Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Ranking intersecting distribution functions
Get PDFSecond-degree dominance has become a widely accepted criterion for ordering distribution functions according to social welfare. However, it provides only a partial ordering, and it may fail to rank distributions that intersect. To rank intersecting distribution functions, we propose a general approach based on rank-dependent theory. This approach avoids making arbitrary restrictions or parametric assumptions about social welfare functions and allows researchers to identify the weakest set of assumptions needed to rank distributions according to social welfare. Our approach is based on two complementary sequences of nested dominance criteria. The first (second) sequence extends second-degree stochastic dominance by placing more emphasis on differences that occur in the lower (upper) part of the distribution. The sequences characterize two separate systems of nested subfamilies of rank-dependent social welfare functions. This allows us to identify the least restrictive rank-dependent social preferences that give an unambiguous ranking of a given set of distribution functions. We also provide an axiomatization of the sequences of dominance criteria and the corresponding subfamilies of social welfare functions. We show the usefulness of our approach using two empirical applications; the first assesses the welfare implications of changes in household income distributions over the business cycle, while the second performs a social welfare comparison of the actual and counterfactual outcome distributions from a policy experiment.publishedVersio
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2019
Get PDFI denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av
direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske
underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift
(produktinnsats) i petroleumsnæringen.
Vi har benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i
nasjonalregnskapet til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen
som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for.
Videre har vi beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall
sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen.
Petroleumsnæringens ressursbruk i form av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader
utgjorde 9,0 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2019. Men en del av investeringene og
produktinnsatsen leveres direkte fra utlandet. I tillegg vil norske leverandører eller deres
underleverandører benytte importert produktinnsats. Når vi tar hensyn til disse «importlekkasjene»
vil betydningen av petroleumsnæringens ressursbruk reduseres.
I 2019 ble 20,0 prosent av investeringene i petroleumsnæringen dekket ved direkte import, mens
innenlandske bedrifter leverte resten. Denne opprinnelige leveransen til petroleumsnæringen
medførte en rekursiv kjede av indirekte leveranser fra import og innenlandske underleverandører.
Av disse ringvirkningene er det leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører
som er av interesse, og da verdiskapingen – bruttoproduktet – i hvert leverandørledd samt
sysselsetting denne verdiskapningen gir opphav til. Importen fra underleverandørene utgjør 22,4
prosent av investeringene i petroleumsnæringen, slik at den samlede importandelen (direkte og
indirekte) er på 42,4 prosent.
Basert på kryssløpsberegninger kan vi si at det i 2019 var om lag 163 600 sysselsatte personer som
kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i
petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester
til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. For hver leverende næring er
petroleumsrelatert sysselsetting forutsatt å være proporsjonal med den andelen av næringens
bruttoprodukt som ble levert til petroleumsnæringen. Sysselsettingen knyttet til
petroleumsnæringen utgjorde 5,8 prosent av samlet sysselsetting i 2019. Et fall i investeringer
kombinert med en antatt økning i produktinnsats fra 2019 til 2020 gir en svak nedgang av antall
sysselsatte knyttet til denne næringen til 163 000 personer i 2020.
Vår studie analyserer effektene av endringer i etterspørselen fra petroleumsnæringen ved å
identifisere hvilke næringer som står for leveransene til petroleumsnæringen. Det er ikke det
samme som virkningen av petroleumsnæringen på norsk økonomi. Ringvirkninger fra
husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsaktiviteten, samt de
makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til
aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og på prisdannelsen er heller ikke omfattet
av analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad
kunnet vri seg mot andre markeder.Prosjektet er finansiert av Olje- og energidepartementet
Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?
Get PDFUtdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi
bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor
kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt. Denne rapporten følger personer i
tre forskjellige «kull» gjennom utdanningsløpet. Personene er født mellom 1987-1989, 1992-1994 og
mellom 1997-1999. Denne avgrensningen er gjort både for å studere et tilstrekkelig antall personer,
og for å ikke havne i konflikt med ulike reformer på utdanningsfronten.
Rapporten omtaler resultater fra grunnskolen, overgang fra grunnskole til videregående utdanning,
fagvalg i videregående utdanning, deltagelse i universitet og høgskole, gjennomføring av universitet
og høgskoler, og høyeste oppnådde utdanningsnivå.
