Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Overnattings- og serveringstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen: Beregningsmetoder og resultater
Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i
2020. Det var samtidig store endringer i produksjonen, med et bortfall av etterspørsel fra
utlendinger, økt etterspørsel fra innlendinger gjennom sommeren, og vridning fra servering ved
spisesteder, til catering og take-away. Statistisk sentralbyrå måler denne utviklingen dels gjennom
korttidsstatistikk for næringslivet, og dels gjennom det månedlige og kvartalsvise
nasjonalregnskapet (MNR og KNR).
De viktigste indikatorene for produksjonen i overnattings- og serveringsnæringen i MNR og KNR er
Statistisk sentralbyrås overnattingsstatistikk og en arbeidskraftindikator basert på opplysninger fra
a-ordningen. I mars 2020 ble det raskt klart at særlig arbeidskraftindikatoren ikke lenger fanget opp
utviklingen godt. Nasjonalregnskapet har derfor vurdert og justert beregningene i henhold til
alternative kilder i et forsøk på å beskrive aktivitetsforløpet riktigst mulig. Dette notatet
oppsummerer foreliggende korttidsstatistikk og enkelte andre indikatorer for 2020, og
sammenholder disse med anslagene i nasjonalregnskapet.
Den primære støttekilden for overnattings- og serveringsnæringen var først næringsvise
permitteringer fra NAV. Dette ga grunnlag for å beregne nedgang i bruk av arbeidskraft i næringen.
Sammen med overnattingsstatistikken, som ikke er blitt justert, ble dette brukt til å anslå det første
brå fallet i aktiviteten.
Andre datakilder som har blitt brukt til støtte for beregningene i overnattings- og
serveringsvirksomhet har vært omsetning fra Merverdiavgiftsregisteret og korttransaksjoner for
betalinger hos foretak i næringene. Notatet beskriver utviklingen i disse indikatorene, og
utfordringer ved å ta dem i bruk i MNR og KNR beregningene, der målet først og fremst er å tegne et
riktig bilde av sesongjustert volumvekst i bruttoprodukt i faste priser.
Sammenligningen viser at det terminvise forløpet i ujustert produksjonsverdi i MNR stemmer godt
overens med omsetningstall fra Merverdiavgiftsregisteret. Forløpet i månedlig produksjonsverdi er
ikke likt som i korttransaksjonstallene, verken i nivå eller tolvmånedersvekst. Dette begrunnes blant
annet med de store endringene som har vært mellom 2019 og 2020, både i kundegrupper og
betalingsformer, som gjør det rimelig å anta at veksten i transaksjonstallene overestimerer veksten i
omsetningen i næringene
The empirical modelling of house prices and debt revisited: A policy-oriented perspective
The recent boom in house prices in many countries during the Covid-19 pandemic and the possibility of household financial distress are of concern among some central banks. We revisit the empirical modelling of house prices and household debt with a policy-oriented perspective using Norwegian data over the last four decades within the cointegrated VAR model. Our findings suggest, in line with previous work, a long-run mutually reinforcing relationship between these financial magnitudes, and thus the potential for the build-up of financial instabilities and spillover effects to the real economy. Applying a control analysis, we find that both house prices and debt are controllable magnitudes to some pre-specified target levels through the mortgage interest rate, which enables the central bank to reduce large fluctuations and bubble tendencies in the housing market. The present control analysis thus provides some useful policy implications from empirically relevant representations of two important financial factors entering the decision process of the policy maker.Takamitsu Kurita gratefully acknowledges financial support from JSPS KAKENHI 18K0160
Flexible empirical Bayes estimation of local fertility schedules: reducing small area problems and preserving regional variation
Reliable local demographic schedules are in high demand, but small area problems pose a challenge to estimation. The literature has directed little attention to the opportunities created by increased availability of high-quality geo-coded data. We propose the use of empirical Bayes methods based on a model with three hierarchical geographic levels to predict small area fertility schedules. The proposed model has a flexible specification with respect to age, which allows for detailed age heterogeneity in local fertility patterns. The model limits sampling variability in small areas, captures regional variations effectively, is robust to certain types of model misspecification, and outperforms alternative models in terms of prediction accuracy. The beneficial properties of the model are demonstrated through simulations and estimations on full-count Norwegian population data
Utdanningsløpet til unge innvandrere. Personer som innvandret før fylte 17 år, født fra 1980 til 1990, i utdanning og arbeid
Siden starten på 1970-tallet og frem til i dag har befolkningssammensetningen i Norge endret seg gradvis. Landet har blitt mer flerkulturelt, innvandringen har økt og landbakgrunnen til innvandrerne spenner verden over.
