Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
KOSTRA-rapportering 2021: Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2021» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i
filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til
KOSTRA. Det redegjøres også for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale
politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det
er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs
kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til
gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i
Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for
regnskapsåret 2021. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i
drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til
filene med årsregnskapet er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom kravene ikke
innfris, vil ikke filene bli godkjent for innsending til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA:
http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-innrapportering . I tillegg legges annen
generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke
foretak som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut
der.
Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på
http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak
i starten av oktober 2021. Fordi det stadige skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest
mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2021 i midten av
januar 2022. Det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan
henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
• 1.11. – 19.11. 2021 (for testrapportering) og 03.01. - 15.04. 2022 (for ordinær rapportering).
Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i rapporteringen av årsregnskapet,
henvises det til Statsforvalteren. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD)
Undersøkelse om vaksinasjonsprogrammet gratis HPV-vaksine: Dokumentasjonsnotat
Get PDFHøsten 2019 gjennomførte SSB en undersøkelse om vaksinasjonsprogrammet
gratis HPV-vaksine, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).
Undersøkelsespopulasjonen omfatter alle kvinner født i perioden 1. januar 1991 til
31. desember 1996 som er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Dette er kvinner
som fikk tilbud om gratis HPV-vaksine i perioden 1. november 2016 til 30. juni
2019. Blant disse er det trukket et tilfeldig utvalg på 10 000 kvinner.
Datainnsamlingen ble i sin helhet gjennomført på web. Feltperioden gikk over to
uker, fra 23. september til 7. oktober 2019.
Av de 10 000 kvinnene som ble trukket ut til undersøkelsen, fikk vi svar fra om lag
50 prosent. I tillegg hadde nesten 9 prosent logget seg inn eller begynt å svare på
skjemaet, men ikke fullført.
Det er avdekket noen skjevheter som følge av frafall, spesielt dersom vi ser på
fordelingen i brutto- og nettoutvalget etter utdanningsnivå. Det er beregnet vekter
for å justere for skjevheter i alder, utdanningsnivå og landbakgrunn
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2020. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk: Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt
gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med
den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet
boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I
tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig periode
belyser de roterende temaene levekårskomponentene boforhold (utvidet), utsatthet og uro for
lovbrudd, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, friluftsliv og idrettsaktiviteter.
Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i 2020 friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk
deltakelse og sosialt nettverk.
Til undersøkelsen i 2020, ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 751 personer i alderen
16 år og over. Av disse var 173 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var
utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52,1 prosent.
Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2020.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i
undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til
frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene. For å
korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I
analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de
forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til
opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene
kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har
vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse
med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale
statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere
og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets roterende
temaområde(r). Hver vår publiseres også statistikken fattigdomsproblemer basert på de faste
modulene i undersøkelsen og registeropplysninger om inntekt
Dokumentasjon av databearbeiding for analyser av brannfaren i norske kystlyngheier: Kobling av kartdata med annen statistikk
Get PDFDette notatet dokumenterer databearbeidingen som ble gjennomført som grunnlag
for analysene i rapporten «Brannfare i norske kystlyngheier» (Halvorsen og
Grimsrud, 2021). Den oppgir kildene for de dataene som ble samlet inn, hvilket
format de kom på og hvilket program som ble brukt for å bearbeide dem for
kobling. Notatet dokumenterer også hvor rådatafilene og bearbeidede filer er
lokalisert i organisasjonen, og i hvilken sone de esr lagret. Alle filer som er brukt i
selve bearbeidingen er gjengitt i ulike vedlegg, og sti til hvor disse filene finnes er
dokumentert. I vedlegget er det også gjengitt programmer for å tilrettelegge dette
datasettet for analyseformål; dvs. hvordan vi har konstruert et paneldatasett som
