Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Plausible futures for the Norwegian Offshore Energy Sector: Business as Usual, Harvest or Rebuild?
Get PDFThe global energy transition from fossil to low-carbon energy challenges the future of the Norwegian petroleum sector, a major factor in the country’s economy, now facing financial climate risk and longterm declining demand, particularly for gas to the EU. What energy policies can assist the transition into a low-carbon society? We explore three investment scenarios for the Norwegian offshore energy sector from 2020 to 2070: 1) Business as usual, 2) Increasing cash-flow by harvesting existing petroleum fields and cutting investments (Harvest-and-Exit), or 3) Rebuilding with green offshore energy investments. In a new economic model, we compare impacts on key macro- and sectoreconomic variables. We find that investing moderately in green offshore energy production can reverse the extra job decline that a quicker phase-out of petroleum investments would incur. The impacts on the Norwegian sovereign wealth fund - Government Pension Fund Global - and on gross domestic product (GDP) per capita are insignificant to 2050 and positive by 2070. The simulated investments and economic results can be compared with observations to constitute forward-looking indicators of Norway's energy transitioning
Marginal compensated effects in discrete labor supply models
Get PDFThis paper develops analytic results for marginal compensated effects in discrete labor supply models, including a Slutsky equation. The Slutsky equation is aggregate in the sense that it establishes the relationship between the marginal compensated effects of the probability of working and the mean hours of work in terms of the corresponding marginal uncompensated effects. The Slutsky equation differs somewhat from the Slutsky equation in the standard continuous labor supply models. Specifically, the marginal compensated effect of an increase in the wage rate differs from the corresponding effect of a decrease in the wage rate.
To illustrate some qualitative properties of the compensated marginal effects we have used an empirical labor supply model to compute numerical compensated (Hicksian) and uncompensated marginal (Marshallian) effects resulting from wage rate changes.publishedVersio
Emission targets and coalition options for a small, ambitious country: An analysis of welfare costs and distributional impacts for Norway
Get PDFWe theoretically and numerically analyse the impacts for a small, open country with carbon abatement ambitions of joining a coalition with allowance trading. Besides welfare impacts for both the coalition and the small, open economy joining the coalition, we scrutinise how the studied policy options differ with respect to their distributional impacts across domestic income groups. Our example is the EU 2030 policies and Norway's linking to it. In spite of theoretical ambiguity, the findings suggest that the tighter the links with the EU, the lower the abatement costs for Norway. The distributional profile of the welfare costs tends to be progressive, i.e., the relative (and absolute) incidence of the carbon policy falls more heavily on wealthy households than poor households, regardless of the choice of linking options. However, the less progressive, the lower the overall welfare cost. This indicates a trade-off between efficiency and distribution concerns. A national cap-and-trade system without linking to the EU is the least cost-effective option for Norway but also the most progressive as the higher income deciles face lower capital return and wages.publishedVersio
Predicting poverty trends by survey-to-survey imputation: The challenge of comparability
Get PDFPoverty in low-income countries is usually measured using large and infrequent household consumption surveys. The challenge is to find methods to measure poverty rates more frequently. This study validates a survey-to-survey imputation method, based on a statistical model utilizing consumption surveys and light surveys to measure changes in poverty rates over time. A decade of poverty predictions and regular poverty estimates in Malawi provides a unique case study. The analysis suggests that this modelling approach works within the same context given that households’ demographic composition is included in the model. Predicting poverty using different surveys is challenging because of different aspects of comparability. A new way to account for seasonal coverage strengthens the model when imputing for surveys covering different seasons. It is important for national statistics offices and supporting agencies to prioritize maintaining consistency in the way data are collected in surveys to provide comparable trends over time.publishedVersio