Uavhengig av hvilket kull vi så på, har de uten innvandrerbakgrunn høyere grunnskolepoeng og
høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk enn innvandrere. De
som innvandret da de var fem år eller yngre har høyere resultater enn de som innvandret da de var
seks år eller eldre. For nasjonale prøver er det fremdeles slikt at de uten innvandrerbakgrunn
presterer bedre enn innvandrergruppene, engelsk er den prøven hvor de to innvandrergruppene
presterer høyest, mens lesing er den prøven hvor de skårer lavest.
Blant innvandrere er det en litt lavere andel som ikke har direkte overgang til videregående
opplæring og andelen er lavest blant de som innvandret da de var seks år eller eldre. Innvandrerne
er også i større grad ikke registret i videregående opplæring i det hele tatt. Elever fra Asia med
Tyrkia har den høyeste andelen med direkte overgang mens elever fra Afrika har den laveste.
Innvandrere velger i større grad studiespesialisering sammenliknet med elever uten
innvandrerbakgrunn, med ett unntak: guttene som var seks år eller eldre ved innvandring. Dersom
vi sammenlikner guttene som var eldre og yngre enn seks år ved innvandring, så er det en mye
større andel av de eldre guttene som tar yrkesrettet utdanning.
Minst forskjell i deltagelse i høyere utdanning mellom de uten innvandrerbakgrunn og innvandrere i
alder 5 år eller yngre ved bosetting finner vi blant kohorten 1997-1999, mens den største forskjellen
finner vi i kohort 1992-1994. Deltagelsen blant kvinner uten innvandringsbakgrunn er betydelig
høyere enn blant kvinner som har innvandret i alderen 5 år eller yngre. Deltagelse i høyere
utdanning blant menn er derimot ganske lik hos personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere
som kom til landet før fylte seks år.
Andelen som ikke har fullført en grad innen 8 år er lavest blant de uten innvandrerbakgrunn. Dette
gjør seg gjeldende for både 1987-1989 kohorten og 1992-1994 kohorten. Det betyr at en større
andel av innvandrere, uavhengig av alder ved bosetting, ikke har fullført en grad i høyere utdanning
innen 8 år. Tallene viser at menn har en gjennomgående høyere andel som ikke har fullført noen
grad sammenlignet med kvinner.
Overordnet sett ser vi at utdanningsnivå i større grad varierer mellom innvandringsgruppene, enn
mellom innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn. De som var 5 år eller yngre ved innvandring
har i stor grad samme mønster som de uten innvandrerbakgrunn, med relativt like store andeler
med fullført universitets- og høgskoleutdanning
Transformasjonsområder: Metoder for å identifisere transformasjon i bebygde områder
Get PDFDette prosjektet hadde som mål å utvikle metoder for å kunne benytte digitale
kartdata og matrikkeldata for å identifisere by- og tettstedsområder der det har
skjedd en transformasjon i perioden 2011-2020. Vi ønsket å se utbyggingsmønstre
over tid, og finne planlagte, framtidige transformasjonsområder for de 5
casekommunene Drammen, Fredrikstad, Nes, Tromsø og Trondheim.
I dette arbeidet er datasettet «SSB arealbruk» for 2020 utgangspunktet for å finne
områder innenfor tettstedgrensene der det har foregått en transformasjon i perioden
fra 2011:
• Fra industri til bolig
• Fra kontor/forretning til bolig
• Fra frittliggende småhusbebyggelse til store boligbygg
Mer effektiv arealutnyttelse er en viktig motivasjon for transformasjon. Vi har
derfor sett nærmere på hvilke prosesser som finner sted i ulike typer
transformasjonsområder; hva slags type områder som transformeres, hvor lang tid
prosessene tar, likheter og forskjeller mellom kommunene, og hvilke faktorer som
påvirker utnyttingsgraden fram til et område er ferdig utbygd.
I Nes og Tromsø utgjorde transformasjon fra industri til bolig den største andelen.
Her startet prosessene tidlig i perioden, og vi ser derfor en stor økning i
utnyttingsgraden. Både Drammen og Trondheim har en større andel av
transformasjon der kvartaler med kontor- og forretningsbygg blir til boligområder.
