Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Koordinering av arbeidet med statistiske foretak i SSB
Get PDFEtter en gjennomgang av regelverket, har vi konkludert at den statistiske enheten
foretak i forordning 696/93 samsvarer med definisjonen av institusjonell enhet i
ESA for foretakssektoren. Dermed har de fleste selskaper i Norge
beslutningsautonomi og skal anses å være egne foretak/institusjonelle enheter.
Selskaper som mangler beslutningsautonomi kjennetegnes ved at de ikke oppfyller
et gitt sett med betingelser og kan deles inn i ulike grupper etter type selskap.
Konsernmor/delkonsernmor klassifiseres som egne institusjonelle enheter og
dermed egne foretak. Det samme gjelder passive eiere av konsern. Vi har valgt å
ikke konkludere i spørsmålet om sektor og næringsplasseringen av aktive og
passive eiere av konsern. Dette anses å ligge utenfor vårt mandat og bør utredes av
en egen ekspertgruppe.
Vi anbefaler at metoder for å systematisk identifisere ikke-autonome enheter og det
detaljerte regelverket for å sette disse sammen med autonome enheter i statistiske
foretak i VoF utredes i egne ekspertgrupper.
Når det gjelder metodevalg, så foreslår vi at man i hovedsak benytter en form for
«bottom-up» metode for hoveddelen av konsernene. Begrunnelser for anbefalingen
er at man i Norge har god tilgang på administrative data på juridisk enhet, lang
erfaring fra identifisering av ikke autonome enheter og utenlandske filialer, samt
ingen tilgang til konsoliderte data for den norske delen av konsern eller dets
underliggende segmenter.
Våre anbefalinger vil føre til at det ikke gjøres store systematiske endringer i måten
vi jobber på i statistikkproduksjonen i dag. Datafangst og lagring av tallstørrelser
vil fortsatt basere seg på juridiske enheter, med en tilleggsdimensjon for de
sammensatte foretakene. I VoF vil også hver juridisk enhet klassifiseres som i dag,
samtidig som de vil knyttes opp mot foretaksenheten.
Ressursmessig pålegger vi oss et omfattende arbeid med å identifisere ikke autonome enheter samt å knytte disse til riktig enhet. På den annen side vil vi
begrense rapporteringsbyrden i forhold til det opprinnelige forslaget og forenkle
statistikkproduksjonen, ikke minst når det gjelder konsistens mellom statistikkene.
Vi vil også anta at det ikke trengs egen generell datafangst for å innhente
tallstørrelser for sammensatte foretak i strukturstatistikken som dermed kan
planlegges og gjennomføres etter allerede etablerte rutiner for årgangen 2019. Ved
publisering og rapportering til Eurostat må de sammensatte foretakene benyttes slik
at antall og størrelsen på foretakene justeres. Vi vil uansett ikke få det tydelige
bruddet som FRIBS har forventet, særlig i forholdet store vs. små foretak, og det
krever en forklaring på hva som er gjort tidligere og hva som gjøres nå.
Anbefalingen om å stoppe automatisk profilering og intensivere identifisering av
utenlandske filialer og ikke-autonome enheter vil nødvendigvis få større
konsekvenser for populasjonsarbeidet i VoF
Predicting the path of labor supply responses when state dependence matters.
