Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Sámi statistihkka 2020
Get PDFPublikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk
som dekker utvalgte tematiske områder.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske
bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe
datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk
tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer
bosatt i Norge.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i
Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike
samiske institusjoner.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og
sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole,
inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.Girjjis leat čohkkes ja ođastuvvon almmolaš sámi statistihkka dieđut mat gokčet
dihto fáddásurggiid.
Statistihkain adnojuvvo eanas geográfalaš lahkaneapmi, mas deattuhuvvojit sámi
ássanguovllut Sáltoduoddara davábealde. Duogáš dasa lea dat, ahte eai gávdno
dieđut ovttaskas olbmuid sámi-etnalaš gullevašvuođa birra dannego dakkár dieđut
eai registrerejuvvo olbmuid birra geat orrot Norggas.
Girjji vuođđun leat muhtun muddui Statistisk sentralbyråa statistihkat mat leat
ovdal juo čohkkejuvvon ja almmuhuvvon, ja muhtun muddui materiála maid
sierranas sámi ásahusat leat addán dan várás.
Girjjis leat mielde statistihkat sámediggeválgga, álbmoga sturrodaga ja
čoahkkádusa, oahppodiliid, mánáidgárddiid ja skuvllaid sámegiela atnima,
sisaboađuid ja persovnnalaš ruhtadili, bargoeallima, boazodoalu, eanandoalu,
guolásteami ja bivddu birra
Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020?
Get PDFSpredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars
2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. I
denne rapporten beskrives mange av konsekvensene smitteverntiltakene hadde i perioden fra de
trådde i kraft, frem til og med mai 2021. Tiltakene, enten de nasjonale eller lokale, er ikke gjort rede
for utover startpunktet i mars.
I all hovedsak finner vi at konsekvensene var umiddelbare og kunne måles i statistikkene våre
allerede fra mars 2020. Av alle områder i norsk arbeidsliv som møtte de største konsekvensene var
det arbeidsplasser som var innrettet mot kontakt mellom mennesker som ble hardest rammet.
Typiske næringer var overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting og personlig
tjenesteyting, men også deler av transport og lagring ble preget av kravene som var stilt i
regelverket. Mange av personene som hadde jobber i disse næringene var ofte i jobber som krevde
mindre utdanning og det var mange unge som hadde disse jobbene.
I sammenlikningen med statistikk før pandemien har vi sett nøye på hvor annerledes
arbeidsmarkedet var i november 2020 sammenliknet med november årene før. I november 2020
var det blitt langt flere arbeidsledige og noen flere personer hadde begynt å ta ut pensjon, men
tyngdepunktet i endringene var knyttet ledighet. Bevegelsene i arbeidsmarkedet, jobbskifter, endret
også karakter sammenliknet med tidligere år. Særlig i offentlige sektor, offentlig administrasjon,
forsvar, sosialforsikring og helse- og sosialtjenester så var det en større tendens til skifte av jobb
innad i næringene. Det var langt færre Ikke-bosatte, som er personer med kortere opphold i Norge, i
arbeidsmarkedet i november 2020 enn tilsvarende tidspunkt tidligere år. Generelt var det flere
personer som var arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak i november 2020 enn tidligere år.
I rapporten ser vi også på utviklingen måned for måned. Det viktigste hovedtrekket er at etter den
første nedstengingen begynte en betydelig opphenting i løpet av sommeren. Denne positive
utviklingen varte til senhøsten 2020 da trenden igjen snudde fremover mot april 2021 da en
tilsynelatende forbedring synes å tre inn, en tendens nyere statistikk for august 2021 bekrefter. Når
vi følger identiske jobber i perioden november 2019 til mars 2020 og sammenlikner med samme
gruppe fra tidligere år finner vi at disse personene i større utstrekning enn i tidligere år befinner seg
utenfor arbeidslivet, men mange har skiftet jobb. Jobber som var identiske gjennom hele året ble
påvirket ved å få redusert arbeidstid i løpet av 2020 og særlig fra mars 2020 og frem mot
sommeren. Vi drøfter også hvordan beregningen av lønn og lønnsvekst påvirkes av endringene
beskrevet tidligere i rapporten. Et betydelig antall jobber forsvant ut av arbeidslivet fra mars 2020 og
mange av jobbene var lavere lønnet enn gjennomsnittet for alle jobber, noe som bidro til måling av
høy lønnvekst i noen næringer, og også samlet særlig i mai 2020.