Dette er eiendommer der arealutnyttelsen allerede er god, og økningen av den
samla utnyttingsgraden blir derfor mindre. Transformasjon fra frittliggende småhus
til store boligbygg gjelder for en stor del mindre områder/eiendommer, men her vil
arealutnyttelsen alltid bli bedre.
All transformasjon starter med vedtak av en reguleringsplan. Analyse mot
planformålene i digitale reguleringsplaner gjør dermed at vi kan følge prosessene
fra planen er vedtatt til området er ferdig utbygd.
Framtidig transformasjon vil også kunne fanges opp gjennom en
reguleringsplananalyse. I pressområder, der endringer skjer raskt, ser vi at
analysene bare sier noe om hva vi kan forvente vil skje innen de neste 3 – 5 årene,
og da bare for transformasjon fra næring til bolig. Framtidig transformasjon fra
frittliggende småhusbebyggelse ser ut til å skje så raskt at det vanskelig kan fanges
opp av reguleringplananalyser.
Gjenbruk av bygninger kan identifiseres ut fra endringer i bygningstypekoden som
angir formålet til det enkelte bygg. Vi finner her at dette vesentlig gjelder
enkeltbygningen som ikke ligger i tilknytning til transformasjonsområdene.
Vi har i tillegg sett på befolkningssammensetningen i transformasjonsområdene per
1.1.2020. Dette gir kun et øyeblikksbilde, men samtidig en klar indikasjon på at det
er voksne uten barn, og til en viss grad eldre, som først og fremst flytter inn i
transformasjonsområdene.
Områder der det har foregått en transformasjon, vil kunne identifiseres for hele
landet, men analyser mot gjeldende reguleringsplaner forutsetter at planformål er
tilgjengelig digitalt
Undersøkelse om digitalisering og teknologi: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte høsten 2020 en undersøkelse om digitalisering og
teknologi blant et utvalg norske foretak. Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd og ble
gjennomført på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Undersøkelsen inngår som datagrunnlag i et større forskningsprosjekt. Sammen med registerdata
utgjør undersøkelsen datamaterialet til prosjektet «Power, Structure and Technology - Opportunities
and Challenges for the Labour Market». Prosjektet fokuserer på hvordan teknologi endrer et foretak
og en arbeidsplass.
Til undersøkelsen ble det trukket et representativt utvalg på nærmere 10 000 foretak med flere enn
10 ansatte innenfor privat sektor. Utvalget er trukket fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF)
etter en utvalgsplan utarbeidet av ISF. Utvalgsplanen er nærmere beskrevet i avsnitt 2.1. For å kunne
studere utviklingen over tid, er 700 av foretakene i utvalget tatt med fordi disse har underliggende
virksomheter som var med i en tilsvarende undersøkelse fra 2012 (Holmøy, 2012).
Datainnsamlingen foregikk i perioden 15. oktober til 20. desember 2020, og dataene ble samlet inn
ved hjelp av elektronisk skjema. I forkant av intervjuet ble det sendt ut informasjonsbrev til
foretakene i Altinn, med lenke til innlogging i skjema.
Totalt deltok nesten 70 prosent av foretakene i utvalget. Svarprosenten varierer fra 60 til 74 prosent
etter størrelse på foretakene, og er høyest blant foretak med mellom 76 og 100 ansatte.
Da dette er en ren webundersøkelse, vet vi ikke så mye om hvorfor 30 prosent av foretakene ikke
har ønsket å delta. Undersøkelsen har ikke svarplikt, noe som trolig har påvirket svarinngangen i
ganske stor grad
System for kvalitetssikring av offisiell statistikk
Get PDFStatistikkloven og tildelingsbrevet for 2021 har gitt SSB nye oppgaver. Statistikkloven § 6 sier at
Statistisk sentralbyrå (SSB) skal utarbeide en årlig offentlig rapport til Finansdepartementet om
kvaliteten på offisiell statistikk. Ifølge tildelingsbrevet skal SSB holde et overordnet oppsyn med at
kravene til kvalitet i den offisielle statistikken etterleves og utarbeide et system for å følge dette opp.