Get PDFThe standard labor supply model ignores possible inertia originating from individuals’ previous labor supply decisions and assumes immediate adjustments to policy reforms. In this study we develop a model where past labor market status have effects on present decisions: first, there is habit dependence in the taste for leisure; second, labor market opportunities reflect experiences of the previous period; and third, there is a disutility of deviating from the choice of last period (status quo). All these three components induce state dependence in labor supply behavior and gradual rather than immediate responses to tax and benefit reforms. The model is estimated with data of Norwegian females over the period 2003 - 2009. Simulation results from a tax rate change suggest that state dependence bring down the short-term (first-year) responses to one-third of the full effect, and the full effect is reached after about five years. Our results also suggest that the disutility of deviating from status quo, modeled as a fixed cost of switching, is the dominant driving force of sluggishness in labor supply responses.publishedVersio
The causal interpretation of two-stage least squares with multiple instrumental variables
Get PDFEmpirical researchers often combine multiple instrumental variables (IVs) for a single treatment using two-stage least squares (2SLS). When treatment effects are heterogeneous, a common justification for including multiple IVs is that the 2SLS estimand can be given a causal interpretation as a positively weighted average of local average treatment effects (LATEs). This justification requires the well-known monotonicity condition. However, we show that with more than one instrument, this condition can only be satisfied if choice behavior is effectively homogeneous. Based on this finding, we consider the use of multiple IVs under a weaker, partial monotonicity condition. We characterize empirically verifiable sufficient and necessary conditions for the 2SLS estimand to be a positively weighted average of LATEs under partial monotonicity. We apply these results to an empirical analysis of the returns to college with multiple instruments. We show that the standard monotonicity condition is at odds with the data. Nevertheless, our empirical checks reveal that the 2SLS estimate retains a causal interpretation as a positively weighted average of the effects of college attendance among complier groups.publishedVersio
Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 3: Oppfølging av barna på åttende trinn
Get PDFDenne rapporten er den tredje oppfølgingsrapporten i en longitudinell studie som Statistisk
sentralbyrå gjennomfører for Utdanningsdirektoratet. Utgangpunktet er et forsøk med gratis
kjernetid i barnehage som ble igangsatt i Oslo i 2006. Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage,
bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn, styrke de
barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at
kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre.
I likhet med tidligere analyser sammenligner jeg barns resultater på lese- og regneprøvene på 8.
trinn i bydeler som hadde tilbud om gratis kjernetid med resultatene til barn i bydeler som ikke
hadde dette tilbudet. Barn i bydeler med og uten gratis kjernetid er forskjellige, og en
sammenligning som ikke tar hensyn til disse forskjellene vil ikke nødvendigvis gi en effekt av tiltaket.
Derfor benytter jeg tilgjengelige data på hvordan barna gjorde det på prøvene på åttende trinn før
og etter at tilbudet om gratis kjernetid ble innført, og studerer resultatene fra en forskjell-i-forskjell
modell som også tar hensyn til før og etter-resultater i bydeler uten tilbud.
Forskjell-i-forskjell-estimatene viser en ønsket effekt på mestring på leseprøven, noe som tyder på at
barna i bydeler med gratis kjernetid gjør det bedre på leseprøvene etter at tiltaket ble innført. I
regning er det ingen forskjell mellom resultatene for barn med og uten tilbud om gratis kjernetid.
Det er heller ikke tegn på at barna i bydeler med gratis kjernetid i mindre grad får fritak fra prøvene,
noe vi fant for resultatene på 5. trinn. Estimatene for mestring i lesing antyder at tilbudet om gratis
kjernetid i barnehage fører til at elevenes språkkunnskaper bedres, noe som er i tråd med målet for
tiltaket. Men selv om det er klart at det samlet sett går bedre med barna som var omfattet av tiltaket
(enn barna som ikke var det), er det såpass mye variasjonen i estimatene over kohorter at det er
vanskelig å trekke bastante konklusjoner om kausale effekter.
Når jeg ser nærmere på effekter for ulike grupper av barn, er det en tendens til en sterkere effekt
for gutter på de nasjonale prøvene i lesing enn for jenter. For gruppen av barn som har en mor som
ikke jobber, finner jeg en effekt for både lesing og regning, i tråd med hva jeg tidligere har funnet for
nasjonale prøver på 5. trinn. I likhet med tidligere resultater er det ingen effekt for barna som har en
mor som jobber. Et lignende mønster ser vi for barn fra familier med inntekt over/under medianinntekten. Her er det en ønsket effekt på mestring i lesing for barna fra familier med lav inntekt, i
tråd med det vi har sett i øvrige rapporter. Disse funnene samsvarer også med det vi fant da vi
undersøkte effektene av tilbudet på bruken av barnehage, der barna fra familier med lav inntekt i
langt større grad startet i barnehagen da de ble gamle nok til å få tilbud om gratis kjernetid
Nasjonalt program for offisiell statistikk: Dokumentasjon
Get PDFNotatet dokumenterer arbeidet og erfaringene med utvikling av det første nasjonale
statistikkprogrammet i Statistisk sentralbyrå (SSB) og også samhandlingen med
både brukere, statistikkprodusenter i Utvalget for offisiell statistikk og andre
interessenter.