kan overføres til det dataprogrammet vi har gjennomført alle analysene i. Til slutt i
notatet gis en kort beskrivelse av det koblede datasettet, hvor fordelingen av en del
sentrale variable gjengis
Endogenous preferences and environmental policy
Get PDFThis paper investigates environmental policy in the presence of endogenous preferences. The optimal time trajectory is achieved if and only if the consumer is perfectly time-consistent. The suboptimal trajectories do not only differ from the optimal path during the transition between two equilibria, but also the new stationary states differ. A key difference is more pollution in the suboptimal equilibrium. If the consumer is less than perfectly time-consistent, the standard Pigou tax can be complimented with taxes and subsidies to implement the optimal time trajectory. If this option is unavailable to the regulator, a second-best option is a single tax that is above the Pigouvian level. The results in this paper indicate that the integrated assessment models used by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) to derive optimal emission paths may recommend too high carbon emissions.The author appreciates financial support from the Research Council of Norway
A wealth tax at work
Get PDFOver the past decade, the question of whether and how to tax household wealth has risen to the forefront of policy debates across the world. Norway belongs to only a handful of countries that (still) levy an annual net wealth tax. We exploit rich Norwegian administrative data to perform descriptive analyses that address questions at the focal point of the wealth tax debate. We discuss how the taxation of wealth fits in with the personal income tax. We further investigate the redistributional effects of wealth taxation and explore the extent to which wealth taxation may cause adverse liquidity effects for private firms. Finally, we consider the effects of wealth taxation on charitable giving. Taken together, we see the evidence presented here as not weakening the case for upholding the tax: we find favorable distributional effects and the efficiency losses appear to be limited
Empirical modelling of internal migration and commuting flows for economic regions in Norway
Get PDFThis paper provides empirical results for internal migration and commuting flows using panel data for 89 economic regions in Norway for the years 2001-2014. The emphasis is on the potential effects of different incentive variables. We consider both in- and out-migration as well as in- and outcommuting with a common set of explanatory variables. We perform panel data analysis for four educational groups using seemingly unrelated regression (SUR) models, acknowledging that the effects of the incentive variables may vary across educational groups. Generally, we find weak responses to the incentive variables for the eight response variables, but they differ somewhat across the educational groups. The group comprised of those with a low education appears to be most responsive
Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd
Get PDFNorge er et rikt land med gode, offentlige helsetjenester. Likevel er det fortsatt
sosial ulikhet i befolkningshelsen. Folks helse blir bedre med økende utdanningsog inntektsnivå. I likhet med forrige rapport (SSB, 2017) bekrefter også denne
rapporten at det er en sosial gradient i helsetilstand og i bruk av enkelte helsetjenester. I rapporten ser vi på forskjeller i bruk av ulike helsetjenester, og om
eventuelle forskjeller jevnes ut når det kontrolleres for svekket helse.
Grupper 45 år og eldre med lav utdanning har dårligst helse og bruker helsetjenester i størst grad. Tjenestebruken blant eldre er både større og har sterkere
sammenheng med utdanningsnivå og inntekt enn blant yngre. Forskjellene mellom
utdanningsgruppene blir mindre når vi bruker svekket helse som behovsmål.
Som vist i forrige rapport (SSB, 2017) om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester er
det lavere utdannings- og inntektsgrupper som bruker allmennlegen i størst grad.
Det er også flere i disse gruppene som har hatt døgnopphold på sykehus. Høyere
utdannings- og inntektsgrupper bruker helsetjenester som legespesialist, fysioterapi
og tannlege i større grad. Det er en klar sosial gradient etter inntekt i bruk av
tannlegetjenester, uavhengig av helsetilstand. Det samme gjelder for bruk av
legespesialist. Andelen som har vært innlagt på sykehus ser derimot ut til å være
mindre jo høyere inntekt man har, en omvendt sosial gradient.
De aller fleste får den helsehjelpen de trenger, men det er til dels store forskjeller
mellom ulike sosiale grupper. Det er flere yngre enn eldre som oppgir et udekket
behov for helsehjelp. Behovet er størst i sårbare grupper, som hos personer med lav
inntekt, svekket helse, psykiske plager, uføre og arbeidsledige. Blant dem som har
et udekket behov for legehjelp er det sjelden dårlig råd eller transport som er
årsaken, men enkelte mener det er for lang ventetid for å få time. For tannlegetjenester er dette annerledes, her sier halvparten av dem med et udekket behov at de
ikke har hatt råd til tannlegebehandling. Det er færre som har udekket behov for
psykolog eller psykiater, enn lege og tannlege. Her finner vi oftere personer med
psykiske plager og arbeidsledige.
Flere enn før har tatt en influensavaksine, og flest er det i høyere inntektsgrupper.
Vi kan se en sosial gradient etter utdanning. Når det kommer til utvalgte blodprøver, er det ingen gradient etter utdanning, her har flest sjekket seg for høyt
blodtrykk, blodsukker og kolesterol i den midterste utdanningsgruppen. Det er
derimot en sosial gradient etter husholdningsinntekt, men den flater ut når det
justeres for svekket helse.
