeidere og sykepleiere – begge gruppene ble utdannet i 2009 – når det gjelder regional mobilitet over tid og regional tilknytning til arbeidsmarkedet. Den regionale inndelingen er basert på opptaksområdene til helseforetakene, med 19 opptaksområder i alt
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019
Get PDF108 832 flyktninger i alderen 15-66 år var registrert sysselsatt i Norge ved utgangen av 2019. Det utgjør en andel på 52,7 prosent. I hele befolkningen var tilsvarende andel på 72,7 prosent.
Forskjellen på rundt 20 prosentpoeng mellom flyktninger og hele befolkningen under ett har ligger stabilt de siste ti årene. Det kommer fram i rapporten Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 . Botid, utdanningsnivå og kjønn er blant faktorene som påvirker sysselsettingen
Modell for beregning av boligformue: Oppdatert med tall for 2020
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB
har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på
boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser
for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene for hhv. eneboliger, småhus og leilig heter, fordelt på regioner. I perioden som har gått siden forrige dokumentasjons notat ble publisert i mars 2020, har det blitt gjennomført vesentlige endringer i
kommune- og fylkesinndelingen i Norge, noe som har hatt betydning for
resultatene i modellen. Vi redegjør for konsekvensene kommuneformen har hatt på
modellberegningene.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene
viser at omtrent 75 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20
prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet
samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype
Taksonomi for klassifisering av indikatorer til bærekraftsmålene
Get PDFDenne rapporten presenterer en «Taksonomi» SSB har utviklet på oppdrag fra KS
for klassifisering av indikatorer til bærekraftsmålene (SDG-17).
FNs egen ekspertgruppe (IAEG-SDGs) har anvendt en 3-Tier inndeling for å
klassifisere i alt 231 indikatorer pr. dags dato. Vårt utgangspunkt har vært å
identifisere sentrale egenskaper som er nødvendige for at en bruker skal kunne
vurdere en indikators egnethet, gitt de ulike brukerbehovene vi har kunnet avdekke.
Disse egenskapene viser seg å være mer omfattende enn hva en enkel Tier inndeling kunne fanget opp. I den foreslåtte taksonomien er disse egenskapene
organisert under tre dimensjoner:
• Mål, m.a.o. hva indikatoren handler om mht. SDG-ene og trippel bunnlinje.
• Perspektiv, m.a.o. hvorfor eller i hvilken sammenheng en ønsker å bruke
indikatoren.
• Kvalitet, m.a.o. hvor brukelig indikatoren er, eller hvorvidt den er «fit-for purpose».
De tre overordnede dimensjonene gir taksonomien en tydelig og logisk struktur.
Disse omfavner også alle relevante elementer i andre forsøk på klassifiserings systemer for bærekraftsindikatorer som vi har kommet over i litteraturen.
Endringer i behov framover, som naturligvis vil kunne oppstå, kan imøtekommes
ved justeringer i enkelte deler av taksonomien uten at den grunnleggende
strukturen må endres.
Ved å anvende samme taksonomi på alle indikatorer, kan deres bruk og brukelighet
lettere synliggjøres og sammenliknes for brukere som arbeider med bærekraftig
styring og utvikling innenfor ulike sektorer eller på forskjellig geografisk nivå.
Videre blir det enklere å gjenbruke indikatorer som er klassifisert og vurdert av
andre.
Arbeidet er foretatt i tett dialog med KS for å sikre at deres behov er ivaretatt. Vi
har lagt vekt på å utvikle et verktøy som kan benyttes på regionalt og lokalt nivå.
Taksonomien er imidlertid generisk utformet slik at den også er godt egnet for
brukere med fokus på nasjonalt og globalt nivå.
Denne rapporten har tre hoveddeler. Under kapittel 2 presenterer vi først
taksonomimodellen skjematisk med tilhørende kommentarer samt utvalgte
spørsmål og svar med tanke på forståelsen av taksonomien. I kapittel 3 gjennomgår
vi relevant litteratur på området, der leseren kan finne ytterligere detaljer og
vurderinger som underbygger tanken bak taksonomien. I kapittel 4 har vi utviklet
fire eksempler på anvendelse av taksonomien i praksis når en skal klassifisere
indikatorer. For denne illustrasjonen har vi valgt eksempler fra områdene:
kollektivtilbud, avløpstjenester, vindkraft og skole
Permisjons- og permitteringsopplysninger i a-ordningen: Undersøkelse av datakvaliteten
Get PDFFra og med 2015 er datagrunnlaget til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på
opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og
ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a opplysningsloven. Arbeidsgivere som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjoner eller andre ytelser,
har opplysningsplikt i a-ordningen og skal levere a-melding. Arbeidsgivere har også plikt til å
rapportere opplysninger om permisjoner og permitteringer.
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver
samtidig er fritatt for lønnsplikt. Arbeidsgiver kan permittere ansatte helt eller delvis i perioder.
Virksomheten betaler som hovedregel lønn de 10 første dagene av permitteringen, deretter kan
man ha rett til dagpenger fra NAV. I løpet av pandemien har det vært flere midlertidige endringer i
reglene for dagpenger under permittering.
Opplysninger om permisjoner og permitteringer i a-ordningen er i liten grad utnyttet som følge av
usikkerhet rundt kvaliteten på opplysningene. Dette har særlig blitt aktualisert i lys av den pågående
pandemien som ga kraftig vekst i antall permitteringer. Opplysningene benyttes imidlertid til
klassifisering av sysselsatte i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. I henhold til
internasjonale definisjoner (ILO) regnes ikke permisjoner/permitteringer med en forventet varighet
på over 90 dager som sysselsatte. Feil eller manglende rapportering av permisjoner og
permitteringer kan dermed påvirke antallet som blir regnet som sysselsatte.