Det gir først oversikt over kravene til offisiell statistikk som ligger til grunn for
programmet, det norske statistikksystemet med myndigheter ansvarlige for
produksjon av slik statistikk og hvordan denne statistikken er beskrevet i
programmet. Deretter beskrives prosessen med å utvikle programmet, de
utfordringer denne har medført og hvordan disse er løst. Hvilke lærdommer som
kan trekkes av arbeidet tjener som en oppsummering i tillegg til noen sluttord.
Notatet illustrerer viktigheten av samarbeid og samordning, samtidig som det
drøfter utfordringer knyttet både til dette og til kvaliteten i statistikken. Det gir også
en kortfattet oversikt over det videre arbeidet med å implementere programmet.
Arbeidet med statistikkprogrammet har ført til økt oppmerksomhet om offisiell
statistikk, både gjennom prosessen med å utvikle programmet og den offentlige
høringen før godkjenning av Kongen i statsråd. Det nasjonale programmet for
offisiell statistikk og samordningsarbeidet som ledet til dette, vil forhåpentligvis
bidra til forbedret kvalitet av slik statistikk i Norge.
SSB vil følge opp grunnlaget som er lagt for offisiell statistikk, og videreutvikle det
i samarbeid med andre produsenter, resten av Utvalget for offisiell statistikk og
sentrale brukerinteresser
Personer med funksjonsnedsettelse – muligheter og begrensninger i måling av effekter av Covid-19
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag for Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir) vurdert om datagrunnlaget for offisiell statistikk over
levekår hos personer med funksjonsnedsettelse kan anvendes til å se på kortsiktige
og langsiktige konsekvenser av Covid-19 for personer med funksjonsnedsettelse
generelt og utviklingshemmede spesielt.
Notatet belyser særlig tre problemstillinger:
• Hvilke effekter er det mulig å analysere mht. kortsiktige og langsiktige
konsekvenser av pandemien?
• Med hvor detaljert tidsoppløsning er det mulig å måle eventuelle effekter av
pandemien, dvs. ukentlig, månedlig eller årlig?
• I hvilken utstrekning kan presise utvalg identifiseres og avgrenses slik at data
om personer som inngår i grunnlaget for offisiell statistikk over levekår hos
personer med funksjonsnedsettelse kan sammenstilles for å kunne måle
kortsiktige og langsiktige effekter av pandemien?
Det er gjennomført noen undersøkelser av pandemiens effekter på personer med
funksjonsnedsettelse. Brukerorganisasjoner og andre anslår at de viktigste
effektene av pandemien så langt, er en større grad av isolasjon fra familie og
venner med påfølgende psykiske påkjenninger, for eksempel opplevelse av
depresjon. Det er imidlertid vanskelig å finne data i registrene som kan måle slike
effekter. Noen resultater fra allerede gjennomførte undersøkelser blir presentert i
kapittel 2.
Det er et potensial for å utnytte data som brukes i offisiell statistikk over levekår
hos personer med funksjonsnedsettelse til å måle kortsiktige og langsiktige effekter
av pandemien på denne gruppen. I kapittel 3 er noen muligheter for å måle
kortsiktig effekter på arbeid og sysselsetting beskrevet. Når det gjelder statistikk og
analyse som kan synliggjøre mer langsiktige effekter på levekårene, krever dette
flere måletidspunkter og tidsserier og kan tidligst produseres våren 2022.
