Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Do employees benefit from worker representation on corporate boards?
Get PDFDo employees benefit from worker representation on corporate boards? Economists and policymakers are keenly interested in this question – especially lately, as worker representation is widely promoted as an important way to ensure the interests and views of the workers. To investigate this question, we apply a variety of research designs to administrative data from Norway. We find that a worker is paid more and faces less earnings risk if she gets a job in a firm with worker representation on the corporate board. However, these gains in wages and declines in earnings risk are not caused by worker representation per se. Instead, the wage premium and reduced earnings risk reflect that firms with worker representation are likely to be larger and unionized, and that larger and unionized firms tend to both pay a premium and provide better insurance to workers against fluctuations in firm performance. Conditional on the firm’s size and unionization rate, worker representation has little if any effect. Taken together, these findings suggest that while workers may indeed benefit from being employed in firms with worker representation, they would not benefit from legislation mandating worker representation on corporate boards
Origin and residential influences on the first partnership choices of the children of immigrants in Norway
Get PDFUsing Norwegian register data on migrant-background individuals born 1985 to 2001 who were either native born or who immigrated as children or teens, in combination with data from the World Marriage Database, we investigate how residential partner markets and marriage behavior in countries of origin shape partner choice and choice of union type in Norway. Results from crossclassified multilevel hazards models confirmed that a higher share of “co-ethnics” in the county of residence was negatively related to exogamy and positively related to cohabiting endogamously. Further, a pattern of less traditional partnership behavior in countries of origin was associated with less traditional behavior in Norway. More specifically, a later singulate mean age of marriage (SMAM) in countries of origin was positively related to cohabitation, whereas those originating from a country with a higher share of unmarried in ages 25 to 29 were less prone to marry endogamously. These associations varied by ages at arrival and gender. Taken together, our results provide evidence that norms and behaviors in countries of origin continue to shape the partnership behaviors of young migrant-background individuals, even among those who were born and raised in Norway
Marriage before children? First family formation among the children of immigrants in Norway
Get PDFDifferences in the timing and pathway into family life provide insights into the social distance between majority and immigrant-background groups. Increasing similarity in these processes across immigrant generations may indicate blurring of group distinctions. We situate our study in Norway, a country on the forefront of family change with an increasingly diverse population. Using administrative register data and discrete-time event history models, we demonstrate differential timings and propensities to form families via marriage or a nonmarital first birth among the majority population and the children of immigrants from ten countries of (parental) origin in Europe, the Middle East, East Africa, South Asia, South-East Asia and Latin America. Results demonstrated a generational shift toward the Nordic late marriage pattern among women and men originating from Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Somalia, Sri Lanka, Iraq, Iran and Vietnam and men with origins in Turkey. We find limited evidence of generational shifts in the propensity to form a family via a nonmarital first birth, however, in some context, those who form families via this pathway also follow the majority timing pattern, regardless of background or generation. Findings suggest that jointly investigating the timing of family formation and distinct pathways into family life provides new insights into the gradations in and the context of adaptation and diminishing social distance between groups in diverse societies
Do older parents' assistance needs deter parent-child geographic divergence in Norway?
Get PDFThe role of intergenerational geographic proximity in individuals' migration decisions has been well-established. The circumstances under which parents and their adult children move away from or remain close to each other are, however, less clear. Drawing on Norwegian register data for 2014-2016 and three-level logistic regression models, we examine whether formal care needs of older parents (aged ≥65) deter parent-child geographic divergence and whether variation in the likelihood of divergence is associated with municipal-level characteristics. After accounting for location-specific capital and parents' and children's sociodemographic characteristics, parents and children were less likely to diverge after the onset of parental care needs. Utilising in-home nursing decreased the likelihood of divergence for mothers while utilising institutionalised care decreased the likelihood of divergence for fathers. The use of in-home nursing care among single mothers further reduced the likelihood of divergence. Parents and adult children living in central areas were the least likely to diverge geographically. The likelihood of intergenerational divergence was lower for fathers and children living in municipalities with high healthcare spending.publishedVersio
The role of human capital in structural change and growth in an open economy Innovative and absorptive capacity effects
Get PDFpublishedVersio
Mediebruksundersøkelsen 2020: Dokumentasjonsrapport
Get PDFSSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991
har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk.
Til undersøkelsen i 2020 ble det trukket et utvalg på 2 996 personer i alderen 9–79 år. Omtrent 57
prosent av bruttoutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at personer
ikke ønsket å delta, deretter at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i utvalget. Det er
personer i aldersgruppen 25-44 år og personer med lav eller ingen utdanning, som er vanskelige å
få med på undersøkelsen.