Det er god oppslutning om de nasjonale screeningprogrammene, og også her er det
en sosial gradient etter inntekt for kvinnene i målgruppen 50-69 år i mammografiprogrammet. Det er det også for celleprøver for å påvise livmorhalskreft, for
kvinner over 44 år
Holdninger til innvandrere og innvandring
Get PDFHoldninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer
positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter. Vi ser blant annet at
færre mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet og at flere mener at
innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig er det færre som mener at innvandrere
som bor i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Svarene i undersøkelsen
viser også at vi er blitt mindre skeptiske til innvandrere i nære og mindre nære relasjoner, for
eksempel som hjemmehjelp til seg selv eller noen i nærmeste familie, som ny nabo eller som
svigersønn eller -datter.
Siden 2002 har det vært flere som har gitt uttrykk for at det bør bli vanskeligere heller enn lettere for
flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Andelen som mener det bør bli lettere har imidlertid
økt i denne perioden, mens andelen som mener det bør bli vanskeligere har gått ned. I årets
undersøkelse er det flere som gir uttrykk for at det bør bli lettere enn vanskeligere. De fleste, om lag
halvparten, mener det bør være som det er i dag.
Samtidig med at det gis uttrykk for mer positive holdninger, ser vi at det er blitt mer kontakt med
innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive
erfaringer med dette.
Holdninger til innvandrere og innvandring varierer ut fra ulike egenskaper ved respondentene, og vi
ser noen mønstre som går igjen over tid. Kvinner er ofte mer positive enn menn, og unge har mer
innvandrervennlige holdninger enn eldre. De som har høyere utdanning er mer liberale enn de som
har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Vi ser også at studenter
og skoleelever er mer positive enn trygdede og pensjonister, mens de som er i inntektsgivende
arbeid ofte befinner seg mellom disse to gruppene. Det går også et skille mellom by og land, ved at
de som bor i tettbygde strøk ofte har mer innvandrervennlige holdninger, mens de som bor i
spredtbygde strøk og mindre tettsteder er mer skeptiske. Dette kan sees i sammenheng med at de
som bor i de største byene og mer tettbygde strøk ofte har mer kontakt med innvandrere, og at det
er flere med høyere utdanning i disse områdene. Vi ser en klar sammenheng mellom holdninger og
graden av kontakt og utdanningsnivå. Vi finner noen sammenhenger mellom holdninger og hvilke
landsdeler respondentene bor i, men også variasjoner, både fra år til år og fra spørsmål til spørsmål.
Dette kan skyldes tilfeldigheter, men kan også sees i sammenheng med ulik grad av kontakt med
innvandrere og utdanningsnivå.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk
representativt utvalg av målpopulasjonen. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall, fordi
respondenten ikke vil svare på undersøkelsen eller at vi ikke oppnår kontakt med dem. At mange
ikke svarer på undersøkelsen, bidrar til skjevheter i nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke
frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Etter vekting er de fleste skjevhetene blitt
redusert, slik at nettoutvalget ligner mer på bruttoutvalget.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og
utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i
årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de
langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2021. I kapittel 5 tar vi for oss
endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi
nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på
bivariate og multivariate sammenhenger
Who and how many can work from home? Evidence from task descriptions
Get PDFThe Covid-19 crisis has forced great societal changes, including forcing many to work from home (WFH) in an effort to limit the spread of the disease. The ability to work from home has long been considered a perk, but we have few estimates of how many jobs are actually possible to be performed from home. This paper proposes a method to estimate the share of these jobs. For each occupation, we obtain a WFH friendly measure by asking respondents from Amazon Mechanical Turk (MTurk) to evaluate whether the corresponding tasks can be performed from home based on the descriptions from the International Standard Classification of Occupations 2008 (ISCO-08) standard. The share of WFH friendly jobs in an economy can then be estimated by combining these measures with the labor statistics on occupational employments. Using Norway as an illustrating example, we find that approximately 38% of Norwegian jobs can be performed from home. The Norwegian results also suggest that the pandemic and the government’s attempts to mitigate this crisis may have a quite uneven impact on the working population. Those who are already disadvantaged are often less likely to have jobs that can be performed from home.publishedVersio