Flere og flere innvandrer til Norge i ung alder, og som følge av dette tar hele eller deler av utdanningen sin i Norge på lik linje med den øvrige befolkningen. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på utdanningsløpet, overgangen til arbeidsmarkedet og inntektssituasjonen til personer som er født i 1980-1990 og har innvandret til Norge før fylte 17 år
Kompetanseutvikling under Covid-19
Kompetanseutvikling er et politisk satsningsområde som har fått særlig fokus i kjølvannet av
koronautbruddet i 2020 som rammet det norske næringslivet brått med flere som falt utenfor
arbeidsmarkedet. Formålet med rapporten Kompetanseutvikling under Covid-19 er å presentere
deskriptiv statistikk som viser deltakelsen i formell (videre)utdanning og ikke-formell opplæring før
og under koronapandemien i henholdsvis 2019 og 2020. Den omhandler deltakelse i formell
utdanning fra og med grunnskole og ikke-formell jobbrelatert opplæring i form av kurs og lignende,
samt opplæring i regi av studieforbund. Rapporten bygger på administrative data og
utvalgsundersøkelsen Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).
I 2020 økte antallet av deltakere i formell utdanning i alderen 19-59 år med 4 prosent
sammenlignet med 2019. Flesteparten av deltakerne i formell utdanning tok denne på universitetsog høgskolenivå, men det er størst økning i deltakelse på fagskolenivå som gikk opp 17 prosent i
2020. De yngste aldersgruppene (19-29 år) utgjorde en klar majoritet av alle deltakere begge årene,
men det er blant de eldre aldersgruppene man finner en økning i deltakelse mellom 2019 og 2020,
hvor gruppen 30-39 år har økt mest.
Formell utdanning inkluderer også formell videreutdanning, som omfatter alle 35-59 årige som er
i gang med formell utdanning, samt 22-34 årige som har hatt et lengere opphold i studieforløp
innen påbegynt utdanning. Deltakere i formell videreutdanning i alderen 22-59 år økte med 6
prosent i 2020 sammenlignet med fjoråret. Universitets- og høgskolenivå utgjorde 75 prosent av
deltakerne begge år, men i 2020 gikk antallet deltakere opp både på fagskolenivå og ved universitet
og høgskoler. Resultatene viser også at økningen i deltakelse i formell videreutdanning er størst
blant deltakere i alderssegmentet 30-39 år og blant innvandrere.
Kompetanseutvikling i form av ikke-formell opplæring leder, i motsetning til formell utdanning,
ikke til en offentlig godkjent kompetanse. I 2019 deltok i gjennomsnitt 413.000 personer per kvartal i
alderen 22 til 66 år i kurs, seminarer, konferanser og annen organisert aktivitet der opplæring er
hovedformålet, mens tilsvarende antall i 2020 i snitt er 323.000 per kvartal. Etter at pandemien brøt
ut er deltakelsen i jobbrelatert ikke-formell opplæring jevnt over lavere i 2.-4. kvartal av 2020
sammenlignet med samme periode i 2019, med en særlig stor nedgang i 2. kvartal 2020 hvor 150
000 færre personer deltok sammenlignet med samme kvartal året før. Deltakelsen i jobbrelatert
opplæringsaktiviteter varierer med kjennetegn som alder, utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og
sysselsettingsstatus, men disse mønstrene har ikke endret seg nevneverdig som følge av
pandemien.