I SSBs mediebruksundersøkelse er intervjuingen dagbestemt. Det vil si at vi spør deltagerne om
deres mediebruk en bestemt dag i uken. For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til en
jevn fordeling av intervju på de ulike ukedagene, noe vi klarte i 2020.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Rapporten undersøker om
frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner
noen avvik mellom brutto- og nettoutvalget når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen 25–44
år er noe mindre representert i nettoutvalget enn øvrige aldersgrupper. De største avvikene finner
vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er
overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdannelse. For å
korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser anbefaler vi at det brukes vekter
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til
opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene
kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det på informasjon om utdanning
Regionale inndelinger 2020: En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en oversikt over de ulike regionale inndelingene som brukes til
innsamling, bearbeiding og presentasjon av data i norsk offisiell statistikk. Dette er med andre ord
ikke en oversikt over alle regionale inndelinger som finnes, og publikasjonen dekker heller ikke alle
spesielle inndelinger som brukes i enkeltoppdrag og i forskningsøyemed i Statistisk sentralbyrå,
men oversikten beskriver de inndelinger som blir definert som standarder i SSB.
Målet for presentasjonen av standardene i denne publikasjonen er tredelt.
For det første ønsker en å sikre ensartet bruk av inndelingene internt i SSB, dvs. at når de inkluderte
regionale inndelingene anvendes, skal de brukes slik de er definert i denne publikasjonen.
For det andre ønsker en at publikasjonen kan anvendes som referanseverk både for
statistikkprodusenten og statistikkbrukeren med informasjon det ikke er plass til i de enkelte
statistikkprodukter.
For det tredje ønsker en at publikasjonen kan være til hjelp og rettledning for andre som tar i bruk
noen av de nevnte inndelingene, og dermed bidra til konsistent bruk også utenfor SSB.
Oversikten over inndelingene omfatter bl.a. opplysninger om bakgrunn, forholdet til andre
inndelinger, bruksområde og ansvarlig seksjon i SSB, og eventuell ansvarlig ekstern etat.
Inndelingene er av svært forskjellig karakter. Noen er allment brukt, mens andre er mer spesielle
inndelinger som brukes innenfor bestemte felt. Noen er forholdsvis stabile og har sin styrke i
nettopp det, andre vil ut ifra sin natur skifte i takt med samfunnsutviklingen. Denne
dokumentasjonen av inndelingene vil uansett sees på som standard for bruk i norsk offisiell
statistikk pr. publiseringstidspunkt
Kjønn, identitet og seksualitet i kvantitative spørreundersøkelser: Veileder for spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
Get PDFDette prosjektet sammenfatter, systematiserer og drøfter relevante teoretiske,
metodiske og empiriske bidrag som belyser best mulig praksis for undersøkelser
med spørsmål om kjønnsidentitet, seksuell orientering og seksuell tiltrekning.
Prosjektet har fire deler: (1) Litteraturgjennomgang av tidligere studier og
prosjekter om innsamlingsmetoder og resultater om kjønn og seksualitet; (2) en
gjennomgang og drøfting av valg av undersøkelsesmetode, hvor det særlig
fokuseres på sammensetning av utvalg og justering av eventuelle utvalgs skjevheter; (3) analyser av data fra SSB om kjønn og seksualitet fra Livskvalitets undersøkelsen 2020; (4) Fokusgruppeintervjuer og ekspertevaluering for å finne
egnede spørsmål om kjønn og seksualitet.
Litteraturgjennomgangen viser at spørsmål om kjønnsidentitet og seksuell
orientering har blitt mer utbredt i de senere år, og da særlig innen studier av helse.
Spørsmål om kjønn har lenge vært standard i spørreskjemaer; men det har blitt mer
vanlig å åpne opp for et mangfold av kjønnsidentiteter og -uttrykk utover
mann/kvinne. I nyere tid blir det derfor gjerne supplert med flere kategorier.
Valg av undersøkelsesmetode avhenger av om man ønsker en kvantitativ eller
kvalitativ undersøkelse. Kvantitative undersøkelser som retter seg direkte mot
lhbtiq-gruppen kan være vanskelige å gjennomføre. De mest brukte metodene for
utvalgsundersøkelser egner seg dårlig for denne gruppen, og det er vanlig at man
benytter ulike typer nettverksutvalg, ev. med en screening/masseundersøkelse i
forkant. Kvalitative undersøkelser er enklere å gjennomføre, men gir ikke den
samme muligheten for generalisering.
Analysene av spørsmål fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, som er en større
kvantitativ undersøkelse, viste at:
I. Hvordan folk svarer på spørsmål om kjønn og seksualitet varierer mellom
ulike grupper i befolkingen.
II. For de aller fleste, men ikke alle, er det samsvar mellom registerkjønn og
kjønnsidentitet.
III. For å oppnå pålitelige data kreves det relativt store utvalg, eventuelt kan
man slå sammen flere årganger av samme undersøkelse.
Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført med deltagere fra lhbtiq-organisasjoner,
men også skeive privatpersoner som ikke representerer organisasjoner. Samtalene
viste at spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk ikke ble
ansett som sensitive, og ga bud om hvordan spørsmålene kan utformes med hensyn
til begreper og kategorisering. Deltagerne satte pris på at det har blitt mer vanlig å
åpne opp for flere enn to kjønn i spørreskjema.