Formålet med dette notatet er å undersøke kvaliteten på permisjons- og permitteringsopplysninger
som rapporteres i a-ordningen. Opplysninger om permisjoner og permitteringer fanges også opp i
Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). I tillegg registreres permitteringer i NAVs Arena-register og er
basert på søknader om dagpenger under permittering, og opplysninger om uttak av foreldrepenger
registreres i NAVs foreldrepengeregister. Ved å sammenligne data fra a-ordningen med andre kilder
vil vi blant annet kunne si noe dekningsgraden og kvaliteten på opplysningene som rapporteres inn.
Mye av forskjellene mellom a-ordningen og Arena-registeret ser ut til å være knyttet opp mot
vilkårene for å få innvilget dagpenger, og at kildene fanger opp permitterte på forskjellig tidspunkt.
Det synes ikke å være særlige utfordringer knyttet til underrapportering av
permitteringsopplysninger i a-ordningen. Dette henger nok sammen med at det ble innført krav om
at arbeidstager måtte være registrert med permittering i a-ordningen for at arbeidsgiver skulle
kunne søke om lønnskompensasjon. Derimot er det tegn på noe underrapportering av
foreldrepermisjoner til a-ordningen når vi sammenligner med foreldrepengeregisteret. Vi kan
imidlertid ikke utelukke at det også kan ha sammenheng med mangelfull rapportering av sluttdato
på arbeidsforholdet. Det ser også ut til å være noen utfordringer knyttet til mangelfull rapportering
av sluttdato for permisjoner/permitteringer samt etterrapporteringer.
Som en konsekvens av analysene i dette notatet, vil det komme noen endringer i måten
opplysninger om permisjoner og permitteringer behandles i det interne produksjonssystemet for
den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Vi har blant annet sett at det er en del tilfeller der det
rapporteres etterfølgende permitteringer som bør slås sammen for å gjenspeile riktigere varighet,
ettersom dette benyttes til klassifisering av sysselsatte. Vi vil også i samarbeid med NAV og
Skatteetaten, se på muligheter for utvikling av nye forretningsregler, dialog med opplysningspliktige
og/eller foreta endringer i veiledningen til a-ordningen for å forbedre innrapporteringen
Fordelingseffekter av offentlige tjenester i EU- og EØS-landene
Get PDFDette notatet dokumenterer resultater fra en analyse av fordelingseffekter av offentlige tjenester.
Analysene er basert på inntektsbegrepet utvidet inntekt, som er lik inntekt etter skatt pluss verdien
av de offentlige tjenestene som husholdene mottar.
Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet
og fattigdom lavere enn det som er kjent fra offisiell statistikk. Sammenliknet med andre europeiske
land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom
Revisions in the Norwegian National Accounts: accuracy, unbiasedness and efficiency in preliminary figures.
Get PDFThis paper investigates the quality of preliminary figures in the Norwegian National Accounts. To address the problem of few observations in such analyses, we use some recently developed system tests for forecast evaluation. We find that preliminary figures for growth rates NA figures (measured in real terms) are accurate, unbiased and efficient. The exception is growth rates for real gross fixed capital formation, which under-predict the final figures. Early published vintages of growth rates for real gross fixed capital formation are often closer to the final vintages than later vintages are.publishedVersio
Urban green. Integrating ecosystem extent and condition data in urban ecosystem accounts. Examples from the Oslo region
Get PDFThe article enhances the knowledge base for the assessment of urban ecosystem services, within the United Nations System of Environmental-Economic Accounting Ecosystem Accounting (SEEA EA), recently adopted as an international statistical standard. The SEEA EA is based on spatial extent accounts (area of ecosystems) and biophysical condition accounts (ecological state of ecosystems). Case studies from the Oslo region are explored, combining land use/land cover maps from Statistics Norway with satellite data. The results illustrate that a combination of land use/land cover data for ecosystem extent and detailed satellite data of land cover provides a much higher quality for the interpretation of extent and condition variables. This is not only a result of applying spatial analysis, but a result of applying knowledge about the information categories from satellite data of land cover, to official statistics for built-up land in urban areas that until now have not been identified. Moreover, the choice of spatial units should reflect that modelling of different ecosystem services, as a basis for trade-offs in urban planning, requires a combination of different spatial approaches to capture urban green elements. Ecosystem accounting, ecosystem services, urban ecosystems, spatial analysis, land use maps, land cover mapsacceptedVersio
Interrelationships among fertility, internal migration, and proximity to nonresident family: A multilevel multiprocess analysis
Get PDFPast research has found that relations to nonresident family can influence individual fertility and migration behaviors separately. However, fertility and migration outcomes may also be interrelated, suggesting potential links across all three demographic processes. With this in mind, we track a cohort of women in Norway from age 18 to 31, recording the emergence of birth and migration events as well as their proximity to nonresident family networks (siblings and parents). Using a multilevel multiprocess statistical framework, with observations nested within women and equations for births, migrations, and proximity to nonresident family estimated simultaneously, our results support the notion that linked lives matter. Even in early adulthood, proximity to nonresident family has a positive effect on transitions to motherhood, whereas the presence of children (itself an outcome of past fertility) is associated with lower propensities to migrate. Mothers also have higher propensities to be living near family than women without children. The presence of local nonresident family reduces propensities for second and third migrations. However, after accounting for unobserved heterogeneity and selection, we observe a small positive effect of proximity to family on first migrations undertaken after age 18. Significant cross-process residual correlations exist across all three outcomes, suggesting that separately estimated model estimates may be vulnerable to bias emerging from unobserved sources of heterogeneity and selection. Our analysis therefore suggests that decisions about fertility, migration, and proximity to family are jointly determined and endogenous, and they should be analyzed simultaneously when possible.publishedVersio