Sysselsatte utgjorde den største andelen personer som har deltatt i jobbrelatert ikke-formell
opplæring og formell videreutdanning. Overordnet varierer fordelingen av deltakerne med hensyn
til avtalt arbeidstid, sektortilknytning og næring. En større andel ansatte i offentlig sektor har deltatt i
slik opplæring, samtidig med at flest personer som har deltatt er fast ansatte og ansatt i næringene
offentlig administrasjon, undervisning samt helse- og sosialtjenester. Sammenlignet med 2019, ser
det etter pandemiens utbrudd i 2020 ikke ut som om dette har endret fordelingen av sysselsatte
som har deltatt i jobbrelatert ikke-formell opplæring i stor grad.
Opplæringsvirksomhet i regi av studieforbundene gikk betydelig ned i koronaåret 2020. Nedgangen i
antall deltakere på kurs fra et til et annet år har aldri vært så stor som nedgangen fra 2019 til 2020.
På tross av den kraftige nedgangen viste deltakersammensetting fordelt etter hovedemner, kursnivå
eller typer eksamen samme mønster som før utbruddet av koronapandemien.Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2019
I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av
direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske
underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift
(produktinnsats) i petroleumsnæringen.
Vi har benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i
nasjonalregnskapet til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen
som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for.
Videre har vi beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall
sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen.
Petroleumsnæringens ressursbruk i form av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader
utgjorde 9,0 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2019. Men en del av investeringene og
produktinnsatsen leveres direkte fra utlandet. I tillegg vil norske leverandører eller deres
underleverandører benytte importert produktinnsats. Når vi tar hensyn til disse «importlekkasjene»
vil betydningen av petroleumsnæringens ressursbruk reduseres.
I 2019 ble 20,0 prosent av investeringene i petroleumsnæringen dekket ved direkte import, mens
innenlandske bedrifter leverte resten. Denne opprinnelige leveransen til petroleumsnæringen
medførte en rekursiv kjede av indirekte leveranser fra import og innenlandske underleverandører.
Av disse ringvirkningene er det leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører
som er av interesse, og da verdiskapingen – bruttoproduktet – i hvert leverandørledd samt
sysselsetting denne verdiskapningen gir opphav til. Importen fra underleverandørene utgjør 22,4
prosent av investeringene i petroleumsnæringen, slik at den samlede importandelen (direkte og
indirekte) er på 42,4 prosent.
Basert på kryssløpsberegninger kan vi si at det i 2019 var om lag 163 600 sysselsatte personer som
kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i
petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester
til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. For hver leverende næring er
petroleumsrelatert sysselsetting forutsatt å være proporsjonal med den andelen av næringens
bruttoprodukt som ble levert til petroleumsnæringen. Sysselsettingen knyttet til
petroleumsnæringen utgjorde 5,8 prosent av samlet sysselsetting i 2019. Et fall i investeringer
kombinert med en antatt økning i produktinnsats fra 2019 til 2020 gir en svak nedgang av antall
sysselsatte knyttet til denne næringen til 163 000 personer i 2020.
Vår studie analyserer effektene av endringer i etterspørselen fra petroleumsnæringen ved å
identifisere hvilke næringer som står for leveransene til petroleumsnæringen. Det er ikke det
samme som virkningen av petroleumsnæringen på norsk økonomi. Ringvirkninger fra
husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsaktiviteten, samt de
makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til
aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og på prisdannelsen er heller ikke omfattet
av analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad
kunnet vri seg mot andre markeder.Prosjektet er finansiert av Olje- og energidepartementet
Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?
Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi
bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor
kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt. Denne rapporten følger personer i
tre forskjellige «kull» gjennom utdanningsløpet. Personene er født mellom 1987-1989, 1992-1994 og
mellom 1997-1999. Denne avgrensningen er gjort både for å studere et tilstrekkelig antall personer,
og for å ikke havne i konflikt med ulike reformer på utdanningsfronten.
Rapporten omtaler resultater fra grunnskolen, overgang fra grunnskole til videregående utdanning,
fagvalg i videregående utdanning, deltagelse i universitet og høgskole, gjennomføring av universitet
og høgskoler, og høyeste oppnådde utdanningsnivå.