Basert på litteraturgjennomgangen og det empiriske materialet, anbefales det at
spørsmål om kjønn og kjønnsidentitet inneholder flere svaralternativer enn mann
og kvinne, og det bør inngå oppfølgingsspørsmål hvor respondenten kan gi en
detaljert beskrivelse av sin kjønnsidentitet. For seksuell orientering anbefales det at
man inkluderer flere svaralternativer enn hva som per i dag er vanlig praksis. Det
bør inngå et svaralternativ med oppfølgingsspørsmål, hvor respondenten kan gi en
detaljert beskrivelse av sin seksuelle orientering. Seksuell tiltrekning har generelt
sett noe mindre relevans enn de øvrige spørsmålene. Det anbefales en revidert
variant av spørsmålet fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, hvor det legges til
svaralternativer som dekker panfili og aseksualitet
Forløp i barnevernsdata 2013-2019: Dokumentasjonsnotat
Get PDFNotatet dokumenterer resultatet av prosjektet om utvikling av forløpsdata på
barnevernsområdet, gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Grunnlaget for forløpsdata er
SSBs årlige datainnsamling fra den kommunale barnevernstjenesten gjennom
KOSTRA til statistikk-, styrings- og analyseformål for årgangene 2013 – 2019.
Initiativet til prosjektet springer ut av behovet for mer nyansert kunnskap på
barnevernsområdet, som kan brukes blant annet til å berike allerede eksisterende
statistikk, gi bedre grunnlag til beslutningstakende organer, samt åpne nye
muligheter for forskere innenfor forløpsanalyser. Modellering av forløpet på
barnevernsområdet gjør det mulig å trekke ut informasjon om blant annet
hyppighet, varighet, første og siste registrering, samt gir innsikt i typiske forløp i
barnevernet.
Dagens datastruktur tillater opptellinger gjennom et statistikkår og brukes til å
presentere et bilde av tilstanden i den kommunale barnevernstjenesten i løpet av
året og per 31.12. de aktuelle årene. Datagrunnlaget inneholder også en
tidsdimensjon, denne har blitt brukt for utvikling av forløpsdata for barnevern.
Arbeidet med bygging av forløp har i hovedtrekk inneholdt utvikling av
datastruktur for forløpsdata, analyse av barnevernsdata for utforming og
implementering av regler for dubletthåndtering og behandling av overlapp, samt
testing og kvalitetssikring av forløpsgrunnlaget.
I prosjektet har SSB hatt et tett samarbeid med representanter fra Bufdir,
forskningsmiljøet og Oslo kommune om dataanalyse og utforming av regelsett for
behandling av data. Faglig erfaring og kompetanse fra saksbehandling i
barnevernet, kjennskap til struktur og innhold i fagsystemene dataene er hentet fra,
samt juridisk kunnskap om barnevernet, har vært helt sentrale for å identifisere
riktige tiltaksforløp.
Tiltaksforløp og sammensetning på individnivå, er ofte komplekse. Utvikling av en
forløpsfil på barnevernsfeltet stiller dermed krav til en helhetlig forståelse av
barnevernstiltak for å identifisere og korrigere faktiske feilregistreringer på den ene
siden, og situasjoner der overlapp og dubletter er mulig og dermed ikke skal
korrigeres på den andre siden. Disse vurderingene har vært nødvendige, da
feilregistreringer kan føre til modellering av forløp på feil grunnlag, som kan
potensielt føre til feiltolkning av data.
I tillegg til selve datagrunnlaget for forløp i form av forløpsfiler, er resultatet av
prosjektets arbeid blant annet standardiserte og kvalitetssikrede rutiner for bygging
av forløp. Prosjektets løsning for forløpsbygging setter dermed rammer for
utforming av forløp innenfor barnevernsområdet. Det er lagt opp til at rutiner for
utforming av forløpsfiler håndterer oppdatering med nye årganger.
Bestillingen av informasjon fra forløpsfilene blir først tilgjengelig etter publisering
av offisiell forløpsstatistikk på barnevernsområdet. Aktuelle variabler fra
forløpsfilene vil på sikt være tilgjengelige i Microdata.no1
- en tjeneste utviklet i
samarbeid mellom NSD - Norsk senter for forskningsdata og SSB. Microdata.no
gir mulighet for rask og enkel tilgang til bruk av SSBs registerdata om befolkning,
utdanning, inntekt, arbeidsmarked og trygd
Resultater av Forskningsrådets næringsrettede virksomhet i perioden 2006-2019
Get PDFRegjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet hvor et av disse er økt verdiskaping i næringslivet. Under dette målet er økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv et av tre strategiske områder.
I denne rapporten gir vi en oversikt over utviklingen til foretak som har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2006 til 2019 og vi estimerer effekter av finansiell støtte fra Forskningsrådet på FoU-intensitet (dvs. kostnader til forskning og utvikling per ansatt), antall ansatte, omsetning og produktivitet