Øremerking kan styrke aksepten for klimaavgifter
Get PDFKlimaavgifter møter motstand i Norge og i andre land, selv om klimaavgifter er det mest kostnadseffektive virkemidlet og helt nødvendig for å oppnå klimamålene. I dag avviker norsk klimaavgiftspolitikk fortsatt kraftig fra prinsippet om kostnadseffektivitet. Vi har gått gjennom internasjonale studier om øremerking og aksept for klimaavgifter, og gjennomført en spørreundersøkelse i Norge om temaet. Vi finner at målrettet bruk av avgiftsinntektene vil kunne øke aksepten betydelig for klimaavgifter i befolkningen. Men i motsetning til det som synes å være gjengs oppfatning, er ikke folk opptatt av at inntektene skal tilbakebetales til lavinntektsgrupper eller folk flest. Aksepten øker mest om inntektene går til ulike former for klimatiltak. Våre funn gir støtte til å endre avgiftssystemet i retning av en mer effektiv klimapolitikk, både ved å øke avgiftene, og ved å redusere andre markedssvikter, for eksempel ved støtte klimavennlig teknologiutvikling.publishedVersio
Rusundersøkelsen 2021: Dokumentasjonsrapport
Get PDFDenne rapporten dokumenterer gjennomføringen av Rusundersøkelsen 2021. Statistisk sentralbyrå
har gjennomført denne undersøkelsen årlig siden 2012. Undersøkelsen er finansiert av
Folkehelseinstituttet (FHI). Hovedformålet er å kartlegge befolkningens bruk og vaner knyttet til
alkohol, tobakk og andre rusmidler.
Populasjonen er befolkningen i Norge. Utvalget er trukket blant personer i alderen 16–79 år. Fordi
det er et ønske å kunne få detaljert informasjon om unge, er det trukket et tilleggsutvalg på 700
personer i alderen 16–30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste
aldersgruppen, er dokumentert i kapittel 6 i denne rapporten.
Det ble gjennomført intervju med 59 prosent av utvalget. Den viktigste grunnen til at vi ikke fikk svar
fra alle, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt
med var 18 prosent. I tillegg var det 17 prosent i utvalget som ikke ville delta, og fire prosent som var
forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenteres skjevheter som følge av frafalle
Reiseundersøkelsen 2020: Dokumentasjonsrapport
Get PDFReiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og
utlandet. Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om
reiser, grensehandel, bruk av tobakk og alkohol, vedfyring, influensavaksine og
holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal, mens andre er med
kun én gang.
Til hvert kvartal i 2020 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til
79 år. I fjerde kvartal ble det også trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som
kun fikk spørsmål om tobakk og alkohol.
Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 56 prosent som lavest i
fjerde kvartal, og vel 65 prosent som høyest i andre kvartal. Ser man alle kvartaler
under ett, og holder tilleggsutvalget i fjerde kvartal utenfor, ble svarprosenten totalt
59 prosent. De viktigste årsakene til frafall i Reiseundersøkelsen i 2020 er at vi
ikke kommer i kontakt med respondentene og at personer ikke ønsker å delta. Det
er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år, og personer med lav eller ingen
utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder,
kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder
aldersfordeling. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre representert og personer
i alderen 45–66 er noe mer representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De
største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået og landbakgrunn.
Personer med videregående- eller høyere utdanning er overrepresentert i
nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Det samme er
tilfellet for personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med
annen landbakgrun
Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten: En kvalitetsvurdering av årsverksdata fordelt mellom de ulike deltjenestene i 2018 og 2019
Get PDFHovedformålet med notatet er å analysere og vurdere kvaliteten på årsverksdata fra
helsestasjons- og skolehelsetjenesten (HST) for perioden 2018 og- 2019.
Datagrunnlaget inkluderer:
• Tall for årsverk som kommunene har rapportert gjennom KOSTRA-skjema 1
Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er
tall for helsestasjons- og skolehelsetjenesten fordelt på deltjenestene
svangerskaps- og barselomsorg/oppfølging av barn 0-5 år ved helsestasjon,
skolehelsetjeneste for hhv. barne- ungdoms- og videregående skole og
helsestasjon for ungdom.
• Tall for årsverk fra register hentet fra SSBs registerbaserte
sysselsettingsstatistikk basert på a-ordningen. Dette er tall for helsestasjons- og
skolehelsetjenesten som helhet.