Helt til slutt retter vi oppmerksomheten mot spørsmålet: Hvordan ville det gått uten en pandemi?
Dette gjør vi i et forsøk på å illustrere en samlet konsekvens av smitteverntiltakene, som var
betydelige gjennom 2020 og frem til mai 2021
Overnattinger formidlet via delingsplattformer
Get PDFInformasjon om delingsøkonomi - tjenester som formidles gjennom digitale plattformer, og dens
betydning for ulike næringer har lenge vært etterspurt. For første gang har Statistisk sentralbyrå
(SSB) fått tilgang til tredjepartsopplysninger fra alle virksomheter som formidler utleie av fast
eiendom i Norge. Opplysninger om utleieinntekter og utleieforhold fra formidlere, for året 2020, ble
rapportert til Skatteetaten (SKE) i februar 2021. Tallene inkluderer formidling av norske boliger
formidlet via norske og utenlandske formidlingsselskap. Her inngår både langtids- og korttidsutleie.
De lenge etterspurte tallene viser at det totalt ble formidlet over 400 000 unike leieforhold i 2020.
For mer enn fire av fem utleieforhold var oppholdet under 90 netter, og disse utleieforholdene stod
for over 1,5 millioner enhetsdøgn. De som valgte å leie ut fast eiendom via formidlingsselskap i 2020
hadde totale leieinntekter for korttidsopphold på 1,7 milliarder kroner. Rapporten går i dybden på å
sammenligne korttidsutleie med det kommersielle overnattingsmarkedet. For de fleste fylker utgjør
enhetsdøgn for korttidsutleie mellom 10 og 30 prosent av enhetsdøgnene på hotell.
Denne rapporten omtaler et helt nytt produkt. Tall ble for første gang samlet inn i 2020. Dette
medfører at vi verken har historikk eller naturlig sammenligningsgrunnlag å kontrollere mot. For å
løse problemer knyttet til kvalitetssikring av data, brukes en alternativ metode som bruker
spredningen til husholdningsinntekt og hotellenes losjiomsetning, til å predikere hva en naturlig
spredning av utleieinntekter er. Rapporten går videre, og kobler på allerede utprøvde metoder som
nettskraping for å ytterligere kvalitetssikre tallene. På den måten svarer denne rapporten til en stor
grad på bekymringene knyttet til nye datakilder; «Hvordan editere tall når vi ikke har historikk?»
Etter et innledende kapittel, starter kapittel 2 med å gi leseren den nødvendige innføringen av
metoden som er brukt i rapporten. Kapittel 3 gir en innføring i feilkildene og usikkerheten, mens
kapittel 4 viser hvor godt de ulike estimatene treffer, samt et innblikk i hvordan SSB har beregnet
gjestedøgn ut fra informasjon om enhetsdøgn. Kapittel 5 dekker resultatene, med et hovedfokus på
korttidsutleie, mens kapittel 6 gjennomgår planene videre
Kommunale avløp 2020 : Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering
Get PDFRapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene:
Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av
fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter,
renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt
ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.
I 2020 var det 2 724 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter
(pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 87 prosent av
befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk
og/eller biologisk rensing) var 64 prosent, mens 21 prosent hadde mekanisk eller
annen type rensing og 2 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne
var tilknyttet de om lag 325 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe.
Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en
form for etterfiltrering.
Totalt utslipp fra alle avløpsanlegg, inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet,
lå i 2020 på cirka 1 480 tonn fosfor og 20 500 tonn nitrogen. Utslipp fra overløp
ute på ledningsnettet inngår imidlertid ikke.
De strengeste rensekravene for kommunalt avløpsvann ble innført på 1990-tallet
for å redusere utslippene av fosfor og nitrogen til kyststrekningen Lindesnes til
Svenskegrensa, som en følge av Nordsjøavtalen som ble inngått i 1987. Dette viser
seg også i statistikken ved at kommunene med utslipp og tilførsler til dette området
fortsatt har høyest andel høygradig rensing. Innenfor følsomt område, med
drenering ned mot Nordsjøen/Skagerak, er 87 prosent av landets befolkning
tilknyttet høygradig rensing, mens for normalområder ligger den på 66 prosent og
mindre følsomt område 29 prosent.