Uavhengig av hvilket kull vi så på, har de uten innvandrerbakgrunn høyere grunnskolepoeng og
høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk enn innvandrere. De
som innvandret da de var fem år eller yngre har høyere resultater enn de som innvandret da de var
seks år eller eldre. For nasjonale prøver er det fremdeles slikt at de uten innvandrerbakgrunn
presterer bedre enn innvandrergruppene, engelsk er den prøven hvor de to innvandrergruppene
presterer høyest, mens lesing er den prøven hvor de skårer lavest.
Blant innvandrere er det en litt lavere andel som ikke har direkte overgang til videregående
opplæring og andelen er lavest blant de som innvandret da de var seks år eller eldre. Innvandrerne
er også i større grad ikke registret i videregående opplæring i det hele tatt. Elever fra Asia med
Tyrkia har den høyeste andelen med direkte overgang mens elever fra Afrika har den laveste.
Innvandrere velger i større grad studiespesialisering sammenliknet med elever uten
innvandrerbakgrunn, med ett unntak: guttene som var seks år eller eldre ved innvandring. Dersom
vi sammenlikner guttene som var eldre og yngre enn seks år ved innvandring, så er det en mye
større andel av de eldre guttene som tar yrkesrettet utdanning.
Minst forskjell i deltagelse i høyere utdanning mellom de uten innvandrerbakgrunn og innvandrere i
alder 5 år eller yngre ved bosetting finner vi blant kohorten 1997-1999, mens den største forskjellen
finner vi i kohort 1992-1994. Deltagelsen blant kvinner uten innvandringsbakgrunn er betydelig
høyere enn blant kvinner som har innvandret i alderen 5 år eller yngre. Deltagelse i høyere
utdanning blant menn er derimot ganske lik hos personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere
som kom til landet før fylte seks år.
Andelen som ikke har fullført en grad innen 8 år er lavest blant de uten innvandrerbakgrunn. Dette
gjør seg gjeldende for både 1987-1989 kohorten og 1992-1994 kohorten. Det betyr at en større
andel av innvandrere, uavhengig av alder ved bosetting, ikke har fullført en grad i høyere utdanning
innen 8 år. Tallene viser at menn har en gjennomgående høyere andel som ikke har fullført noen
grad sammenlignet med kvinner.
Overordnet sett ser vi at utdanningsnivå i større grad varierer mellom innvandringsgruppene, enn
mellom innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn. De som var 5 år eller yngre ved innvandring
har i stor grad samme mønster som de uten innvandrerbakgrunn, med relativt like store andeler
med fullført universitets- og høgskoleutdanning
Altruist talk may (also) be cheap: Revealed versus stated altruism as a predictor in stated preference studies
Altruistic preferences of various forms may cause difficulties in welfare economics. In the valuation of public goods, such preferences are believed to help explain the substantial non-use values found in many stated preference (SP) valuation surveys. However, studies analysing the effect of altruism on willingness to pay (WTP) have underappreciated the challenges in measuring altruism by the stated measures typically used. Instead, we exploit a naturally occurring decision domain to investigate the role of altruism in SP. We make use of an Internet survey company’s data on respondents’ donations of earned survey coins to charities to analyse the effect of donation behaviour on WTP across two contingent valuation (CV) surveys on different environmental topics. Hence, donators in our data are proven givers of their own money in an anonymous and unrelated setting, a decision much like the anonymous dictator game with earned resources. We find that respondents’ past donations are associated with higher WTP in the CV surveys, also when controlling for stated altruism, ecological and environmental attitudes, and respondent characteristics. The strong association between past donations and higher WTP imply that altruism is an even more important factor in explaining the substantial non-use values found in SP than assumed. The results also support prior research finding altruistic behaviour in one decision domain to be a good predictor of altruistic behaviour in other domains. Combining past behaviour with preference elicitation opens new avenues of research to better understand and handle altruistic preferences in SP and welfare economics