Notatet har følgende problemstillinger som er belyst i større eller mindre
utstrekning:
1. Hvilken kvalitet har de innrapporterte årsverkstallene via KOSTRA-skjema 1
når de fordeles på de ulike deltjenestene innenfor HST for årene 2018 og 2019?
2. Hva var de største utfordringene for kommunene som rapporterte inn
årsverkstallene via KOSTRA-skjema 1?
3. Hvilken kvalitet har de innrapporterte tallene i SSBs registerbaserte
sysselsettingsstatistikk innenfor HST?
4. Hvordan bør det arbeides med å forbedre kvaliteten i årsverkstallene fra
KOSTRA-skjema 1 og SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk?
5. Hvilke anbefalinger gir SSB for videre publisering og rapportering av
årsverkstallene via KOSTRA-skjema 1?
Strukturen i notatet er basert på de ulike delproblemstillingene (jf. kap.2).
I kapittel 3 presenteres noen hovedresultater fra KOSTRA-rapporteringen av
årsverk fordelt på ulike deltjenester for 2017-2019. I kapittel 4 vurderes kvaliteten
på årsverkstallene i KOSTRA-rapporteringen for 2018 og 2019, ved å
sammenligne dem med tall fra 2017 og andre relevante datakilder.
I kapittel 5 vurderes kvaliteten på årsverkstall for helsestasjons- og
skolehelsetjenesten hentet fra register, ved å sammenligne dem med tallene fra
KOSTRA-rapporteringen og andre relevante datakilder. I kapittel 6 presenteres de
største utfordringene kommunene meldte vedrørende KOSTRA-rapporteringen.
I kapittel 7 oppsummeres hovedfunnene fra gjennomgangen og anbefalinger for
videre oppfølging. Kvaliteten på nasjonale tall for årsverk som rapporteres
gjennom KOSTRA vurderes som relativt god for helsestasjons- og
skolehelsetjenesten samlet og fordelt mellom de ulike deltjenestene. Kvaliteten på
tallene blir imidlertid mer usikre når de brytes ned på lavere geografisk nivå, og
usikkerheten er størst knyttet til fordelingen av årsverk på de minste deltjenestene.
SSB anbefaler å videreføre årsverksrapporteringen gjennom KOSTRA, og fortsette
oppfølgingen av kommuner som har store avvik mellom tall for årsverk som er
hhv. rapportert gjennom KOSTRA og hentet fra register. SSB anbefaler dessuten å
videreføre publisering av tall for årsverk fra register som offisiell statistikk,
samtidig som SSB vurderer å supplere allerede publiserte tall for avtalte årsverk fra
register med tall for avtalte årsverk eksklusive lange fravær
Hvor mange barn og unge i Norge får kjeveortopedisk behandling?: Dokumentasjon av beregninger
Get PDFI rapporten som SSB publiserte i september 2019 (2019/27) om «Tannregulering
blant barn og unge - en analyse av behandlingsforløp og sosioøkonomiske
forskjeller», ble det anslått at 60 prosent av norske barnekull har mottatt refusjon
gjennom folketrygden for kontakt med kjeveortoped. Dette omfattet også barn som
bare ble undersøkt, mens rundt halvparten av kullene hadde mottatt refusjon for
behandling. Begge anslagene lå høyere enn forventet ut fra tidligere funn.
Kjeveortopedisk undersøkelse og behandling startes av og til rett etter permanente
tenner har begynt å bryte fram i 6-7 års alderen, men gir rett til refusjon om den
startes innen 20 års alder. For å kartlegge all kontakt med kjeveortoped i et
fødselskull, burde de dermed følges gjennom hele denne 15-årige aldersfasen.
Individdata over helserefusjoner i de ni årene 2011-2019 har vært tilgjengelig for
gjennomgangen i dette notatet, mot de sju årgangene 2012-2018 i analysen fra
2019. Ved siden av å disponere et noe større datamateriale er det arbeidet
grundigere med å dele inn pasientene etter hvilke faser av behandling de hadde gått
gjennom i årene med registrering. Det ble også fastsatt noe strengere kriterier for å
avgrense hvem som utgjorde tilgangen av nye pasienter i hvert av årene.