Det er 12 produsenter av offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, og kvalitetsarbeidet
involverer alle produsentene. SSB skal etter samråd med Utvalget for offisiell statistikk i løpet av
første halvår 2021 etablere et system for kvalitet slik at arbeidet med kvalitetssikring kan starte i
andre halvår. En første kvalitetsrapport om offisiell statistikk skal leveres departementet i løpet av
første halvår 2022.
Notatet beskriver et forslag til system for kvalitet i offisiell statistikk. Systemet består av fire
overordnede elementer:
i) Et rammeverk for kvalitet i offisiell statistikk som består av statistikkloven og
Retningslinjer for europeisk statistikk. Dette beskrives i kapittel 3.
ii) Metoder og verktøy for å måle kvalitet i offisiell statistikk. I kapittel 4 gis en vurdering av
etablerte metoder og verktøy, det vurderes hvordan disse kan inngå i et system for
kvalitet, og hvilke nye metoder det er behov for å utvikle og ta i bruk.
iii) Systemer og prosesser for oppfølging av kvalitet. Kapittel 5 beskriver hvordan de ulike
elementene i systemet skal virke sammen og hvordan kvalitet kan vurderes og følges
opp helhetlig.
iv) Aktører og deres roller. Kapittel 6 går gjennom de ulike aktørenes ansvar og roller i
systemet for kvalitet i offisiell statistikk.
SSB har etablert metoder og verktøy for å måle kvalitet i egen statistikkproduksjon. Disse er
imidlertid ikke tilstrekkelige for å vurdere og følge opp kravene til kvalitet i all offisiell statistikk som
er gitt av ny statistikklov. Det er behov for å supplere etablerte metoder og verktøy med nye, for at
SSB skal oppfylle kravene i tildelingsbrevet og kunne holde et overordnet oppsyn med at
kvalitetskravene fra rammeverket etterleves i hele statistikksystemet. Det innebærer også aktiv
involvering av de øvrige produsentene og Utvalget for offisiell statistikk.
Kvalitetsgjennomganger er systematiske vurderinger av en statistikk eller statistikkområde, som
legger vekt på produksjonsprosessen, produkter og brukerperspektivet. Disse gir god og konkret
informasjon om kvalitet på statistikken som gjennomgås, men dekker imidlertid ikke alle
kvalitetsdimensjonene. Kvalitetsgjennomganger gjøres for et utvalg statistikker over tid, og
resultatene vil ikke være representative for all offisiell statistikk. Eurostats peer review er godt kjent i
det norske statistikksystemet. Peer reviewen av Norge i 2014 førte til viktige forbedringer i hele det
norske statistikksystemet. Den kommende peer review (2021) vil gi grunnlag for en ny vurdering, og
ikke minst sett i lys av endringene som er gjort siden 2014. Begrensningene med peer review er at
den i utgangspunktet kun dekker europeisk statistikk og at det går rundt syv år mellom hver gang
den gjennomføres. En tredje metode som er etablert, er rapportering om kvalitet i administrative
datasystemer som inngår i datagrunnlaget for mange statistikker i SSB. Kvalitetshevende tiltak i
disse datasystemene kan komme annen offisiell statistikk til gode, forutsatt at de samme registrene
brukes.
SSB mener at kunnskapsgrunnlaget om offisiell statistikk i dag er for svakt til at den første
kvalitetsrapporten, som SSB vil levere til departementet i 2022, vil kunne beskrive kvaliteten på en
tilfredsstillende måte. Det er behov for mer kunnskap om dagens situasjon, for å kunne foreslå et
endelig system for kvalitet, prioritere kvalitetstiltak og følge opp tiltak over tid. Derfor foreslås det to nye elementer i kvalitetssystemet: Kvalitetsevalueringer som gjennomføres hos alle produsenter, og
at kvalitetsgjennomganger utvides til å omfatte andre produsenter enn SSB.