For utslipp av avløpsvann til kysten fra Lindesnes til Grense Jakobs elv, er
rensekravene mindre omfattende, noe som viser seg i statistikken ved at det her er
etablert flest avløpsanlegg med kun mekanisk rensing.
Statistikken viser at av de 4,7 millioner innbyggere som i 2020 er tilknyttet et
moderat stort eller stort avløpsanlegg (50 pe eller mer), så hører 41 prosent av dem
til et anlegg som oppfyller rensekravene. 54 prosent er knyttet til anlegg som ikke
oppfyller rensekravene. Resterende 6 prosent er tilknyttet anlegg hvor informasjon
om rensekrav ikke er tilgjengelig.
Det som felles ut av avløpsvannet i løpet av renseprosessen, det såkalte
avløpsslammet, består i hovedsak av organisk materiale. For 2020 er det beregnet
at cirka 125 000 tonn slamtørrstoff ble fjernet fra avløpsvann og disponert til ulike
formål. Andelen av slammet som ble brukt til jordforbedring dvs. brukt i
jordbruket, på grøntareal eller levert til jordprodusenter er beregnet til 84 prosent.
Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2020 er det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 16 400
kroner før moms, og kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløpssektoren lå på
4 300 kroner. De mest folkerike kommunene har generelt sett de laveste gebyrene.
Det skyldes at det er flere personer å dele infrastrukturkostnadene på.
I 2020 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 10 milliarder kroner.
Kommunenes kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og driftskostnader
Brannfare i norske kystlyngheier. Statistisk analyse av risikofaktorer og nytte-kostnadsanalyse av tiltak
Get PDFUskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som
ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere
branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.
Dette skyldes en kombinasjon av dødt gress, gammel lyng, einer og skog, som er
lett antennelig og som brenner med voldsom kraft. God skjøtsel av kystlyngheiene
reduserer akkumulering av brennbart materiale, og reduksjonen i brannfaren det
medfører vil kunne redusere samfunnets kostnader til slukning samt tap av
eiendom, biodiversitet og produksjonsverdi ved brann.
Denne rapporten ser nærmere på brannfaren i norske kystlyngheier og hvordan den
varierer med værforhold, skjøtsel og bruk av kystlyngheiene. Vi har koblet kartdata
for vegetasjon, hevd og gjengroing av kystlyngheier med data for utrykninger til
gress- og krattbranner og til skog- og utmarksbranner, samt værdata fordelt på
ulike værstasjoner. Ved å analysere disse datasettene i sammenheng, ved hjelp av
en paneldatamodell, finner vi hvordan brannfaren, målt som antall utrykninger til
brann i inn- og utmark, varierer med vær, skjøtsel og bruk av kystlyngheiene.
Vi finner at værforhold er den viktigste driveren for inn- og utmarksbrann, hvor
mangel på nedbør over en lengre periode i kombinasjon med høye temperaturer og
sterk vind har størst effekt på sannsynligheten for brann. Det er spesielt mange
utrykninger forbundet med naturtypen kystlynghei, og antall utrykninger øker med
redusert skjøtsel og påfølgende gjengroing av lyngheiene. Bruk av kystlyngheiene
til friluftslivsaktiviteter bidrar også til økning i antall utrykninger. Det er også en
klar sammenheng mellom antall utrykninger til gress- og krattbranner og utrykninger til skog- og utmarksbranner, noe som tyder på at gress- og krattbranner raskt
sprer seg til omkringliggende områder. Et hovedresultat i rapporten er at økt
skjøtsel av kystlyngheier reduserer brannfaren betraktelig, spesielt i perioder med
tørke, varme og kraftig vind. Dette skyldes at velskjøttede kystlyngheier har lite
brennbart materiale og er lite brannfarlige selv i perioder hvor brannfaren ellers er
stor.