Det er gode utsikter for at bruk av diagnoseopplysninger sammenstilt med
opplysninger om mottak av gitte stønader og ytelser, kan bidra til å definere mer
særskilte grupper av personer med funksjonsnedsettelse, som f.eks. personer med
utviklingshemming. I vedlegg A blir det presentert noen betraktninger rundt en slik
tilnærming for å definere særskilte grupper som det kan produseres offisiell
statistikk over.
Det er mulig å belyse bruk av helsetjenester blant personer med utviklings hemmede og sammenlikne tilsvarende bruk blant befolkningen generelt, ved hjelp
av informasjon fra databasen Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). I
vedlegg B blir det vist at det i stor utstrekning er mulig å isolere effekter av
pandemien på bruk av fastlege og legevakt. Det blir også vist at det er meningsfylt
å vurdere testing for Covid-19, og da den testvirksomheten som har utløst
refusjoner
Fordrings-, gjelds- og nettofordringsrater: Dokumentasjon av husholdningenes fordrings-, gjelds- og nettofordringsrater i finansregnskapet
Get PDFNotatet er delt i to kapitler. I det første kapitlet forklares beregningene av de ikke-justerte fordrings-,
gjelds- og nettofordringsrater for husholdningene i finansregnskapet. Ratene er forholdstall mellom
fordringer, gjeld og nettofordringer i finansregnskapet og disponibel inntekt og korreksjon for
endring i pensjonsrettigheter i inntekts- og kapitalregnskapet. Fordrings-, gjelds- og
nettofordringsrater er beregnet som sentrerte glidende gjennomsnitt av firekvartalssummen for
disponibel inntekt mv. Beholdningstørrelsene i brøkenes teller inngår med balanseverdiene ved
utgangen av det kvartalet som faller midt i firekvartalsperioden for disponibel inntekt mv i brøkenes
nevner. Vurderingen er at ratene ved utgangen av et kvartal er påvirket av inntekter og utgifter i
kvartalene både før og etter det aktuelle kvartalet (beregningstidspunktet).
Behovet for sesongjustering av fordrings-, gjelds- og nettofordringsratene oppstår fordi
beholdningsseriene i finansregnskapet er påvirket av sesongvariasjoner. Et eksempel på en
institusjonell regel som skaper sesongvariasjoner i beholdningsseriene er ferieloven. Den pålegger
oss å ta ferie som de fleste arbeidstakerne tar ut i 3. kvartal hvert år. Ved hjelp statistiske metoder
kan sesongvariasjonene fjernes fra de ikke-justerte dataseriene, slik at de justerte seriene i størst
mulig grad beskriver den reelle underliggende utviklingen. Tilgang til sesongjusterte serier er
spesielt viktig ved sammenligning av de beregnede ratene mellom kvartalene innenfor ett år.
Sesongjusterte tidsserier kan også fange opp trendskift i ikke-justerte dataserier.
I det andre kapitlet drøftes ratenes tidsserieegenskaper og de sesongjusterte tidsseriene i Fame
sammenlignes med en alternativ sesongjustering utført i X-13ARIMA. De alternative beregningene er
utført ved hjelp av programvaren JDemetra+1 og programvaren er også benyttet til å teste
tidsseriene for sesongvariasjoner, kalendereffekter og ekstreme verdier. Sesongjustering av
tidsseriene i Fame og X-13ARIMA gir om lag de samme resultatene. Begge beregningsmetodene
beskriver det samme sesongmønsteret og beregner om lag de samme sesongkomponentene for
fordrings-, gjelds- og nettofordringsratene. Analysene av tidsseriene har også avdekket at
fordringene og nettofordringene ikke er korrigert for ekstreme observasjoner. For begge
beholdningsstørrelsene er 1. kvartal 2020 identifisert som en ekstrem observasjon. Forholdet
påvirker i vesentlig grad beregningene av de sesongjusterte fordrings- og nettofordringsratene i
2020 og representerer et forbedringspunkt i beregningsopplegget for ratene i finansregnskapet
IKT i husholdningene 2020: Dokumentasjonsrapport
Get PDFUndersøkelsen om IKT i husholdningene handler om tilgangen til og bruken
internett i befolkningen, samt personvern og datasikkerhet på nett. Undersøkelsen
gjennomføres i andre kvartal hvert år. Som en del av EØS-avtalen er Norge pliktig
til å rapportere IKT-statistikk til Eurostat.