Kvalitetsevalueringer skal være regelmessige evalueringer av kvaliteten på offisiell statistikk blant
alle statistikkmyndigheter, herunder SSBs statistikkavdelinger. Kvalitetsevalueringer vil gi kunnskap
om interne systemer for kvalitet som allerede er etablert hos produsentene av offisiell statistikk, og
som det kan bygges videre på. De vil kunne måle kvalitetsdimensjoner som ikke er tilstrekkelig
belyst gjennom etablerte metoder og verktøy. Den første evalueringen bør inngå i
kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsrapporten som skal leveres i 2022, og SSB foreslår å prioritere
arbeidet med å gjennomføre en kvalitetsevaluering av offisiell statistikk i 2021. I november 2021 vil
Eurostat etter planen gjennomføre en peer review i SSB og hos fire andre norske produsenter av
europeisk statistikk1. Samlet vil en kvalitetsevaluering og Eurostats peer review i 2021 gi et godt
utgangspunkt for å kunne beskrive nå-situasjonen, identifisere behov for utvikling og foreslå tiltak
for bedre kvalitet i den første rapporten som skal leveres i 2022. Det vil også være nødvendig å
gjenta tilsvarende eller lignende evalueringer for å følge opp tiltak og for å kunne lage årlige
rapporter om kvalitet etter 2022.
SSB foreslår videre at kvalitetsgjennomganger framover skal dekke hele statistikkprogrammet, og
ikke bare SSBs statistikker slik situasjonen er i dag. Kvalitetsgjennomganger er ressurskrevende, og
det vil ikke være mulig å gjennomgå et stort utvalg av statistikker per år. Det foreslås å øke antallet
kvalitetsgjennomganger fra tre til seks per år og fordele dekningen på produsentene av offisiell
statistikk over tid. Ved inngangen av 2021 består statistikkprogrammet av 351 statistikker. Å få
dekket i underkant av én prosent av den årlige produksjonen av offisiell statistikk gjennom
kvalitetsgjennomganger er etter SSBs vurdering et absolutt minimum.
Tildelingsbrevet peker på at systemet også innebærer at SSB skal bistå, gi råd og veiledning, og at
det skal utvikles ulike typer verktøy, veiledninger eller retningslinjer som kan bidra til økt kvalitet.
Det betyr at et system for oppfølging av kvalitet bør omfatte mer enn evaluering av og rapportering
på kvalitet. SSB har startet et arbeid med å etablere et nettverk for kvalitet og metode, samt å utvikle
og tilgjengeliggjøre enkelte kurs, veiledninger og andre ressurser. Dette vil legge til rette for
kompetansebygging og erfaringsutveksling i og mellom medlemmer i Utvalget for offisiell statistikk.
SSB er den sentrale produsenten av offisiell statistikk og storbruker av administrative data til
statistikkformål. Samtidig har SSB fått i oppgave å samordne all offisiell statistikk og å utarbeide en
årlig offentlig rapport om kvalitet på offisiell statistikk. For å unngå konflikter mellom rollene og med
andre aktører i det norske statistikksystemet er det viktig at kvalitetsarbeidet er transparent og blir
godt dokumentert. Det er essensielt at andre medlemmer i Utvalget for offisiell statistikk deltar i
arbeidet. I notatet foreslås det å etablere en gruppe med ressurspersoner som kan delta i
kvalitetsarbeidet. Det vil være nyttig med deltakere fra flere produsenter/medlemmer i
kvalitetsgjennomganger og kvalitetsevalueringer. Utvalget for offisiell statistikk skal også ha en viktig
rolle i arbeidet med den årlige rapporten om kvalitet.