Den siste delen av rapporten ser på samfunnsøkonomien i å øke skjøtselsnivået på
norske kystlyngheier. Analysen viser at en økning i nivået på skjøtselstiltakene fra
dagens nivå vil være svært lønnsomt for samfunnet. Dette skyldes hovedsakelig
store kostnader forbundet med slukking av branner i inn- og utmark relativt til
kostnadene ved økt skjøtsel. Denne konklusjonen er robust, og usikkerheten knyttet
til analysene trekker i retning av å øke den samfunnsøkonomiske gevinsten. Til
tross for at en økning i skjøtselstiltakene er svært lønnsomt for samfunnet, finnes
det for få insentiver i dagens tilskuddsordninger til at tiltakene blir gjennomført i et
ønskelig omfang når vi fakturerer inn effekten på brannrisikoen. En viktig forklaring er at de største gevinstene av å øke nivået på skjøtselstiltakene ikke tilfaller
dem som bærer kostnadene ved å gjennomføre tiltakene: Det er i hovedsak bonden/
grunneier som vil bærer kostnadene, mens de største gevinstene er knyttet til
reduserte kostnader forbundet med brannslukking. Siden de tilskuddsordningene
som finnes i dag ikke tar inn over seg alle kostnader og gevinster ved tiltakene, og
da spesielt unngåtte kostnader til brannslukning, mangler grunneiere insentiver til å
gjennomføre disse tiltakene på et samfunnsøkonomisk ønskelig nivå. En mulig
årsak til at tilskuddsordningene er for små er at både kostnader og gevinster berører
flere etater, og det krever en samordnet vurdering av gevinster og kostnader over
alle berørte etater for å bestemme det nivået på tiltakene som er ønskelig for
samfunnet som helhet. Dagens ordning innebærer en viss samordning mellom
miljø- og landbruksetatene, men denne analysen viser at det vil være mye å tjene
på å inkludere flere etater
Overføringsflyktninger 2020
Get PDFOverføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et
tredje land. Ved inngangen til 2021 bor det 42 000 overføringsflyktninger i Norge. I denne rapporten
gir vi en demografisk beskrivelse av denne gruppen flyktninger, deres deltakelse og resultater i
utdanning, deres tilknytning til arbeidsmarkedet samt en oversikt over deres inntekts- og
levekårssituasjon.
Som andel utgjør overføringsflyktninger 16 prosent av alle som har kommet til Norge med
flyktningbakgrunn, og over halvparten av dem kommer fra ett av landene Syria, Iran, Vietnam eller
Irak. Siden 2014 er seks av ti overføringsflyktninger som har kommet til Norge fra Syria. Nær
halvparten av overføringsflyktningene er under 18 år når de kommer til landet, og andelen unge er
økende. Kjønnsfordelingen har også endret seg over tid, og selv om det totalt sett er flest menn, har
flertallet av dem som har kommet i voksen alder etter 2009 vært kvinner
Klimaeffekt av poster på statsbudsjettet : Uttesting av simuleringer med SNOW-modellen
Get PDFTeknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) har gitt SSB et oppdrag med formål å undersøke
• i hvilken grad SNOW-modellen for Norge kan brukes til å beregne langsiktige klimaeffekter av
endringer i inntekter og utgifter på statsbudsjettet
• mulige framgangsmåter for å lage anslag på inndata til SNOW-modellen basert på
hovedkategorier av poster som vurderes å ha klimaeffekt, og deretter gjøre analyser på
modellen
Arbeidet skal bidra til at TBU klima får et bedre grunnlag for å foreslå metoder for å beregne
klimaeffekt av budsjettet, jamfør mandatet til TBU klima og lov om klimamål (klimaloven). En
referansegruppe bestående av Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet,
Samferdselsdepartementet og Miljødirektoratet har vært tilknyttet prosjektet og bistått med
relevant informasjon om inndata for SNOW-beregningene
Personer 16-39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2020
Get PDFRapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i
alderen 16-39 år. Denne gruppen kaller vi «aktive» fordi de enten er i arbeidsmarkedet eller
forbereder seg på arbeidsmarkedet (under utdanning). Det er tre befolkningsgrupper som
sammenliknes:
1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa
utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New -
Zealand.
2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene
3) Personer uten innvandrerbakgrunn, også omtalt som majoritetsbefolkningen.
Rapporten bygger på registerbaserte sysselsettingsstatistikker per 4. kvartal 2020.
Innvandrergruppen som vi ser på, består av innvandrere i samme alder som norskfødte med
innvandrerforeldre. På den måten ønsker vi å se forskjellen mellom å være født i Norge av
innvandrerforeldre og ha innvandret selv. Vi tar med andre ord ikke for oss forskjeller mellom
generasjoner.