Når all registrert kontakt med kjeveortopeder inkluderes, bekreftes at det gjaldt 60
prosent av barna født rundt år 2000. En bedre inndeling av pasientene i materialet
endret altså ikke denne konklusjonen, men bidro til at settet av resultater fra ulike
metodiske tilnærminger bekreftet hverandre i sterkere grad enn under arbeidet i
2019. Andelen var høyere blant jenter enn blant gutter, hhv. 64 mot 56 prosent.
Den var om lag 7 prosentpoeng lavere blant barn og unge som har innvandret enn
blant norskfødte, men den samlede andelen påvirkes ikke nevneverdig av
innvandringen. At behandlingen gjennomgående starter sent blant innvandrede
barn, har imidlertid betydning for tolkningen av noen resultater.
Når vi skal fastsette hvor stor del av kullene som har gått videre fra undersøkelse til
korrigerende behandling (regulering), er framstillingen i notatet mer nyansert enn i
2019-rapporten. I stedet for ett samlet anslag (om lag 50 prosent), gjøres det her en
finere inndeling av mottakerne ut fra hvilke prosedyrer som er registrert i den
enkeltes sett av refusjonskrav. Med en vid avgrensning, der alt som ifølge Helse og omsorgsdepartementets forskrift tilhører behandlingsfasen tas med, utgjør de
«behandlede» stadig om lag halvparten av barnekullene. En avgrensning av dem
som har mottatt refusjon for bruk av apparatur, reduserer andelen til mellom 47 og
48 prosent. Videre har en andel på mellom 44 og 45 prosent mottatt refusjon for
takster som angir at apparatur er festet til tennene i hele under- eller overkjeven.
Det er kullene født rett etter år 2000 vi har mest informasjon om, og det er blant
disse vi finner høyest andel som er registrert med refusjoner. I kullene født i
perioden rundt 1995, ser utbredelsen ut til å ha vært noe lavere. I tillegg tyder de
årlige tallene for samlet utgift på en vekst. Når det gjelder yngre kull, født i 2004-
2005, er disse bare observert fram til de var 14-15 år i 2019. Blant disse kan det
tenkes at det vil skje en nedgang etter endringen av refusjonsordningen som har
vært gjeldende fra 1.1.2020. Her har vi imidlertid forutsatt at tilstrømningen
fortsetter i samme grad som i de noe eldre kullene.
Et tilsynelatende stort avvik mellom våre og tidligere anslag for utbredelsen av
kjeveortopedisk behandling kan i stor grad forklares ved ulikheter i settene av
forutsetninger som er lagt til grunn. Når det gjelder avvik fra tall for de øvrige
nordiske landene, ser det derimot ut til at ulikheter i kriteriene for
behandlingsbehov utgjør det største bidraget
Fysisk aktivitet og friluftsliv blant barn og unge 2020: Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973. Undersøkelser om barn og
unges fritid med spørsmål om fysisk aktivitet og friluftsliv har tidligere blitt gjennomført i 1997, 2001,
2007, og 2013.
Til undersøkelsen i 2020 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 5 000 barn i alderen 6–15
år. Det ble også trukket et tilleggsutvalg på 2 500 barn i Oslo. Vi sendte ut e-post, brev og SMS med
informasjon om undersøkelsen til barnas foresatte. 4 246 personer, omtrent 57 prosent av
bruttoutvalget, svarte på undersøkelsen. Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av et webskjema som
ble sendt ut til respondentenes foresatte.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den viktigste årsaken til
frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i utvalget. Deretter at personer ikke
ønsket å delta. Det er barn i aldersgruppen 11-15 år som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
De som bor i Oslo og Viken har høyere svarprosent enn de som bor i andre landsdeler. For å
korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall er dataene vektet i analyser. I
analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de
forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: hvem som bor i
husholdningen og bosted. I ettertid kobles det dataene informasjon om foreldres inntekt og
utdanning etc.
Dataene fra dette prosjektet sendes som en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og
studenter