SSB anslår at den permanente økningen av ressursbehovet for kvalitetssikring av offisiell statistikk
utgjør seks årsverk. Ressursinnsatsen som vi forutsetter at andre myndigheter enn SSB bidrar med,
inngår ikke i anslaget
Broadband internet and the stock market investments of individual investors
Get PDFWe study the effects of broadband internet use on the portfolio selection of individual investors. A public program in Norway provides plausibly exogenous variation in internet use. Our instrumental variables estimates show that internet use causes a substantial increase in stock market participation, driven primarily by increased fund ownership. Existing investors increase the fraction of their portfolios held in funds and do not increase their trading activity in stocks. Access to fast internet seems to induce individual investors to make better financial decisions and hence leads to a “democratization of finance”
The road to a low emission society: Costs of interacting climate regulations
Get PDFTransportation is one of the main contributors to greenhouse gas emissions. Climate regulations on transportation are often a mix of sector-specific regulations and economy-wide measures (such as emission pricing). In this paper we analyse the effects on economic welfare, abatement costs and emissions of such interacting and partly overlapping climate regulations for private transportation. Our focus is on Norway, a nation where high taxation of conventional fossil-fuelled cars has paved the floor for another pillar of climate policies: promotion of electric vehicles (EVs) in private transport. Our contribution to the literature is two-fold. First, we analyse the costs and impacts of the partly overlapping climate regulations in transportation – the cap on domestic non-ETS emissions and the goal of all new cars for private households being EVs – focussing on the outcome in 2030 in Norway. Second, we respond to an important gap in the literature through a methodological development in economy-wide computable general equilibrium (CGE) approaches for climate policy by introducing EV technologies as an explicit transport equipment choice for private households. We find that, for the case of Norway, combining a specific EV target with policy to cap emissions through a uniform carbon price triples the welfare costs
LÆRERMOD 2019-2040 : Tilbud og etterspørsel for fem utdanningsgrupper av lærere
Get PDFDenne rapporten tar utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2019 og framskriver til 2040 tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærergrupper.
LÆRERMOD framskriver et læreroverskudd fram mot 2040. Det er bare for grunnskolelærere vi beregner et underskudd fram til 2025. En lav og delvis negativ vekst i antall framtidige barn og unge (som utgjør etterspørselssiden i modellen) forklarer overskuddet av lærere.
LÆRERMOD gir et grunnlag for å anslå om vi klarer å opprettholde dagens lærertetthet på nasjonalt nivå i framskrivingsperioden, gitt kandidatproduksjonen av nye lærere og utviklingen i antall framtidige barn og unge.
Resultatene må tolkes med forsiktighet og sees i lys av forutsetningene i modellen. Modellen skal ikke «treffe», altså predikere riktig tilbud og etterspørsel i 2040, men angir tilbud og etterspørsel gitt statistikkgrunnlaget (dvs. beholdningen av lærere og kandidatproduksjonen av nye lærere) i utgangsåret 2019.
Befolkningsframskrivingene, som framskriver antall framtidige barn og unge, er det eneste dynamiske elementet i modellen, bortsett fra at lærerbeholdningen i basisåret eldes utover framskrivingsperioden og lærere forlater tilbudssiden på grunn av alder. Samtidig tilføres nye lærerkandidater tilbudssiden årlig, basert på studenttall og fullføringsprosent fra basisåret som holdes konstant i framskrivingsperioden. Befolkningsframskrivingene benyttet i denne rapporten er fra 2020. Det er knyttet usikkerhet til disse.
LÆRERMOD tar hensyn til at lærere jobber utenfor sektoren, samt jobber i ulike deler av sektoren. Dette fordi lærere er kvalifisert til å jobbe i ulike skoleslag og fordi vi antar ulik etterspørsel (demografisk utvikling i de ulike aldersgruppene tilknyttet de ulike skoleslagene) i sysselsetningsområdene: barnehage, grunnskole, videregående skole, universitet og høyskoler, andre utdanningsinstitusjoner og utenfor sektoren.
Lærere i LÆRERMOD er målt i antall årsverk og definert ut i fra utdanning, ikke yrke. Dette betyr at vi tar utgangpunkt i og bare framskriver kvalifiserte lærere. Vi har i denne rapporten definert beholdningen av lærere uten å inkludere de med spesialpedagogikk og annen pedagogisk utdanning (de mangler undervisningskompetanse). For første gang omtales også regional variasjon på etterspørselssiden
Veiene inn til høyere utdanning
Get PDFDet finnes ulike veier inn til høyere utdanning i Norge. Å komme direkte fra videregående skoler er en av de mest vanlige veiene.
Betydelige andeler av de som starter i høyere utdanning for første gang kommer også direkte fra folkehøgskoler, fagskoler og fra arbeid.
Hovedformålet med foreliggende rapport er å kartlegge ulike veier inn til høyere utdanning i Norge. Dette gjøres ved å se på nye studenters forhold til utdanning, arbeid og velferdsordninger før de startet i høyere utdanning for første gang i 2019 og mer spesifikt i perioden 01.10.2018-30.09.2019. Rapporten bygger på administrative data fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og System for persondata (SFP)