Til undersøkelsen ble det i 2020 trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til
79 år fra Folkeregisteret.
Undersøkelsen ble gjennomført på telefon eller ved bruk av selvadministrert web skjema. Respondentene ble ringt opp av en intervjuer med forespørsel om å
gjennomføre intervjuet på telefon. Respondenter som intervjuerne ikke hadde
komment i kontakt med på telefon etter to uker, fikk tilsendt e-post eller brev med
lenke til webskjema.
Totalt fikk vi svar fra 1 019 personer, som tilsvarer 51 prosent av bruttoutvalget.
Litt over 80 prosent av dem som deltok, ble intervjuet på telefon. Resten fylte ut
skjema på nett.
Den viktigste årsaken til at nesten 50 prosent av utvalget ikke deltok i
undersøkelsen, er at det er mange vi ikke har kommet i kontakt med. Dette gjelder
spesielt for aldersgruppen 25 til 44 år, de med lav eller uoppgitt utdanning og for
de som har annen landbakgrunn enn norsk.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen
Det er her avdekket skjevheter som følge av frafall for kjennetegnene alder,
utdanning og landbakgrunn
Prisindeks for nye eneboliger: Dokumentasjon av datagrunnlag og beregningsmetode
Get PDFPrisindeks for nye eneboliger måler kvartalsvis prisutvikling på å sette opp en ny enebolig eksklusiv
tomt. Sammen med prisindeks for nye flerboliger (småhus og blokkleiligheter) inngår den i
publiseringen av prisindeks for nye boliger. Dette notatet gir en oppdatert dokumentasjon av
prisindeks for nye eneboligers beregningsmetode og datagrunnlag.
Måling av prisutvikling på nye boliger er utfordrende da sammensetningen av boliger som bygges i
to forskjellige perioder sjelden er helt like. Boliger er en type vare som kan være svært ulike med
hensyn til alder, beliggenhet, størrelse og kvalitet. For å måle prisutviklingen for boliger er det derfor
nødvendig å bruke en metode som justerer for de kvalitetsmessige ulikhetene, og gjør boligene
sammenlignbare over tid. I SSB bruker vi karakteristikkprisings-metode sammen med en log-lineær
hedonisk funksjon for å måle prisutvikling for boliger. Notatet gir det teoretiske bakteppet for denne
metoden.
Ovennevnte metode krever et datamateriale der man har de viktigste prisstyrende karakteristikkene
for boligene. For nye eneboliger gir matrikkelen informasjon om to viktige egenskaper ved boligene,
nemlig boligens areal og beliggenhet. Fra indeksen ble utviklet på slutten av 1980-tallet har
kompletterende opplysninger om eneboligene i tillegg blitt innhentet fra de som eier boligen. Dette
har vært en krevende datafangst, særlig for oppgavegiverne. Derfor har det vært ønskelig heller å
benytte allerede eksisterende kilder. Fra grunnboken har man tilgang til tinglyste
eiendomsoverdragelser med tilhørende prisinformasjon. Denne kilden gir oss opplysninger om nye
eneboliger som er omsatt sammen med grunneiendommen. Fra grunnboken kan man ikke hente
opplysninger om boliger som er satt opp i etterkant av overdragelse av eiendommen. Til tross for
færre eneboliger og færre opplysninger om eneboligene, regner vi den nye datakilden som god nok
for å kunne beregne en indeks som viser prisutviklingen på nye eneboliger. Dessuten vil det nye
utvalget av eneboliger stemme godt overens med Eurostat sine krav til en indeks for nye eneboliger;
den skal ikke omfatte selvbyggerboliger, men reflektere den faktiske markedsprisen.
Det er også blitt foretatt en mindre justering av prissonene som kommunene er delt inn i