Alle tre befolkningsgruppene hadde en liten nedgang i andel aktive fra 2019 til 2020. Den gikk mest
ned i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre, 0,9 prosentpoeng, mens innvandrere hadde en
nedgang på 0,6 prosentpoeng og for befolkningen for øvrig var nedgangen 0,5 prosentpoeng.
Denne nedgangen har imidlertid ikke endret noe særlig på forskjellene i andelene aktive mellom de
tre befolkningsgruppene. I 2020 hadde norskfødte med innvandrerforeldre en differanse i forhold til
majoriteten på 4,1 prosentpoeng, mens tilsvarende differanse for innvandrerne var 19,1
prosentpoeng. I alle tre grupper ser vi at nedgangen i andel aktive fra 2019 til 2020 er størst blant
dem med kun grunnskole.
Det er kun blant sysselsatte i alderen 20-39 år at vi ser en nedgang fra 2019 når vi betrakter de
aktive statusene enkeltvis. Andelen under utdanning har på den annen side økt noe i alle tre
grupper. Denne økningen har vært sterkere blant kvinner enn menn, slik at reduksjonen i andel
aktive i alt ble mindre hos kvinner enn menn i alle tre befolkningsgrupper.
Gruppene med innvandrerbakgrunn hadde ved utgangen av 2019 større andeler sysselsatt i de
næringene som ble mest rammet av koronakrisen i 2020. Sammenlagt hadde innvandrere i 4.
kvartal 2019 en andel på 29 prosent sysselsatte i disse næringene og norskfødte med
innvandrerforeldre hadde tilsvarende 22 prosent. Tilsvarende andel for dem uten
innvandrerbakgrunn var 11 prosent.
Gruppene med innvandrerbakgrunn har også lavere gjennomsnittslønn. I 2020 tjente norskfødte
med innvandrerforeldre 6 prosent mindre enn majoritetsbefolkningen. Innvandrere på sin side
tjente ca. 11 prosent mindre. Mellom 2018 og 2020 har gjennomsnittslønna derimot økt mest for de
med innvandrerbakgrunn, slik at lønnsforskjellen i forhold til majoritetsbefolkningen har blitt
mindre.
Rapporten belyser også gruppen av registrerte helt ledige ved utgangen av mars 2020. Av disse
ledige som var uten innvandrerbakgrunn, var 84,6 prosent i en aktiv status i november samme året.
Tilsvarende andeler for norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere var henholdsvis 79,4 og
66,5 prosent. Disse tre andelene lå mellom 3 og 5 prosentpoeng under andelene aktive i de
respektive befolkningsgruppene i alt
Didactic methods and small-group instruction for low-performing adolescents in mathematics: Results from a randomized controlled trial
Get PDFCan high-dosage tutoring help low-performing adolescents? We implement a randomized experiment to test a twofold intervention: A teacher training program customized for instructing 8th graders who perform poorly in mathematics and two 4-6 week periods of targeted math instruction for lowperforming 8th graders, a majority in small homogeneous groups and the rest in larger and more heterogeneous groups. We randomized 24 schools to treatment and 24 schools to control. For students receiving small-group instruction, we find that test scores increase by .06 SD. Moreover, the share of low-performing students decreases by up to 25 percent. We find no impact on treated students in large groups. Classroom observations and surveys to teachers indicate higher fidelity to the didactic methods among teachers managing small groups.Financing from the Norwegian Ministry of Education is much appreciated
Family composition and transitions into long-term care services among the elderly
Get PDFElderly’s use of long-term care (LTC) services are likely to be influenced by family members, but there is scarce research on the role played by partners and/or adult children, especially taking geographic proximity into account. We thus examine how partners and adult children influence elderly’s LTC use, taking regional differences into account. We employ logistic discrete-time hazard regression models on linked registry data for complete cohorts of elderly individuals (65+ years), their partners, their adult children, residing in Norway in the period 2010-2016 (N=820 000). We also include municipal characteristics. One’s own, partner’s and child(ren)’s characteristics are all associated with elderly individuals’ LTC use. Partners’ resources matter the most, but those of adult children are relevant when partners are less resourceful or absent. Childless elderly use more LTC services than elderly with children, and elderly with resourceful children living nearby use the least LTC services. The trends are similar across municipalities, but the magnitudes vary slightly depending on their geographic location and sociodemographic and economic resources. Future demographic and economic changes warrant a better understanding of the role played by family members for elderly’s use of LTC services